🟢 Kjempecellearteritt (temporalisarteritt) Kort forklart
Kjempecellearteritt (GCA) er en betennelsessykdom som rammer mellomstore og store blodårer. Sykdommen oppstår nesten alltid hos personer over 50 år og rammer særlig blodårene på siden av hodet, men også blodårer andre steder i kroppen kan være betent.
Vanlige symptomer er ny hodepine, ømhet i hodebunnen, smerter i kjeven ved tygging, feber, tretthet og generell sykdomsfølelse. Mange har også symptomer som ligner polymyalgia revmatika (PMR), med smerter og stivhet i skuldre og hofter.
Kjempecellearteritt kan i enkelte tilfeller føre til alvorlige komplikasjoner, særlig synstap. Rask behandling er derfor svært viktig. Ved sterk mistanke skal behandling med kortison startes uten å vente på resultatet av ultralyd eller biopsi (Mukhtyar C. et al. 2026).
📌 Hurtigfakta
| Tema | Informasjon |
|---|---|
| Også kalt | Kjempecellearteritt, temporalisarteritt, giant cell arteritis (GCA) |
| ICD-10 | M31.6 – annen kjempecellearteritt |
| Vanlig alder | Nesten alltid over 50 år; forekomsten øker med alderen |
| Vanlige symptomer | Ny hodepine, hodebunnsømhet, kjevesmerter ved tygging, feber, tretthet, vekttap og polymyalgia revmatika (PMR)-lignende plager |
| Organer som rammes | Blodårer i hodet, øyne, hals, armer og ben samt hovedpulsåren (aorta) og dens større grener |
Symptomer
Symptomene varierer. Noen har først og fremst symptomer fra hodet, mens andre har mer generelle symptomer eller tegn på betennelse i større blodårer.
Vanlige symptomer
- Ny hodepine, ofte over tinningen eller i pannen
- Øm hodebunn, for eksempel smerter når man børster håret eller ligger på en bestemt side
- Kjevesmerte eller tretthet i kjeven ved tygging (tyggeklaudikasjon)
- Feber eller subfebrilitet
- Uttalt tretthet og sykdomsfølelse
- Nedsatt matlyst og eventuelt vekttap
- Synsforstyrrelser
- Muskelverk og stivhet i skuldre og hofter ved samtidig polymyalgia revmatika (PMR)
En ny hodepine hos en person over 50 år bør vurderes spesielt dersom den er annerledes enn tidligere hodepine og ledsages av høy CRP/SR, hodebunnsømhet eller kjevesmerter.
⚠️ Synsforstyrrelser er spesielt viktig
Synsforstyrrelser kan være tegn på at blodtilførselen til øyet er påvirket. Det kan oppstå:
- Tåkesyn
- Dobbeltsyn
- Forbigående synstap
- Plutselig og varig synstap
🚩Plutselig synstap eller nye synsforstyrrelser ved mulig kjempecellearteritt skal vurderes som en akutt situasjon. Behandlingen ikke utsettes mens man venter på undersøkelser (Mukhtyar C. et al. 2026).
Hva skjer i kroppen?
Ved kjempecellearteritt oppstår en betennelse i veggen på blodårene. Betennelsen kan føre til at blodåreveggen blir tykkere og mindre elastisk. Det kan gjøre blodåren trangere og redusere blodstrømmen til vev som forsynes av den aktuelle arterien.
Betennelsen kan også påvirke de elastiske lagene i blodåreveggen. Over tid kan dette bidra til forandringer i større blodårer, blant annet aorta.
En viktig del av sykdomsmekanismen er aktivering av immunceller og signalstoffer som interleukin-6 (IL-6). Dette bidrar blant annet til økt CRP og SR og til de generelle symptomene på betennelse. Dette er også grunnen til at legemidler som påvirker IL-6-systemet, særlig tocilizumab, kan ha god effekt ved sykdommen.
Forekomst
Kjempecellearteritt er særlig vanlig i Nord-Europa og forekommer sjeldnere i mange andre deler av verden. Risikoen øker tydelig med alderen, og kvinner rammes noe hyppigere enn menn.
En norsk befolkningsstudie fra Aust-Agder fant en årlig forekomst av biopsiverifisert temporalisarteritt på 29 per 100 000 personer over 50 år. Forekomsten var høyere blant kvinner enn menn (Gran JT 1997).
Det er viktig å skille mellom forekomsten av selve kjempecellearteritten og polymyalgia revmatika. I den samme studien var den samlede forekomsten av GCA og PMR betydelig høyere enn forekomsten av temporalisarteritt alene (Gran JT 1997).
Sykdom i større blodårer er heller ikke uvanlig. Moderne bildediagnostikk viser at mange pasienter har forandringer i subclavia-, axillaris- eller aortaområdene, selv om de ikke har tydelige symptomer fra disse blodårene (Kermani TA, 2019).
Undersøkelser
Diagnosen stilles ved å vurdere symptomer, legeundersøkelse, blodprøver og bilder av blodårene samlet. Ingen enkelt blodprøve kan alene bekrefte eller utelukke sykdommen (Dejaco C, 2024; Mukhtyar C, 2026).
Sykehistorie: Legen spør blant annet om når hodepinen startet, om hodepinen er ny eller annerledes enn tidligere, smerter eller ømhet i hodebunnen, smerter i kjeven ved tygging, synsforstyrrelser, feber, tretthet og vekttap, smerter og stivhet i skuldre og hofter og symptomer fra armer eller ben.
Klinisk undersøkelse: Legen kjenner på blodårene ved tinningene. De kan være ømme, fortykkede eller ha en ujevn overflate. Blodtrykk måles gjerne i begge armer. Legen undersøker også puls i armer og ben og kan lytte etter unormale lyder over større blodårer.
Ved mistanke om sykdom i større blodårer kan det være nødvendig med bildediagnostikk.
🩸 Blodprøver
CRP og senkning (SR) er vanligvis forhøyet ved aktiv kjempecellearteritt, men normale verdier utelukker ikke sykdommen. Det tas ofte også blodprosent (Hgb) og andre blodceller, blodplater, leverprøver, nyreprøver og salter, CK (kreatinkinase) og stoffskifteprøver.
Det finnes ingen blodprøve som er spesifikk for kjempecellearteritt. Blodprøvene brukes både ved utredningen og senere for å følge sykdomsaktiviteten (Alegria GC, 2023).
Ultralyd
Ultralyd er i dag den viktigste bildediagnostiske undersøkelsen ved mistanke om kjempecellearteritt når det finnes nødvendig erfaring. Det undersøkes vanligvis både tinningarteriene (arteriae temporales) og armhulearteriene (arteriae axillares). Ved betennelse kan blodåreveggen bli fortykket. På ultralyd kan dette ses som en mørk ring rundt blodåren. Dette kalles halo-tegnet.
EULAR anbefaler ultralyd som første bildediagnostiske undersøkelse ved mistanke om kjempecellearteritt (Dejaco C, 2024).
Forandringene kan bli mindre tydelige etter at kortisonbehandlingen er startet. Undersøkelsen bør derfor gjøres så tidlig som mulig når det er praktisk mulig.
CT, MR og PET/CT
Ved mistanke om betennelse i større blodårer kan legen bruke CT, MR eller PET/CT.
CT-angiografi kan vise fortykket blodårevegg, forsnevringer, utvidelser og andre forandringer. MR kan brukes til å undersøke blodårene uten bruk av røntgenstråling. MR innebærer imidlertid ofte kontrastmiddel avhengig av undersøkelsen. PET/CT kan vise betennelsesaktivitet i større blodårer og er særlig nyttig ved mistanke om storkarvaskulitt. PET/CT er vanligvis ikke første undersøkelse ved typisk sykdom begrenset til blodårene i hodet (Dejaco C, 2024).
Det er ikke riktig å bruke én bestemt grenseverdi for tykkelsen på aortaveggen som et generelt diagnostisk kriterium for kjempecellearteritt.
Vevsprøve fra tinningarterien
En vevsprøve (biopsi) fra tinningarterien kan brukes dersom diagnosen ikke kan avklares sikkert med ultralyd eller annen bildediagnostikk. Prøven tas vanligvis i lokalbedøvelse. Blodåren undersøkes deretter i mikroskop for å se etter betennelse i blodåreveggen.
Det kan blant annet finnes betennelsesceller, fortykkelse av blodåreveggen og skader på den elastiske delen av blodåreveggen. Selv om sykdommen heter kjempecellearteritt, er det ikke nødvendig å finne kjempeceller for å stille diagnosen.
En negativ biopsi utelukker heller ikke alltid sykdommen. Betennelsen kan være flekkvis, slik at prøven ikke treffer det betente området.
Behandling skal ikke utsettes mens man venter på biopsien dersom mistanken om sykdommen er sterk (Maz M, 2021).
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles ut fra en samlet vurdering av:
- Alder og symptomer
- Funn ved legeundersøkelsen
- CRP, SR og andre blodprøver
- Ultralyd av blodårene
- Eventuelt biopsi
- Eventuelt CT, MR eller PET/CT ved mistanke om sykdom i større blodårer.
De nye EULAR-anbefalingene understreker at pasienter med mistanke om kjempecellearteritt bør vurderes raskt, og at behandling skal startes uten forsinkelse når den kliniske mistanken er sterk (Mukhtyar C, 2026).
Klassifikasjonskriterier
ACR/EULAR-kriteriene fra 2022 brukes hovedsakelig til forskning og klassifisering av pasientgrupper. De skal ikke brukes som en enkel test som alene avgjør om en enkelt pasient har kjempecellearteritt. Kriteriene kombinerer blant annet alder, symptomer, blodprøver og funn ved ultralyd, biopsi og PET/CT. En samlet skår på minst 6 poeng klassifiserer pasienten som GCA i kriteriesammenheng (Ponte C, 2022).
ACR/EULAR-klassifikasjonskriterier for kjempecellearteritt (2022): De skal ikke brukes som en selvstendig diagnostisk test. Pasienten må være 50 år eller eldre, og man må først ha en rimelig mistanke om vaskulitt.
| Kliniske funn | Poeng | Undersøkelser og bildediagnostikk | Poeng |
|---|---|---|---|
| Morgenstivhet i skuldre eller nakke | +2 | CRP ≥ 10 mg/L eller SR ≥ 50 mm/t | +3 |
| Plutselig synstap | +3 | Positiv biopsi av temporalisarterien eller ultralyd med typisk halo-tegn | +5 |
| Kjeve- eller tungeklaudikasjon ved tygging | +2 | Betennelsesforandringer i begge axillarisarteriene ved bildediagnostikk | +2 |
| Ny lokalisert hodepine | +2 | FDG-PET med økt aktivitet i hele aorta | +2 |
| Ømhet i hodebunnen | +2 | ||
| Unormalt funn i temporalisarterien ved undersøkelse (ømhet, fortykkelse eller redusert puls) | +2 |
≥6 poeng: Pasienten oppfyller ACR/EULAR-kriteriene for klassifikasjon av kjempecellearteritt.
Kriteriene har i valideringsstudien en sensitivitet på omtrent 87 % og spesifisitet på omtrent 95 % (Ponte C, 2022).
Lignende tilstander (differensialdiagnoser)
Flere sykdommer kan gi symptomer som ligner på kjempecellearteritt.
| Tilstand | Hva kan ligne? |
|---|---|
| Polymyalgia revmatika (PMR) | Smerter og stivhet i skuldre og hofter. Kan forekomme samtidig med kjempecellearteritt (GCA). |
| Migrene | Hodepine, eventuelt kvalme og synsforstyrrelser. |
| Spenningshodepine | Hodepine og spenninger i nakke og hode. |
| Hortons hodepine (cluster) | Svært sterke, anfallsvise hodesmerter, ofte rundt ett øye. |
| ANCA-vaskulitt | Betennelse i blodårer, men vanligvis med andre organmanifestasjoner, for eksempel fra nyrer, lunger eller bihuler. |
| Takayasus arteritt | Storkarvaskulitt som vanligvis rammer yngre personer. |
| Infeksjoner | Feber, tretthet og forhøyede betennelsesprøver. |
| Kreftsykdom | Vekttap, feber og generell sykdomsfølelse. |
| Andre årsaker til synsforstyrrelser | For eksempel øyesykdom eller sykdom i synsnerven. |
Legen vurderer disse og andre mulige årsaker ut fra alder, symptomer, blodprøver og undersøkelsesfunn.
⚠️ Komplikasjoner
Synsforstyrrelser og synstap
Synstap er den viktigste akutte komplikasjonen ved kjempecellearteritt. Betennelsen kan redusere blodtilførselen til synsnerven eller andre deler av øyet. Synet kan derfor bli uklart, deler av synsfeltet kan forsvinne, eller synet kan plutselig gå helt eller delvis tapt.å beskytte det andre øyet (Maz M, 2021; Mukhtyar C, 2026).
Hjerneslag er en sjelden komplikasjon og forekommer særlig tidlig i sykdomsforløpet. Risikoen er høyest før eller rundt tidspunktet diagnosen stilles og reduseres med effektiv behandling.
Betennelse i store blodårer
Aorta og andre store blodårer kan være påvirket. I studier er særlig arteriene under kragebeinet, armhulen og brystdelen av aorta ofte involvert (Kermani TA, 2019).
Dette kan noen ganger gi smerter eller tretthet i en arm ved aktivitet (klaudikasjon), forskjell i blodtrykk mellom armene, svak puls eller bilyd over en blodåre.
Aneurisme: Langvarige forandringer i aorta kan i noen tilfeller føre til at blodåren utvider seg (aneurisme). Studier viser at pasienter med kjempecellearteritt har økt risiko for aortaaneurisme sammenlignet med befolkningen ellers, men risikoen er forskjellig fra person til person (Kermani TA, 2019; Robson JC, 2015). Behovet for CT eller annen kontroll av aorta vurderes individuelt, særlig dersom det er påvist sykdom i store blodårer.
Benskjørhet ved kortisonbehandling
Langvarig behandling med prednisolon kan øke risikoen for osteoporose (benskjørhet).
Derfor vurderer legen behovet for kalsium og vitamin D, fysisk aktivitet og styrketrening, måling av bentetthet (DEXA) og legemidler mot osteoporose hos pasienter med økt risiko. Risikoen avhenger blant annet av alder, kjønn, tidligere brudd, prednisolondose og hvor lenge behandlingen varer.
🚩 Når bør du søke rask hjelp?
Kontakt lege raskt ved:
- Ny og uvanlig hodepine
- Ny ømhet i hodebunnen
- Smerter i kjeven ved tygging
- Ny smerte eller tretthet i en arm ved aktivitet
- Ny feber eller tydelig sykdomsfølelse.
Søk øyeblikkelig hjelp ved plutselig synstap, nye synsforstyrrelser, dobbeltsyn eller plutselige nevrologiske symptomer som lammelse, talevansker eller andre tegn på hjerneslag.
Tidlig behandling med kortison reduserer risikoen for varig synstap betydelig. Dersom synstap allerede har oppstått, er det spesielt viktig å starte behandling raskt for
💊 Behandling
Målet med behandlingen er å stoppe betennelsen, forhindre synstap og andre skader på blodårene, redusere risikoen for tilbakefall, bruke minst mulig kortison over lengst mulig tid og redusere bivirkninger av behandlingen.
