Hepatitt B og Revmatisk sykdom 4/5 (1)

Sist oppdatert: 5/12/20
Share Button

Definisjon

Kronisk virusinfeksjon (hepatitt-B virus: HBV) i lever. Overføres via blod, spermier eller vaginal væske. Hepatitt B er ikke en klassisk ”opportunistisk infeksjon”, men viktig å vurdere før en begynner behandling med immundempende medikamenter mot revmatisk sykdom. Kronisk Hepatitt B infeksjon foreligger når virus (HBsAg) blir påvist i kroppen over 6 måneder eller lenger.

Hepatitt B forekommer hyppigst i Asia og Afrika. Ca. 1/3 av verdens befolkning er smittet med Hepatitt B. Etter sprøytestikk med infisert blod får 10-30% sykdommen overført.

  • En latent (sovende) Hepatitt B infeksjon kan blusse opp dersom revmatisk sykdom blir behandlet med  legemidler som medfører betydelig redusert immunsystem, for eksempel biologiske medikamenter (Referanse: De Nard F, 2015)

Symptom

Omtrent 30% merker ikke symptomer

  • Akutt sykdom: Influensalignende symptomer med tretthet, leverbetennelse (forhøyede “leverenzymer” i blodprøver hos 30%), kvalme og oppkast. De fleste (90%) blir friske i løpet av 4 måneder
  • Kronisk sykdom: Blant 3 – 5% av de smittede blir sykdommen kronisk. Gradvis utvikler ca. 15% leverskade (leverfibrose, cirrhose). Etter mange år blir leverkreft (Hepatocellulær cancer) diagnostisert i noen tilfeller. Kronisk hepatitt B infeksjon er årsaken til ca. 50% av leverkreft tilfellene
  • Revmatiske symptomer (vennligst se neste avsnitt)

Revmatiske symptomer ved Hepatitt B

Antistoff mot Hepatitt B i blodprøver

  • HBsAs (antistoff mot hepatitt B) er en markør for gjennomgått sykdom. Antistoffet påvises også blant personer som er vaksinerte mot Hepatitt B
    • Vaksinerte personer: HBsAg (antigen) og HBc er normale/negative. Normale leverenzymer (ALAT, ASAT, g-Gt)
  • Anti HBc antistoff forekommer i hele sykdomsforløpet ved Hepatitt B. Anti HBc antistoff indikerer at personen har vært i kontakt med hepatitt B viruset en eller annen gang. Infeksjonen kan være overstått. (Ikke å forveksle med HBc-antigen som befinner seg intracellulært (inne i cellene) og forekommer ikke i blodserum)
  • HBsAg (antigen) kan påvises i blodet når infeksjonen er aktiv og krever behandling
  • Anti-HBe-antigen i blodet blir assosiert med sykdomsaktivitet og smittsomhet
  • Ved “negative (eller ingen) antistoffer” i blodet kan likevel latent virusinfeksjon persistere i leverceller. Ved immunsuppresjon (med legemidler) kan Hepatitt B bli reaktivert og sykdom oppstå. Hvis mistanke om tidligere infeksjon, kan HBV-DNA testes ved PCR teknikk før eventuell antirevmatisk behandling med rituximab eller andre biologisk legemidler eller andre immundempende medikamenter

Tolkning av antistofftester ved Hepatitt B

  • Aldri smittet: HBsAg – / HBsAs – / HBc –
  • Vaksinert: HBsAg – / HBsAs + / HBc –
  • Tidligere gjennomgått infeksjon med liten sykdomsrisiko: HBsAg – / HBsAs + / HBc + (følg opp ALAT og HBV-DNA)
  • Tidligere gjennomgått infeksjon med moderat sykdomsrisiko: HBsAg – /HBsAs – / HBc + (mål HBV-DNA)
  • Kronisk infeksjon: HBsAg +/ HBsAs – / HBc + (Behandlingsindikasjon)

Nesten alle infeksjoner med Hepatitt B forblir latente (virus forblir i cellene). Ved biologisk behandling vil 20-50% få reaktivering, særlig etter rituximab. Sjekk alle aktuelle blodprøver for hepatitt B før behandling begynner.

Forebygge infeksjon

Vaksine dersom økt risiko forventes

Medisinsk utredning med blodprøver

  • Hepatitt B-antistoff (HBsAs, HBc)
  • Hepatitt Bs antigen (HBsAg)
  • Ved positive funn

Behandling

PEGylert interferon og andre antivirale midler, men mange er non-respondere.

Litteratur

Opportunistiske infeksjoner, BINDEVEVSSYKDOMMER.no

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden