🟢 Kort forklart
Behçets sykdom er en sjelden, kronisk betennelsessykdom som kan ramme blodårer og flere ulike organer. Typisk er tilbakevendende, smertefulle sår i munnen og på kjønnsorganene. Øyne, hud, ledd, blodårer, mage-tarmkanalen og nervesystemet kan også rammes. Sykdommen har et svingende forløp, med perioder med aktivitet og perioder med få eller ingen symptomer. Noen har hovedsakelig munn- og underlivssår, mens andre kan få alvorlig sykdom i øyne, blodårer eller nervesystem.
Behçets sykdom er både en systemisk betennelsessykdom og en vaskulitt, men skiller seg fra mange andre vaskulitter ved at den kan ramme både vener og arterier og gi blodpropp og aneurismer. Det finnes ingen enkelt blodprøve som bekrefter diagnosen.
⚠️Synsforstyrrelser eller plutselig synstap, smertefullt rødt øye, plutselig tungpust eller brystsmerter, ny ensidig hevelse i et ben, kraftig eller ny type hodepine eller nye nevrologiske symptomer bør vurderes raskt av lege.
📌Hurtigfakta
| Tema | Informasjon |
|---|---|
| Også kalt | Behçets sykdom, Behçets syndrom |
| Sykdomstype | Systemisk inflammatorisk sykdom og vaskulitt i arterier og vener (variabel-kars-vaskulitt; variable-vessel vasculitis) |
| Typiske symptomer | Tilbakevendende munnsår og genitale sår |
| Andre organer | Øyne, hud, ledd, blodårer, mage-tarm og nervesystem |
| Typisk debut | Ofte i ung voksen alder |
| Forekomst | Høyest langs den historiske «Silkeveien», særlig i Midtøsten, Tyrkia og deler av Asia |
| Norge | Sjelden sykdom |
| Blodprøve | Ingen spesifikk diagnostisk blodprøve |
| HLA-B51 | Vanligere ved Behçets sykdom, men er ikke en diagnostisk test |
| Diagnose | Baseres på sykdomsbildet og utelukkelse av andre sykdommer |
| Klassifikasjon | ICBD-kriteriene brukes som støtte, særlig i forskning |
| Vanlig behandling | Behandlingen tilpasses hvilke organer som er rammet og hvor alvorlig sykdommen er |
| Munn- og hudsykdom | Lokalbehandling, kolkisin og ved behov andre legemidler |
| Alvorlig organaffeksjon | Kortikosteroider kombinert med immundempende behandling |
| Biologisk behandling | TNF-hemmere har en sentral rolle ved alvorlig øye-, kar- og nervesykdom |
| Prognose | Mange har et godt langtidsforløp, men enkelte organmanifestasjoner kan være alvorlige |
Behcets sykdom. Ahmet Altiner MD, Rajni Mandal MD CC BY-SA 3.0
Hva er Behçets sykdom?
Behçets sykdom er en sjelden inflammatorisk sykdom som kan ramme flere organsystemer. Sykdommen regnes som en systemisk vaskulitt, men har samtidig tydelige trekk fra autoinflammatoriske sykdommer.
Det mest karakteristiske er tilbakevendende afterlignende munnsår og genitale sår. Disse kan opptre i perioder gjennom mange år.
Betennelsen kan imidlertid også ramme blodårene. Både vener og arterier kan påvirkes. Dette kan føre til blant annet venøse blodpropper, betennelse i større blodårer og aneurismer.
Øyebetennelse, særlig uveitt med betennelse i netthinnen og blodårene i øyet, er en viktig komplikasjon fordi den kan gi varig synstap dersom den ikke behandles raskt.
⚠️Behçets sykdom er svært forskjellig fra person til person. Det er derfor ikke én behandling som passer for alle. Behandlingen bestemmes først og fremst ut fra hvilke organer som er rammet og risikoen for varig skade (Hatemi G, 2026).
Behcets sykdom med knuter på lår (A), munnsår og sår på skrotum (B). Illustrasjon Cho KH, 2010.CC BYNC 3.0
Hvorfor får man Behçets sykdom?
Den nøyaktige årsaken er ikke kjent. Sykdommen oppstår sannsynligvis gjennom et samspill mellom genetisk disposisjon og miljøfaktorer.
Genetiske faktorer
HLA-B51 er den genetiske faktoren som er sterkest knyttet til Behçets sykdom. HLA-B51 forekommer imidlertid også hos mange friske personer.