Prednisolon
Prednisolon er fortsatt den viktigste behandlingen. Ved sterk mistanke om kjempecellearteritt skal behandlingen startes raskt, også før alle undersøkelser er ferdige.
Ved vanlig sykdom brukes ofte 40–60 mg prednisolon daglig i starten. Ved synstruende sykdom eller alvorlige iskemiske komplikasjoner kan det være aktuelt med høyere dose eller intravenøs behandling med metylprednisolon (Mukhtyar C, 2026).
Dosen reduseres gradvis når sykdommen er under kontroll. Hvor raskt dosen kan reduseres, må tilpasses den enkelte. Det finnes derfor ikke én nedtrappingsplan som passer for alle.
- Et foreslått utgangspunkt er i starten å redusere dosen med 5 mg hver eller annenhver uke, ned til 15 mg/dag. Deretter reduseres dosen langsommere. Imidlertid må en alltid ta individuell vurdering og dosere deretter.
- CRP-målinger i blodprøver brukes ofte som en del av oppfølging av sykdomsaktivitet. Legen din kan be deg om å ta CRP-prøver regelmessig, for eksempel en gang i måneden det første året. Hvis CRP-verdiene er normale, kan det være mulig å redusere prednisolondosen ytterligere. Noen pasienter synes det er nyttig å føre en liste over CRP-verdier og prednisolondoser for å få oversikt over sykdomsforløpet.
- Målet er å bruke lavest mulig dose prednisolon i hele behandlingsperioden. Innen 6-12 måneder bør dosen være 10 mg/dag eller lavere. Det er imidlertid viktig å huske at sykdomsforløpet og behovet for behandling varierer fra person til person.
Kortisonsparende behandling
Noen trenger langvarig behandling eller får tilbakefall når prednisolondosen reduseres. Da kan legen vurdere annen behandling for å redusere behovet for kortison.
- Tocilizumab blokkerer signalstoffet interleukin-6 (IL-6). Legemidlet kan redusere sykdomsaktiviteten, redusere risikoen for tilbakefall og gjøre det mulig å bruke mindre kortison. Tocilizumab er en etablert kortisonsparende behandling ved kjempecellearteritt (Stone JH, 2017; Mukhtyar C, 2026).
- Upadacitinib er en JAK-hemmer som kan brukes hos utvalgte pasienter. En stor fase 3-studie viste at upadacitinib 15 mg daglig sammen med en kortere nedtrapping av kortison ga bedre vedvarende remisjon enn placebo med lengre kortisonbehandling (Blockmans D, 2025). EULARs nye anbefalinger fra 2026 åpner for bruk av upadacitinib hos utvalgte pasienter med kjempecellearteritt (Mukhtyar C, 2026). En oppfølgingsstudie fra 2026 viste også betydelig færre tilbakefall hos pasienter som fortsatte med upadacitinib etter å ha oppnådd vedvarende remisjon (Schmidt WA, 2026).
Valg av behandling må vurderes individuelt, blant annet ut fra alder, andre sykdommer, risiko for infeksjoner og hjerte- og karsykdom.
🔄 Tilbakefall
Tilbakefall er relativt vanlig ved kjempecellearteritt, særlig når prednisolondosen blir lav.
Vanlige tegn på tilbakefall er ny hodepine, tilbakekomst av kjevesmerter, økende stivhet eller smerter, nye generelle symptomer og eventuelt økende CRP og SR.
Ved tilbakefall vil legen vanligvis øke prednisolondosen igjen og deretter forsøke en langsommere nedtrapping.
Sykdomsforløpet varierer betydelig. Noen kan avslutte behandlingen etter relativt kort tid, mens andre trenger behandling i flere år.
