🟢 IgG4-relatert sykdom; Kort forklart
IgG4-relatert sykdom (IgG4-RD) er en sjelden, kronisk sykdom der immunforsvaret gir en betennelsesreaksjon som kan ramme nesten alle organer. Sykdommen kan føre til betennelse, svulstlignende vevsforandringer og etter hvert fibrose (arrdannelse). Over tid kan arrvevet skade eller klemme sammen organer. Sykdommen er ikke en infeksjon og ikke en kreftsykdom, men forandringene kan ligne både infeksjon og kreft. Det er derfor viktig å få stilt riktig diagnose, ofte med vevsprøve (biopsi) dersom det er mulig. Et høyt nivå av IgG4 i blodet er vanlig, men ikke nødvendig for diagnosen. Noen med sikker IgG4-relatert sykdom har normale IgG4-verdier i blodet (Wallace ZS 2024; Umehara H 2021).
👤 Hvem får IgG4-relatert sykdom? Forekomst
Sykdommen kan oppstå i alle aldre, men ses særlig hos middelaldrende og eldre voksne, og menn rammes oftere enn kvinner.
Vanlige organer som kan rammes, er tåre- og spyttkjertler, øyehule, bukspyttkjertel og galleveier, nyrer, lunger, lymfeknuter, vevet rundt hovedpulsåren, vevet bak bukhinnen (retroperitoneal fibrose) og sjeldnere hjernehinner, hypofyse, skjoldbruskkjertel og andre organer.
Sykdommen kan ramme ett organ eller flere samtidig, og nye organforandringer kan komme senere i sykdomsforløpet (Wallace ZS 2019; Wallace ZS 2024).
Hva skyldes sykdommen?
Den nøyaktige årsaken er ikke kjent. IgG4-relatert sykdom regnes som en immunmediert sykdom, der både B-celler og T-celler spiller viktige roller. IgG4-antistoffet er sannsynligvis ikke selve årsaken til sykdommen, men en del av den immunologiske reaksjonen (Wallace ZS 2024; Katz G 2024).
Det utvikles en betennelsesreaksjon i vevet som etter hvert kan føre til uttalt fibrose. Tidlig i sykdommen er betennelsen ofte mer aktiv og behandlingsbar. Ved langvarig sykdom kan arrvevet bli så omfattende at skaden ikke kan reverseres fullt ut.
Symptomer
Symptomene avhenger av hvilke organer som er rammet. Sykdommen utvikler seg ofte langsomt, og noen har få symptomer til tross for omfattende organforandringer.
Øyne, tåre- og spyttkjertler: Tårekjertler og spyttkjertler kan bli forstørret og harde. Noen får hevelse rundt øynene eller i området under kjeven. Øyet kan også rammes av en svulstlignende forandring i øyehulen. Dette kan gi hevelse rundt øyet, synsforstyrrelser, dobbeltsyn og smerter eller trykkfølelse. Tørre øyne og tørr munn kan forekomme, men er ofte mindre uttalt enn ved Sjøgrens syndrom.
🫁 Lunger: IgG4-relatert sykdom kan gi forandringer i lungene eller i lymfeknutene i brystkassen. Noen får hoste eller tungpust, mens andre ikke har tydelige luftveissymptomer.
Bukspyttkjertel og galleveier: Type 1 autoimmun pankreatitt er en av de best kjente manifestasjonene. Bukspyttkjertelen kan bli forstørret og betent, og gallegangene kan bli trange. Mulige symptomer er gulsott (ikterus), magesmerter, vekttap, kvalme og etter hvert diabetes eller nedsatt produksjon av fordøyelsesenzymer. Sykdommen kan ligne på kreft i bukspyttkjertelen eller gallegangene. Derfor er grundig utredning viktig (Katz G 2024).
🩸 Blodårer og vevet rundt aorta: IgG4-relatert sykdom kan føre til betennelsesforandringer rundt hovedpulsåren (periaortitt) eller til inflammatoriske aneurismer. Dette er ikke det samme som vanlig vaskulitt. Betennelsen sitter ofte rundt blodåren og i det ytre vevet, og kan inngå i et større fibroinflammatorisk sykdomsbilde.
Nyrer og urinveier: Nyrene kan blant annet rammes av IgG4-relatert tubulointerstitiell nefritt. Det kan gi få symptomer i starten, men føre til nedsatt nyrefunksjon. Retroperitoneal fibrose kan klemme sammen urinlederne og føre til hydronefrose og redusert nyrefunksjon. IgG4-relatert tubulointerstitiell nefritt er imidlertid ikke er det samme som TINU-syndrom.
🧠 Hjerne og hjernehinner: Sjeldne manifestasjoner omfatter pachymeningitt og betennelse i hypofysen. Dette kan blant annet gi hodepine, synsforstyrrelser, dobbeltsyn, hormonmangel og i sjeldne tilfeller kramper eller andre nevrologiske symptomer.
IgG4-relatert sykdom i nese og bihuler. MR-bilder viser fortykket bløtvev i neseseptum og høyre laterale nesevegg med utbredelse til høyre kjevebihule. Bildene er fra en 15 år gammel jente med nesetetthet og tilbakevendende neseblod. Biopsi med immunhistokjemi bekreftet IgG4-relatert sykdom. Prabuhu SM, 2014. CC BY NC SA 3.0
🔍 Hvordan stilles diagnosen? Undersøkelser
Det finnes ingen enkelt blodprøve som kan stille diagnosen. Diagnosen bygger på en samlet vurdering av symptomer, kliniske funn, blodprøver, bildediagnostikk og ofte vevsprøve (Umehara H 2021; Wallace ZS 2024).
🩸 Blodprøver: IgG4 i blodet er forhøyet hos mange, men en normal IgG4-verdi utelukker ikke sykdommen, en lett forhøyet IgG4-verdi beviser ikke sykdommen og IgG4 kan være forhøyet ved andre inflammatoriske og immunologiske sykdommer. Andre funn kan være forhøyet total-IgG, eosinofile blodceller og i noen tilfeller lavt komplement. CRP og SR kan være normale eller forhøyet. Det er derfor ikke riktig å stille diagnosen ut fra for eksempel IgG4 >1,4 g/L eller IgG4/IgG >10 % alene. Slike tall kan være støttefunn, men må vurderes sammen med øvrige funn (Wallace ZS 2024).
🖥️ Bildediagnostikk: CT, MR og ultralyd brukes til å undersøke hvilke organer som er rammet og hvor utbredt sykdommen er. PET/CT kan være nyttig i utvalgte tilfeller for å kartlegge sykdomsutbredelsen eller finne et egnet sted for biopsi.
🔬 Vevsprøve: En biopsi er ofte svært viktig, særlig når det er nødvendig å skille IgG4-relatert sykdom fra kreft, infeksjon eller andre inflammatoriske sykdommer. Typiske vevsforandringer er tett betennelse med lymfocytter og plasmaceller, storiform fibrose; et karakteristisk, stråle- eller virvelmønster i arrvevet, obliterativ flebitt; betennelse og tilstopping av små vener og økt antall IgG4-positive plasmaceller. IgG4-positive plasmaceller alene ikke er diagnostiske.
Ikke alle typiske funn finnes i alle organer. Tolkningen må derfor gjøres av en patolog i sammenheng med de kliniske og radiologiske funnene (Deshpande V 2012; Umehara H 2021).
🔄 Lignende sykdommer:
IgG4-relatert sykdom kan ligne på flere andre tilstander. Blant de viktigste er:
| Tilstand | Hvorfor kan den ligne? |
|---|---|
| Kreft og lymfom | Kan gi svulstlignende forandringer og hovne lymfeknuter |
| Sjøgrens sykdom | Kan gi forstørrede tåre- og spyttkjertler |
| Sarkoidose | Kan gi lymfeknuter og forandringer i flere organer |
| GPA og EGPA | Kan gi øye-, bihule-, lunge- og andre organforandringer |
| Castleman sykdom | Kan gi hovne lymfeknuter og høye immunglobuliner |
| Infeksjoner | Kan gi betennelsesforandringer og forstørrede lymfeknuter |
Ingen enkelt blodprøve eller bildediagnostisk undersøkelse kan alene skille alle disse tilstandene fra IgG4-relatert sykdom. Vevsprøve er derfor ofte viktig.
📋 Diagnosekriterier og klassifikasjonskriterier
Det finnes to viktige sett kriterier.
2020 reviderte japanske diagnostiske kriterier bygger på tre deler: typiske kliniske og radiologiske funn, serologiske funn og patologiske funn (Umehara H 2021).
ACR/EULARs klassifikasjonskriterier fra 2019/2020 er utviklet først og fremst for forskning og klassifisering av pasientgrupper. De har svært høy spesifisitet, men skal ikke brukes som eneste grunnlag for å stille diagnose hos den enkelte pasient (Wallace ZS 2020).
💊 Behandling
Målet med behandlingen er å dempe aktiv betennelse, bevare organfunksjon og hindre varige skader.
Ikke alle trenger behandling med en gang. Hos enkelte med lite aktiv og ikke-truende sykdom kan tett oppfølging være et alternativ. Behandling er særlig viktig når sykdommen gir symptomer, utvikler seg eller kan skade viktige organer (Wallace ZS 2024).
Kortison: Prednisolon og andre glukokortikoider er fortsatt en viktig førstebehandling ved aktiv IgG4-relatert sykdom. De fleste med aktiv betennelse får god effekt. Dosen og lengden på behandlingen tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad og hvilke organer som er rammet. Langvarig behandling bør unngås eller holdes på lavest mulig nivå på grunn av bivirkninger. Det er viktig å vite at aktiv betennelse vanligvis reagerer bedre på kortison enn gammelt, tett arrvev (Wallace ZS 2024; Stone JH 2025).
B-cellebehandling: Rituksimab kan være aktuelt ved tilbakefall, ved alvorlig sykdom eller når man ønsker å redusere behovet for langvarig kortison. Behandlingen brukes fortsatt ofte utenfor godkjent indikasjon ved IgG4-relatert sykdom. En viktig nyhet er inebilizumab (Uplizna), et antistoff som retter seg mot CD19-positive B-celler. I MITIGATE-studien reduserte inebilizumab risikoen for sykdomsoppbluss og økte andelen pasienter som kunne være i remisjon uten kortison (Stone JH 2025).
Andre immundempende legemidler: Hos enkelte kan legemidler som azatioprin eller mykofenolat brukes som kortisonsparende behandling. Dokumentasjonen er svakere enn for glukokortikoider og B-cellebehandling, og valg av behandling må tilpasses den enkelte pasient (Wallace ZS 2024; González-García A 2025).
Kirurgi og andre prosedyrer: Kirurgi er vanligvis ikke en behandling av selve sykdommen, men kan være nødvendig når arrvev eller en fibroinflammatorisk masse blokkerer en gallegang, urinleder eller annen viktig struktur.
🔄 Oppfølging
IgG4-relatert sykdom kan komme tilbake, og nye organer kan rammes senere. Oppfølgingen avhenger derfor av hvilke organer som er involvert og kan omfatte blodprøver, kontroll av nyrefunksjon og andre organfunksjoner, bildediagnostikk, vurdering av symptomer og kontroll av sykdomsaktivitet og eventuelle tilbakefall
Det er viktig å skille mellom aktiv betennelse og varige skader etter tidligere sykdom, fordi behandling ikke alltid kan reparere etablert fibrose (Wallace ZS 2024).
📈 Prognose
Prognosen er ofte god når sykdommen oppdages og behandles tidlig. Ubehandlet eller utilstrekkelig behandlet sykdom kan imidlertid føre til varig fibrose og permanent organskade. Langvarig oppfølging er derfor viktig, også når symptomene er beskjedne.
⚠️ Når bør du kontakte lege?
Kontakt lege ved nye eller økende symptomer som kan tyde på at sykdommen er aktiv, særlig:
- Ny eller økende hevelse i tåre- eller spyttkjertler
- Gulsott
- Uforklarlig vekttap
- Nye pusteproblemer
- Redusert nyrefunksjon eller hevelser
- Synsforstyrrelser eller dobbeltsyn
- Vedvarende eller ny hodepine
- Andre nye symptomer fra et organ som tidligere har vært rammet
📚 Sentrale referanser
- Umehara H, et al. 2021. The 2020 revised comprehensive diagnostic (RCD) criteria for IgG4-RD. Modern Rheumatology. 31:529–533.
- Wallace ZS, et al. 2020. The 2019 ACR/EULAR classification criteria for IgG4-related disease. Annals of the Rheumatic Diseases. 79:77–87.
- Wallace ZS, et al. 2024. Current and future advances in practice: IgG4-related disease. Rheumatology Advances in Practice. 8.
- Katz G, et al. 2024. Proliferative features of IgG4-related disease. The Lancet Rheumatology. 6–e492.
- Deshpande V, et al. 2012. Consensus statement on the pathology of IgG4-related disease. Modern Pathology. 25:1181–1192.
- Khosroshahi A, et al. 2015. International consensus guidance statement on the management and treatment of IgG4-related disease. Arthritis & Rheumatology. 67:1688–1699.
- Stone JH, et al. 2025. Inebilizumab for Treatment of IgG4-Related Disease. New England Journal of Medicine. 392:1168–1177.
- González-García A, et al. 2025. New Developments in the Treatment of IgG4-Related Disease: A Comprehensive Clinical Approach. Journal of Clinical Medicine. 14:6774.
Grans Kompendium i revmatologi (for leger i spesialisering)