🟢 Munnsår (stomatitt); Kort forklart

Munnsår (stomatitt) er en vanlig tilstand og kan ha mange ulike årsaker. De vanligste er after (aftøs stomatitt), virusinfeksjoner, irritasjon eller småskader. De fleste munnsår er ufarlige og gror av seg selv i løpet av 1–2 uker. Munnsår kan oppstå på innsiden av lepper og kinn, på tungen, tannkjøttet, munngulvet eller ganen. De kan være smertefulle og gjøre det vanskelig å spise og drikke.

Munnsår kan også forekomme ved enkelte revmatiske og autoimmune sykdommer, blant annet systemisk lupus (SLE) og Behçets sykdom. Ved SLE er munnsår en av de vanligste slimhinneforandringene, og en nyere metaanalyse fant orale slimhinneforandringer hos omtrent 31 % av personer med SLE, hvorav munnsår forekom hos omkring 30 % (Du F, 2023]).

Også legemidler kan gi munnsår. Metotreksat kan for eksempel gi sår i munnslimhinnen, særlig dersom behandlingen ikke er tilstrekkelig supplert med folat ([Ortiz Z, 1998]).

Munnsår bør derfor vurderes ut fra utseende, varighet, hvor ofte de kommer tilbake og om det finnes andre symptomer.

Munnsår ved systemisk lupus. Uva L, 2012. CC BY 3.0

🧩 Sykdomsårsaker

Det finnes svært mange årsaker til munnsår. Vanlige årsaker er:

• Virusinfeksjoner, særlig herpes simplex og enterovirus
• After
• Bitt, brannskade eller annen lokal irritasjon
• Tannproteser eller skarpe tannkanter
• Tørr munn
• Legemiddelbivirkninger
• Mangel på jern, vitamin B12 eller folat.

Mer sjeldent kan munnsår være tegn på en annen sykdom, blant annet:

• Behçets sykdom
• Systemisk lupus erythematosus (SLE)
• Crohns sykdom eller annen inflammatorisk tarmsykdom
• Cøliaki
• Enkelte blodsykdommer
• Immunsvikttilstander
• Enkelte sjeldne autoinflammatoriske sykdommer.

Munnforandringer kan noen ganger komme før andre symptomer på sykdommen. Dette gjelder blant annet enkelte personer med Crohns sykdom og cøliaki (Martín-Masot R, 2025).

Symptomer

Munnsår kan gi smerter eller svie, ubehag ved spising og drikking, problemer med tannpuss, blødning eller ømhet, tørrhetsfølelse og endret smakssans.

Ved enkelte infeksjoner eller systemiske sykdommer kan munnsårene ledsages av feber, sykdomsfølelse, hovne lymfeknuter, utslett, leddsmerter, øyebetennelse, sår i underlivet eller mage-tarmsymptomer.

Det er særlig kombinasjonen av munnsår og andre symptomer som kan gi mistanke om en underliggende sykdom.

🔎 Undersøkelser

Sykehistorie: Legen spør blant annet

• Når begynte munnsårene?
• Hvor lenge varer de?
• Hvor ofte kommer de?
• Er de smertefulle?
• Hvor i munnen oppstår de?
• Kommer det flere sår samtidig?
• Har du feber, utslett, leddsmerter eller mage-tarmsymptomer?
• Har du sår i underlivet?
• Har du øyeplager?
• Hvilke legemidler bruker du?
• Har du kjent revmatisk, autoimmun eller annen sykdom?

Undersøkelse: Legen eller tannlegen ser på munnslimhinnen og vurderer antall, størrelse, form, farge og plassering av forandringene. Man undersøker også tunge, tannkjøtt, lepper og svelg og ser etter tegn til sykdom andre steder på kroppen.

🩸 Blodprøver . Ved hyppige eller langvarige munnsår kan blodprøver blant annet omfatte hemoglobin og blodceller, jern/ferritin, vitamin B12 og folat, CRP og eventuelt SR, lever- og nyreprøver, eventuelt ANA og andre autoimmune prøver dersom symptombildet gir mistanke om revmatisk sykdom. HIV-test dersom det er klinisk grunnlag for dette.

• Det er ikke nødvendig å ta omfattende «revmaprøver» hos alle som får et enkelt munnsår. Utredningen bør tilpasses symptomene.
• Ved mistanke om cøliaki kan aktuelle blodprøver være IgA anti-transglutaminase og total IgA.

Andre undersøkelser

Ved mistanke om infeksjon kan det tas prøve fra såret.

Ved mistanke om Crohns sykdom kan det være aktuelt med avføringsprøver, blant annet fekal kalprotektin, og videre utredning hos gastroenterolog.

Ved en vedvarende eller mistenkelig slimhinneforandring kan tannlege, ØNH-lege eller annen spesialist ta en vevsprøve (biopsi).

👄Ulike typer munnsår (alfabetisk)

Aftøs stomatitt; after

After er blant de vanligste årsakene til munnsår. De er vanligvis runde eller ovale, smertefulle sår med gråhvit eller gulaktig bunn og en rød rand. De fleste er små (minor aphthae) og gror i løpet av 1–2 uker. Noen får større og dypere sår (major aphthae) som kan vare betydelig lenger. En tredje form er herpetiform aftose, hvor mange små sår opptrer samtidig.

Den nøyaktige årsaken er ikke kjent. Arvelige faktorer, lokal skade, stress, infeksjoner, hormonelle forhold og enkelte mangeltilstander kan bidra hos noen. Ved hyppige eller alvorlige after bør man vurdere blant annet jern-, B12- og folatmangel, cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom, legemiddelbivirkninger og Behçets sykdom.

Lokal behandling med kortikosteroider er vanligvis den viktigste behandlingen ved plagsomme after. Smertelindrende behandling kan brukes ved behov.

Atrofisk glossitt

Tungen blir glatt, blank og ofte rød. Det kan svi eller brenne, særlig ved inntak av sur eller sterkt krydret mat. Mulige årsaker er blant annet jernmangel, vitamin B12-mangel, folatmangel, cøliaki, tørr munn, soppinfeksjon og enkelte andre sykdommer. Ved mistanke om mangeltilstand bør dette undersøkes med blodprøver.

Autoinflammatoriske sykdommer

Tilbakevendende munnsår kan inngå i enkelte autoinflammatoriske sykdommer, blant annet PFAPA, mevalonatkinasemangel/HIDS, NLRP12-assosierte sykdommer og HA20 (TNFAIP3-assosiert autoinflammatorisk sykdom). PFAPA opptrer vanligvis hos barn og kjennetegnes av tilbakevendende episoder med feber, munnsår, sår hals og hovne lymfeknuter på halsen.

Behçets sykdom

Behçets sykdom er en inflammatorisk sykdom som typisk gir tilbakevendende munnsår. Mange får også sår i underlivet, hudforandringer, øyebetennelse eller andre organmanifestasjoner. Munnsårene kan ligne vanlige after. Det er derfor kombinasjonen av symptomer og sykdomsforløpet som er viktig for diagnosen.

Ved Behçets sykdom brukes blant annet lokal kortikosteroidbehandling mot munnsårene. Ved hyppige eller alvorlige symptomer kan systemisk behandling være nødvendig. EULAR anbefaler blant annet kolkisin og enkelte andre immunmodulerende behandlinger ved utvalgte slimhinne- og hudmanifestasjoner (Hatemi G, 2018; Leccese P, 2019).

Bitt og lokale skader

Bitt i tunge, kinn eller leppe kan gi et smertefullt sår eller en hevelse. Slike sår gror vanligvis i løpet av noen dager. Gjentatte skader kan skyldes blant annet skarpe tannkanter, tannproteser eller tannregulering.

🔥 Brennende munn-syndrom

Brennende munn-syndrom (burning mouth syndrome) gir en vedvarende brennende eller sviende følelse, ofte på tungen, leppene eller ganen. Det spesielle er at slimhinnen ofte ser normal ut. Tørrhetsfølelse og endret smak kan forekomme.

Tilstanden er vanligst hos kvinner i 50–70-årsalderen. Før diagnosen stilles bør blant annet soppinfeksjon, mangeltilstander, diabetes, legemiddelbivirkninger og andre årsaker vurderes. En nyere systematisk oversikt bekrefter at svie i tungen er det vanligste symptomet (Lima-Souza RA, 2024).

👄 Cheilitt

Cheilitt betyr betennelse eller irritasjon i leppene. Leppene kan bli tørre, røde, skalle av eller sprekke. Mulige årsaker er blant annet tørrhet, eksem eller kontaktallergi, solskade, herpes simplex, soppinfeksjon, slikking av leppene og enkelte legemidler. Munnvikene kan også bli betente og sprekke (angular cheilitt), blant annet ved soppinfeksjon eller jernmangel.

Cøliaki

Munnforandringer kan forekomme ved cøliaki. Det gjelder blant annet after, atrofisk glossitt, tørr munn, munnsmerter og emaljeforandringer. En systematisk oversikt fra 2025 fant økt forekomst av blant annet tilbakevendende after og atrofisk glossitt hos personer med cøliaki (Martín-Masot R, 2025). Munnsår alene betyr imidlertid ikke at man har cøliaki. Testing bør vurderes ut fra det samlede symptombildet.

Crohns sykdom og inflammatorisk tarmsykdom

Crohns sykdom kan gi ulike forandringer i munnen. After, hevelse i lepper, munnsår, tannkjøttbetennelse og angular cheilitt er blant de vanligste. Mer spesifikke funn ved Crohns sykdom er blant annet fortykkede slimhinnefolder, «brosteinsmønster» og dype sprekker eller sår. En nyere systematisk oversikt bekrefter at munnsår, angular cheilitt og gingivitt er blant de vanligste orale manifestasjonene ved Crohns sykdom (Pecci-Lloret MP, 2023).

Diskoid lupus

Ved diskoid lupus kan det oppstå røde eller hvitlige forandringer i munnslimhinnen. Forandringene kan være smertefulle og kan ligne andre sykdommer. Ved vedvarende eller utypiske forandringer kan det være nødvendig med vevsprøve.

🦠 Virusinfeksjoner

Herpes simplex gir typisk små grupperte blemmer som senere blir til sår, særlig på lepper og hud rundt munnen. Første infeksjon kan gi mer omfattende gingivostomatitt og feber. Andre virus, blant annet enterovirus som gir hånd-, fot- og munnsykdom, kan gi sår i munnen.

Epstein–Barr-virus og immunsvikt

Personer med betydelig svekket immunforsvar kan få uvanlige eller mer langvarige infeksjoner i munnen. EBV, cytomegalovirus, herpesvirus og soppinfeksjoner kan da være aktuelle. Ved uforklarlige, langvarige eller tilbakevendende munnsår må årsaken vurderes ut fra den enkeltes situasjon.

Geografisk tunge er vanligvis ikke forbundet med revmatisk sykdom. Picciani BLS, 2016. CC BYNC 4.0

Geografisk tunge

Geografisk tunge er en vanlig og som regel ufarlig tilstand. Tungen får røde områder omgitt av en lysere eller hvitlig rand, slik at overflaten kan ligne et kart. Forandringene flytter seg over tid og kan gi svie ved sterk eller sur mat. Geografisk tunge er ikke i seg selv tegn på revmatisk sykdom.

Gingivostomatitt

Gingivostomatitt betyr betennelse i tannkjøtt og munnslimhinne. Det skyldes ofte virus, særlig herpes simplex, og forekommer spesielt hos barn. Smertefulle sår, hovent tannkjøtt, feber og sykdomsfølelse kan forekomme.

HIV og andre immunsvikttilstander

HIV-infeksjon og andre former for betydelig immunsvikt kan øke risikoen for candidainfeksjon, herpesinfeksjoner, andre virusinfeksjoner, langvarige munnsår og enkelte svulster. HIV-test bør bare utføres når det er medisinsk grunnlag for det og i tråd med gjeldende anbefalinger.

Kompleks aftose

Kompleks aftose brukes om svært hyppige eller omfattende tilbakevendende munnsår, eventuelt kombinert med genitale sår, uten at kriteriene for Behçets sykdom er oppfylt. Noen kan senere utvikle Behçets sykdom, mens andre aldri gjør det. Tilstanden krever derfor klinisk oppfølging når plagene er betydelige.

Kreft i munnhulen

Et sår i munnen som ikke gror, spesielt dersom det er hardt, blør lett eller gradvis vokser, bør undersøkes av lege eller tannlege. Andre varselsymptomer er vedvarende rød eller hvit flekk, kul eller fortykkelse, uforklarlig blødning, nummenhet, svelgvansker, vedvarende smerter og hovne lymfeknuter på halsen.

Ikke alle slike forandringer skyldes kreft, men en vedvarende eller mistenkelig slimhinneforandring kan kreve vevsprøve.

💊 Legemidler, særlig metotreksat

Flere legemidler kan gi irritasjon eller sår i munnen. Metotreksat er et viktig eksempel ved revmatisk sykdom. Munnsår kan være tegn på bivirkning, særlig ved for høy dose eller utilstrekkelig folattilskudd. Folattilskudd reduserer risikoen for slimhinne- og mage-tarmbivirkninger ved lavdose metotreksat (Ortiz Z, 1998).

Ved nye eller uttalte munnsår under metotreksatbehandling bør man kontakte behandlende lege. Ved samtidig feber, sår hals eller andre tegn til infeksjon bør blodprøver vurderes raskt.

Lichen planus

Oral lichen planus er en kronisk betennelsestilstand i munnslimhinnen. Typisk sees hvitlige linjer eller nettformede forandringer på innsiden av kinnene. Noen får røde, erosive og smertefulle områder. Tilstanden kan også forekomme i hud og på kjønnsorganer.

Risikoen for at oral lichen planus utvikler seg til kreft er lav, men vedvarende røde, erosive eller forandrede områder bør følges av tannlege eller lege. Systematiske oversikter har anslått risikoen for malign utvikling til omkring 0,4–1,4 %, avhengig av hvilke diagnostiske kriterier som brukes (Idrees M, 2021).

MAGIC-syndrom

MAGIC-syndrom (Mouth and Genital Ulcers with Inflamed Cartilage) er en sjelden tilstand med kombinasjon av munnsår, genitale sår og betennelse i brusk. Tilstanden overlapper klinisk med Behçets sykdom og relapsing polykondritt.

💊 Metotreksat

Metotreksat brukes blant annet ved leddgikt, psoriasisartritt, enkelte bindevevssykdommer og vaskulitter.

Munnsår er en kjent bivirkning. Ved slike symptomer bør man ikke selv endre dosen, men kontakte behandlende lege.

Munnsopp; candidiasis

Trøske skyldes vanligvis overvekst av Candida. Det kan gi hvitt belegg, rødhet, svie og endret smak. Risikoen øker blant annet ved antibiotikabehandling, inhalasjonssteroider, munntørrhet, diabetes, immundempende behandling og svekket immunforsvar.

Pemfigus og andre blemme-/blæresykdommer

Sjelden autoimmune blemme- og blæresykdommer kan gi smertefulle erosjoner i munnslimhinnen. Eksempler er pemfigus vulgaris, slimhinnepemfigoid og paraneoplastisk pemfigus. Ved mistanke om slike sykdommer er vevsprøve og spesialundersøkelser viktige.

PFAPA

PFAPA er en autoinflammatorisk sykdom som vanligvis starter i barnealderen. Forkortelsen står for Periodic fever – tilbakevendende feber, Aphthous stomatitis – after, Pharyngitis – sår hals og Adenitis – hovne lymfeknuter på halsen. Anfallene kommer med relativt regelmessige mellomrom, og barnet er vanligvis friskt mellom episodene.

SLE – systemisk lupus

Munnsår kan være en del av systemisk lupus (SLE). De kan være smertefrie eller smertefulle og sitter ofte i ganen eller på innsiden av kinnene og leppene.

Munnsår kan være første tegn på SLE, men forekomsten varierer mellom studier. En systematisk oversikt fant at orale slimhinneforandringer er vanlige ved SLE, særlig munnsår og redusert spyttproduksjon (Garcia-Rior P, 2022; Du F, 2023).

🦷 Tannproteser og kronisk irritasjon

Dårlig tilpassede tannproteser kan gi gnagsår og kronisk irritasjon. En tannlege kan vurdere om protesen bør justeres. En skarp tannkant eller fylling kan også gi et sår som ikke gror før irritasjonen fjernes.