👉HLA-B51 kan derfor ikke brukes til å stille eller utelukke diagnosen.
Det finnes også andre genetiske variasjoner som påvirker risikoen for sykdommen og hvordan immunsystemet reagerer. Familieopphopning forekommer, men Behçets sykdom følger vanligvis ikke et enkelt arvelig mønster.
Immunsystemet
Immunsystemet hos personer med Behçets sykdom kan reagere kraftigere enn normalt. Flere deler av det medfødte og ervervede immunforsvaret er involvert, blant annet nøytrofile granulocytter, T-celler og signalstoffer som TNF-α og interleukiner.
Sykdommen har derfor trekk både av autoinflammasjon og autoimmunitet, men den passer ikke helt inn i noen av disse kategoriene alene.
Forekomst
Behçets sykdom er vanligst i land og befolkningsgrupper langs den historiske Silkeveien, særlig i Tyrkia, Midtøsten og deler av Asia. Forekomsten er betydelig lavere i Nord-Europa.
I Norge er sykdommen sjelden. En norsk studie fra Oslo-området viste at prevalensen økte fra 2,4 per 100 000 innbyggere i 1999 til 7,1 per 100 000 i 2021. I 2021 var prevalensen 12,7 per 100 000 blant personer med ikke-norsk bakgrunn. Insidensen var 0,29 per 100 000 personår (Lorentsen JLI, 2025).
Sykdommen begynner oftest i ungdoms- eller voksen alder, gjerne mellom 20 og 40 år. Barn kan også rammes, men dette er mindre vanlig.
Sykdommen kan være mer alvorlig hos menn og hos personer som debuterer tidlig. Geografisk og genetisk bakgrunn påvirker også sykdomsmønsteret.
‘Hypopyon og uveitt ved Behcets. Affiliation: Department of Ophthalmology, Istanbul University, Istanbul Faculty of Medicine, Istanbul, Turkey
CC BY 2.0
Symptomer
Behçets sykdom har ofte et tilbakevendende og svingende forløp. De enkelte manifestasjonene kan komme samtidig eller på forskjellige tidspunkter.
Munnsår
Tilbakevendende munnsår er det vanligste symptomet. Sårene ligner aftøse munnsår, men kan være større, dypere, mer smertefulle og komme hyppigere enn vanlige after. De kan sitte på innsiden av lepper og kinn, på tungen, i ganen eller lenger bak i munnen. Sårene gror vanligvis uten arr.
Munnsårene kan være det eneste symptomet i mange år før andre tegn på Behçets sykdom oppstår.
Genitale sår
Smertefulle sår på kjønnsorganene er et annet karakteristisk trekk. Hos menn ses de ofte på pungen og hos kvinner på ytre kjønnsorganer. Genitale sår kan, i motsetning til munnsårene, etterlate arr.
Herpes simplex og andre infeksjoner må vurderes som mulige årsaker ved nye genitale sår.
Hudforandringer
Hudmanifestasjoner er vanlige og kan blant annet være knuterosen (erythema nodosum), aknelignende utslett, pustler, follikulittlignende forandringer og overreaksjon etter små hudskader. En slik overreaksjon kalles patergi.
Ved patergi kan et lite stikk eller en annen hudskade føre til en uforholdsmessig kraftig betennelsesreaksjon.
Patergitesten kan være positiv ved Behçets sykdom, men sensitiviteten varierer betydelig mellom ulike befolkningsgrupper. En negativ test utelukker derfor ikke sykdommen.
⚠️ Øyebetennelse; en viktig komplikasjon
Øyebetennelse er en av de viktigste manifestasjonene ved Behçets sykdom. Den kan blant annet bestå av fremre uveitt, bakre uveitt, panuveitt, retinal vaskulitt, betennelse i netthinnen og hypopyon.
Bakre øyebetennelse og retinal vaskulitt er særlig viktig fordi betennelsen kan skade netthinnen og synsnerven. Typiske symptomer kan være smerte eller ubehag i øyet, lysskyhet, rødt øye, uklart syn, nye «flytere» i synsfeltet og redusert syn.
🚩 Nye synsforstyrrelser eller et smertefullt rødt øye hos en person med Behçets sykdom bør vurderes raskt av øyelege.
Moderne behandling har redusert risikoen for alvorlig synstap betydelig. Ved synstruende øyesykdom er det viktig å starte effektiv immundempende behandling raskt (Ozguler Y, 2026).
Ledd
Leddsmerter og leddbetennelse er relativt vanlig. Typisk rammes knær, ankler, håndledd og andre store ledd. Leddsymptomene er ofte episodisk og følger sykdomsaktiviteten.
I motsetning til revmatoid artritt fører Behçets leddsykdom vanligvis ikke til den samme progressive leddødeleggelsen.
Korsrygg og iliosakralledd er vanligvis ikke typisk rammet.
Behcets: Lungearterie-aneurismer på begge sider og lungeinfarkt (ve. side) etter blodpropp. Affiliation: Armed Forces Hospital So
⚠️ Blodårer og blodpropp
Behçets sykdom kan ramme både vener og arterier.
- Venøs sykdom: Betennelse i venene kan føre til blodpropp, såkalt venøs trombose. Vanlige steder er dype vener i bena, men også vener i andre deler av kroppen kan rammes. Mulige symptomer er plutselig hevelse i ett ben, tyngdefornemmelse eller smerter, hevelse i en arm og magesmerter ved trombose i bukvener. Blodpropp i hjernens venesystem kan gi cerebral venøs sinustrombose og ofte kraftig eller ny type hodepine.
- Arteriell sykdom: Betennelse i arteriene kan føre til aneurismer, særlig i lungearteriene, eller til andre arterielle komplikasjoner. Aneurysmer kan i sjeldne tilfeller sprekke og føre til alvorlig blødning.
Ved vaskulær Behçet er behandling av selve betennelsen helt sentral. EULAR anbefaler ved alvorlig vaskulær sykdom ofte høydose glukokortikoider (f eks metylprednisolon eller prednisolon) kombinert med effektiv immundempende behandling, og monoclonale TNF-hemmere har fått en tydeligere plass i den oppdaterte behandlingen (Hatemi G, 2026).
Mage og tarm
Behçets sykdom kan gi betennelse og sårdannelse i mage-tarmkanalen. Typiske symptomer er magesmerter, diaré, blod i avføringen, kvalme og redusert matlyst.
Sår i området rundt overgangen mellom tynntarm og tykktarm er karakteristisk ved intestinal Behçet. Symptomene kan ligne på Crohns sykdom, og det kan derfor være nødvendig med koloskopi, gastroskopi, CT eller MR.
Behandlingen må tilpasses alvorlighetsgraden. Ved mer alvorlig gastrointestinal sykdom kan kortikosteroider kombineres med immundempende behandling eller biologiske legemidler, særlig TNF-hemmere (Ozguler Y, 2026).
Nevro-Behcets typisk i midt-hjerne og hjernestamme Affiliation: Neurology Department, Mohamed VI university hospital, Marrakesh, Morocco. CC BY 2.0
Nervesystemet; nevro-Behçet
Nevrologisk sykdom forekommer hos en mindre andel av pasientene, men kan være alvorlig. To hovedformer skilles:
1. Parenkymal nevro-Behçet: Betennelsen rammer selve hjernevevet, særlig hjernestammen. Mulige symptomer er dobbeltsyn, lammelser, talevansker, følelsesforstyrrelser, gangvansker, svelgvansker, kramper og kognitive eller psykiske symptomer
2. Ikke-parenkymal nevro-Behçet: Her skyldes symptomene hovedsakelig sykdom i blodårene, særlig cerebral venøs trombose. Kraftig eller vedvarende hodepine er et viktig symptom.
👉MR av hjernen og eventuelt MR-venografi brukes ved mistanke om nevro-Behçet. Andre årsaker til nevrologiske symptomer må samtidig utelukkes.
Ved alvorlig nevro-Behçet anbefales rask behandling med høydose kortikosteroider og immundempende behandling. EULARs oppdaterte anbefalinger legger større vekt på tidlig bruk av monoclonale TNF-hemmere ved alvorlig nevrologisk sykdom (Ozguler Y, 2026).
🫀 Hjerte
Hjerteaffeksjon er sjelden, men kan forekomme. Mulige manifestasjoner omfatter perikarditt, myokarditt, tromboser, aneurismer og sjeldnere påvirkning av koronarkarene.
Ved relevante symptomer kan EKG, ekkokardiografi, MR av hjertet eller andre undersøkelser være aktuelle.
Illustrasjon: Behcets sykdom. Department of Neurology, Ziv Medical Center, Safed, Israel. shahien@ziv.health.gov.il. CC Openi
🚩 Når bør man søke rask hjelp?
Personer med kjent eller mulig Behçets sykdom bør reagere raskt ved:
- Plutselig eller økende synstap
- Smertefullt rødt øye
- Ny kraftig hodepine
- Lammelser, talevansker eller dobbeltsyn
- Plutselig hevelse i ett ben eller en arm
- Brystsmerter eller pustevansker
- Blodig hoste
- Sterke eller raskt økende magesmerter
- Betydelig blod i avføringen
Disse symptomene kan skyldes alvorlig øye-, kar-, nevrologisk eller gastrointestinal sykdom.
🔎 Hvordan stilles diagnosen? Undersøkelser
Det finnes ingen blodprøve som alene kan bekrefte Behçets sykdom.
Diagnosen bygger på sykehistorien, typiske kliniske funn, sykdommens utvikling over tid, vurdering av hvilke organer som er rammet og utelukkelse av andre sykdommer.
Det kan være nyttig å fotografere munnsår, hudforandringer og andre synlige symptomer når de oppstår. Dette kan hjelpe legen med å se hvordan sykdommen har utviklet seg.
🩸Blodprøver
CRP og SR kan være forhøyet under aktive perioder, men kan også være normale.
Andre blodprøver brukes først og fremst til å vurdere betennelsesaktivitet, undersøke organfunksjon, utelukke andre sykdommer og undersøke infeksjoner før immundempende behandling.
HLA-B51 kan støtte mistanken i riktig klinisk sammenheng, men har ikke tilstrekkelig spesifisitet eller sensitivitet til å være en diagnostisk test.
Bildediagnostikk
Undersøkelsene velges etter symptomene:
- CT eller MR-angiografi ved mistanke om vaskulær sykdom
- MR hjerne ved nevrologiske symptomer
- MR-venografi ved mistanke om cerebral venetrombose
- CT/MR av abdomen ved mulig intestinal Behçet
- Øyeundersøkelse med blant annet fundusundersøkelse og angiografi ved øyeaffeksjon
Biopsi kan vise betennelse, men funnene er vanligvis ikke spesifikke for Behçets sykdom.
Diagnosen og klassifikasjonskriterier
Behçets sykdom er først og fremst en klinisk diagnose.
Klassifikasjonskriterier er utviklet for å gjøre forskningsstudier mer sammenlignbare. De kan også være nyttige som støtte i klinikken, men skal ikke brukes som en ren «ja/nei-test».
De moderne International Criteria for Behçet’s Disease (ICBD) gir poeng for:
| Manifestasjon | Skår |
|---|---|
| Øyefunn | 2 |
| Tilbakevendende munnsår | 2 |
| Genitale sår | 2 |
| Hudmanifestasjoner | 1 |
| Nevrologiske manifestasjoner | 1 |
| Vaskulære manifestasjoner | 1 |
En totalskår på ≥4 oppfyller ICBD-klassifikasjonen.
ICBD-kriteriene ble utviklet gjennom data fra 27 land og er mer sensitive enn eldre kriterier, men skal fortsatt ikke oppfattes som en diagnostisk test alene (International Team for the Revision of the International Criteria for Behçet’s Disease, 2014).
👉 Klassifikasjonskriterier kan støtte diagnosen, men den kliniske helhetsvurderingen er viktigst.
Lignende sykdommer – differensialdiagnoser
Behçets sykdom kan ligne på flere andre sykdommer.
| Tilstand | Hvorfor kan den ligne? |
|---|---|
| Aftøs stomatitt | Tilbakevendende munnsår |
| Herpes simplex | Munn- og genitale sår |
| Crohns sykdom | Munnsår, tarmsykdom, ledd- og øyemanifestasjoner |
| Systemisk lupus (SLE) | Munnsår, hud- og leddsymptomer |
| Antifosfolipidsyndrom | Blodpropper |
| Reaktiv artritt | Ledd-, hud- og slimhinnemanifestasjoner |
| Andre vaskulitter | Øye-, hud-, kar- og organsykdom |
| Sarkoidose | Øye-, hud- og systemiske manifestasjoner |
| HIV og andre infeksjoner | Munnsår og systemiske symptomer |
| Pemfigus/pemfigoid | Sår og blemmer i hud og slimhinner |
| HA20 | Behçet-lignende sykdom, særlig hos barn |
| Andre autoinflammatoriske sykdommer | Tilbakevendende feber og slimhinnesår |
Hos barn med tidlig debut og familiær forekomst bør genetiske autoinflammatoriske sykdommer som haploinsuffisiens av A20 (HA20) vurderes.
