Mitokondriesykdom

Print Friendly
Share Button

Definisjon

Mitokondriesykdom er en komplisert gruppe tilstander der cellenes mitokondrier har redusert funksjon i på grunn av genetiske mutasjoner. Mitokondriesykdommer regnes blant de vanligste arevelige metabolske (stoffskifte-relaterte) sykdommene. Mitokondriene er «cellenes kraftverk» og sykdom her kan medføre svekket funksjon spesielt muskler, sentralnervesystem (hjernen) og andre organer i ulike kombinasjoner, avhengig av hvilken sykdomsundergruppe (ulike genetiske defekter, se nedenfor) som foreligger. Mitikondriene er antakelig viktige også i utviklingen av sykdommer som i utgangspunktet har andre årsaker, slik som systemiske bindvevessykdommer, vaskulitt og andre autoimmune betennelslestilstander (Ref: Witte ME, 2010). Ofte starter sykdommen tidlig i oppveksten, men enkelte former debuterer i voksen alder. Mitokondrie sykdom kan medføre tegn til alvorlig muskelskade (rabdomyolyse) etter fysisk trening.

Celle. 9=mitokondrium

Sykdomsårsak

Genetiske mutasjoner (forandring i arveanleggene) foreligger. Disse kan være medfødt eller ervervet. Infeksjoner og medikamenter skal kunne forårsake mutasjonene sykdommen.

Forekomst

Det er beregnet at 1:10.000 barn i Sverige utvikler mitokondrie sykdom før skolealder alder (REF Darin N, 2001).

Symptomer

  • Kortvoksthet
  • Muskelsykdom (isolert)
    • Smerter og svakhet etter fysisk belastning, rhabdomyolyse
    • Kan også omfatte øyemusklene (dobbeltsyn) ved CPEO og Kearns-Sayre syndrom
    • Hjertemuskel: Kardiomopati
  • Nerve
    • Slag, kramper, ataksi, demens
  • Kombinert hjerne (CNS) og muskelsykdom fra barnealder
  • Multi-organ sykdom med muskelsykdom
    • Øyet: Synstap med pigmentert retinopati, opticus atrofi, katarakt (grå stær)
    • Diabetes mellitus (pankreas) og hypoparathyroidisme
    • Nyre: Progressiv nyresvikt
    • Hud: Multiple lipomer (mange fettkuler)

Symptomer og alvorlighetsgrad varierer mellom de ulike formene og fra person til person. Tap av muskelstyrke, forstyrret syn-, hørsel-, hjerte-, lunge-, lever, nyre- og/eller tarmfunksjon forekommer. Noen får læringsvansker og alvorlige nevrologiske og/eller psykiske symptomer.

Isolert muskelsykdom forekommer. Typisk er da redusert toleranse for anstrengelse og trening. Utmattelse, muskelsvakhet, muskelsmerter og påfølgende stigning i enzymet CK (kreatinkinase) i blodprøver.

Diagnose

Mistanke om sykdommen baseres på klare symptomer fra hjerne (CNS), perifere nerver, endokrinologisk, hjertet, øyne, tarmer, hud og benmarg. Redusert treningstoleranse og forhøyet CK i blodprøve.

  • Klinisk sykdomsbilde og sykehistorie (debutalder, manifestasjoner)
    • Arv: Noen tilfeller: Kvinner kan være «bærere» og gutter/menn får symptomer. Sjekk sykehistorie over tre generasjoner.
  • Blodprøver (telling av blodceller, CK, LD, kreatinin, blodsukker, urinsyre, albumin, alanin (aminosyre), acylcarnitin
  • Spinalvæske ved hjerne- (CNS) symptomer: laktat, pyruvat, aminosyrer, 5-metyltetrahydrofolat
  • EMG (elektromyografi)
  • EKG
  • Ekkokardiografi
  • MR ved tegn til symptomer fra hjernen
    • MR-spektroskopi
  • Øyelegevurdering
  • Muskeltester under/etter trening
  • Genetiske tester for (når mulig) påvise genetisk mutasjon
    • Sekvensering av mitokondrie DNA
    • Testing av affisert vev (biopsi)
  • Biopsi (vevsprøve), oftest fra lårmuskel (m. vastus lateralis)
    • «Ragged fibers»
    • Histokjemiske undersøkelser
    • Elektronmikroskopi

Antallet kjente mitokondrie sykdommer har økt de siste årene. Blant de vanligste er Leigh syndrom og MELAS. Noen Mitokondrie sykdommer/syndromer:

Feil diagnose (Lignende tilstander, differensialdiagnoser)

  • Myositt
    • CK og ANA (med undergrupper) i blodprøve, MR, EMG, biopsi
  • Muskeldystrofi
    • CK i blodprøve, EMG, Biopsi

Behandling

Symptomlindring (muskelsmerter, kramper, diabetes, hjertesvikt, hørselstap) er viktig. Tilpasset fysisk trenging/øvelser kan være nyttig. Kombinasjon av høye doser koenzym Q10, i kombinasjon med kreatin og L-karnitin kan forsøkes, men dokumentasjon av effekt på slike vitamin/kostholdstilskudd er ikke entydig.

Litteratur:

Palm