Antibiotika mot revmatisk sykdom?

Print Friendly
Share Button

Pasienter forteller i blant om at de revmatiske plagene føltes bedre under en antibiotikakur (mot infeksjon av annen årsak). En rekke forskergrupper har i mange år lett etter bevis for at bakterier (som drepes av antibiotika) er involvert ved revmatoid artritt (leddgikt), vaskulitt og bindevevssykdommer. Rapporter med varierende resultater er publisert, men endelige bevis for infeksjon har en ikke påvist (utenom for borrelia-artritt og enkelte andre sykdommer en vet er infeksjonsbetinget).

Årsaken til at noen antibiotika kan redusere symptomer og sykdomsaktivitet ved ikke-infektsiøs revmatisk sykdom kan være flere. Spesielt aktuelt er kunnskapen om at antibiotikagruppen «tetracykliner» (f eks. Doksycyklin, Oracea, Lymecyclin, Tetralysal og  Minocyclin, sist nevnte er ikke markedsført i Norge) kan redusere revmatisk betennelse ved hemming av enzymene matrix metallo proteaser (MMP) i immunsystemet. Behandlingseffekten opphører når behandlingen slutter (Ref. Garrido-Mesa N, 2013).

Kronisk revmatisk sykdom (som ved bindevevssykdommer og vaskulitt) tilsier eventuell langvarig behandling. Utvikling av resistente bakterier er da en betydelig ulempe (ref: Midtvedt T, 1998). Effekten ved revmatisk sykdom reduseres neppe over tid, men antibiotikaresistens kan føre til at infeksjon av annen årsak ikke kan stoppes.

Samlet sett anbefales ikke behandlingsforsøk med antibiotika mot kronisk revmatisk sykdom, med unntak av tilstander som udiskutabelt skyldes bakterier (for eksempel borrelia-artritt).

Medikamenter,  BINDEVEVSSYKDOMMER.no

Palm 2015