🧑⚕️ Oppfølging
Regelmessige kontroller er viktige.
Legen vurderer blant annet symptomer, CRP og eventuelt SR, prednisolondose, bivirkninger, blodtrykk og blodsukker, risiko for osteoporose og tegn på sykdom i større blodårer.
Ved langvarig behandling bør risikoen for osteoporose, infeksjoner, diabetes, hjerte-karsykdom og andre kortisonbivirkninger vurderes.
Det er også viktig å informere pasienten om hvilke symptomer som kan bety tilbakefall, og hvilke symptomer som krever rask medisinsk hjelp (Mukhtyar C, 2026).
Prognose
Prognosen ved kjempecellearteritt er vanligvis god når sykdommen oppdages og behandles raskt.
Den viktigste risikoen tidlig i sykdomsforløpet er synstap og andre problemer på grunn av redusert blodtilførsel. På lengre sikt er særlig langvarig bruk av prednisolon en viktig årsak til komplikasjoner.
Mange trenger behandling i ett til flere år. Tilbakefall er ikke uvanlig, men kan som regel behandles ved å justere medisinen.
Målet er at sykdommen skal være i remisjon, det vil si at symptomene er borte og det ikke er tegn til aktiv betennelse, samtidig som man bruker lavest mulig effektiv dose medisiner (Mukhtyar C, 2026).
Sentrale referanser
- Mukhtyar C, Nikiphorou E, Bartoletti A, et al. (2026). 2025 EULAR recommendations for the management of polymyalgia rheumatica and primary large vessel vasculitis. Ann Rheum Dis. Published online 21 July 2026. doi:10.1016/j.ard.2026.06.009.
- Dejaco C, Ramiro S, Bond M, et al. (2024). EULAR recommendations for the use of imaging in large vessel vasculitis in clinical practice: 2023 update. Ann Rheum Dis. 83:741–751.
- Maz M, Chung SA, Abril A, et al. (2021). 2021 American College of Rheumatology/Vasculitis Foundation Guideline for the Management of Giant Cell Arteritis and Takayasu Arteritis. Arthritis Rheumatol. 73:1349–1365.
- Ponte C, Grayson PC, Robson JC, et al. (2022). 2022 American College of Rheumatology/EULAR classification criteria for giant cell arteritis. Ann Rheum Dis. 81:1647–1653.
- Blockmans D, Penn SK, Setty AR, et al. (2025). A Phase 3 Trial of Upadacitinib for Giant-Cell Arteritis. N Engl J Med. 392:2013–2024.
- Schmidt WA, Setty AR, Dejaco C, et al. (2026). Clinical outcomes of upadacitinib continuation vs withdrawal in giant cell arteritis through 2 years. Ann Rheum Dis. Published online 28 July 2026.
- Stone JH, Tuckwell K, Dimonaco S, et al. (2017). Trial of Tocilizumab in Giant-Cell Arteritis. N Engl J Med. 377:317–328.
- Gran JT, Myklebust G. (1997). The incidence of polymyalgia rheumatica and temporal arteritis in the county of Aust Agder, south Norway: a prospective study 1987–94. J Rheumatol. 24:1739–1743.
- Kermani TA, Diab S, Sreih AG, et al. (2019). Arterial lesions in giant cell arteritis: a longitudinal study. Semin Arthritis Rheum. 48:707–713.
- Robson JC, et al. (2015). The relative risk of aortic aneurysm in patients with giant cell arteritis compared with the general population of the UK. Rheumatology. 53:188–192.
- Alegria GC, et al. (2023). Laboratory findings and biomarkers in giant cell arteritis.
- Pouncey AL, Yeldham G, Magan T, et al. (2024). Halo sign on temporal artery ultrasound versus temporal artery biopsy for giant cell arteritis. Cochrane Database Syst Rev. 2024.
Suppelrende Litteratur
- Metodebok: Kjempecellearteritt
- Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialsiering)