🟢PET/CT; Kort forklart
18F-fluordeoksyglukose (18F-FDG) PET/CT er en avansert bildeundersøkelse som kombinerer PET (positronemisjonstomografi) og CT (computertomografi). Ved PET-delen brukes en liten mengde radioaktivt merket glukose (18F-FDG) som sprøytes inn i kroppen. Celler med høyt stoffskifte tar opp mer FDG. Dette gjelder blant annet mange betennelsesceller og kreftceller. CT gir samtidig detaljerte bilder av kroppens anatomi. Når bildene kombineres, kan man se både hvor det er strukturelle forandringer og hvor det er økt metabolsk aktivitet.
PET/CT brukes først og fremst innen kreftdiagnostikk, men har også viktige bruksområder ved betennelses- og infeksjonssykdommer. I revmatologien er metoden særlig nyttig ved storkarsvaskulitt, inkludert kjempecellearteritt (temporalisarteritt) og Takayasus arteritt, og i enkelte tilfeller ved polymyalgia revmatika (PMR), sarkoidose og IgG4-relatert sykdom (Slart RHJA, 2018; Dejaco C, 2024; Slart RHJA, 2026).
PET/CT kan vise områder med aktiv betennelse og kartlegge hvor utbredt sykdommen er. Et viktig forbehold er at økt FDG-opptak ikke er spesifikt for revmatisk betennelse. Infeksjoner, kreft, aterosklerose og andre betennelsesprosesser kan også gi økt opptak. PET/CT må derfor tolkes sammen med symptomer, klinisk undersøkelse, blodprøver og andre bildediagnostiske undersøkelser.
Hva brukes PET/CT til i revmatologien?
PET/CT kan blant annet brukes til å:
- Påvise og kartlegge betennelse i store blodårer (vaskulitt)
- Bidra til diagnostikk av enkelte former for vaskulitt
- Påvise betennelsesaktivitet ved PMR i utvalgte tilfeller
- Kartlegge utbredelsen av enkelte systemiske inflammatoriske sykdommer
- Finne egnede områder for vevsprøve (biopsi)
- Påvise samtidig kreft eller infeksjon når dette er en relevant differensialdiagnose
- Undersøke enkelte former for sarkoidose og IgG4-relatert sykdom.
PET/CT er imidlertid ikke en generell undersøkelse for å måle aktivitet ved alle revmatiske sykdommer. Ved mange sykdommer er ultralyd, MR, CT eller vanlige røntgenundersøkelser bedre egnet.
Forberedelser til undersøkelsen
God forberedelse er viktig fordi blodsukker, fysisk aktivitet, temperatur og enkelte medisiner kan påvirke FDG-opptaket.
Faste. Vanligvis skal man faste i minst 4–6 timer før FDG gis. Den nye internasjonale prosedyrestandarden anbefaler minst 4 timer og helst 6 timer. Vann og andre kalorifrie drikker kan vanligvis brukes under fasten (Slart RHJA, 2026).
Blodsukkeret bør være så normalt som mulig. For undersøkelser ved storkarsvaskulitt og PMR anbefales helst glukose under 7 mmol/L. Høyere blodsukker kan påvirke fordelingen av FDG og redusere kvaliteten på undersøkelsen. Personer med diabetes trenger derfor egne forberedelsesrutiner (Slart RHJA, 2026).
Fysisk aktivitet: Kraftig fysisk aktivitet bør unngås før undersøkelsen. Muskelaktivitet kan føre til økt FDG-opptak i musklene og gjøre bildene vanskeligere å tolke (Slart RHJA, 2018).
Kortison. Glukokortikoider, som prednisolon, kan redusere FDG-opptaket i aktiv betennelse, særlig i karveggen. Effekten varierer med dose, behandlingstid og sykdom. Det finnes derfor ikke en enkel grense som «over 10 mg prednisolon» der PET/CT ikke lenger kan brukes.
Ved planlagt undersøkelse bør man derfor informere PET-avdelingen om eventuell kortisonbehandling. Ved mistanke om kjempecellearteritt med risiko for synstap eller andre iskemiske komplikasjoner skal behandling med glukokortikoider ikke utsettes for å få utført PET/CT. Dersom kortison allerede er startet, kan PET/CT fortsatt være nyttig, særlig tidlig etter behandlingsstart (Slart RHJA, 2018; Slart RHJA, 2026).
🩸 PET/CT ved vaskulitt
Takayasus arteritt. Takayasus arteritt er en storkarsvaskulitt som særlig rammer aorta og de store pulsårene som går ut fra aorta. PET/CT kan vise økt FDG-opptak i karveggen og dermed bidra til å påvise aktiv betennelse. Undersøkelsen kan også kartlegge hvilke deler av aorta og dens grener som er påvirket. Den oppdaterte EULAR-anbefalingen fra 2023 angir MR som foretrukket førstevalg ved mistanke om Takayasus arteritt, særlig fordi MR ikke gir stråling og samtidig kan vise både karvegg og blodårelumen. FDG-PET, CT eller ultralyd kan være alternativer i utvalgte situasjoner (Dejaco C, 2024). PET/CT kan være spesielt nyttig når symptomene er uspesifikke og man samtidig ønsker å lete etter andre årsaker, for eksempel infeksjon eller kreft.
Temporalisarteritt / kjempecellearteritt. Ved kjempecellearteritt (GCA) kan PET/CT vise betennelse i store og mellomstore ekstrakranielle arterier, særlig aorta og arteriene som går til armer og ben. PET/CT er imidlertid ikke førstevalg ved typisk kranial kjempecellearteritt. EULAR anbefaler ultralyd av temporalis- og aksillærarteriene som første bildediagnostiske undersøkelse når denne er raskt tilgjengelig og utføres av erfaren undersøker. MR eller FDG-PET kan være alternativer i utvalgte tilfeller (Dejaco C, 2024). En meta-analyse som dannet grunnlag for EULAR-anbefalingene fant for FDG-PET ved GCA en samlet sensitivitet på omtrent 76 % og spesifisitet på 95 %, men ultralyd av både kraniale og ekstrakraniale arterier hadde høyere sensitivitet (Bosch P, 2023). PET/CT kan være særlig nyttig ved mistanke om storkarsaffeksjon, for eksempel når pasienten har feber, allmennsymptomer eller andre symptomer som ikke forklares av kranial sykdom.
Aorta og risiko for aneurisme. Pasienter med GCA kan utvikle strukturelle forandringer i aorta, blant annet dilatasjon og aneurismer. Et høyt FDG-opptak kan være forbundet med områder med tidligere vaskulær betennelse, men PET/CT alene kan ikke brukes til å forutsi hvem som sikkert vil utvikle aneurisme. Langtidsoppfølging av strukturelle forandringer gjøres derfor primært med CT-angiografi, MR-angiografi eller ultralyd, avhengig av hvilke kar som skal undersøkes (Dejaco C, 2024; Slart RHJA, 2026).
Non-kranial storkarsvaskulitt. Ved storkarsvaskulitt uten tydelig affeksjon av temporalisarteriene kan PET/CT være nyttig for å vise utbredelsen av betennelse i aorta og store arteriegrener. PET/CT kan særlig være nyttig når sykdommen gir uklare allmennsymptomer, feber eller forhøyede betennelsesprøver uten sikker forklaring.
Feber av ukjent årsak. Ved langvarig feber uten kjent årsak kan FDG-PET/CT være nyttig fordi undersøkelsen kan vise områder med aktiv betennelse, infeksjon eller kreft. Storkarsvaskulitt er en viktig mulig årsak, særlig hos eldre personer med forhøyede betennelsesprøver. PET/CT kan dermed i noen tilfeller gi informasjon om flere mulige sykdomsårsaker i én undersøkelse.
PET/CT ved andre revmatiske sykdommer
Polymyalgia revmatika. Ved polymyalgia revmatika (PMR) kan PET/CT vise et karakteristisk mønster med økt FDG-opptak omkring skulderledd og skulderregion, hofter, sternoklavikularledd, torakale og lumbale ryggstrukturer og enkelte senefester og slimposer.PET/CT kan samtidig vise storkarsbetennelse og dermed bidra til å oppdage samtidig kjempecellearteritt. Et PET/CT-atlas viser at PMR gir et relativt karakteristisk mønster av betennelse i leddnære og periartikulære strukturer (Owen CE, 2024).
PET/CT er likevel ikke nødvendig ved vanlig PMR. Diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av symptomer, klinisk undersøkelse og blodprøver, eventuelt supplert med ultralyd. PET/CT kan være særlig interessant ved atypiske symptomer, usikker diagnose eller samtidig mistanke om storkarsvaskulitt, infeksjon eller malignitet. Den nye 2026-prosedyrestandarden understreker at PET/CT har diagnostisk verdi ved PMR, men at det foreløpig ikke er tilstrekkelig grunnlag for å bruke PET rutinemessig for å overvåke behandling eller forutsi tilbakefall (Slart RHJA, 2026).
IgG4-relatert sykdom. IgG4-relatert sykdom (IgG4-RD) kan ramme mange forskjellige organer og kan gi betennelses- og fibrotiske forandringer. FDG-PET/CT kan være nyttig fordi undersøkelsen kan vise hvilke organer som er påvirket, kartlegge sykdommens utbredelse, identifisere aktive lesjoner, bidra til å finne et egnet sted for biopsi og brukes til å vurdere respons på behandling. Ved IgG4-relatert sykdom kan PET/CT imidlertid ikke sikkert skille sykdommen fra kreft eller infeksjon. Histologisk undersøkelse er derfor fortsatt viktig når diagnosen er usikker (Dondi F, 2022). PET/CT kan også vise betennelse rundt aorta og ved retroperitoneal fibrose/periaortitt. Funnene må imidlertid vurderes sammen med CT/MR og kliniske opplysninger.
Myositt og dermatomyositt. FDG-PET/CT kan vise økt opptak i betente muskler ved inflammatoriske myopatier, men MR, klinisk undersøkelse, CK og andre blodprøver samt eventuelt EMG og muskelbiopsi er vanligvis viktigere for diagnostikk og vurdering av myositt.
Dermatomyositt og kreft. Voksne med idiopatisk inflammatorisk myopati, særlig enkelte former for dermatomyositt, har økt risiko for samtidig kreft. PET/CT kan i utvalgte tilfeller brukes til å lete etter underliggende malignitet. Den internasjonale IMACS-retningslinjen anbefaler at 18F-FDG PET/CT vurderes hos voksne med høy risiko for myosittassosiert kreft når kreft ikke er funnet ved annen relevant utredning. Det kan også vurderes som én samlet screeningundersøkelse hos pasienter med anti-TIF1γ-positiv dermatomyositt som debuterer etter 40 års alder og har minst én ytterligere høyrisikofaktor (Oldroyd A, 2023). Dette betyr ikke at alle voksne med dermatomyositt bør undersøkes årlig med PET/CT. Undersøkelsen må tilpasses den individuelle kreftrisikoen.
Systemisk lupus erythematosus (SLE): FDG-PET/CT kan vise økt metabolsk aktivitet ved enkelte manifestasjoner av SLE, blant annet i lymfeknuter og enkelte organer. Metoden har imidlertid ingen etablert rutineplass i diagnostikk eller oppfølging av vanlig SLE. Ultralyd, CT, MR og andre målrettede undersøkelser er vanligvis mer relevante avhengig av hvilket organ som er påvirket. PET/CT kan i spesielle tilfeller være nyttig når det samtidig er mistanke om infeksjon, lymfom eller annen sykdom.
Sjøgrens sykdom: Ved Sjøgrens sykdom kan FDG-PET/CT vise økt opptak i spyttkjertler og lymfeknuter. Undersøkelsen har likevel begrenset rutineverdi. Ultralyd av spyttkjertlene, MR og vevsprøve gir vanligvis mer målrettet informasjon. PET/CT kan derimot være nyttig ved spesielle problemstillinger, for eksempel dersom det er mistanke om lymfom eller annen malignitet.
Revmatoid artritt: PET/CT kan vise økt FDG-opptak i betente ledd og andre betente områder ved revmatoid artritt. Metoden brukes imidlertid ikke rutinemessig til diagnostikk eller oppfølging av leddgikt. Ultralyd og MR er bedre egnet til å undersøke ledd, seneskjeder og tidlige betennelsesforandringer. PET/CT kan i enkelte tilfeller være nyttig dersom det er vanskelig å skille mellom inflammatoriske forandringer og kreft, for eksempel ved vurdering av lungelesjoner eller revmatoidknuter.
