🟢 Castlemans sykdom; kort forklart
Castlemans sykdom er en sjelden sykdom i lymfeknuter. Den omfatter flere ulike sykdomstilstander som har karakteristiske forandringer i lymfeknutene. Sykdommen kan være begrenset til én lymfeknutestasjon eller ramme lymfeknuter i flere områder i kroppen.
Det er viktig å skille mellom unisentrisk Castlemans sykdom (UCD), som vanligvis er en avgrenset og ofte helbredelig sykdom, og multisentrisk Castlemans sykdom (MCD), som kan føre til omfattende betennelse og påvirkning av flere organer. MCD deles videre blant annet i HHV-8-assosiert MCD, idiopatisk MCD (iMCD) og POEMS-assosiert MCD (van Rhee F, 2020; Hoffmann C, 2024).
Castlemans sykdom ble først beskrevet av Benjamin Castleman og medarbeidere på 1950-tallet. Sykdommen ble opprinnelig beskrevet som en enkelt forstørret lymfeknute i brysthulen, men man vet i dag at sykdommen omfatter flere forskjellige kliniske former.
📌 Hurtigfakta
| Tema | Informasjon |
|---|---|
| Navn | Castlemans sykdom (Castleman disease, CD) |
| Type sykdom | Sjelden lymfoproliferativ sykdom |
| Hovedtyper | Unisentrisk (UCD) og multisentrisk (MCD) |
| UCD | Én lymfeknutestasjon; ofte uten symptomer og vanligvis svært god prognose |
| MCD | Flere lymfeknutestasjoner og ofte systemisk betennelse |
| Viktige MCD-typer | HHV-8-assosiert MCD, idiopatisk MCD (iMCD) og POEMS-assosiert MCD |
| TAFRO | Klinisk subtype/fenotype av iMCD, med trombocytopeni, væskeansamling, feber, retikulinfibrose i benmargen, organforstørrelse og ofte nyrepåvirkning. |
| Vanlige symptomer ved MCD | Feber, tretthet, vekttap, lymfeknutesvulst og påvirkning av organer |
| Diagnose | Lymfeknutebiopsi, bildediagnostikk, blodprøver og utelukkelse av andre sykdommer |
| Behandling UCD | Fullstendig kirurgisk fjerning når dette er mulig |
| Behandling iMCD | Vanligvis IL-6-rettet behandling, særlig siltuximab |
| Prognose | Vanligvis svært god ved komplett fjernet UCD; MCD kan være alvorlig |
Historie
Castlemans sykdom ble først beskrevet av den amerikanske patologen Benjamin Castleman og medarbeidere i 1956. De beskrev pasienter med en karakteristisk forstørret lymfeknute i brysthulen. Denne formen kalles i dag unisentrisk Castlemans sykdom.
Senere ble det klart at noen pasienter utvikler forstørrede lymfeknuter flere steder i kroppen samtidig. Denne formen kalles multisentrisk Castlemans sykdom (MCD). MCD er biologisk forskjellig fra UCD og kan gi en kraftig betennelsesreaksjon i hele kroppen (van Rhee F, 2020; Fajgenbaum DC, 2017).
Hva er årsaken?
Ved UCD er årsaken vanligvis ikke kjent. Sykdommen ser i noen tilfeller ut til å være knyttet til lokale forandringer i cellene som støtter lymfeknutens struktur. Det er blant annet funnet somatiske genforandringer i enkelte UCD-lesjoner (van Rhee F, 2020).
Ved HHV-8-assosiert MCD spiller humant herpesvirus 8 (HHV-8) en sentral rolle. Denne formen forekommer særlig hos personer med svekket immunforsvar, blant annet ved HIV-infeksjon.
Ved idiopatisk MCD (iMCD) finner man ikke HHV-8 som forklaring. Sykdommen ser ut til å skyldes en feilregulering av immunsystemet med økt produksjon av signalstoffer, særlig interleukin-6 (IL-6). Den nøyaktige årsaken er fortsatt ukjent (van Rhee F, 2020; Fajgenbaum DC, 2017).
