ESBL og multiresistente bakterier

Print Friendly
Share Button

Definisjon

Definisjonen på multiresistente bakterier varier. Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), vankomycinresistente enterokokker (VRE), multiresistente tuberkelbakterier (MDRTB) og gramnegative stavbakterier som danner bredspektrede betalaktamaser (ESBL/MBL) er de vanligste. Infeksjoner med disse bakteriene kan ikke behandles med vanlig antibiotika. Problemet da er at infeksjonene kan bre seg hos den enkelte og dessuten utgjøre et betydelig smitteproblem. Personer med svekket immunsystem er spesielt utsatt.

Forekomst

ESBL («extended spectrum beta-lactamase») er funnet hos

  • Klebsiella-arter
  • E. coli-bakterier
  • Gramnegative tarmbakterier som kan produsere ESBL
  • Ulike salmonellaarter
  • Proteus mirabilis
  • Andre Enterobacteriaceae
  • Pseudomonas aeruginosa.

Bakterier som produserer ESBL har en betydelig høyere forekomst i noen land, særlig i Sør-Europa, Afrika og Asia.

Smitte

Bakteriene fra pasient til pasient, vanligvis via hender (kontaktsmitte) eller gjennom dårlig rengjort utstyr og felles kontaktpunkter.

Symptomer

Friske personer (helsepersonell) er oftest uten sykdomstegn (asymptomatiske), mens pasienter med nedsatt immunforsvar, som ved immunsupprimerende anti-revmatisk behandling, kan utvikle infeksjoner.

Diagnose

En tar bakterieprøver fra sår eller overflater der bakterier mistenkes. Mikrobiologisk laboratorium gjennomfører resistensbestemmelse påviser bakteriene ved dyrkning eller gen-tekniske metoder (PCR).

Behandling

Forebygging er svært viktig. God håndhygiene og bruk av alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er nødvendig. Infeksjoner må behandles ut fra resultatene av resistensundersøkelsene. Folkehelseinstituttet (i Norge) anbefaler følgende (pr 2016): Før eller ved innleggelse i sykehus anbefales det å ta prøve for ESBL-holdige bakterier av alle som:

  • Har vært innlagt i helseinstitusjon utenfor Norden det siste året
  • Det siste året har vært innlagt i helseinstitusjon i Norge eller annet nordisk land der det (under det aktuelle oppholdet) var et utbrudd med ESBL-holdige bakterier
  • Har bodd sammen med person som har fått påvist ESBL-holdige bakterier det siste året
  • Tidligere har fått påvist ESBL-holdige bakterier
  • Ved alle sykehusinnleggelser i avdelinger som etter lokal vurdering karakteriseres som avdelinger med særlig mottakelige pasienter og/eller stor risiko for spredning, (f.eks. brannskade-avdeling, intensivavdeling, hematologisk avdeling, nyfødtintensiv og lignende)

Antibiotika: Det finnes i dag bare få grupper av betalaktamantibiotika (gruppen karbapenemer og kombinasjonspreparat med betalaktam og betelektamaseinhibitor for eksempel piperacillin-tazobactam) som ESBL-produserende bakterier er følsom for.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

  • Pasienter bør isoleres mot kontaktsmitte på enkeltrom med eget toalett
  • Det anbefales ingen spesielle tiltak eller restriksjoner for helsepersonell som er bærere av ESBL-resistens
  • Ved utbrudd ved helseinstitusjon bør det settes ned en lokal arbeidsgruppe som etterforsker utbruddet og vurderer smitteverntiltak. Disse tiltakene kan omfatte: opplæring av personale, pasienter og pårørende, smitteoppsporing, isolering av kontakter og screening av utvalgte pasientgrupper (men ikke av personale).

Krav til å melde infeksjon

Smittebærertilstand og infeksjoner med mikrober med spesielle resistensmønstre er meldingspliktig sykdom gruppe A til MSIS. Kriterier for melding er påvisning av

  • Enterobacteriaceae med redusert følsomhet for meropenem og påvist ESBLKARBA gener
  • Pseudomonas aeruginosa med redusert følsomhet for meropenem og påvist ESBLKARBA gener.
  • Acinetobacter spp. med redusert følsomhet for meropenem og påvist ESBLKARBA gener
  • Enterobacteriaceae, P. aeruginosa, Acinetobacter spp. isolater med nedsatt følsomhet for meropenem kombinert med andre fenotypiske funn forenlig med karbapenemaseproduksjon, men som er negativ for kjente ESBLKARBA gener, skal undersøkes biokjemisk for karbapenemase-produksjon. Funnet skal meldes til MSIS (Norge) hvis karbapenemase-produksjon verifiseres i en validert biokjemisk assay.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved overføring av smittet pasient mellom helseinstitusjoner

Litteratur:

Palm