Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) & Revmatiske Manifestasjoner

Print Friendly
Share Button

 

ICD-10 koder:

Definisjon

Ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) utgjør til sammen kroniske inflammatoriske tarmsykdommer (IBD). Begge tilstandene kan gi revmatiske komplikasjoner (spondyloartritt), hudforandringer og øyesymptomer som kan minne om systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt. VedUC angriper kroppens eget immunsystem hele eller deler av tykktarmen, mens ved CD kan tynntarm, tykktarm og andre deler av tarmsystemet bli betent. Ved begge sykdommene kan også forårsake komplikasjoner utenfor tarmen (ekstraintestinale manifestasjoner). De vanligste er listet nedenfor:

Revmatiske betennelser

Symptomer på revmatisk manifestasjon (spondyloartritt) ved UC og CD

Perifer artritt oppstår oftest i knær og ankler når tarmsykdommen er aktiv og plagsom. Vanligvis går leddsymptomene tilbake etter noen uker, andre ganger kan tapping av hovent ledd med innsetting av kortison være nødvendig. Sjeldnere foreligger mer kronisk leddbetennelse (Ref: Palm O, 2001 ).

Ved betennelse i bekken og rygg begynner plagene (inflammatorisk ryggsmerte) ofte gradvis og før 40 års alder. De bedres av fysisk aktivitet og lindres ikke av hvile. Mange våkner om natten med smerte som lindres hvis en står opp og beveger seg. Ved undersøkelse bevegelsesutslagene i ryggen være redusert. Betennelsesforandringer (artritt) i iliosakralleddene (mellom bekken og ryggrad) påvises ved MR, CT eller røntgen. I en blodprøve har 75% den genetiske vevstypen HLA-B27 som ellers forekommer blant 8-16% av befolkningen (Ref. Palm Ø, 2002).

Diagnosen IBD-relatert revmatisk manifestasjon

For diagnosen sammenfattes typiske symptomer og undersøkelsesresultater (se ovenfor). I blant brukes de såkalte ASAS kriterier for spondyloartritt blant pasienter med UC eller CD (REF Rudwaleit M, 2009):

  • Kronisk inflammatorisk tarmsykdom + Perifer artritt (perifer leddaffeksjon) eller
  • Kronisk inflammatorisk tarmsykdom + sakroiliitt (aksial, radiologisk form) eller
  • Kronisk inflammatorisk tarmsykdom + HLA-B27 og en eller flere kjennetegn på spondyloartritt (aksial, non-radiologisk form): Perifer artritt, entesitt, uveitt, daktylitt (hovne fingre eller tær), psoriasis, familie med spondyloartritt, CRP økning i relasjon til ryggplager

Kriteriene for den siste av disse formene (non-radiologisk form) regnes som minst sikker fordi en del av pasientene bare forbigående er plaget uten at det oppstår skjelettforandringer på sikt (REF Baralikos X, Braun J, 2015).

Leddsmerter uten påvisbare leddbetennelser er ganske vanlig ved UC og CD (Palm Ø, 2005). De skilles fra generaliserte smerter og fibromyalgi som også har en rekke andre symptomer. Generalisere smerter og fibromyalgi er vanlig, særlig blant voksne kvinner (8%), men neppe økt ved UC og CD (Palm Ø, 2001).

Feil diagnose (lignende tilstander/differensialdiagnoser)

Perifer artritt ved UC og CD skiller seg ikke ved undersøkelse, MR eller røntgen fra artritt ved andre spondyloartritter. Ved uvanlig anamneses eller påfallende sykdomsforløp, må psoriasisartritt, reaktiv artritt og perifer artritt ved ankyloserende spondylitt vurderes som alternativ årsak. Også sarkoidose med artritt og erythema nodosum (Löfgrens syndrom), borrelia-artritt, revmatoid artritt og artrose kan feiltolkes som artritt relatert til UC og CD.

Ryggsmerter som kan feiltolkes som inflammatorisk sykdom er mange. Det antas at hele 85% av pasientene ikke ender opp med en klar diagnostisk årsak, men 90% blir tilnærmet symptomfrie innen to uker. Ved mellomvirvelskiveprolaps skiller symptomdebut og forløp seg klart fra inflammatorisk ryggsmerte og ved spinal stenose er også anamnesen annerledes infeksjon i mellomvirvelskive eller skjelett, særlig hos immunsupprimerte pasienter, kan i likhet med ryggsmerter ved malign sykdom være vanskelig å diagnostisere uten gode radiologiske undersøkelser. Osteoporotiske (benskjørhet) ryggbrudd mistenkes hos disponerte pasienter (høy alder, postmenopausale kvinner, langvarig kortikosteroid (Prednisolon) bruk).

Erytema nodosum (knuterosen) som kan relateres til UC og CD forekommer ofte uten bakenforliggende sykdom, men også ved sarkoidose og vaskulittsykdommer

Pyoderma gangrenosum minner alltid om hudinfeksjon, men kan også ha vaskulitt-lignende tegn

Uveitt / iridocyklitt og episkleritt forkommer ved en rekke revmatiske sykdommer, inklusiv vaskulitter.

Behandling

Dersom et medikament er nødvendig, kan paracetamol (Paracet, Panodil med flere) brukes mot lettere revmatiske plager. Ved artritt forventes bedre effekt av antiinflammatoriske medikamenter (Ibux, Ibumetin, Arcoxia med flere), men disse kan hos enkelte forverre eller reaktivere tarmsykdommen. Perifer artritt i store ledd vil oftest falle til ro av seg selv når tarmsykdommen er godt behandlet, men det kan ta noen uker. Ved hissig artritt er leddpunksjon og installasjon av triamcinolol (Lederspan) eller tilsvarende kortison-preparat aktuelt. Systemisk behandling med prednisolon kan være nødvendig i perioder med hissig artritt og før sykdomsmodifiserende medikasjon med sulfazalasin (Salazopyrin EN) eller methotrexate får effekt. Azathioprin (Imurel) som ofte brukes ved CD har liten eller ingen effekt på artritt. Tilsvarende gjelder for 5-ASA preparater (Pentasa, Mesasal, Asacol). Biologisk behandling med TNF-hemmere forventes å ha effekt på perifer artritt, men spesifikk godkjenning for perifer IBD-artritt foreligger ikke.

Ankyloserende spondylitt /aksial spondylartritt ved IBD behandles med fysioterapi, egentrening og NSAID/Cox-II hemmere der de tolereres. Dersom manglende behandlingsrespons og tegn på vedvarende betennelse, er biologisk behandling aktuelt. Flere medikamenter er godkjent dersom forutsetningene fylles. Ankyloserende spondylitt kan progrediere selv om tarmsykdommen er i remisjon. Dette gjelder også når tykktarmen er fjernet (kolektomi) ved UC.

Litteratur; Brakenhoff LK, 2009

Spondyloartritt, BINDEVEVSSYKDOMMER.no

Palm 2016