IL-6 kan påvirke mange deler av kroppen og bidra til feber, betennelse, blodmangel, lavt albumin, væskeansamling og andre symptomer.
🔵 Forekomst og typer
Det finnes to hovedmønstre:
Unisentrisk Castlemans sykdom (UCD)
- Ved UCD er sykdommen begrenset til én lymfeknutestasjon. Det kan være én stor lymfeknute eller flere lymfeknuter innenfor samme område. UCD oppdages ofte tilfeldig ved CT eller annen bildediagnostikk. Mange har ingen symptomer. Når lymfeknuten ligger slik at den trykker på andre organer, kan den imidlertid gi smerter, hoste, tungpust eller andre lokale symptomer. Fullstendig kirurgisk fjerning er vanligvis helbredende, og tilbakefall etter komplett fjerning er sjeldent (van Rhee F, 2020).
- Multisentrisk Castlemans sykdom (MCD)
Ved MCD er flere lymfeknutestasjoner rammet. Sykdommen kan samtidig gi betennelse og påvirkning av flere organer. MCD deles blant annet i:
- HHV-8-assosiert MCD
- Idiopatisk MCD (iMCD)
- POEMS-assosiert MCD
iMCD kan igjen deles klinisk i iMCD-TAFRO og iMCD-NOS (ikke nærmere spesifisert). TAFRO er kjennetegnet av trombocytopeni, væskeansamling, feber, retikulinfibrose i benmargen og organforstørrelse (Fajgenbaum DC, 2017; van Rhee F, 2018).
Castlemans sykdom med oppfylling ved lungen hos en 40 år gammel kvinne. Illustrasjon: Luo JM, 2015. CC BY 4.0
Symptomer
Symptomene avhenger i stor grad av hvilken type Castlemans sykdom man har.
🟢 Unisentrisk sykdom
Mange med UCD har ingen generelle symptomer. Sykdommen kan oppdages tilfeldig som en forstørret lymfeknute. Noen får symptomer fordi lymfeknuten trykker på vev eller organer i nærheten.
🔴 Multisentrisk sykdom
MCD kan gi en kraftig betennelsesreaksjon i kroppen. Vanlige symptomer er:
- Feber
- Uttalt tretthet
- Nattesvette
- Nedsatt matlyst
- Vekttap
- Forstørrede lymfeknuter
- Forstørret lever eller milt
- Hevelser på grunn av væskeansamling
- Tungpust
- Hudforandringer
- Muskelsmerter og leddsmerter
Blodprøver viser ofte høy CRP og SR, blodmangel og lavt albumin. Ved alvorlig sykdom kan nyrene, lungene, leveren eller andre organer påvirkes (Hoffmann C, 2024).
🩸 Blod og benmarg: MCD kan føre til blodmangel, lave blodplater og andre forandringer i blodcellene. Ved TAFRO er lavt antall blodplater (trombocytopeni) særlig karakteristisk. Det kan også forekomme væskeansamling, nyrepåvirkning og forandringer i benmargen.
💧 Væskeansamling: Ved alvorlig MCD kan kroppen holde tilbake væske. Dette kan føre til hevelse i bena, væske i bukhulen (ascites), væske rundt lungene og generell væskeansamling i vevet. Dette skyldes blant annet betennelsesreaksjonen og påvirkning av blodårer og blodproteiner.
🔎 Undersøkelser
Diagnosen Castlemans sykdom kan være vanskelig fordi sykdommen kan ligne på infeksjoner, autoimmune sykdommer og lymfom.
🩸 Blodprøver: Blodprøver kan vise Høy CRP og SR, blodmangel (anemi), lavt albumin, lavt antall blodplater, forhøyede immunglobuliner, påvirket nyrefunksjon og forhøyede nivåer av enkelte betennelsesmarkører.
