Legekonsultasjonen, Pasientens forberedelse 4.74/5 (23)

Share Button
Legekonsultasjonen
Legekonsultasjonen: Forbered deg til å møte legen før du skal til revmatologisk undersøkelse

Forbered deg

Noen ønsker at legen skal styre hele konsultasjonen og bestemme det som legen synes er best. Andre vil selv ha mest mulig kontroll og selvbestemmelse. Utviklingen går i retning av at pasienten i større grad informeres om sykdommene og deretter selv deltar aktivt i avgjørelser. Behovet for pasientinformasjon om sykdom, utredning og behandling er derfor økende. Vær imidlertid oppmerksom på at konsultasjonstiden er begrenset. Du må få tid til å presentere det viktigste og legen må rekke å undersøke og informere deg om vurderingen til sist.

Tre råd til legekonsultasjonen

Din forberedelse er viktig. Spesialisten har sykdomsinformasjon om deg fra tidligere. Ved det første møtet foreligger oftest et henvisnings-skriv fra fastlege med en oppsummering av det som henvisende lege oppfatter er det aktuelle. Ved senere kontroller vil legen ha informasjon fra tidligere tilgjengelig via din sykejournal. Imidlertid er ikke alle opplysningene oppdaterte. For å få mest ut av tiden hos legen, bør du forberede deg godt. I det minste bør du forberede tre ting:

  1. Tenk ut inntil tre viktige sykdomsrelaterte saker du ønsker legen skal vurdere. Fortell om disse tidlig i konsultasjonen (for eksempel: ditt hovedsymptom, bekymring for mulig sykdomsutvikling/prognose, behandlingsmulighet du har lest/hørt om).
  2. Ta med en liste over alle medikamentene du bruker nå og eventuelle medikament-allergier.
  3. Før kontroll-undersøkelser bør du forberede deg på at legen spør om hva som er nytt med helsen din siden sist (sykdommer, behandlinger, undersøkelser).

Hva legen spør om?

Spesialisten i revmatologi (revmatologen) vil under legekonsultasjonen høre om ditt helsemessige hovedproblem for tiden og særlig om revmatiske symptomer. Videre undersøkelser og vurderinger kan delvis bli styrt av hva du forteller, men legen vil stille flere spørsmål og kanskje gjøre undersøkelser som å sjekke ledd og indre organer. Vanlige spørsmål som revmatologen kan komme til å stille deg er:

  • Hva er ditt største helsemessige problem for tiden?
  • Hvilke revmatiske symptomer har du nå (smerter, stivhet, synlige forandringer i ledd, rygg, muskler og sener)?
  • Når begynte symptomene?
  • Har du hatt lignende tidligere?
  • Har du symptomer fra indre organer (lunger, hjerte, nyrer, tarm)?
  • Eksem eller andre hudsymptomer?
  • Hvilke medisinske undersøkelser/utredninger av blod- og urin, røntgen, CT, MR, og spesialistvurderinger er gjort for de aktuelle symptomer til nå? Når var det (år)? Hvor (fastlege, spesialist, sykehus)? Hva viste resultatene?
    • Hvis blod- og/eller urinprøver nylig er tatt hos fastlegen (eller andre), kan du medbringe en utskrift. Hvis nye prøver skal tas, kan du medbringe urinprøve (helst morgenurin) på et rent glass. For blodprøver trenger du vanligvis ikke være fastende. Ta medisinene dine om morgenen som vanlig dersom annet ikke er avtalt.
  • Hvilke andre sykdommer har du nå/har du hatt (høyt blodtrykk, hjertesvikt, blodpropp, spontanaborter, lavt stoffskifte, diabetes, kreftsykdom, psykiske problemer…)?
  • Har du vært undersøkt på sykehus (hvorfor, hvor og når)?
  • Medikamentene du bruker nå (vis liste)
  • Medikamentallergi og andre allergier?
  • Stabil vekt siste 3 måneder (og vekten din nå)?
  • Hvis du nylig har byttet fastlege, må du gi beskjed, slik at legens rapport kan sendes dit.
  • Dersom du har behov for nye resepter, legeerklæringer eller vil diskutere noe annet som vil ta noe tid, bør du nevne dette tidlig i konsultasjonen.

Spørreskjema

Noen leger (og sykepleiere) bruker ferdige spørreskjema i tillegg til legekonsultasjonen for å kartlegge antall hovne og ømme ledd og beregner deretter ut et mål for sykdomsaktivitet ved leddgikt (for eksempel DAS-score). Dette gjelder mest ved forskningsstudier. Også smerter påvirker resultatet som må tolkes med forsiktighet og alltid settes i sammenheng med den generelle helsen. Ved leddsykdom er det derfor viktig å vurdere symptomer også utenom leddene (øyne, munn, lunger, hjerte, mage/tarm, hud, nerver).

Hvis du skal begynne med nye legemidler

Hvis du ikke har fått informasjon, bør du spør om dette:

  1. Trenger jeg denne behandlingen?
  2. Hva er risiko og bivirkninger?
  3. Finnes det alternativ?
  4. Hva skjer hvis jeg ikke begynner behandlingen?

Rapport / epikrise

Vanligvis vil en rapport fra konsultasjonen bli sendt til henvisende lege og til fastlegen. Du kan også be om en kopi, men vær oppmerksom på at rapporten er på fagspråk som kan være vanskelig å forstå. Er du i tvil om innholdet, kan du forhøre deg med fastlegen din eller spør ved neste revmatolog konsultasjon. Åpenbare feil i rapporten bør meddeles spesialisten via kontaktinformasjon som skal finnes på ditt innkallingsbrev. Du kan også lese rapporter i Min Journal via Helse Norge.

Kontroller

Ikke alle trenger kontroll hos spesialist, men ved aktiv betennelse eller bruk av immundempende medikamenter anbefales spesialistkontroller i tillegg til fastlegens oppfølging.


Denne siden har hatt 2 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden