NSAIDs (Non-steroide Anti-Inflammatoriske Legemidler) og smertestillende (analgetika) ved revmatiske sykdommer Vennligst vurder denne siden (nederst på siden)

Share Button

Alle autoimmune revmatiske sykdommer forårsaker smerter og stivhet. NSAIDs og smertestillende medikamenter (analgetika) brukes av mange for å oppnå en bedre livskvalitet, mens andre velger nesten konsekvent å avstå fra bruk av slike medikamenter som ikke påvirker selve sykdomsforløpet. Det finnes ingen allmenn fasit som gir svar på hva som er riktig bruk av NSAIDS og smertestillende medikamenter for den enkelte, men noen retningslinjer kan være nyttige. Når det gjelder bruk av vanedannende legemidler har Det norske Helsedirektoratet retningslinjer. Nyttig pasientinformasjon om mange av preparatene finner du på norsk her (Legeforeningen).

NSAIDs (Non-steroide Anti-Inflammatoriske Legemidler)

NSAIDs er en gruppe medikamenter som er mye brukt mot revmatiske smerter. Disse legemidlene finnes som tabletter, stikkpiller, injeksjon og gel/krem. Likevel er vanligvis paracetamol førstevalget mot revmatiske smerter og foretrekkes før NSAIDs. Verken paracetamol eller NSAIDs er vanedannende, men bruken kan begrenses av risiko for andre bivirkninger.

NSAIDs og smertestillende ved revmatisk sykdom. Foto: PixaBay

NSAIDs påvirker ikke sykdomsforløpet, men reduserer smerte og ubehag, spesielt ved revmatiske betennelser i ledd. NSAIDs inneholder ikke kortison (steroider) eller vanedannende stoffer. Blant de vanligste NSAIDs på det norske markedet er: ibuprofen (Ibux), naproksen (Napren-E), diklofenak (Volraren), piroksikam (Brexidol). Blant undergruppen COX-II hemmere er eterokoksib (Arcoxia) mye brukt. Enkelte kombinasjoner mellom NSAIDs og et magesår-beskyttende middel brukes også (Artrotec: diklofenac + misoprostol. Vivomo: naproksen + esomeprazol).

Medikamentes vei gjennom kroppen

En tablett eller kapsel inntas med noe væske, oftest vann og svelges. Første stasjon er da magesekken der tabletten eller kapselen løser seg opp. Imidlertid går ennå nesten ikke noe av virkestoffet over i blodet. Resorpsjonen, det vis si opptak i blodet, skjer gjennom ørsmå blodårer i tarmveggen, mest i tynntarmen. Legemidlet i blodet er i størst grad budet til et protein (transportprotein). Blodet fra tarmveggen følger portalkretsløpet via portveven til leveren. I leveren blir litt av medikamentet brutt ned (first pass effect). Leveren har da også en viktig oppgave med å fjerne giftige stoffer fra kroppen. Mesteparten av NSAIDs sendes imidlertid videre ut i kroppen. Doseringen velges slik at en tilstrekkelig mengde legemiddel når ut i kroppen. Fra leveren følger virkestoffet den nedre hulvenen (vena cava inferior) til hjertet, derfra til lungene, tilbake til hjertet og så ut i kroppen sammen med oksygenrikt arterieblod. Medikamentet når da frem til betente ledd. Leddbetennelser medfører et surt miljø med lav pH-verdi. Denne gjør at NSAIDs løsner fra transportproteinet og medikamentvirkningen begynner der den skal (referanse: «Ratgeber, 2023» via DGRh).

Før behandlingsstart vurderes om risiko for bivrikninger foreligger. Disse kan være magesår, alvorlig astma, nyresvikt, leversvikt, alvorlig hjertesykdom eller allergi mot innholdsstoffene. En er også forsiktig dersom blodfortynnende medikamenter brukes fordi blødningsrisikoen da kan øke. En bør før behandlingsstart definere et behandlingsmål.

Svangerskap og amming. NSAIDs kan nedsette evnen til å bli gravid så lenge legemiddelet brukes. NSAIDs kan ikke brukes under hele svangerskapet og enkelte skal ikke brukes i det hele tatt. Ibuprofen kan brukes, med unntak av de siste to måneder for fødsel. Uansett bør dosene være lavest mulig i et svangerskap. Vennligst les informasjon om svangerskap ved revmatiske sykdommer på separat side her og om NSAID og svangerskap her

Dosering. Doseringen for barn følger kroppsvekt og er uansett ulik for de forskjellige NSAID -preparatene.

Resept. Mange NSAIDs fås kjøpt på apotek uten resept. Ved kroniske revmatiske sykdommer gir legen «blå» resept.

Bivirkninger. Bivirkninger kan forekomme, og risikoen må sammenholdes med indikasjonen for behandlingen. Vanlige bivirkninger:

  • NSAIDs tabletter og stikkpiller skal ikke brukes ved risiko for magesår. Samtidig bruk av Prednisolon og andre kortison-medikamenter øker risikoen
  • Spesiell forsiktighet ved astma og allergier som forverres i noen tilfeller
  • Generell økt blødningsfare ses ved samtidig bruk av antikoagulanter («Blodfortynnende» legemidler) som Marevan, Fragmin, Klexane, Albyl-E, Pradaxa, Xarelto, Eliquis og Lixiana
  • NSAIDs kan påvirke nyre- og leverfunksjonen
  • Enkelte får synsforstyrrelser og svimmelhet
  • Medikamentene kan øke risiko for hjerteinfarkt, særlig ved høye doser

Kontroller og oppfølging. Legeundersøkelser skal utelukke tegn til bivirkninger og om virkningen er som ønsket. For å vurdere effekt (etter for eksempel tre måneders behandling) er vurdering av symptomer ved utgangspunktet og under behandlingen viktig.

Pasientinformasjon er tilgjengelig via Legeforeningen/Norsk Revmatologisk Forening


Smertestillende (analgetika)

Paracetamol (Pinex, Pamol, Panodil, acetaminophen (amerikansk) og flere) er ikke vanedannende og tåles vanligvis godt. Effekt på smerter forårsaket av revmatisk betennelse, men lite virkning på kroniske smertesyndromer som fibromyalgi. Paracetamol skal ikke brukes ved alvorlig leversykdom. Kan kjøpes uten resept. Ved kronisk revmatisk sykdom kan en få ”blå resept” (refusjonspunkt -71 eller på spesifikke diagnoser).

Vanedannende, smertestillende medikamenter inneholder opium-lignende stoffer. Disse omfatter Pinex Forte, Paralgin Forte, Nobligan, Oxycontin, Oxynorm, Tramadol, Durogesic plaster, Norspan plaster, Dolcontin med flere. Medikamentene påvirker ikke sykdomsaktiviteten og har bieffekter som alltid inntreffer over tid i tillegg til en vrimmel av potensielle bivirkninger. Korttids bruk på spesielle indikasjoner er imidlertid trygt når forhåndsregler tas, men de bør ikke brukes over lengre tid ved kroniske revmatiske sykdommer. Det norske Helsedirektoratets anbefaler:

  • Forskriving av potensielt vanedannende legemidler bør skje via fastlege som holder oversikt med forbruket.
  • Ved oppstart i sykehus bør indikasjon og varighet av behandlingen klart bli avtalt. Fastlegen bør involveres.
  • Bruk over mer enn to-fire ukers tid frarådes.
  • Risiko for toleranse-utvikling (tap av effekt over tid), abstinens og avhengighet foreligger.
  • Bør ikke brukes sammen med benzodiazepiner (”beroligende” ) eller med z-hypnotika (sovemedisiner). Vennligst les mer her: (Nasjonalt Kompetansesenter for søvnvansker).
  • Hos eldre bør dosen være lav og medikamenter med kort virketid foretrekkes.

Vanligvis skal en ikke kjøre bil etter medikamentinntak. Regler om bilkjøring og medikamenter her: (Det norske Legemiddelverket).


For mer informasjon om de enkelte legemidler anbefales Felleskatalogen.no


Medikamenter mot revmatiske sykdommer

Bindevevssykdommer.no

Revmakompendium.no

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden