🟢 Hodepine og revmatisk sykdom; Kort forklart
Hodepine er svært vanlig. De fleste mennesker opplever hodepine en eller flere ganger i livet. I en dansk befolkningsundersøkelse hadde 96 % av voksne hatt hodepine i løpet av livet (Rasmussen BK, 1992). Hodepine kan være en egen sykdom, som migrene eller spenningshodepine, eller være et symptom på en annen tilstand. Det er derfor viktig å skille mellom primær hodepine og sekundær hodepine.
Ved primær hodepine er det selve hodepinen som er sykdommen. De vanligste formene er migrene og spenningshodepine, mens klasehodepine er langt sjeldnere (Olesen J, 2018).
Ved sekundær hodepine skyldes smerten en annen sykdom eller tilstand, for eksempel infeksjon, hodeskade, blødning, blodpropp eller betennelse i blodårene (vaskulitt).
Hos personer med revmatisk sykdom kan en ny hodepine i enkelte tilfeller være tegn på sykdomsaktivitet eller en komplikasjon. Dette gjelder særlig kjempecellearteritt (temporalisarteritt), men også enkelte andre vaskulitter og bindevevssykdommer.
Illustrasjon: Sasha Wolff [CC BY 2.0)
⚠️ Når må hodepine vurderes raskt?
De fleste hodepiner er ufarlige. Enkelte symptomer gjør imidlertid at hodepinen bør vurderes raskt av lege. Søk akutt hjelp ved:
- Plutselig og svært kraftig hodepine som når maksimal styrke i løpet av sekunder til få minutter, særlig hvis dette er en ny type hodepine.
- Hodepine sammen med lammelse, følelsesforstyrrelse, talevansker, synstap, uttalt ustøhet eller forvirring.
- Hodepine med feber og nakkestivhet, særlig dersom du samtidig er betydelig redusert.
- Hodepine etter hodeskade.
- Ny hodepine hos en person med kreft eller betydelig svekket immunforsvar.
- Ny eller tydelig endret hodepine hos personer som er over 50 år.
- Hodepine som blir stadig sterkere eller kommer oftere.
- Ny hodepine under graviditet eller kort tid etter fødsel.
- Hodepine sammen med krampeanfall eller redusert bevissthet.
Dette er såkalte faresignaler («red flags») som kan gjøre at CT eller MR av hodet blir aktuelt (ACR, 2022).
🧠 De vanligste formene for hodepine
Migrene
Migrene er en vanlig nevrologisk sykdom. Smerten er ofte ensidig, pulserende og moderat til sterk. Fysisk aktivitet kan forverre hodepinen. Vanlige symptomer er kvalme eller oppkast, lysømfintlighet, lydømfintlighet og behov for å hvile i et mørkt og stille rom.
Et migreneanfall varer vanligvis 4–72 timer dersom det ikke behandles eller behandlingen ikke virker (Olesen J, 2018).
Noen får aura før eller under migrenen. Aura kan blant annet gi synsforstyrrelser, prikking eller nummenhet og forbigående talevansker. Slike symptomer kan ligne på hjerneslag og bør vurderes av lege dersom de er nye eller annerledes enn tidligere.
Spenningshodepine
Spenningshodepine er svært vanlig. Smerten er ofte på begge sider av hodet, trykkende eller strammende, mild til moderat, og ikke tydelig forverret av vanlig fysisk aktivitet. Kvalme og oppkast er vanligvis ikke til stede (Olesen J, 2018).
Nakkesmerter og ømhet i muskulaturen rundt hodet og nakken kan forekomme, men spenningshodepine skyldes ikke nødvendigvis bare «stramme muskler».
Klasehodepine
Klasehodepine er sjelden, men kan gi svært sterke smerter. Smerten sitter vanligvis rundt eller bak ett øye og varer typisk 15–180 minutter. På samme side kan øyet bli rødt eller renne, nesen kan bli tett eller renne, og øyelokket kan hovne opp. Mange blir rastløse og klarer ikke å ligge stille under anfallet (Olesen J, 2018).
Anfallene kommer ofte flere ganger daglig i perioder på uker eller måneder.
Medikamentoverforbruk kan gi mer hodepine
Hyppig bruk av medisiner mot hodepine kan føre til medikamentoverforbrukshodepine. Dette kan oppstå hos personer som allerede har migrene eller spenningshodepine.