🤰Graviditet
De fleste kvinner med Behçets sykdom kan gjennomføre svangerskap, men risikoen varierer med sykdomsaktivitet og tidligere organmanifestasjoner. Graviditet bør derfor planlegges i samarbeid med lege dersom sykdommen har vært aktiv eller tidligere har gitt øye-, kar-, nevrologiske eller andre alvorlige manifestasjoner.
Det er særlig viktig å vurdere tidligere blodpropper og vaskulær sykdom.
Nyere data tyder på at kvinner med Behçets sykdom har økt risiko for enkelte svangerskapskomplikasjoner, blant annet tromboemboliske hendelser og fosterveksthemming, selv om den absolutte risikoen varierer mellom studier og pasientgrupper (Chuang K-W, 2026).
Medikamenter bør gjennomgås før graviditet. Flere immundempende legemidler kan brukes under graviditet, mens andre må seponeres eller byttes i god tid (Rüegg L, 2025).
💊 Behandling
Behandlingen av Behçets sykdom har endret seg betydelig de siste årene.
Det viktigste prinsippet er at behandlingen skal tilpasses hvilke organer som er rammet, sykdommens alvorlighetsgrad og risikoen for permanent skade.
EULARs oppdaterte anbefalinger fra 2026 understreker individuell behandling, tverrfaglig oppfølging og tidlig effektiv behandling ved organtruende sykdom (Hatemi G, 2026).
Munn- og genitale sår: Ved hovedsakelig slimhinne- og hudsykdom brukes først og fremst lokalbehandling med sterke kortikosteroider, smertelindrende lokalbehandling og kolkisin.
Ved utilstrekkelig effekt kan apremilast eller immundempende/biologisk behandling vurderes.
Den nye EULAR-anbefalingen beholder kolkisin som førstevalg ved mukokutan og leddrelatert sykdom. Ved behandlingsresistente plager kan apremilast og biologiske legemidler vurderes (Hatemi G, 2026).
Leddsykdom: Kolkisin er vanligvis førstevalg ved tilbakevendende leddbetennelse.
NSAIDs kan brukes hos enkelte, dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner, blant annet mage-tarm-sykdom.
Ved vedvarende eller behandlingsresistent leddsykdom kan blant annet apremilast, azatioprin eller biologiske legemidler vurderes.
⚠️Behandling av øyebetennelse
Synstruende uveitt krever rask og kraftig behandling. Kortikosteroider brukes vanligvis for rask kontroll av betennelsen, men kortikosteroider alene er ikke tilstrekkelig ved alvorlig Behçet-uveitt.
Ved alvorlig eller tilbakevendende øyesykdom brukes immundempende behandling. Monoklonale TNF-hemmere, særlig infliximab, har en sentral plass ved synstruende bakre uveitt eller panuveitt.
EULAR 2026 anbefaler tidligere bruk av TNF-hemmere ved alvorlig øyesykdom enn tidligere anbefalinger, fordi målet er rask kontroll av betennelsen og forebygging av permanent synsskade (Hatemi G, 2026).
👉 Ved øyeaffeksjon er målet ikke bare å bedre symptomene, men å bevare synet.
⚠️Behandling av blodåresykdom
Vaskulær Behçet behandles annerledes enn vanlig venøs tromboembolisme. Ved aktiv vaskulær betennelse er det viktig å behandle selve betennelsen med immundempende behandling.
Ved alvorlig venøs eller arteriell sykdom kan behandlingen omfatte høydose glukokortikoider, TNF-hemmere, azatioprin eller andre immundempende legemidler, ved enkelte alvorlige arterielle manifestasjoner cyklofosfamid og intervensjon eller kirurgi ved truende aneurismer eller andre strukturelle komplikasjoner. EULARs nye anbefalinger favoriserer tidlig bruk av monoclonale TNF-hemmere ved alvorlig vaskulær Behçet.
🩸Blodfortynnende behandling
Behçets blodpropper skyldes i stor grad betennelse i karveggen. Derfor er immundempende behandling sentral.
Om antikoagulasjon skal gis i tillegg, må vurderes individuelt. Dette er særlig viktig ved samtidig aneurismesykdom, fordi blodfortynnende behandling kan øke blødningsrisikoen. Den nyere litteraturen viser fortsatt usikkerhet om hvilken rolle rutinemessig antikoagulasjon skal ha ved Behçets vaskulære sykdom (Hatemi G, 2026).
👉 Antikoagulasjon (blodfortynnende legemidler) bør vurderes individuelt og er ikke rutinemessig nødvendig ved all vaskulær Behçet. Før eventuell antikoagulasjon må særlig aneurismer og risiko for alvorlig blødning vurderes.
Behandling av nevro-Behçet
Ved akutt parenkymal nevro-Behçet brukes vanligvis høydose kortikosteroider.
Ved alvorlig sykdom anbefales tillegg av effektiv immundempende behandling, og TNF-hemmere har fått en tydeligere plass i den oppdaterte behandlingen. Ved cerebral venøs trombose må behandlingen individualiseres ut fra både betennelsesaktivitet, trombosen og eventuell annen vaskulær sykdom.
🚫Ciklosporin bør generelt unngås ved nevro-Behçet fordi det kan være forbundet med forverring av nevrologisk sykdom.
Mage-tarm-sykdom
Behandlingen av intestinal Behçet avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad. Ved mildere sykdom kan kortikosteroider og andre immundempende legemidler brukes.
Ved mer alvorlig eller behandlingsresistent sykdom kan biologisk behandling, særlig TNF-hemmere, være aktuelt.
Ved alvorlig blødning, perforasjon eller annen akutt komplikasjon kan kirurgisk behandling være nødvendig.
Oppfølging
Behçets sykdom krever oppfølging som tilpasses sykdomsmønsteret.
Ved kontroller vurderes blant annet nye munn- eller genitale sår, hudforandringer, leddsmerter og leddbetennelse, syn og øyesymptomer, hodepine og nevrologiske symptomer, symptomer på blodpropp, magesmerter og andre mage-tarmsymptomer og bivirkninger av behandlingen.
Ved organmanifestasjoner bør relevante spesialister involveres.
EULAR og nyere britiske anbefalinger fremhever betydningen av tverrfaglig behandling, blant annet samarbeid mellom revmatolog, øyelege, hudlege, gastroenterolog, nevrolog og karkirurg ved behov (Hatemi G, 2026).
Prognose
Prognosen ved Behçets sykdom er for de fleste god, særlig når sykdommen hovedsakelig gir munnsår, genitale sår, hud- eller leddplager. Sykdommen er ofte mest aktiv i ung voksen alder og kan bli mindre aktiv med økende alder.
Alvorlig sykdom kan imidlertid forekomme. De viktigste komplikasjonene er særlig synstruende øyebetennelse, vaskulær sykdom og aneurismer, alvorlig nevro-Behçet og betydelig gastrointestinal sykdom.
Moderne behandling, spesielt bedre kontroll av øyebetennelse og bruk av biologiske legemidler ved alvorlig organaffeksjon, har forbedret prognosen betydelig.
📚Referanser
- Hatemi G, Ramiro S, Ozguler Y, et al. (2026). EULAR recommendations for the management of Behçet’s syndrome: 2025 update. Annals of the Rheumatic Diseases. 85:1010–1025.
- Esatoglu SN, Ozguler Y, Tomasson G, et al. (2026). Management of mucocutaneous and joint involvement of Behçet’s syndrome: a systematic literature review informing the 2025 update of the EULAR recommendations. EULAR Rheumatology Open.
- Ozguler Y, et al. (2026). Management of major organ involvement in Behçet syndrome: a systematic literature review informing the 2025 update of the EULAR recommendations.
- Lorentsen JLI, et al. (2025). Epidemiology of Behçet’s disease in the Oslo region. Rheumatology.
- British Association of Dermatologists/British Society for Rheumatology (2025). Living guideline for managing people with Behçet’s. Rheumatology.
- International Team for the Revision of the International Criteria for Behçet’s Disease (2014). The International Criteria for Behçet’s Disease (ICBD): a collaborative study of 27 countries on the sensitivity and specificity of the new criteria. Journal of the European Academy of Dermatology and Venereology. 28:338–347.
- Kalra S, Silman A, Akman-Demir G, et al. (2014). Diagnosis and management of Neuro-Behçet’s disease: international consensus recommendations. Journal of Neurology. 261:1662–1676.
- Watanabe K, et al. (2020). Diagnosis and management of intestinal Behçet’s disease.
- Barros T, et al. (2021). Behçet’s disease and pregnancy: review of pregnancy outcomes and management.
- Abdil A, et al. (2023). Behçet Disease. StatPearls.
- Hatemi G, Christensen R, Bang D, et al. (2018). 2018 update of the EULAR recommendations for the management of Behçet’s syndrome. Annals of the Rheumatic Diseases. 77:808–818.
Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)