💊 Tabletter som blir liggende i munnen

Enkelte tabletter kan gi lokal skade dersom de blir liggende mot slimhinnen. Dette gjelder blant annet enkelte jerntabletter og andre legemidler. Tabletter bør derfor svelges med tilstrekkelig væske og ikke bli liggende i munnen.

Teleangiektasier

Teleangiektasier er små utvidede blodårer som kan sees som røde prikker eller streker i hud og slimhinner. De er ofte ufarlige, men mange teleangiektasier i munn og nese kan blant annet ses ved hereditær hemoragisk teleangiektasi (HHT).

Teleangiektasier er også vanlig ved systemisk sklerose, særlig ved begrenset kutan systemisk sklerose (CREST).

Torus

Torus er en ufarlig, hard benete utvekst i munnen, oftest i ganen eller langs innsiden av underkjeven. Det er ikke en revmatisk sykdom og trenger vanligvis ingen behandling.

🦠 Tuberkulose

Tuberkulose rammer vanligvis lungene. Sår i munnen er sjeldne, men kan forekomme ved mer utbredt sykdom.

🦠 Syfilis

Syfilis kan gi sår i munnen. Det første såret er ofte fast og lite smertefullt og kan forsvinne av seg selv, selv om infeksjonen fortsatt er til stede. Ved relevant smitterisiko bør syfilis vurderes og testes.

🔄 Viktige differensialdiagnoser

Tilstand	Typiske kjennetegn
After	Runde/ovale smertefulle sår, vanligvis 1–2 ukers varighet
Herpes	Små grupperte blemmer/sår, særlig på leppe og hud rundt munnen
Behçets sykdom	Tilbakevendende after, ofte sammen med genitale sår og/eller andre organmanifestasjoner
SLE	Munnsår kan være smertefrie og forekommer sammen med andre lupusmanifestasjoner
Crohns sykdom	Munnsår, hevelse, slimhinneforandringer og eventuelt mage-tarmsymptomer
Cøliaki	After, glossitt, tørr munn og tannemaljeforandringer kan forekomme
Lichen planus	Hvitlige nettformede striper eller røde/erosive områder
Candida	Hvitt belegg, rødhet og svie
Legemiddelreaksjon	Nyoppståtte munnsår etter start eller doseendring av legemiddel
Kreftforandring	Vedvarende sår, kul, rød/hvit flekk eller hardhet som ikke gror

⚠️ Munnsår som bør undersøkes nærmere

Kontakt lege eller tannlege dersom:

• Et munnsår ikke gror etter mer enn 3 uker (NICE, 2015/2026)
• Såret er stort eller dypt
• Sårene kommer svært hyppig tilbake
• Du får mange sår samtidig
• Det oppstår en hard kul eller fortykkelse
• En rød eller hvit flekk blir stående
• Såret blør lett
• Du får svelgvansker eller uforklarlig vekttap
• Munnsårene ledsages av feber, utslett, leddsmerter, øyebetennelse, genitale sår eller kronisk diaré.

Ved alvorlige eller raskt økende symptomer bør lege kontaktes raskere.

💧 Behandling og egenbehandling

De fleste vanlige munnsår trenger ingen spesifikk behandling.

Du kan forsøke å unngå svært sterk, salt eller sur mat, unngå svært varm mat og drikke, bruke myk tannbørste, opprettholde god munnhygiene, drikke godt, bruke lokal smertelindring fra apoteket ved behov, unngå røyking og annen lokal irritasjon og unngå å bite eller irritere såret.

Ved after kan lokal kortikosteroidbehandling være effektivt. Ved hyppige eller alvorlige utbrudd bør årsaken vurderes.

Ved Behçets sykdom kan lokal eller systemisk immunmodulerende behandling være nødvendig (Hatemi G, 2018; Leccese P, 2019).

Ved Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt er behandling av grunnsykdommen viktig. Ved enkelte spesifikke munnforandringer kan lokal behandling komme i tillegg (Pecci-Lloret MP, 2023).

Ved metotreksatrelaterte munnsår bør lege kontaktes for vurdering av dose, folattilskudd og blodprøver.

📚Supplerende Litteratur

• Grans Kompendium i revmatologi (for leger i spesialisering)