Det er særlig viktig å være oppmerksom dersom man over tid bruker triptaner, opioider eller kombinasjonspreparater på 10 eller flere dager per måned, paracetamol eller NSAIDs, for eksempel ibuprofen, på 15 eller flere dager per måned og dette har pågått i mer enn tre måneder. Medikamentoverforbrukshodepine innebærer vanligvis hodepine minst 15 dager per måned (Olesen J, 2018; NICE, 2025).
Ved slik hodepine er det ofte nødvendig å redusere eller stoppe overforbruket. Dette bør gjøres i samarbeid med lege når bruken er omfattende eller gjelder opioider.
Vanlige utløsende faktorer
Hodepine kan utløses eller forverres av flere forhold, blant annet søvnmangel eller endret døgnrytme, stress, dehydrering, alkohol, uregelmessige måltider, menstruasjon og hormonelle endringer, enkelte matvarer hos personer med migrene, infeksjoner og feber, enkelte legemidler og koffein og koffeinabstinens.
Det er ikke nødvendig å unngå bestemte matvarer eller andre faktorer dersom man ikke selv ser en tydelig sammenheng.
Hodepine ved revmatisk sykdom
Hodepine er vanlig også hos personer med revmatisk sykdom og skyldes som regel ikke selve revmatiske sykdommen. Enkelte revmatiske sykdommer kan imidlertid gi hodepine direkte eller gjennom komplikasjoner. Dette er særlig viktig ved ny eller tydelig endret hodepine.
Kjempecellearteritt (temporalisarteritt)
Kjempecellearteritt er en betennelsessykdom i mellomstore og store arterier. Sykdommen rammer nesten utelukkende personer over 50 år.
Typiske symptomer er ny hodepine, ofte i tinningen, ømhet i hodebunnen, smerter ved tygging eller bruk av kjeven («kjeveclaudicatio»), synsforstyrrelser eller plutselig synstap, allmennsymptomer som feber, slapphet og vekttap og samtidig polymyalgia rheumatica hos enkelte.
CRP og SR er ofte forhøyet, men normale betennelsesprøver utelukker ikke sykdommen.
Kjempecellearteritt kan føre til alvorlig og permanent synstap. Ved sterk mistanke skal behandling derfor startes raskt og ikke utsettes mens man venter på bildediagnostikk eller annen bekreftelse (Ponte C, 2022; Dejaco C, 2024; Mukhtyar CB, 2026).
Ved mistanke anbefales rask spesialistvurdering. EULAR anbefaler ultralyd som førstevalg ved mistenkt kjempecellearteritt når undersøkelsen er tilgjengelig med nødvendig kompetanse. Undersøkelsen bør omfatte både temporalisarterier og aksillærarterier (Dejaco C, 2024).
Takayasus arteritt
Takayasus arteritt er en vaskulitt som hovedsakelig rammer store arterier og ses særlig hos yngre personer.
Hodepine kan forekomme dersom blodtilførselen til hodet påvirkes. Andre symptomer kan være smerter i hals eller nakke, svimmelhet, synsforstyrrelser, smerter eller tretthet i en arm ved aktivitet, forskjell i blodtrykk mellom armene, svekket puls og allmennsymptomer og forhøyede betennelsesprøver.
Ved mistanke brukes vanligvis bildediagnostikk av de store blodårene (Grayson PC, 2022; Dejaco C, 2024).
Vaskulitt i hjernen
Primær angiitt i sentralnervesystemet (PACNS) er en svært sjelden vaskulitt som bare rammer blodårene i hjernen og ryggmargen.
Hodepine kan være et symptom. Andre symptomer kan være kognitive forandringer, forvirring, krampeanfall, nevrologiske utfall og gjentatte hjerneslag.
PACNS er sjelden og har ingen enkel blodprøve som bekrefter diagnosen. Utredningen kan kreve MR, undersøkelse av blodårene og i enkelte tilfeller spinalvæske og vevsprøve (Paul SA, 2022).
Systemisk lupus (SLE)
Personer med systemisk lupus kan få hodepine av mange forskjellige årsaker, og hodepine alene betyr ikke nødvendigvis at lupus er aktiv i nervesystemet.
Sjeldnere kan SLE være forbundet med blant annet blodpropp, cerebral venetrombose, vaskulære komplikasjoner, infeksjoner ved immundempende behandling og annen nevrologisk sykdom.
Hodepine må derfor vurderes ut fra det øvrige sykdomsbildet.
Antifosfolipidsyndrom (APS)
Ved antifosfolipidsyndrom øker risikoen for blodpropp. Hodepine kan forekomme, men vanlig hodepine er ikke i seg selv et sikkert tegn på APS.
Ved nye nevrologiske symptomer må blant annet hjerneslag og cerebral venetrombose vurderes.
Behçets sykdom
Behçets sykdom kan i sjeldne tilfeller ramme nervesystemet. Nevrologisk Behçet kan blant annet gi hodepine, dobbeltsyn, følelsesforstyrrelser, kraftsvikt, kramper og andre nevrologiske symptomer.
Cerebral venetrombose er en viktig nevrologisk komplikasjon.
GPA og andre ANCA-assosierte vaskulitter
Granulomatose med polyangiitt (GPA), mikroskopisk polyangiitt (MPA) og eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA) kan i sjeldne tilfeller gi nevrologiske komplikasjoner.
Ved GPA kan sykdom i nese og bihuler gi ansikts- og hodesmerter. Sjeldnere kan det oppstå betennelse i hjernehinnene (pachymeningitt) eller andre nevrologiske komplikasjoner.
Hos pasienter som bruker immundempende behandling må også infeksjoner vurderes ved ny hodepine, særlig dersom hodepinen ledsages av feber, nakkestivhet, forvirring eller nevrologiske symptomer.
Cerebral venetrombose
Cerebral venetrombose er en blodpropp i hjernens venesystem. Hodepine er det vanligste symptomet og forekommer hos rundt 90 % av pasientene (Saposnik G, 2024).
Hodepinen kan utvikle seg over flere dager og kan være det eneste symptomet. Andre symptomer kan være synsforstyrrelser, kvalme og oppkast, krampeanfall, lammelser eller følelsesforstyrrelser og forvirring eller redusert bevissthet.
Risikoen kan være økt blant annet ved graviditet og tiden etter fødsel, østrogenbehandling, antifosfolipidsyndrom, enkelte arvelige eller ervervede tilstander med økt blodproppfare, kreft, infeksjoner og enkelte systemiske, autoimmune inflammatoriske sykdommer.
Diagnosen stilles vanligvis med CT- eller MR-undersøkelse av hjernen kombinert med venografi (Saposnik G, 2024).
Bindevevssykdommer og hodepine
Enkelte bindevevssykdommer kan være forbundet med hodepine, men sammenhengen varierer.
Ved Ehlers-Danlos syndrom og Marfans syndrom kan hodepine blant annet være knyttet til migrene eller nakkeproblemer. Sjeldnere kan sykdom i blodårene, for eksempel disseksjon, gi akutt hode- eller nakkesmerte.
En ny, plutselig og kraftig hodepine eller nakkesmerte bør derfor vurderes raskt, særlig dersom den ledsages av nevrologiske symptomer.
Hodepine fra nakke, kjeve, øyne, ører og bihuler
Hodepine kan også skyldes sykdom eller irritasjon i strukturer rundt hodet.
Mulige årsaker er blant annet nakkesykdom eller cervikogen hodepine, kjeveleddssykdom, tannsykdom, øyesykdom, akutt glaukom (grønn stær), ørebetennelse og enkelte sykdommer i bihulene.
Cervikogen hodepine er hodepine som skyldes en sykdom eller forstyrrelse i nakken. Det er imidlertid ikke nok å ha nakkeforandringer på MR; det må også være holdepunkter for at nakkeforandringen faktisk forårsaker hodepinen (Olesen J, 2018).
🔍 Hvordan undersøkes hodepine?
Utredningen avhenger av hvordan hodepinen arter seg.
Sykehistorie: Legen vil blant annet spørre om når hodepinen begynte, om den kom plutselig eller gradvis, hvor smerten sitter, hvordan smerten kjennes, hvor lenge hvert anfall varer, hvor ofte den kommer, om fysisk aktivitet påvirker smerten, kvalme, oppkast, lys- eller lydømfintlighet, synsforstyrrelser eller aura, feber og andre sykdomssymptomer, hvilke medisiner du bruker, hvor ofte du bruker smertestillende eller migrenemedisiner og om hodepinen har endret seg.
En hodepinedagbok kan være svært nyttig, særlig ved hyppig hodepine eller migrene.
Klinisk undersøkelse: Undersøkelsen kan blant annet omfatte blodtrykk og puls, temperatur, nevrologisk undersøkelse, undersøkelse av øyne og syn, undersøkelse av nakke, vurdering av tinningarteriene hos personer med mistanke om kjempecellearteritt og vurdering av hudutslett eller andre tegn på systemisk sykdom.
🩸Blodprøver er ikke nødvendige ved all hodepine.
Ved mistanke om underliggende sykdom kan legen for eksempel undersøke hemoglobin og blodceller, CRP og SR, elektrolytter, nyre- og leverfunksjon, blodsukker og stoffskifte.
Ved mistanke om revmatisk sykdom kan det være aktuelt med andre prøver ut fra symptomer og kliniske funn.
🖥️ CT og MR: CT eller MR av hodet brukes når sykehistorien eller undersøkelsen gir mistanke om en sekundær årsak. Ved plutselig kraftig hodepine er CT av hodet uten kontrast ofte første undersøkelse. Ved andre faresignaler kan MR være aktuelt (ACR, 2022).
Det er ikke nødvendig med CT eller MR ved all vanlig hodepine. Hos personer med et typisk bilde av migrene eller spenningshodepine og normal nevrologisk undersøkelse anbefales ikke rutinemessig bildediagnostikk bare for å skape trygghet (NICE, 2025).
🧪 Spinalvæske
Undersøkelse av spinalvæsken kan være nødvendig ved mistanke om for eksempel hjernehinnebetennelse, enkelte former for hjernebetennelse, subaraknoidalblødning når CT ikke har avklart diagnosen og enkelte andre sykdommer i sentralnervesystemet.
CT eller annen bildediagnostikk kan være nødvendig før spinalpunksjon, avhengig av situasjonen.
💊 Behandling
Behandlingen avhenger av hvilken type hodepine man har.
Migrene. Ved migrene kan blant annet brukes paracetamol eller NSAIDs, triptaner, kvalmestillende behandling og forebyggende behandling ved hyppige eller belastende anfall. Ved hyppig migrene kan det være aktuelt med forebyggende behandling. Det finnes flere behandlingsalternativer, og valg av behandling avhenger blant annet av hvor ofte man har migrene, andre sykdommer og hvilke medisiner man allerede bruker (NICE, 2025).
Spenningshodepine: Ved episodisk spenningshodepine kan paracetamol eller NSAIDs brukes hos personer som tåler disse legemidlene. Ved hyppig hodepine er det viktig å unngå for hyppig bruk av smertestillende på grunn av risikoen for medikamentoverforbrukshodepine. Regelmessig søvn, fysisk aktivitet og tiltak som reduserer belastning og stress kan være nyttige.
Klasehodepine krever annen behandling enn migrene og spenningshodepine. Behandlingen bør vanligvis styres av lege med erfaring med denne typen hodepine.
Hodepine og blodtrykk. Vanlig forhøyet blodtrykk gir som regel ikke hodepine. Svært høyt blodtrykk, særlig når det foreligger akutt påvirkning av organer, kan derimot være ledsaget av hodepine. Hodepine alene betyr derfor ikke at blodtrykket er årsaken.
Hva kan du selv gjøre?
Ved tilbakevendende hodepine kan det være nyttig å føre hodepinedagbok, ha regelmessig søvn, spise regelmessig, drikke tilstrekkelig, være fysisk aktiv, begrense alkohol dersom dette utløser hodepine, være oppmerksom på hvor ofte du bruker smertestillende og notere mulige utløsende faktorer.
Det er ikke nødvendig å endre kostholdet omfattende dersom du ikke har en klar sammenheng mellom bestemte matvarer og hodepine.
🩺 Når bør du kontakte lege?
Kontakt lege dersom hodepinen er ny og vedvarende, hodepinen gradvis blir hyppigere eller sterkere, hodepinen har endret karakter, du får hodepine for første gang etter 50-årsalderen, du trenger smertestillende eller migrenemedisin ofte, hodepinen påvirker arbeid, søvn eller daglig funksjon eller du samtidig har andre symptomer som feber, synsforstyrrelser eller nevrologiske symptomer.
Hos personer med kjent revmatisk sykdom bør ny eller endret hodepine vurderes spesielt nøye, særlig hos personer over 50 år eller dersom det samtidig foreligger synsforstyrrelser, kjevesmerter ved tygging, feber eller andre tegn til betennelse.