Ved mistanke om MCD undersøkes også blant annet HIV og HHV-8, fordi HHV-8-assosiert MCD skal behandles annerledes enn iMCD (Hoffmann C, 2024).
🖥️ Bildediagnostikk
CT av bryst, mage og bekken brukes ofte for å kartlegge lymfeknuter og eventuelle organforandringer. PET/CT kan være nyttig for å kartlegge sykdommens utbredelse og finne et egnet område for biopsi. PET/CT kan også bidra til å skille Castlemans sykdom fra enkelte andre sykdommer, men bildene alene kan ikke stille diagnosen (Hoffmann C, 2024; Nijim S, 2024).
🔬 Lymfeknutebiopsi: En vevsprøve fra en lymfeknute er avgjørende for diagnosen.
Patologen undersøker lymfeknutens oppbygning i mikroskop. Det kan blant annet ses karakteristiske forandringer i lymfefollikler, blodårer og plasmaceller. Det er viktig at biopsien vurderes av en patolog med erfaring med Castlemans sykdom. Ved mistanke om MCD må også lymfom og andre sykdommer utelukkes (Fajgenbaum DC, 2017; Nijim S, 2024).
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen er forskjellig for UCD og iMCD.
Ved UCD må man påvise karakteristiske forandringer i en lymfeknute og samtidig undersøke om sykdommen faktisk er begrenset til én lymfeknutestasjon.
Ved iMCD kreves:
- Multisentrisk lymfeknutesvulst (lymfeknuter i flere områder av kroppen).
- Karakteristiske histologiske forandringer i lymfeknuten.
- Minst to kliniske eller laboratoriemessige tilleggskriterier, hvor minst ett skal være et laboratoriefunn.
- Andre sykdommer som kan gi lignende funn, må utelukkes, blant annet infeksjoner, lymfom, autoimmune sykdommer, HHV-8-assosiert MCD og POEMS-syndrom.
Det finnes altså ingen enkelt blodprøve som alene kan stille diagnosen iMCD (Fajgenbaum DC, 2017).
Lignende tilstander
Flere sykdommer kan ligne på Castlemans sykdom:
| Sykdom | Hva kan ligne? |
|---|---|
| Lymfom | Forstørrede lymfeknuter, feber, nattesvette og vekttap |
| Infeksjoner | Feber og forstørrede lymfeknuter |
| HIV/HHV-8-relatert sykdom | Lymfeknutesvulst og systemisk betennelse |
| POEMS-syndrom | Nevropati, organforstørrelse, blod- og hudforandringer |
| IgG4-relatert sykdom | Forstørrede lymfeknuter og organforandringer |
| Autoimmune sykdommer | Betennelse, feber og påvirkning av flere organer |
| TAFRO | Egen klinisk subtype av iMCD med trombocytopeni, væskeansamling, feber, retikulinfibrose, nyrepåvirkning og organforstørrelse |
Ved utredning av iMCD er det særlig viktig å utelukke infeksjon, lymfom, autoimmune sykdommer og andre inflammatoriske tilstander (Nijim S, 2024).
💊 Behandling
Behandlingen avhenger av hvilken type Castlemans sykdom man har.
🟢 Unisentrisk Castlemans sykdom: Ved UCD er fullstendig kirurgisk fjerning av den syke lymfeknuten førstevalg når dette er mulig. Etter komplett kirurgisk fjerning er tilbakefall sjeldent, og de fleste blir ikke syke igjen. Hvis sykdommen ikke kan fjernes kirurgisk, kan observasjon være aktuelt dersom pasienten ikke har symptomer. Ved symptomer kan andre behandlinger vurderes, blant annet legemiddelbehandling, embolisering eller i enkelte tilfeller strålebehandling (van Rhee F, 2018).
🔴 Idiopatisk multisentrisk Castlemans sykdom
Ved iMCD er målet å dempe den kraftige betennelsesreaksjonen.
- Siltuximab, et antistoff som blokkerer interleukin-6, er anbefalt som førstevalg ved iMCD. Kortikosteroider kan brukes som tillegg, særlig ved mer uttalt sykdom.
- Dersom siltuximab ikke er tilgjengelig kan tocilizumab, som blokkerer IL-6-reseptoren, være et alternativ (van Rhee F, 2018).
- Ved alvorlig iMCD kan det være nødvendig med høydose kortikosteroider og annen immundempende eller cellegiftbasert behandling. Behandlingen må tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad og organpåvirkning.
Ved manglende effekt av IL-6-rettet behandling kan blant annet rituksimab, immundempende legemidler eller kombinasjonsbehandling vurderes. Dokumentasjonen for slike behandlinger er svakere enn for IL-6-rettet behandling (van Rhee F, 2018; Zinzani PL, 2023).
🦠 HHV-8-assosiert MCD
HHV-8-assosiert MCD behandles annerledes enn iMCD. Hos personer med HIV er effektiv antiretroviral behandling viktig. Rituksimab er en sentral behandling og kan brukes alene eller i kombinasjon med annen behandling avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad.
Ved alvorlig sykdom kan kjemoterapi være nødvendig. Behandlingen styres vanligvis av hematolog og infeksjonsmedisiner.
TAFRO-syndrom vist på PET/CT med utbredt lymfeknuteaffeksjon og systemisk inflammasjon ved multisentrisk Castlemans sykdom. Illustrasjon: Nagano M, Matsumoto J – Surg Case Rep (2016). CC BY 4.0
TAFRO-syndrom
TAFRO er en spesiell klinisk form av iMCD.
Navnet beskriver de viktigste kjennetegnene:
- T – trombocytopeni (lave blodplater)
- A – anasarca (omfattende væskeansamling)
- F – feber
- R – retikulinfibrose i benmargen
- O – organomegali (forstørrede organer)
TAFRO kan utvikle seg raskt og føre til alvorlig sykdom med blant annet nyrepåvirkning og væskeansamling. Behandlingen kan omfatte kortikosteroider, IL-6-rettet behandling og annen immundempende behandling. Det finnes fortsatt mindre dokumentasjon for TAFRO enn for iMCD generelt (van Rhee F, 2018; Fajgenbaum DC, 2017).
⚠️ Komplikasjoner
UCD har vanligvis et godartet forløp etter fullstendig kirurgisk fjerning.
MCD kan derimot føre til alvorlige komplikasjoner. Disse kan blant annet være alvorlig blodmangel (anemi), infeksjoner, nyresvikt, væskeansamling i kroppen, lungesvikt, blodpropp og organskade på grunn av langvarig betennelse.
Ved alvorlig iMCD kan sykdommen være livstruende. Rask diagnose og behandling er derfor viktig (Hoffmann C, 2024).
📈 Prognose
Prognosen avhenger først og fremst av hvilken type Castlemans sykdom man har.
UCD har vanligvis svært god prognose når hele den syke lymfeknuten kan fjernes. Tilbakefall etter komplett kirurgisk fjerning er sjeldent (van Rhee F, 2018).
MCD har et mer variabelt forløp. Noen har relativt stabil sykdom, mens andre kan utvikle alvorlig betennelse og organsvikt. Prognosen er blitt bedre med bedre diagnostikk og behandling, særlig etter at IL-6-rettet behandling ble tatt i bruk ved iMCD (van Rhee F, 2018; Hoffmann C, 2024).
🩺 Oppfølging
Oppfølgingen avhenger av sykdomstype og behandling.
Ved UCD kan kontrollene etter komplett kirurgisk fjerning være relativt begrensede.
Ved MCD er regelmessig oppfølging viktig. Den kan omfatte blodprosent (Hb) og andre blodceller, CRP og SR, nyre- og leverfunksjon, albumin og immunglobuliner, vurdering av lymfeknuter, CT eller PET/CT ved behov og vurdering av infeksjoner og andre komplikasjoner.
Pasienter med MCD bør vanligvis følges av et team med erfaring innen hematologi og relevante andre fagområder.