Lysosomal lagringssykdom. Scarpa M, EPMA J (2011). Open-i

Definisjon

Lagringssykdommer er en gruppe sykdommer som omfatter mange ulike diagnoser. De fleste diagnostiseres i barnealder. Noen tilfeller oppstår spontant ved mutasjon, mens andre overføres via arveanlegg. Til å begynne med kan lagringssykdommene forveksles med revmatisk sykdom fordi ledd, rygg og muskler påvirkes.

Felles trekk for lagringssykdommene er at de er genetisk (arvelig) betinget og at store molekyler (makromolekyler) samler seg i cellene. Dermed reduseres de angrepne organenes funksjon gradvis. Vevet som angripes er forskjellig mellom de ulike lagringssykdommene. Ofte oppstår skade på lever, milt og hjerte, i noen tilfeller hjernen. De fleste lagringssykdommer påvises i tidlig barnealder. Sykdommene er genetisk (arvelig) forårsaket og skilles fra autoimmune bindevevssykdommer.

Sykdomsårsak

Sykdomsårsaken er mangel på enzymer som skulle vært produsert i cellene. Ved hver tilstand er det oftest ett enkelt enzym som ikke fungerer normalt. Dermed oppstår forskjellige, sykdomstypiske symptomer.

Symptomer

Sykdommene har ulik alder ved symptomstart, forskjellig alvorlighetsgrad og angrep på forskjellige organer. Noe sykdomstrekk er barn med forsinket utvikling, vekstforstyrrelser (skjelett, ledd, muskler), økende størrelse på lever og milt, gradvis hjertesvikt, nedsatt hørsel og syn, smerter i armer og ben og kramper (epilepsi-lignende).

Diagnosen

Når symptomene gir mistanke om lagringssykdom eller arvelig disposisjon foreligger, gjøres blodprøver som undersøkes på enzymdefekt. I spesielle tilfeller kan også analyser av gener gjøres.

Behandling

Behandlingsmulighetene er forskjellige for de ulike lagringssykdommene. I noen tilfeller benyttes stamcelletransplantasjon (fra benmarg eller navlestrengsblod) eller tilskudd av de enzymene som mangler. Behandlingene er likevel ikke helbredende. Det forskes imidlertid på genterapi som kan kurere enkelte av sykdommene. Dessverre dør mange barn med lagringssykdom i løpet av måneder til år.

Forskjellige typer lagringssykdommer

De ulike lagringssykdommene kan inndeles etter hvilken type molekyler som feilaktig lagres i kroppen. Hver sykdomsgruppe har til dels mange undergrupper som utgjør de mange kjente sykdommene. Mange er listet i referansen (Referanse Wikipedia 2018)  Her er hovedgruppene:

Lysosomale lagringssykdommer, «Lysosomal Storage Disease, LSD»

Ved de lysosomale lagringssykdommene lagres store mengder molekyler i cellenes lysosomer (mellom celleveggen og cellekjernen).

• Lipid (fettstoffer) lagringssykdommer
  • Sphingolipidoser
    • Gaucher’s sykdom
    • Niemann–Pick sykdom
  • Gangliosidose
    • Tay–Sachs sykdom
  • Leukodystrofier
• Mukopolysakkaridoser
  • Hunter syndrom
  • Hurler sykdom
• Glykoprotein lagringssykdom
• Mukolipidoser
• Glykogen lagringssykdom type II (Pompe sykdom)
• Cystinose (Aminosyredefekt)

Andre lagringssykdommer

• Sykdom i karbohydratmatabilismen
  • Glycogen lagringssykdom, G6PD mangel
• Sykdom i aminosyre metabolisen
  • Phenylketonuri,  Lønnesirupurin sykdom, glutaric acidemia type 1
• Urinsyrecyklus defekt
  • Carbamoyl phosphate synthetase I mangel
• Sykdom i organisk syre metabolisme (organic acidurias)
  • Alkaptonuri, 2-hydroxyglutaric acidurias
• Sykdom i fettsyre oksydasjon and mitokondrie metabolismen
  • Medium-chain acyl-coenzyme A dehydrogenase deficiency(often shortened to MCADD.)
• Sykdom i porfyrin metabolismen
  • Akutt intermitterende porfyri

• Sykdom i purin- eller pyrimidin metabolismen
  • Lesch–Nyhan syndrom
• Sykdom i steroid metabolismen
  • Lipoid congenital adrenal hyperplasi, congenital binyrehyperplasi
• Sykdom i mitochondrie funksjonen
  • Kearns–Sayre syndrom
• Sykdom i peroxisomal funksjonen
  • Zellweger syndrome
• Fabrys sykdom, mangel på alfa-galactosiderase (a-Gal A)