🟢 Pannikulitt; kort forklart
Pannikulitt er en samlebetegnelse for sykdommer som gir betennelse i underhudens fettvev. Det kan føre til ømme, røde eller blålige knuter og i noen tilfeller til skade på fettvevet, sårdannelse og vevsdød (nekrose). Pannikulitt er ikke én bestemt sykdom, men en gruppe forskjellige tilstander med ulike årsaker og behandlinger (Maniam GB, 2025). Weber-Christian sykdom er en idiopatisk lobulær pannikulitt uten kjent årsak.
Pannikulitt oppstår vanligvis i fettvevet under huden, men det finnes også former som rammer fettvev andre steder i kroppen, blant annet mesenterisk pannikulitt i bukhulen.
Pannikulitt kan være forbundet med infeksjoner, autoimmune eller autoinflammatoriske sykdommer, sykdommer i bukspyttkjertelen, genetiske sykdommer, legemidler, skader og andre tilstander. I mange tilfeller finner man ingen sikker årsak.
En viktig del av utredningen er derfor å finne ut hvilken type pannikulitt det dreier seg om og om det finnes en bakenforliggende sykdom.
🧩Hvordan deles pannikulitt inn?
Ved undersøkelse av en vevsprøve deler patologen ofte pannikulitt inn etter hvor betennelsen hovedsakelig sitter:
- Septal pannikulitt; betennelsen sitter hovedsakelig i bindevevsdragene (septa) som deler fettvevet i små lobuler.
- Lobulær pannikulitt; betennelsen sitter hovedsakelig inne i selve fettlobulene.
Man vurderer også om det er betennelse i blodkar (vaskulitt). Denne inndelingen er nyttig, men er ikke alltid tilstrekkelig til å stille den endelige diagnosen. Kliniske opplysninger og funn i vevsprøven må vurderes samlet (Patterson JW, 2001; Velasco ML, 2018; Maniam GB, 2025).
Erythema nodosum (knuterosen) er den vanligste formen for akutt pannikulitt. Histologisk er den vanligvis en septal pannikulitt uten egentlig vaskulitt (Weber V, 2024).
Erythema nodosum med kraftig rødme og hevelse på begge ben og på armer. Illustrasjon: Dermnet. CC BY-NC-ND 3.0 NZ
Hva kan være årsaken?
Pannikulitt kan ha mange årsaker. Viktige grupper er:
- Infeksjoner, blant annet streptokokkinfeksjon, tuberkulose og enkelte sopp- og andre infeksjoner
- Autoimmune og inflammatoriske sykdommer, blant annet systemisk lupus erythematosus (SLE), inflammatorisk tarmsykdom og sarkoidose
- Sykdommer i bukspyttkjertelen, særlig pankreatitt og sjeldnere kreft i bukspyttkjertelen
- Alfa-1-antitrypsinmangel, en arvelig sykdom som i sjeldne tilfeller kan gi en karakteristisk, ulcererende pannikulitt
- Legemidler
- Skader, trykk, kulde eller injeksjoner
- Kreftsykdommer, særlig enkelte lymfomer og andre sjeldne tilstander
- Ukjent årsak (idiopatisk pannikulitt)
Alfa-1-antitrypsinmangel bør særlig vurderes ved tilbakevendende, smertefulle og sårdannende knuter med et bilde som passer med denne sjeldne formen for pannikulitt (Xu KK, 2024; Mawani R, 2026).
Pannikulitt med døde celler under og i huden (nekrose) og i fettvev ved Systemisk lupus (SLE). Patel RM, 2010. CC BY 2.0
Symptomer
Det vanligste symptomet er ømme eller smertefulle knuter under huden, ofte med rødlig eller blålig hud over.
Andre symptomer kan være:
- Hevelse og ømhet i underhuden
- Varme og rødhet
- Feber og sykdomsfølelse
- Leddsmerter
- Muskelsmerter
- Sårdannelse eller væsking fra knutene
- Arr eller søkk i huden etter at betennelsen har gått tilbake
Symptomene varierer betydelig mellom de ulike formene for pannikulitt.
🔍 Hvordan stilles diagnosen? Undersøkelser
Diagnosen stilles ut fra sykehistorie, undersøkelse av huden og underhuden, blodprøver og eventuelt vevsprøve. Det finnes ikke én blodprøve som alene kan påvise pannikulitt.
👩⚕️ Sykehistorie og klinisk undersøkelse: Legen vil blant annet spørre om når knutene oppsto, hvor på kroppen de sitter, om de er smertefulle, om de vokser, kommer tilbake eller gir sår, feber, vekttap, nattesvette og andre allmennsymptomer, leddsmerter, magesmerter eller andre symptomer, nylige infeksjoner, nye legemidler, skader, kuldeeksponering eller injeksjoner og tidligere eller kjent autoimmun sykdom.
Hud og underhud undersøkes for å vurdere størrelse, farge, ømhet, sårdannelse, arrdannelse og utbredelse.
🩸 Blodprøver kan blant annet omfatte CRP, SR, blodprosent, hvite blodlegemer, blodplater, lever- og nyrefunksjon og andre prøver tilpasset symptomene. Ved mistanke om en underliggende revmatisk eller immunologisk sykdom kan blant annet ANA, ANCA og anti-CCP være aktuelle. Ved mistanke om sykdom i bukspyttkjertelen kan lipase og amylase undersøkes. CK kan være aktuelt ved samtidig mistanke om muskelsykdom.
Prøvene bør velges ut fra sykehistorien og funnene, fremfor at alle pasienter undersøkes med et stort standardpanel.
🖥️ Bildediagnostikk:
- Ultralyd kan brukes til å undersøke forandringer i underhuden og vurdere hvor dypt prosessen går.
- CT eller MR kan være aktuelt dersom det er mistanke om sykdom i indre organer. CT av brystkassen kan for eksempel være aktuelt ved mistanke om sarkoidose eller annen lungesykdom. CT av buken kan være aktuelt ved magesmerter eller mistanke om sykdom i bukspyttkjertelen eller mesenteriet.
- PET/CT brukes bare i utvalgte tilfeller, for eksempel når man trenger informasjon om utbredelsen av en inflammatorisk eller malign sykdom.
🔬 Vevsprøve: Ved mange former for pannikulitt er biopsi viktig for å stille riktig diagnose. Vevsprøven bør være tilstrekkelig dyp til å inneholde hele underhuden (subcutis), fordi en overflatisk hudbiopsi kan bli utilstrekkelig. Patologen vurderer blant annet om betennelsen hovedsakelig er septal eller lobulær, om det foreligger vaskulitt, hvilke typer betennelsesceller som finnes, om det er fettvevsnekrose og om det finnes granulomer, krystaller, infeksjonstegn eller andre karakteristiske funn.
Tidspunktet for biopsien har betydning fordi utseendet kan endre seg gjennom sykdomsforløpet. Derfor er det viktig at patologen får informasjon om sykehistorie og kliniske funn (Velasco ML, 2018; Maniam GB, 2025).
Ved typisk erythema nodosum er biopsi vanligvis ikke nødvendig. Ved atypiske funn, langvarig forløp eller usikker diagnose kan biopsi likevel være nyttig (Perez-Garca DM, 2021; Lee B, 2024).
Septal pannikulitt
Erythema nodosum; knuterosen
Erythema nodosum er den vanligste formen for akutt pannikulitt. Den gir vanligvis flere smertefulle, røde til blålige knuter på forsiden av leggene. Knutene er ofte symmetriske og 1–5 cm store. Erythema nodosum er vanligvis en immunologisk reaksjon på en underliggende utløsende faktor, snarere enn en egen sykdom. Mulige årsaker er blant annet infeksjoner, inflammatorisk tarmsykdom, sarkoidose, legemidler, graviditet og andre inflammatoriske sykdommer. Hos omtrent halvparten finner man ingen sikker årsak (Perez-Garca DM, 2021; Weber V, 2024).
Tilstanden går vanligvis tilbake av seg selv i løpet av noen uker. Behandlingen rettes først og fremst mot eventuell bakenforliggende årsak. NSAIDs kan brukes mot smerter hos pasienter som tåler slike legemidler.
Andre septale eller hovedsakelig septale tilstander
- Subakutt nodulær migrerende pannikulitt (Vilanova sykdom) – regnes av mange som en variant innenfor spekteret av erythema nodosum.
- Morfea; kan i enkelte tilfeller involvere underhuden.
- Necrobiosis lipoidica; en hudsykdom som særlig er forbundet med diabetes.
- Revmatoide noduli; faste knuter ved blant annet revmatoid artritt, men er ikke en klassisk pannikulitt.
- Subkutant granuloma annulare; kan gi dype knuter, særlig hos barn.
- Tromboflebitt; betennelse og blodpropp i en overflatisk vene.
- Enkelte former for kutan vaskulitt kan også involvere underhuden.
Lobulær pannikulitt
Ved lobulær pannikulitt sitter betennelsen hovedsakelig inne i fettlobulene. Det finnes flere forskjellige årsaker.
Alfa-1-antitrypsinmangel
En sjelden form for pannikulitt kan oppstå ved alfa-1-antitrypsinmangel. Den gir ofte smertefulle knuter eller plakk som kan utvikle sår og oljeaktig væske. Tilstanden kan være det første tegnet på alfa-1-antitrypsinmangel. Ved et slikt klinisk bilde bør nivået av alfa-1-antitrypsin i blodet undersøkes, og ved lave verdier kan fenotyping eller gentesting være aktuelt (Xu KK, 2024; Mawani R, 2026).
Infeksjoner
Tuberkulose, lepra og enkelte sopp- og andre infeksjoner kan gi pannikulitt. Mistanken avhenger blant annet av reisehistorie, eksponering, immunsystemets funksjon og øvrige symptomer.
Pankreatisk pannikulitt
Sykdommer i bukspyttkjertelen kan i sjeldne tilfeller føre til pannikulitt. Det kan forekomme ved alvorlig pankreatitt og ved enkelte svulster i bukspyttkjertelen. En spesiell kombinasjon av pankreatitt eller annen pankreassykdom, pannikulitt og leddbetennelse kalles PPP-syndrom (pancreatitis, panniculitis and polyarthritis). Tilstanden er sjelden, men viktig å kjenne igjen fordi hudforandringene kan være det første tegn på sykdom i bukspyttkjertelen (Storch K, 2024).
Lupuspannikulitt
Lupuspannikulitt (lupus profundus) er en sjelden form for kutan lupus som rammer underhudens fettvev. Den gir ofte faste, dype knuter eller plakk og kan etterlate varige søkk eller fettvevstap. Lupuspannikulitt kan forekomme hos personer med systemisk lupus, men kan også opptre uten at personen har etablert SLE. Diagnosen stilles vanligvis ved en kombinasjon av kliniske funn og biopsi (Stuhlmüller B, 2024).
Andre former
Andre former for lobulær pannikulitt kan blant annet være forbundet med kulde, skader og injeksjoner, kalk- eller krystallavleiringer, enkelte legemidler, lipodystrofier og sjeldne hematologiske og immunologiske sykdommer.
❗ Weber–Christian sykdom
Weber–Christian sykdom, også kalt relapsing febrile nodular panniculitis, er en eldre betegnelse som tidligere ble brukt om tilbakevendende feber og lobulær pannikulitt.
I dag regnes dette vanligvis ikke som en klart avgrenset sykdom. Mange tilfeller som tidligere ble kalt Weber–Christian sykdom, kan forklares av en bestemt type pannikulitt eller en underliggende sykdom.
Det er derfor viktigere å forsøke å finne den konkrete årsaken enn å bruke Weber–Christian sykdom som en samlebetegnelse.
Mesenterisk pannikulitt
Mesenterisk pannikulitt rammer fettvevet i mesenteriet, altså vevet som holder deler av tarmen på plass i bukhulen. Tilstanden oppdages ofte tilfeldig ved CT av magen og gir ikke alltid symptomer. Når den gir plager, kan symptomene blant annet være magesmerter, oppblåsthet, kvalme, endret avføring og vekttap.
Mesenterisk pannikulitt inngår i et spekter som også omfatter skleroserende mesenteritt og mesenterisk lipodystrofi. Det finnes betydelig overlapp mellom disse begrepene, og fibrose, betennelse og fettvevsnekrose kan forekomme samtidig (Wagner C, 2022; Sulbaran M, 2023).
CT er vanligvis den viktigste undersøkelsen. Hos personer uten symptomer er behandling ofte ikke nødvendig. Ved uttalte symptomer eller komplikasjoner kan behandling med blant annet kortikosteroider og andre legemidler vurderes individuelt (Worthington MT, 2025).
💊 Behandling
Behandlingen av pannikulitt avhenger helt av årsaken og hvilken type pannikulitt det dreier seg om.
Hvis pannikulitten skyldes en infeksjon, behandles infeksjonen. Hvis den skyldes en autoimmun sykdom, behandles den underliggende sykdommen. Ved legemiddelutløst pannikulitt kan det være aktuelt å endre eller stoppe det utløsende legemidlet etter vurdering av lege.
Ved erythema nodosum går forandringene ofte tilbake av seg selv. Hvile, heving av bena og eventuelt NSAIDs kan redusere smerter. Kortison brukes bare i utvalgte tilfeller, blant annet etter at alvorlig infeksjon er vurdert eller utelukket (Perez-Garca DM, 2021).
Ved andre former kan kortikosteroider, hydroksyklorokin eller andre immundempende legemidler være aktuelle. Behandlingen må tilpasses den konkrete diagnosen.
Ved alvorlige eller tilbakevendende former kan det være nødvendig med samarbeid mellom hudlege, revmatolog, gastroenterolog, infeksjonsmedisiner eller annen spesialist.
⚠️ Når bør du kontakte lege?
En ny og smertefull kul under huden bør vurderes dersom den:
- Vokser eller blir større
- Varer i flere uker
- Blir rød, varm eller svært smertefull
- Utvikler sår eller begynner å væske
- Ledsages av feber eller tydelig sykdomsfølelse
- Opptrer sammen med uforklarlig vekttap
- Kommer sammen med magesmerter, leddsmerter eller andre nye symptomer
Dette er særlig viktig fordi flere sykdommer kan ligne på pannikulitt, og enkelte krever annen behandling.
📚 Supplerende referanser
Grans Kompendium i revmatologi (for leger i spesialisering)