Sarkoidose: Ved sarkoidose kan FDG-PET/CT vise aktive granulomatøse betennelsesområder i blant annet lymfeknuter, lunger, hjerte, lever, milt, skjelett, muskler og andre organer. PET/CT kan derfor være nyttig for å kartlegge utbredelsen av sykdommen, finne et egnet sted for biopsi og identifisere aktiv betennelse når andre undersøkelser ikke gir et klart svar.
En nyere meta-analyse fant høy diagnostisk sensitivitet for pulmonal sarkoidose, men også at PET/CT har begrensninger og ikke alene kan skille sarkoidose fra andre årsaker til økt FDG-opptak (Donnelly R, 2024).
Ved hjertesarkoidose kan FDG-PET/CT være særlig nyttig for å påvise aktiv betennelse og følge behandling. Undersøkelsen krever da en spesiell forberedelse med karbohydratfattig kost og lengre faste for å redusere normalt FDG-opptak i hjertemuskelen (Régis C, 2023).
⚠️ Feiltolkning av PET/CT ved vaskulitt
Økt FDG-opptak i en blodåre betyr ikke automatisk at pasienten har aktiv vaskulitt. Mulige årsaker til økt opptak er blant annet aktiv vaskulitt, aterosklerose, infeksjon, reparasjon etter tidligere betennelse, annen betennelse i eller rundt blodåren og tekniske forhold ved undersøkelsen.
Aterosklerose kan gi flekkvis FDG-opptak i karveggen, særlig hos eldre. Det kan være vanskelig å skille dette fra vaskulitt dersom funnene vurderes isolert.
Også etter effektiv behandling av vaskulitt kan FDG-opptak vedvare en periode. Dette kan blant annet skyldes gjenværende inflammasjon eller reparasjonsprosesser i karveggen.
Den nye internasjonale prosedyrestandarden understreker derfor behovet for standardisert bildeopptak og tolkning av PET/CT, og at resultatet må vurderes i sammenheng med kliniske funn og laboratorieprøver (Slart RHJA, 2026).
⚙️ Hvordan virker PET/CT?
18F-FDG er et glukoselignende molekyl. Det tas opp i celler som bruker mye glukose. Ved betennelse øker aktiviteten i immunceller, blant annet makrofager og andre inflammatoriske celler. Disse kan derfor samle opp mer FDG enn normalt vev. Kreftceller kan også ha høyt glukoseforbruk. Derfor kan PET/CT vise både betennelse og kreft.
Dette er en viktig begrensning: PET/CT viser økt metabolsk aktivitet, men forteller ikke alene hva som er årsaken til aktiviteten.
Normalt ses også høyt FDG-opptak i blant annet hjernen, hjertet under enkelte fysiologiske forhold, urinveiene og urinblæren. Leveren har vanligvis et moderat og relativt jevnt opptak og brukes ofte som referanse ved visuell vurdering av vaskulitt (Slart RHJA, 2026).
SUV; måling av FDG-opptak
Graden av FDG-opptak kan blant annet uttrykkes som SUV (standardized uptake value). SUV er et kvantitativt mål som relaterer mengden radioaktivitet i et vevsområde til mengden injisert radioaktivt stoff og pasientens kroppsegenskaper. SUV kan være nyttig ved sammenligning av områder og undersøkelser, men verdien påvirkes av blant annet blodsukker, kroppsvekt og kroppssammensetning, tidspunktet etter injeksjon, teknisk utstyr, bildeprotokoll, rekonstruksjonsmetode og kalibrering av PET-kameraet. SUV bør derfor ikke tolkes som et absolutt mål på «hvor mye betennelse» det er.
☢️ Teknisk informasjon
18F har en kort fysisk halveringstid på omtrent 110 minutter. FDG produseres derfor vanligvis kort tid før undersøkelsen og må transporteres og brukes relativt raskt.
Etter injeksjonen venter man vanligvis omkring 60 minutter før bildene tas. Selve skanningen kan variere i varighet avhengig av protokoll og hvilke områder som skal undersøkes (Slart RHJA, 2018; Slart RHJA, 2026).
PET/CT gir stråling både fra det radioaktive sporstoffet og fra CT-delen. Stråledosen varierer betydelig med undersøkelsesprotokoll, CT-teknikk og pasientens størrelse. Det er derfor bedre å angi stråledosen som protokollavhengig enn å bruke ett fast tall.
Etter undersøkelsen skilles det meste av FDG raskt ut gjennom nyrene og urinen. Hvor lenge det er behov for spesielle forholdsregler med hensyn til nærkontakt med barn og gravide, avhenger av dosen og lokale rutiner. Pasienten får derfor konkrete råd fra PET-avdelingen.
Gravide eller personer som kan være gravide, må informere personalet før undersøkelsen. Amming kan kreve spesielle råd avhengig av undersøkelsen og lokal protokoll.
FAPI-PET/CT
FAPI (fibroblast activation protein inhibitor) er en nyere type PET-tracer som binder seg til fibroblaster med økt aktivering, særlig såkalte cancer-associated fibroblasts. FAPI-PET/CT er interessant ved flere kreftsykdommer og undersøkes også ved fibroinflammatoriske sykdommer, blant annet enkelte former for IgG4-relatert sykdom. FAPI er imidlertid ikke etablert som en generell klinisk undersøkelse for å påvise fibrose ved revmatiske sykdommer. Det er derfor for tidlig å fremstille FAPI-PET/CT som en etablert metode for å måle mengden arrvev i kroppen.
⚠️ Begrensninger ved PET/CT
PET/CT er en svært følsom undersøkelse, men den har begrensninger:
- Økt FDG-opptak er ikke spesifikt for revmatisk sykdom.
- Infeksjoner og kreft kan gi tilsvarende funn.
- Aterosklerose kan gi FDG-opptak i blodårene.
- Kortison kan redusere opptaket og gjøre aktiv betennelse mindre synlig.
- Små eller lite aktive betennelsesforandringer kan være vanskelige å oppdage.
- PET/CT gir ioniserende stråling.
- Undersøkelsen er relativt kostbar og ikke nødvendig ved de fleste revmatiske sykdommer.
- Resultatet må tolkes sammen med klinikk, blodprøver og andre bildediagnostiske undersøkelser.
📚 Litteratur
- Slart RHJA, Glaudemans AWJM, Chareonthaitawee P, et al. 2018. FDG-PET/CT(A) imaging in large vessel vasculitis and polymyalgia rheumatica: joint procedural recommendation of the EANM, SNMMI and PIG, endorsed by ASNC. Eur J Nucl Med Mol Imaging. 45:1250–1269.
- Dejaco C, Ramiro S, Bond M, et al. 2024. EULAR recommendations for the use of imaging in large vessel vasculitis in clinical practice: 2023 update. Ann Rheum Dis. 83:741–751.
- Cheng M, et al. 2023. Imaging in diagnosis, monitoring and outcome prediction of large vessel vasculitis: systematic literature review and meta-analysis informing the 2023 EULAR update. RMD Open. 9:e003379.
- Slart RHJA, Treglia G, Abikhzer G, et al. 2026. Updated procedural guideline/procedure standard [18F]FDG-PET/CT(A) in large vessel vasculitis and polymyalgia rheumatica of the EANM, SNMMI, ASNC, CANM, ANZSNM and endorsed by the CSNM. The EANM Journal. 2026;4:100243.
- Owen CE, Poon AMT, Liu B, et al. 2024. Characterising polymyalgia rheumatica on whole-body 18F-FDG PET/CT: an atlas. Rheumatol Adv Pract. 8:rkae003.
- Oldroyd A, et al. 2023. International Guideline for Idiopathic Inflammatory Myopathy-Associated Cancer Screening: an IMACS initiative. Nat Rev Rheumatol.
- Dondi F, 2022 et al. 2022. 18F-fluorodeoxyglucose PET and PET/CT for the evaluation of immunoglobulin G4-related disease: a systematic review. Clin Nucl Med.
- Régis C, Benali K, Rouzet F. 2023. FDG PET/CT imaging of sarcoidosis. Semin Nucl Med.
- Donnelly R, et al. 2024. Meta-analysis of [18F]FDG-PET/CT in pulmonary sarcoidosis. Eur Radiol.
- Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering).