"Leishmaniasis world map - DALY - WHO2002" by Lokal_Profil. Licensed under CC BY-SA 2.5 via Commons - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Leishmaniasis_world_map_-_DALY_-_WHO2002.svg#/media/File:Leishmaniasis_world_map_-_DALY_-_WHO2002.svg
Leishmaniasis (ICD-10 B55)
Innhold
Definisjon
Tropesykdom forårsaket av leishmania-protozoene som tilhører parasittgruppen flagellater og spres via sandfluer. Kala-Azar («sort feber») tilsvarer den viscerale formen. Ledd- og muskelsmerter kan være en del av sykdomsbildet. Personer med nedsatt immun-forsvar, slik som ved bruk av immundempende medikamenter mot revmatisk sykdom, kan lettere bli syke.
Tre hovedtyper:
- Visceral type (milt, lever, anemi, feber) (Kala Azar)
- Kutan form (orient-sår)
- Mucokutan form (munn- og slimhinner)
Forekomst
Insidens i Norge: Leishmaniasis var meldingspliktig i MSIS 1975-94. I denne perioden ble det til MSIS meldt 4 tilfeller av visceral leishmaniasis. Smittested i alle tilfellene var Spania hos personer av norsk opprinnelse.
Visceral leishmaniasis (Kala-Azar = svart feber)
- Middelhavslandene, Midtøsten (inklusive Tyrkia)
- Kina (Leishmania infantum)
- Indiske subkontinent
- Øst-Afrika (L.donovani)
- Sør- og Mellom-Amerika (L.chagasi)
- 90% av tilfellene i verden forekommer i Bangladesh, Brasil, India, Nepal og Sudan
- Barn blir oftest rammet i Middelhavsområdet, mest voksne rammes i India og Afrika
- 500 000 nye tilfeller av visceral leishmaniasis årlig
- Hunder og andre dyr er reservoar i Middelhavslandene
- Mennesker eneste reservoar på det indiske subkontinent
- Hovedsakelig i Sør- og Mellom-Amerika (L.brasiliensis)
- Middelhavsområdet og Midtøsten (L.tropica og L.major)
- 90% av tilfellene i verden forekommer i Afghanistan, Algerie, Brasil, Iran, Peru, Saudi Arabia, og Syria
- 1,5 millioner nye tilfeller av kutan leishmaniasis årlig
Begge former av leishmaniasis kan opptre i Norge som importerte tilfeller.
Smitte
- Økt smitterisiko for personer med redusert immunforsvar
- Bitt av sandfluer overfører smitte
- Sandfluer finnes i hovedsakelig i tørre og halvtørre områder i landsbyer, underjordiske gnagerganger, krattskog og steinrøyser, i Sør-Amerika også i tropisk skog. Fluene har en kort aksjonsradius
- Reservoar for parasitten er mennesker og dyr, og vektor er blodsugende sommerfuglmygg av slektene Phlebotomus og Lutzomyia, såkalte sandfluer
- Sårmateriale ved den kutane typen kan i sjeldne tilfeller smitte fra en person til en annen
- Parasitten kan også overføres gjennom bruk av urene sprøyter
- Slekten Phlebotomus forekommer i Europa, Asia og Afrika og Luzomyia i Sør-Amerika
Inkubasjonstid (fra infeksjon til symptom)
- Hud: Kutan form: fra 1 uke til flere måneder
- Indre organer: Visceral form: fra 2 – 6 måneder
Symptomer og forløp
Visceral form (mest i mage og tarm)
- Systemisk sykdom
- Kan få et alvorlig forløp
- Feber over uker uten respons på steroider
- Diaré og vekttap
- Medisinske undersøkelsesfunn
- Forstørret milt og lever (hepatosplenomegali)
- Store lymfeknuter
- Anemi og pancytopeni (Lavt antall blodlegemer som tegn på benmargsinfiltrasjon)
- Mørk pigmentering i huden kan forekomme i håndflater eller tinninger
- Høy CRP, SR og IgG
Kutan form (mest huden)
- Utvikling av rødbrune knuter med sentral sårdannelse («orientalsk sår»)
- I ansiktet
- På skuldre eller overarm
- Stansebiopsi til biopsi og PCR
Mucocutan form (mest i slimhinner og hud)
- Sår i slimhinner kan over år erodere gane og neseseptum
Revmatiske symptomer
- Leddsmerter
- Muskelsmerter
Diagnostikk
- PCR tester er rutine
- Påvisning av protozoer ved direkte mikroskopi av biopsi fra sårkant, lever, benmarg eller lymfeknuter
- Serologisk test
Behandling
Systemisk, spesifikk antibiotika behandling (antimon-preparater, amfotericin B) mot begge former av sykdommen.
Forebyggende tiltak
- Tildekking av kroppen for å unngå stikk. Det finnes ingen vaksine.
- Ingen spesielle tiltak ved importerte tilfeller. Personer som har eller har hatt Kala-Azar (Visceral form) utelukkes permanent fra blodgivning. Ikke meldepliktig til norske MSIS.
Litteratur
- Aronsen N, 2016 (Amerikanske retningslinjer for diagnostikk og behandling)
- Müller KE, 2021
- Pagliano P, 2017
- Maritati M, 2018
- Blomberg B, 2019 (Pasient-kasuistikk på norsk)
- Wikipedia
Tropesykdommer, BINDEVEVSSYKDOMMER.no