Spondyloartritt

Print Friendly
Share Button

ankylosingspondylitis

By James Heilman, MD - Own work, CC BY-SA 4.0

Spondyloartritt (Spondyloartropatier, SpA)

Definisjon

Spondyloartritt (spondylartritt, spondylitt) er en gruppe revmatiske betennelsesaktige (inflammatoriske) sykdommer som angriper ledd og rygg. Enkelte relaterte komplikasjoner (øyne, ledd, senefester, hud, blodårer, tarm) kan i blant minne om systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt.

Klassifikasjonskriterier er laget for å kunne sammenligne ganske like pasientgrupper i forsknings- og kvalitetesstudier. Kriteriene brukes i praksis ofte for å stille en diagnose, selv om de ikke er laget for det. Myndigheter som NAV/HELFO krever ofte at klassifikasjonskriterier er oppfylt før ytelser (medikamenter på «blå resept», trygd etc) gis. 

Klassifikasjon av SpA etter ASAS kriteriene

(Referenase: Rudwaleit M, 2009)

1. Forutsetninger

  • Alder ved symptomdebut er under 45 år
  • Inflammatorisk ryggsmerte foreligger (se avsnittet «Symptomer» ovenfor)
  • En deler SpA i to hovedgrupper:

2.SpA-funn

ASAS kriteriene har til hensikt å fange opp pasienter tidlig etter sykdomsstart. Å diagnostisere tidlig medfører økt risiko for at noen som senere likevel ikke utvikler sykdommen feilaktig får diagnosen.

Symptomer

Artritt i noen få store ledd (knær, ankler, hofter)

Inflammatorisk ryggsmerte som har vart minst 3 måneder

  • Symptomstart før 40 års alder
  • Bedre av fysisk aktivitet
  • Ikke lindring av hvile
  • Nattsmerter som lindres når en står opp og beveger seg

Undersøkelsesfunn

Klinisk undersøkelse

  • Artritt i store ledd
  • Redusert bevegelse i rygg
  • Betente akillessene/plantar-senefester

Blodprøver

  • Forhøyede betennelsesprøver (CRP, SR)
  • HLA-B27 positiv (25-95%, mot 8-16% i befolkningen)

Radiologisk

  • MR, CT eller røntgen-undersøkelser
    • Bildene viser tegn til betennelse i iliosakralledd (mellom bekken og ryggrad)
    • Betennelsesforandringer i ryggraden

Diagnosen

Stilles på bakgrunn av symptomer og undersøkelsesfunn. Vevstypen HLA-B27 forekommer hos ca 8% i befolkningen i Sør-Norge og dobbelt så hyppig lengst nord i landet og er alene ikke kriterium for diagnosen.

Feil diagnose (lignende tilstander, differensialdiagnoser)

Behandling

Fysioterapi, egentrening og symptomlindrende medikamenter som NSAIDs (for eks Voltaren/diklofenak) er vanligst. Noen trenger sykdomsdempende tilleggsbehandling som også kan inkludere biologisk behandling med TNF-hemmere.

Litteratur

Bekheterevs sykdom

Psoriasisartritt

Revmatiske manifestasjoner ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom

Litteratur

Palm