Mage og tarmplager ved systemisk sklerose

Print Friendly
Share Button

 Definisjon

Mage-tarm trakten strekker seg mellom munn og endetarmsåpningen og angripes på en eller annen måte hos omtrent 90% av pasientene med systemisk sklerose. En del plager kan avhjelpes ved kostholdstiltak

Munnhulen: Tørrhet i munnslimhinne forekommer (som ved Sjögrens syndrom) på grunn av redusert spyttproduksjon. Mer om munn-plager ved systemisk sklerose her.

Spiserøret: Hele 90% har redusert funksjon i spiserøret (øsofagus). Mange merker ikke store plager, bortsett fra at magesyreoppstøt er vanlig. Røntgen med kontrastmiddel og filmopptak under svelging er aktuell undersøkelse

  • Magesyreoppstøt er vanligste plage (redusert funksjon i nedre lukkemuskel)
    • Syreproduksjonshemmende tabletter (for eks Somac) anbefales
    • Økt bindevev kan forårsake fortykkelse i svelgemuskel øverst i spiserøret (pharyngo-øsofagalt) og medføre  svelgevansker. ”Setter lett mat eller drikke vrangstrupen”
      • Operasjon (øre-nese-hals lege) kan hjelpe
    • Redusert svelgeevne (maten ”setter seg fast”) kan skyldes at musklene i nedre 1/3 av spiserøret har redusert funksjon (redusert peristaltikk) som påvises ved røntgen med kontrastmiddel-svelging eller manometri.

Magesekken gir sjelden symptomer selv om noe økt bindevev forekommer blant cellene der.

  • GAVE (Gastric antral venous ectasia) forekommer ved den diffuse formen for systemisk sklerose
    • Symptomer er smerte og blødninger fra magen (”smerter ved mellomgulvet”
    • Blodpørver viser fallende hemoglobin
    • Gastroskopi er nødvendig utredning, fortrinnsvis der en har erfaring med tilstander fra før
    • Behandlingen er med Argon-laser som ”brenner» / «koagulerer” blodårene i magesekk-slimhinnen slik at blødninger gradvis stanses og sjelden kommer tilbake

Tynntarmen fremviser forandringer i temveggen dersom vevsprøver gjøres, men spesiell utredning er ikke vanlig å gjennomføre. (Røntgen med barium-kontrastmiddel kan vise påvirket funksjon)

  • Symptom på tynntarmsaffeksjon er blant annet stadig løs avføring
  • Redusert opptak av næringsstoffer (malabsorption) kan forårsakes av redusert funksjon i tynntarmen og foreligger hos 10-30% med systemisk sklerose
    • Redusert bevegelighet i tarmen medfører abnorm bakterievekst i tarmen hos 20-30%.
    • Bakterie-overvekst kan medføre
      • Oppblåsthet (meteorisme)
      • Luftsmerter
      • Periodevis løs, illeluktende avføring
      • Vekttap
    • Behandling av bakterie-overvekst kan være med antibiotikakurer, men antibiotika-resistens kan bli et problem
  • Luft i tarmveggen (pneumatosis cystoides intestinalis)  med perforasjon ut i bukhulen forekommer  en sjelden gang.
    • Denne påvises ved CT av mageregionen (abdomen) der luftcyster i tarmvegg og ”fri luft” i bukulen vises.
    • Vanligvis foreligger ikke en perforasjon gjennom hele tarmveggen slik at kirurgisk behandling ikke er nødvendig eller effektiv.
    • Tilstanden behandles med antibiotika, væske- og elektrolytter, eventuelt intravenøst. Hyperbar eller normobar oksygentilførsel er også rapportert effektiv.

Lever og gallesystem kan angripes ved systemisk sklerose.

Bukspyttkjertelen (pancreas) angripes sjelden.

Tykktarmen påvirkes hos 10-50%

  • Endetarmen er vanligste lokalisering for problemer
  • Problemer med å holde på avføringen (fekal inkontinens) kan komme ganske tidlig i sykdomsforløpet og være sosialt svært problematisk
  • MR-undersøkelse kan vise endringer i endetarmsveggen og lukkemusklene
  • Manometri (måler endetarens muskelfunksjon) kan påvise redusert eller fraværende lukkemuskelrefleks (som ved lukkemuskel mellom magesekk og spiserør). Årsaken er endringer i nervene i områdene
  • Obstipasjon (”treg avføring”) defineres ofte som mindre enn to spontane avføringer pr uke og forkommer vanlig ved systemisk sklerose. Årsaken er redusert bevegelighet i tarmen. Løs avføring er vanligere resultat av tynntarmsaffeksjon (se ovenfor)

Systemisk sklerose, BINDEVEVSSYKDOMMER.no

Litteratur

Palm