Leishmaniasis og Revmatisk sykdom 4.2/5 (5)

Sist oppdatert: 27/02/21
Share Button

"Leishmaniasis world map - DALY - WHO2002" by Lokal_Profil. Licensed under CC BY-SA 2.5 via Commons - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Leishmaniasis_world_map_-_DALY_-_WHO2002.svg#/media/File:Leishmaniasis_world_map_-_DALY_-_WHO2002.svg

Leishmaniasis (ICD-10 B55)

Definisjon

Tropesykdom forårsaket av leishmania-protozoene som tilhører parasittgruppen flagellater og spres via sandfluer. Kala-Azar (“sort feber”) tilsvarer den viscerale formen. Ledd- og muskelsmerter kan være en del av sykdomsbildet. Personer med nedsatt immun-forsvar, slik som ved bruk av immundempende medikamenter mot revmatisk sykdom, kan lettere bli syke.

Tre hovedtyper:

  1. Visceral type (milt, lever, anemi, feber) (Kala Azar)
  2. Kutan form (orient-sår)
  3. Mucokutan form (munn- og slimhinner)

Forekomst

Insidens i Norge: Leishmaniasis var meldingspliktig i MSIS 1975-94. I denne perioden ble det til MSIS meldt 4 tilfeller av visceral leishmaniasis. Smittested i alle tilfellene var Spania hos personer av norsk opprinnelse.

Visceral leishmaniasis (Kala-Azar = svart feber)

  • Middelhavslandene, Midtøsten (inklusive Tyrkia)
  • Kina (Leishmania infantum)
  • Indiske subkontinent
  • Øst-Afrika (L.donovani)
  • Sør- og Mellom-Amerika (L.chagasi)
  • 90% av tilfellene i verden forekommer i Bangladesh, Brasil, India, Nepal og Sudan
  • Barn blir oftest rammet i Middelhavsområdet, mest voksne rammes i India og Afrika
  • 500 000 nye tilfeller av visceral leishmaniasis årlig
  • Hunder og andre dyr er reservoar i Middelhavslandene
  • Mennesker eneste reservoar på det indiske subkontinent

Kutan leishmaniasis

  • Hovedsakelig i Sør- og Mellom-Amerika (L.brasiliensis)
  • Middelhavsområdet og Midtøsten (L.tropica og L.major)
  • 90% av tilfellene i verden forekommer i Afghanistan, Algerie, Brasil, Iran, Peru, Saudi Arabia, og Syria
  • 1,5 millioner nye tilfeller av kutan leishmaniasis årlig

Begge former av leishmaniasis kan opptre i Norge som importerte tilfeller.

Smitte

  • Økt smitterisiko for personer med redusert immunforsvar
  • Bitt av sandfluer overfører smitte
  • Sandfluer finnes i hovedsakelig i tørre og halvtørre områder i landsbyer, underjordiske gnagerganger, krattskog og steinrøyser, i Sør-Amerika også i tropisk skog. Fluene har en kort aksjonsradius
  • Reservoar for parasitten er mennesker og dyr, og vektor er blodsugende sommerfuglmygg av slektene Phlebotomus og Lutzomyia, såkalte sandfluer
  • Sårmateriale ved den kutane typen kan i sjeldne tilfeller smitte fra en person til en annen
  • Parasitten kan også overføres gjennom bruk av urene sprøyter
  • Slekten Phlebotomus forekommer i Europa, Asia og Afrika og Luzomyia i Sør-Amerika

Inkubasjonstid (fra infeksjon til symptom)

  • Hud: Kutan form: fra 1 uke til flere måneder
  • Indre organer: Visceral form: fra 2 – 6 måneder

Symptomer og forløp 

Visceral form (mest i mage og tarm)

  • Systemisk sykdom
  • Kan få et alvorlig forløp
  • Feber over uker uten respons på steroider
  • Diaré og vekttap
  • Medisinske undersøkelsesfunn
    • Forstørret milt og lever (hepatosplenomegali)
    • Store lymfeknuter
    • Anemi og pancytopeni (Lavt antall blodlegemer som tegn på benmargsinfiltrasjon)
    • Mørk pigmentering i huden kan forekomme i håndflater eller tinninger
    • Høy CRP, SR og IgG

Kutan form (mest huden)

  • Utvikling av rødbrune knuter med sentral sårdannelse (“orientalsk sår”)
    • I ansiktet
    • På skuldre eller overarm
  • Stansebiopsi til biopsi og PCR

Mucocutan form (mest i slimhinner og hud)

  • Sår i slimhinner kan over år erodere gane og neseseptum

Revmatiske symptomer

  • Leddsmerter
  • Muskelsmerter

Diagnostikk

  • PCR tester er rutine
  • Påvisning av protozoer ved direkte mikroskopi av biopsi fra sårkant, lever, benmarg eller lymfeknuter
  • Serologisk test

Behandling

Systemisk, spesifikk antibiotika behandling (antimon-preparater, amfotericin B) mot begge former av sykdommen.

Forebyggende tiltak

  • Tildekking av kroppen for å unngå stikk. Det finnes ingen vaksine.
  • Ingen spesielle tiltak ved importerte tilfeller. Personer som har eller har hatt Kala-Azar (Visceral form) utelukkes permanent fra blodgivning. Ikke meldepliktig til norske MSIS.

Litteratur

Tropesykdommer, BINDEVEVSSYKDOMMER.no

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden