Barneleddgikt, Polyartrikulær JIA 4/5 (1)

Share Button
Polyartikulær JIA
Polyartikulær barneleddgikt angriper fem ledd eller flere

Definisjon

Polyartikulær barneleddgikt (Polyartikulær JIA) omfatter barn med leddbetennelser (artritt) i minst 5 ulike ledd innen de første 6 måneder av sykdommen. Denne formen for barneleddgikt kan deles inn i de uten påvisbare revmatoide faktorer (RF, CCP-antistoff) («seronegative») og de med revmafaktorer (”seropositive”). Polyartikulær barneleddgikt skiller seg dermed fra oligoartikulær form som angriper fire eller færre ledd, entesitt-relatert artritt og systemisk JIA.

Forekomst

Leddbetennelser (polyartritt) uten revmafaktorer (seronegative)
Polyartikulær JIA uten revmafaktor (seronegativ form). Denne typen omfatter 30% av barneleddgikt-tilfellene og har jente : gutt forekomst på 3:1. Sykdommen debuterer oftest i 6-12 års alderen.

Polyartikulær JIA med revmafaktorer (seroposiv type). Forekommer hos færre enn 10% blant de med barneleddgikt. Jente : gutt forekomsten er hele 9:1.

Symptomer

Polyartikulær barneleddgikt
Polyartikulær JIA, Dep Ped, Chungbuk National University College of Medicine, Cheongju, Korea. CC BY NC 3.0

Feber. Små barn med flere betente ledd kan ha feber, tydelig slitenhet, og redusert matlyst med vekttap.

Artritt. Alle barna har minst 5 betente ledd innen de 6 første måneder fra sykdomsstart. Både store ledd (knær, ankler, håndledd, albuer og små ledd som i fingre, tær, i nakkeledd og kjeveledd. Smerter og stivhet er ikke alltid ledd å se, selv om de angrepne ledd er hovne, varme og ømme. Dersom knær, ankler eller føtter (sjelden i hofteledd) er angrepet, halter barnet, særlig om morgenen eller etter å ha vært i ro. Når kjeveledd angripes, merkes redusert gapeevne. På lengre sikt kan underkjeven vokse mindre og bli noe tilbaketrukket (mikroganti).

Øyebetennelse (uveitt) kan føre til varig skader med redusert syn og forekommer hos 10%. De med utslag i blodprøven ANA har en risiko for øyeskade på 40%.

Undersøkelser

Sykehistorien vurderer symptomer som beskrevet ovenfor. Arvelighet er sjelden, men ved seropositiv form (se ovenfor) er leddgikt hos voksne (revmatoid artritt) i nærmeste slekt disponerende.

Klinisk undersøkelse omfatter systematisk vurdering av alle ledd, inklusiv nakke og kjever. Også, øyne, hud og indre organer undersøkes.

Blodprøver viser vanligvis tegn til betennelse som forhøyet C-reaktivt protein (CRP) og blodsenkningsreaksjon (SR). Revmafaktorer (RF), CCP-antistoff og ANA (antinukleære faktorer) påvises hos noen, noe som kan være av betydning for sykdomsforløpet.

Bildediagnostikk gjøres med ultralyd av ledd, supplert med MR-undersøkelser ved behov.

Øyelege. Ved mistanke om øye-manifestasjon skal barnet undersøkes av øyelege. Barn med utslag i ANA i blodet er mest utsatt for øye-komplikasjoner med nedsatt syn og bør rutine-vurderes opp til hver 3-6. måned, ellers er screening hver 12. måned aktuelt (referanse: Rodriguex-GArzia A, 2015). Øyelegeundersøkelse er beskrevet i siden om oligoartikulær JIA

Ligenende tilstander / differensialdiagnoser

Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå fravær av feber, leddbetennelser, varig leddskade, skade på øyne og på indre organer. Behandlingen skal samtidig lindre smerte og bidra til en så normal oppvekst som mulig. Ikke-medikamentell behandling inklusiv fysioterapi kombineres med medikamenter. NSAID (ibuprofen, naproksen) har effekt på symptomer, men må vanligvis kombineres med sykdomsmodifiserende andre medikamenter for å redusere og stanse sykdomsaktiviteten.

Blant sykdomsdempende legemidler (DMARDs) er metotreksat (tabletter eller injeksjoner) er nyttig for de fleste med polyartikulær juvenil artritt. Metotreksat reduserer sykdomsaktiviteten og dermed smerter, stivhet og utvikling av leddskader. Effekten kommer i løpet av 2-3 måneder og varer oftest så lenge en bruker medikamentet. Selv om kortison-preparater unngås så langt som mulig, må ofte prednisolon (tabletter) brukes over en periode. Om nødvendig, kan et biologisk medikament legges til, hvorav TNF-hemmere er første valg. Lengst erfaring har en med etanercept (Benepali, Enbrel) og adalimumab (Humira, Hyrimoz).

Prognosen er generelt vanskelig å forutsi. Høy sykdomsaktivitet de første to år fra debut, hyppige feberepisoder, mange angrepne ledd og anti-CCP antistoff regnes som risikofaktorer for alvorlig forløp hos den enkelte (Prieur A-M, 2001). I tillegg er vil behandlingsresponsen være avgjørende.

Litteratur

Barn med Revmatisk sykdom, BINDEVEVSSYKDOMMER.no


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden