🟢 iskemi i fingre og tær; Kort forklart
Nedsatt blodsirkulasjon (iskemi) i fingre eller tær oppstår når blodtilførselen blir for dårlig. Dette kan skyldes at en blodåre er trang eller tett, at blodårene trekker seg kraftig sammen, eller at en blodpropp eller annen hindring stopper blodstrømmen. Typiske symptomer er smerter, kulde, blek eller blålig hud og redusert følelse. Ved alvorlig eller langvarig oksygenmangel kan vevet dø. Dette kalles nekrose. Når større områder av vevet dør, brukes også betegnelsen gangren (koldbrann).
Fingre og tær er særlig utsatt fordi de har små blodårer og ligger langt ute i blodsirkulasjonen. Raynauds fenomen er mye vanligere enn nekrose. Ved Raynauds fenomen trekker små blodårer i fingre og tær seg sammen, vanligvis utløst av kulde eller stress. Vanlig Raynauds fenomen fører vanligvis ikke til vevsskade. Ved enkelte sykdommer, særlig systemisk sklerose, kan imidlertid langvarig eller alvorlig digital iskemi føre til sår og i sjeldne tilfeller nekrose.
Når er det akutt?
⚠️Plutselig oppstått sterk smerte, blek eller blå finger/tå, kulde, nummenhet eller tap av bevegelse kan være tegn på akutt iskemi. Dette kan skyldes en blodpropp eller annen plutselig blokkering av blodtilførselen og krever akutt medisinsk vurdering.
Ved akutt ekstremitetsiskemi er målet å gjenopprette blodtilførselen så raskt som mulig for å hindre varig vevsskade (Maheta D, 2024).
Nekroser ved ANCA vaskulitt Affiliation: Department of Nephrology and Hypertension, Diabetes and Endocrinology, Otto-von-Guericke University Magdeburg
Nekrose og gangren
Nekrose betyr at celler og vev er døde.
- Ved tørt gangren blir huden ofte mørk, tørr og fast. Dette skyldes vanligvis alvorlig og langvarig mangel på blodtilførsel.
- Ved fuktig gangren er vevet hovent, bløtende eller væskende og kan være infisert. Dette er en alvorlig tilstand som krever rask medisinsk vurdering.
Det er derfor ikke helt riktig å bruke «fuktig nekrose» som synonym for infeksjon. Infeksjon kan oppstå i nekrotisk vev og gjøre tilstanden langt mer alvorlig.
Vanlige årsaker
Nedsatt blodtilførsel til fingre og tær kan ha mange årsaker:
🩸Blodpropp eller emboli. En blodpropp kan dannes i en blodåre eller komme fra et annet sted, for eksempel hjertet, og blokkere blodtilførselen.
🫀 Åreforkalkning. Aterosklerose kan føre til gradvis forsnevring av arteriene. Risikoen øker blant annet ved røyking, diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol.
🔥Åretennelse i blodårene; vaskulitt: Vaskulitt kan skade blodårene og føre til redusert blodtilførsel. Dette kan blant annet forekomme ved polyarteritis nodosa, ANCA-assosiert vaskulitt og enkelte systemiske betennelsessykdommer.
❄️ Raynauds fenomen og vasospasme. Blodårene kan trekke seg kraftig sammen, særlig ved kulde. Dette er vanligvis forbigående, men alvorlig sekundært Raynauds fenomen kan i enkelte sykdommer føre til sår og vevsskade.
❄️ Frostskade: Kulde kan skade blodårer og vev direkte og i alvorlige tilfeller føre til nekrose.
Blod- og immunsykdommer: Kryoglobulinemi, kryofibrinogenemi og enkelte sykdommer som gjør blodet mer tyktflytende kan bidra til dårlig blodsirkulasjon.
🚬 Tobakk og enkelte rusmidler: Røyking er en viktig risikofaktor for perifer karsykdom og kan forverre digital iskemi. Kokain kan gi kraftig sammentrekning av blodårene og er også forbundet med alvorlige vaskulære komplikasjoner.
Symptomer
Smerter: Iskemi kan gi sterke smerter, særlig når den oppstår plutselig. Ved kronisk sykdom kan smertene først komme ved aktivitet og senere også i hvile.
Klaudikasjon betyr smerter eller ubehag i ben eller arm ved fysisk aktivitet fordi blodtilførselen ikke dekker oksygenbehovet. Smertene avtar vanligvis når man hviler.
Sår som ikke gror: Sår på fingertupper eller tær som ikke gror, kan være tegn på dårlig blodsirkulasjon. Dette kan blant annet forekomme ved systemisk sklerose og perifer arteriesykdom.
🎨 Fargeforandring: Fingre eller tær kan bli bleke, blålige, røde og mørkebrune eller svarte ved nekrose.
❄️ Kulde: Den aktuelle fingeren eller tåen kan være kaldere enn de andre.
Følelsesforstyrrelser: Nummenhet, prikking eller redusert følelse kan oppstå ved alvorlig iskemi.
🔍 Hvordan undersøkes dette?
Sykehistorie: Legen spør blant annet om når symptomene startet, om de kom plutselig eller gradvis, smerter og følelsesforandringer, kuldeutløste symptomer, sår eller tidligere nekrose, røyking og nikotinbruk, diabetes og andre hjerte-kar-risikofaktorer, tidligere blodpropper, revmatiske eller andre systemiske sykdommer og legemidler og eventuelle rusmidler.
Klinisk undersøkelse: Legen undersøker blant annet hudfarge, temperatur, sår og nekrose og kjenner etter puls i aktuelle blodårer. Ved mistanke om systemisk sykdom undersøkes også andre organer og hudforandringer.
Måling av blodtilførsel: Ved mistanke om sykdom i større arterier kan man blant annet måle ankel-arm-indeks (ABI), tå-arm-indeks (TBI) og blodstrøm med Doppler-ultralyd. Ved alvorlig perifer iskemi er tåtrykk og andre mikrosirkulasjonsmålinger særlig nyttige når blodårene i bena er vanskelige å vurdere med vanlig ABI (Cheng TW, 2024).
🩸 Blodprøver: Hvilke blodprøver som er nødvendige, avhenger av situasjonen. Aktuelle prøver kan være hemoglobin og andre blodceller, CRP og eventuelt SR, nyre- og leverfunksjon, blodsukker, kolesterol, koagulasjonsprøver, ANA og andre autoimmune antistoffer ved relevant mistanke, ANCA ved mistanke om ANCA-assosiert vaskulitt, antifosfolipidantistoffer, immunglobuliner og proteinelektroforese, kryoglobuliner og prøver for hepatitt B/C og HIV når det er relevant.
Det er vanligvis ikke nødvendig å ta alle disse prøvene hos alle. Utredningen bør tilpasses symptomer og funn.
🖥️ Bildediagnostikk. Ultralyd med Doppler kan vise blodstrømmen i arteriene. CT-angiografi eller MR-angiografi kan vise hvor blodårene er trange eller blokkerte. Ved planlagt karkirurgisk eller endovaskulær behandling kan konvensjonell angiografi være nødvendig (Cheng TW, 2024).
Ekkokardiografi kan være aktuelt ved mistanke om at en blodpropp har kommet fra hjertet.
🔄 Viktige differensialdiagnoser
Mange ulike sykdommer kan gi smertefulle, blålige eller svarte fingre og tær.
| Tilstand | Typiske trekk |
|---|---|
| Raynauds fenomen | Kulde/stressutløste fargeforandringer, vanligvis uten vevstap |
| Systemisk sklerose | Raynaud, stram hud, fingertuppsår og eventuelt nekrose |
| Antifosfolipidsyndrom | Blodpropper og eventuelt hudforandringer |
| Aterosklerose | Gradvis redusert blodtilførsel, særlig ved andre kardiovaskulære risikofaktorer |
| Vaskulitt | Iskemi kombinert med andre tegn på systemisk betennelsessykdom |
| Bürgers sykdom | Sterk sammenheng med tobakk, særlig hos yngre personer |
| Kolesterolemboli | Blålige tær, smerter og eventuelt nyrepåvirkning, ofte etter karkirurgi eller angiografi |
| Kryoglobulinemi | Kuldeutløste symptomer, purpura og eventuelt sår/iskemi |
| Infeksiøs endokarditt | Feber, sykdomsfølelse og eventuelt emboliske hudforandringer |
| Frostskade | Tydelig kuldeeksponering |
| Kalsifylaksi | Svært smertefulle hudforandringer, særlig ved alvorlig nyresykdom |
| Emboli fra hjertet | Ofte plutselig og asymmetrisk iskemi |
Sjeldnere årsaker omfatter blant annet MCTD, SLE, polyarteritis nodosa, mikroskopisk polyangiitt, EGPA, kreftrelaterte tilstander, blodsykdommer og enkelte legemiddel- eller rusmiddelutløste vaskulære tilstander.
💊 Behandling
Behandlingen må tilpasses årsaken. Det finnes derfor ikke én behandling som passer alle med digital iskemi.
Ved blodpropp: Antikoagulasjon kan være nødvendig når årsaken er en blodpropp. Ved akutt ekstremitetsiskemi kan rask karkirurgisk eller endovaskulær behandling være nødvendig. Behandlingen kan omfatte antikoagulasjon, trombektomi, trombolyse, angioplastikk/stent og bypass. Valg av behandling avhenger blant annet av hvor blodåren er blokkert, hvor alvorlig iskemi det er og hvor lenge tilstanden har vart (Maheta D, 2024).
Ved kronisk alvorlig iskemi: Ved kronisk kritisk ekstremitetsiskemi med hvilesmerter, sår eller gangren kan revaskularisering være nødvendig dersom det er mulig. Dette kan gjøres med endovaskulær behandling eller bypasskirurgi (Cheng TW, 2024; Srinivasan A, 2024).
Ved Raynauds fenomen og systemisk sklerose: Blodåreutvidende behandling kan brukes ved alvorlig sekundært Raynauds fenomen og digitale sår. Aktuelle legemidler kan blant annet være kalsiumkanalblokkere som nifedipin eller amlodipin, PDE5-hemmere hos enkelte pasienter og intravenøs iloprost ved alvorlig sykdom i utvalgte tilfeller. EULARs anbefalinger for systemisk sklerose omfatter blant annet kalsiumkanalblokkere, PDE5-hemmere og intravenøs prostanoidbehandling ved ulike grader av Raynaud/digital iskemi (Del Galdo F, 2024). Ved behandlingsresistent digital iskemi kan andre tiltak, blant annet botulinumtoksin eller distal sympathektomi, vurderes ved spesialiserte sentre. Dokumentasjonen er foreløpig svakere enn for etablerte vasodilaterende behandlinger (Cereceda-Monteoliva N, 2024).
Ved vaskulitt: Hvis iskemi skyldes vaskulitt, må selve betennelsessykdommen behandles. Avhengig av hvilken vaskulitt det dreier seg om, kan dette innebære kortikosteroider (f. eks. SoluMedrol) og andre immundempende legemidler. Behandlingen må styres av hvilken vaskulitt som foreligger og hvor alvorlig sykdommen er.
Ved infeksjon: Infisert nekrotisk vev kan kreve antibiotika, kirurgisk rensing av dødt vev, drenasje og annen kirurgisk behandling. Ved alvorlig infeksjon kan rask kirurgisk behandling være livreddende.
Ved omfattende nekrose: Hvis vevet allerede er dødt og ikke kan reddes, kan det bli nødvendig å fjerne det døde vevet. Amputasjon av en finger eller tå vurderes vanligvis først når vevet ikke kan bevares, eller når infeksjon eller annen komplikasjon gjør dette nødvendig.
Sårbehandling: Sår på fingre og tær trenger god lokal behandling. Dette kan omfatte rengjøring og passende bandasjemateriell, beskyttelse mot trykk og skade, behandling av eventuell infeksjon, vurdering av blodtilførselen og behandling av den underliggende sykdommen. Ved kronisk alvorlig iskemi bør sårbehandling kombineres med vurdering av om blodtilførselen kan forbedres (Cheng TW, 2024).
Hva kan du gjøre selv?
- 🚭 Slutt å røyke. Røyking kan forverre blodtilførselen betydelig.
- ❄️Unngå kulde og hold hender og føtter varme.
- Bruk hansker og varme sokker ved kulde.
- Unngå skader på fingre og tær.
- Ikke bruk for varmt vann eller varmeapparater direkte mot følelsesløse fingre.
- Sørg for god behandling av diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol.
- Vær fysisk aktiv dersom legen har vurdert at det er trygt.
- Kontakt lege tidlig ved sår som ikke gror.
📚 Referanser
- Cheng TW, Farber A. 2024. Surgery or Endovascular Therapy for Chronic Limb-Threatening Ischemia. Annals of Vascular Diseases.
- Srinivasan A, Miranda J, Mills JL. 2024. Appropriate care in chronic limb threatening ischemia: A review of current evidence and outcomes. Seminars in Vascular Surgery.
- Maheta D, Desai D, Agrawal SP, et al. 2024. Acute Limb Ischemia Management and Complications: From Catheter-Directed Thrombolysis to Long-Term Follow-up. Cardiology in Review.
- Del Galdo F, Lescoat A, Conaghan PG, et al. 2024. EULAR recommendations for the treatment of systemic sclerosis: 2023 update. Annals of the Rheumatic Diseases.
- Parodis I, Girard-Guyonvarc’h C, Arnaud L, et al. 2023. EULAR recommendations for the non-pharmacological management of systemic lupus erythematosus and systemic sclerosis. Annals of the Rheumatic Diseases.
- Cereceda-Monteoliva N, Smart YW, Ojelade E, et al. 2024. Distal periarterial sympathectomy surgery for chronic digital ischemia: a systematic review of the literature. Journal of Orthopaedics.
- Yoo WH, Choi Y. 2024. From pinprick to peril: digital ischemia and necrosis of fingertips induced by routine capillary glucose testing. Korean Journal of Internal Medicine.
- Lalchandani G, et al. 2026. Vasopressor-Induced Digital Ischemia: Management and Treatment Considerations. Journal of Hand Surgery.
- Taniguchi Y. 2018. Digital ischemia/necrosis – klinisk kasuistikk.
- Santistevan JR. 2017. Digital ischemia – klinisk oversikt.
- Farber A. 2016. Chronic limb-threatening ischemia – kirurgisk behandling.
Grans Kompendium i revmatologi (for leger i spesialisering)