🟢 Hva er PMR? Kort forklart
Polymyalgia revmatika (PMR) er en inflammatorisk revmatisk sykdom som nesten utelukkende rammer personer over 50 år. Sykdommen gir særlig smerter og uttalt stivhet i skuldre, ofte også i nakke og hofter. Plagene er gjerne verst om morgenen og etter perioder med hvile (Dejaco C, 2026; Mukhtyar et al. 2026).
Til tross for navnet er PMR først og fremst ikke en sykdom i selve musklene. Betennelsen sitter hovedsakelig i vev rundt ledd, sener og slimposer (bursae). Dette forklarer mye av smerte- og stivhetsplagene. Ultralyd og andre bildediagnostiske undersøkelser kan blant annet vise subdeltoid bursitt, biceps-tenosynovitt og synovitt i skuldre og hofter (Dasgupta et al. 2012).
Blodprøver viser vanligvis tegn til betennelse, særlig forhøyet CRP og/eller senkning (SR). Det finnes imidlertid ingen enkelt blodprøve som kan stille diagnosen (Dejaco et al. 2015; Tengesdal et al. 2024).
PMR kan også gi generell sykdomsfølelse, tretthet, lett feber og nedsatt appetitt. Sykdommen er nært knyttet til kjempecellearteritt (GCA), og enkelte pasienter har samtidig eller senere symptomer på GCA. Det er derfor viktig å være oppmerksom på ny hodepine, ømhet i hodebunnen, kjevesmerter ved tygging eller synsforstyrrelser (Dejaco et al. 2011; Sharma A et al. 2022).
Behandlingen består først og fremst av kortikosteroidet prednisolon. De fleste får rask og tydelig bedring. Tilbakefall er imidlertid vanlig, og noen trenger behandling i flere år (Tengesdal et al. 2024).
Forekomst
PMR er en av de vanligste inflammatoriske revmatiske sykdommene hos eldre. Sykdommen forekommer nesten utelukkende hos personer over 50 år, og hyppigheten øker med alderen. Forekomsten er høyest hos personer i 70-årene (Cimmino & Zaccaria 2000; Sharma A et al. 2022).
PMR er særlig vanlig i Nord-Europa og hos personer med nordeuropeisk bakgrunn. Forekomsten varierer betydelig mellom geografiske områder og etniske grupper, med høyest forekomst rapportert i Skandinavia og Storbritannia (Sharma A et al. 2022).
Kvinner rammes oftere enn menn. I en norsk studie fra Aust-Agder var den årlige insidensen av PMR 112,6 per 100 000 personer over 50 år (Gran et al. 1997).
Hvorfor får man PMR?
Den nøyaktige årsaken er ukjent. PMR ser ut til å oppstå gjennom et samspill mellom genetiske faktorer, immunsystemet og aldersrelaterte forandringer i immunforsvaret. Tidligere infeksjoner og andre miljøfaktorer er undersøkt som mulige utløsende faktorer, men ingen enkelt utløsende årsak er etablert (Cimmino & Zaccaria 2000; Dejaco et al. 2011).
Sykdommen innebærer en betennelsesreaksjon som særlig påvirker strukturer rundt ledd og sener. Cytokiner, særlig interleukin-6 (IL-6), ser ut til å spille en sentral rolle i sykdomsaktiviteten. Dette har også betydning for utviklingen av behandling som retter seg mot IL-6-systemet (Dejaco C, 2026; Mukhtyar et al. 2026).
Det er ikke vist at PMR skyldes en bestemt infeksjon, og sykdommen er ikke smittsom.
⚠️ Symptomer
De vanligste symptomene er:
- Smerter og stivhet i begge skuldre, ofte med vansker med å løfte armene.
- Smerter og stivhet i hofter og bekken, med vansker med å reise seg fra stol eller seng.
- Stivhet om morgenen, ofte i mer enn 45 minutter.
- Nakkesmerter og stivhet.
- Plager som er tydelig verre etter hvile og gjerne bedre når man kommer i gang.
- Tretthet og redusert allmenntilstand.
- Lett feber, nattesvette eller vekttap kan forekomme (Dasgupta et al. 2012; Dejaco C, 2026).
Symptomene kommer ofte relativt raskt, over dager eller få uker.
Et karakteristisk trekk er uttalt morgenstivhet. I 2012 EULAR/ACR-klassifikasjonskriteriene inngår morgenstivhet over 45 minutter som ett av de viktigste kliniske kriteriene (Dasgupta et al. 2012). Kriteriene er imidlertid utviklet for klassifikasjon og forskning, ikke som en absolutt diagnostisk test.
Tegn på samtidig kjempecellearteritt.
PMR og kjempecellearteritt (GCA) er nært beslektede sykdommer. Klinisk GCA forekommer hos en andel av pasientene med PMR, mens undersøkelser med blant annet PET/CT og ultralyd har vist at subklinisk GCA kan finnes hos enkelte pasienter uten typiske hodesymptomer (Dejaco et al. 2011; Hemmig AK et al. 2022).
Symptomer som kan tyde på GCA er:
- Ny og kraftig hodepine
- Ømhet i hodebunnen
- Smerter i kjeven ved tygging
- Synsforstyrrelser eller plutselig synstap
- Feber eller tydelig redusert allmenntilstand.
Ved slike symptomer må lege kontaktes raskt fordi GCA kan føre til permanent synstap dersom behandlingen forsinkes (Mukhtyar et al. 2026).
🔎 Undersøkelser
Det finnes ingen enkelt test som sikkert kan bekrefte eller avkrefte PMR. Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorie, klinisk undersøkelse, blodprøver og vurdering av andre mulige sykdommer (Dejaco et al. 2015; Tengesdal et al. 2024).
Blodprøver
Vanlige undersøkelser er: CRP og SR, hemoglobin og blodstatus, kreatinin, leverprøver, kalsium, blodsukker og HbA1c, revmatoid faktor (RF) og anti-CCP/ACPA.
Ved behov kan legen også undersøke CK, TSH, proteinelektroforese og vitamin D. Formålet er både å støtte diagnosen og å utelukke sykdommer som kan ligne på PMR.
CRP og SR er vanligvis forhøyet, men kan være normale hos enkelte. Normale betennelsesprøver gjør PMR mindre sannsynlig, men utelukker ikke sykdommen fullstendig dersom det kliniske bildet ellers er typisk (Tengesdal et al. 2024).
Ultralyd
Ultralyd av skuldre og hofter kan vise betennelsesforandringer, blant annet subdeltoid bursitt, biceps-tenosynovitt og synovitt. Undersøkelsen kan derfor støtte diagnosen, særlig når det er usikkerhet . I 2012 EULAR/ACR-kriteriene økte ultralyd spesifisiteten for PMR sammenlignet med kliniske kriterier alene, særlig ved differensiering fra ikke-inflammatoriske skulderlidelser (Dasgupta et al. 2012).
Ultralyd av tinningarteriene er også nyttig dersom det er mistanke om kjempecellearteritt. Ved mistanke om GCA bør diagnostikk og behandling skje raskt (Mukhtyar CB et al. 2026).
PET/CT
FDG-PET/CT kan i enkelte tilfeller vise betennelse i store blodårer eller typiske betennelsesforandringer ved PMR. Undersøkelsen er imidlertid ikke nødvendig ved vanlig PMR og brukes først og fremst ved atypiske eller kompliserte tilfeller, særlig ved mistanke om storkarbetennelse eller annen alvorlig sykdom (Mukhtyar CB et al. 2026).
Diagnosen
Diagnosen PMR stilles samlet ut fra:
- Alder over 50 år
- Typiske smerter og stivhet i skuldre og eventuelt hofter/nakke
- Forhøyede betennelsesprøver hos de fleste
- Fravær av en bedre forklaring på symptomene
- Eventuelle karakteristiske funn ved ultralyd eller annen bildediagnostikk.
2012 EULAR/ACR-kriteriene kan være nyttige som støtte, men er klassifikasjonskriterier og ikke absolutte diagnostiske kriterier (Dasgupta et al. 2012). De ble utviklet for å sikre ensartede pasientgrupper i forskning og har derfor ikke samme funksjon som diagnostiske kriterier.
De obligatoriske inngangskriteriene er alder ≥50 år, bilateral skuldersmerte og forhøyet CRP og/eller SR. Deretter inngår blant annet morgenstivhet >45 minutter, hoftesmerter/bevegelsesinnskrenkning, fravær av RF/ACPA og fravær av annen perifer leddaffeksjon.
En rask og tydelig bedring på prednisolon støtter diagnosen, men respons på behandling alene kan ikke brukes til å stille diagnosen. Manglende eller ufullstendig effekt bør føre til ny vurdering av diagnosen (Dejaco C et al. 2015; Tengesdal et al. 2024).
Lignende sykdommer; differensialdiagnoser
Flere sykdommer kan gi smerter og stivhet som ligner PMR. EULAR/ACR anbefaler spesielt at man vurderer inflammatoriske, infeksiøse, endokrine, medikamentutløste og maligne sykdommer som mulige etterlignere (Dejaco C et al. 2015).
| Sykdom | Kjennetegn |
|---|---|
| Revmatoid artritt | Kan gi skulderplager hos eldre, men ofte også hevelse og smerter i småledd |
| Kjempecellearteritt (GCA, temporalisarteritt) | Hodepine, kjevesmerter, synsforstyrrelser og eventuelt PMR-symptomer |
| Artrose | Mekaniske smerter, vanligvis mindre uttalt morgenstivhet |
| Inflammatoriske muskelsykdommer (myositt) | Muskelsvakhet er mer fremtredende enn smerte; CK kan være forhøyet |
| Hypotyreose | Tretthet, muskelsmerter og stivhet |
| Infeksjoner | Feber og påvirket allmenntilstand kan være fremtredende |
| Malign sykdom (kreft) | Kan gi allmennsymptomer og muskel-/skjelettplager |
| RS3PE | Eldre pasienter med akutt hevelse, særlig av hender og føtter |
| Spondyloartritter | Kan gi inflammatoriske smerter og stivhet, men har ofte andre karakteristiske trekk |
Ved atypisk sykdomsforløp, svært høye betennelsesprøver, manglende behandlingseffekt eller andre alarmsymptomer bør diagnosen revurderes (Dejaco et al. 2015; Tengesdal S et al. 2024)
💊 Behandling
Prednisolon
Prednisolon er førstevalget ved PMR. De nye EULAR-anbefalingene fra 2026 angir vanligvis 15–25 mg prednisolon daglig som startdose, tilpasset sykdommens alvorlighetsgrad og pasientens risiko for bivirkninger (Mukhtyar CB et al. 2026).
De fleste opplever betydelig bedring i løpet av få dager. Den raske responsen er karakteristisk for PMR, men er ikke i seg selv diagnostisk (Dejaco C, 2026).
Dosen reduseres deretter gradvis. Hvor raskt dosen kan trappes ned, varierer fra person til person. For rask nedtrapping kan føre til tilbakefall. Norske anbefalinger fremhever særlig risikoen for tilbakefall når dosen kommer under 7,5 mg/døgn og ved for rask reduksjon (Tengesdal S et al. 2024).
Behandlingen bør følges regelmessig med vurdering av symptomer, funksjon og betennelsesprøver (Mukhtyar CB et al. 2026).
Metotreksat
Metotreksat kan vurderes hos enkelte pasienter, særlig ved hyppige tilbakefall, høy risiko for steroidbivirkninger, behov for langvarig prednisolonbehandling eller utilstrekkelig effekt av prednisolon alene.
Vanlig dose har tradisjonelt vært 10–20 mg én gang i uken, vanligvis sammen med folsyre (Tengesdal S et al. 2024).
Nyere randomiserte data tyder på at høyere dose metotreksat, 25 mg ukentlig, kan ha steroidbesparende effekt ved nylig diagnostisert PMR, men denne studien er nyere enn de fleste eksisterende retningslinjene og vil kunne påvirke fremtidige anbefalinger (Bolhuise TE, 2026).
IL-6-hemmere
IL-6 spiller en viktig rolle ved PMR. Flere randomiserte studier har vist effekt av IL-6-hemmere hos pasienter med aktiv eller tilbakevendende PMR. Tocilizumab har blant annet vist økt sannsynlighet for steroidfri remisjon og redusert samlet glukokortikoiddose i kliniske studier (Bonelli M et al. 2022; Devauchelle-Pensec V et al. 2022).
Sarilumab har også vist effekt ved PMR med tilbakefall under nedtrapping av glukokortikoider (Spiera RF et al. 2023).
Sarilumab er nå godkjent i EU for voksne med PMR som har utilstrekkelig effekt av kortikosteroider eller som får tilbakefall under nedtrapping av kortikosteroider (EMA 2026).
De nye EULAR-anbefalingene fra 2026 gir IL-6-rettede behandlinger en tydeligere plass ved PMR, særlig hos utvalgte pasienter med tilbakefall, utilstrekkelig kontroll eller betydelig risiko ved langvarig glukokortikoidbehandling (Mukhtyar CB et al. 2026).
Andre behandlinger
TNF-hemmere anbefales ikke som standardbehandling ved PMR (Dejaco C et al. 2015; Tengesdal et al. 2024).
JAK-hemmere er fortsatt under utprøving og er ikke etablert standardbehandling for PMR.
Forebygging av bivirkninger ved prednisolon
Langvarig behandling med prednisolon kan blant annet øke risikoen for:
- beinskjørhet og brudd
- høyt blodtrykk
- diabetes
- vektøkning
- infeksjoner
- grå stær og grønn stær
- muskelsvakhet.
Risikoen for bivirkninger bør vurderes allerede ved behandlingsstart, og forebyggende tiltak bør tilpasses den enkelte pasient (Dejaco et al. 2015; Mukhtyar et al. 2026).
Viktige tiltak er:
- regelmessig fysisk aktivitet og styrketrening
- tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D
- vurdering av bentetthetsmåling
- røykeslutt
- moderat alkoholinntak
- kontroll av blodtrykk og blodsukker.
Ved økt risiko for osteoporose kan behandling med bisfosfonat eller annen beinsbeskyttende behandling være aktuelt.
📈 Sykdomsforløp og prognose
PMR er ikke en livslang sykdom hos de fleste, men sykdomsforløpet varierer betydelig.
Noen blir symptomfrie etter ett til to år, mens andre får tilbakefall eller trenger behandling i flere år. Tilbakefall forekommer særlig under nedtrapping av prednisolon (Tengesdal et al. 2024).
Langvarig bruk av kortikosteroider kan være mer belastende enn selve sykdommen. Målet er derfor å finne den laveste effektive prednisolondosen og samtidig unngå unødvendig lang behandling (Dejaco et al. 2015; Mukhtyar et al. 2026).
Det er ikke vist at personer med PMR generelt har økt risiko for kreft. En nyere norsk registerstudie fant ingen økt samlet risiko for malignitet hos personer med PMR sammenlignet med kontrollpersoner (Myklebust et al. 2026).
Ved et uvanlig sykdomsbilde, manglende behandlingseffekt eller nye symptomer skal man likevel undersøkes på nytt for å utelukke andre sykdommer.
🚩 Når bør du kontakte lege raskt?
Kontakt lege raskt dersom du får PMR og utvikler:
- Ny eller kraftig hodepine
- Smerter i kjeven når du tygger
- Ømhet i hodebunnen
- Synsforstyrrelser eller plutselig synstap
- Ny feber eller betydelig forverring av allmenntilstanden.
Dette kan være tegn på kjempecellearteritt, som krever rask vurdering og behandling for å redusere risikoen for synstap (Mukhtyar et al. 2026).
Sentrale referanser
- Mukhtyar CB, Nikiphorou E, Bartoletti A, et al. (2026). 2025 EULAR recommendations for the management of polymyalgia rheumatica and primary large vessel vasculitis. Ann Rheum Dis. Published online 21 July 2026. doi:10.1016/j.ard.2026.06.009.
- Tengesdal S, Diamantopoulos AP, Brekke LK, Besada E, Myklebust G. (2024). Norwegian Society of Rheumatology recommendations on diagnosis and treatment of patients with polymyalgia rheumatica: a narrative review. BMC Rheumatol. 2024;8:58.
- Dejaco C. (2026). Polymyalgia Rheumatica. N Engl J Med. 2026. doi:10.1056/NEJMcp2506817.
- Dejaco C, Singh YP, Perel P, et al. (2015). 2015 recommendations for the management of polymyalgia rheumatica: a European League Against Rheumatism/American College of Rheumatology collaborative initiative. Ann Rheum Dis. 2015;74:1799–1807.
- Dasgupta B, Cimmino MA, Maradit Kremers H, et al. (2012). 2012 provisional classification criteria for polymyalgia rheumatica: a European League Against Rheumatism/American College of Rheumatology collaborative initiative. Ann Rheum Dis. 2012;71:484–492.
- Mackie SL, Dejaco C, Appenzeller S, et al. (2020). Incidence and prevalence of giant cell arteritis and polymyalgia rheumatica: a systematic literature review. Semin Arthritis Rheum. 2020;50:1040–1048.
- Gran JT, Myklebust G, Wilsgaard T. (1997). The incidence of polymyalgia rheumatica and temporal arteritis in the county of Aust Agder, south Norway: a prospective study 1987–94. J Rheumatol. 1997;24:1739–1743.
- Dejaco C, Duftner C, Dasgupta B, Matteson EL, Schirmer M. (2011). Polymyalgia rheumatica and giant cell arteritis: management of two diseases of the elderly. Aging Health. 2011;7:633–645.
- Bonelli M, Radner H, Kerschbaumer A, et al. (2022). Tocilizumab in patients with new onset polymyalgia rheumatica (PMR-SPARE): a phase 2/3 randomised controlled trial. Ann Rheum Dis. 2022;81:838–844.
- Devauchelle-Pensec V, Carvajal-Alegria G, Dernis E, et al. (2022). Effect of tocilizumab on disease activity in patients with active polymyalgia rheumatica receiving glucocorticoid therapy: a randomized clinical trial. JAMA. 2022;328:1053–1062.
- Spiera RF, Unizony S, Warrington KJ, et al. (2023). Sarilumab for relapse of polymyalgia rheumatica during glucocorticoid taper. N Engl J Med. 2023;389:1263–1272.
- van der Geest KSM, Sandovici M, Brouwer E, et al. (2022). Subclinical giant cell arteritis in new onset polymyalgia rheumatica: a systematic review and meta-analysis of individual patient data. Ann Rheum Dis. 2022.
- Myklebust G, et al. (2026). Lifetime risk of malignancy in polymyalgia rheumatica: a population-based matched cohort study from southern Norway. Rheumatology. 2026.
- European Medicines Agency (EMA). (2026). Kevzara (sarilumab): European product information, including indication for polymyalgia rheumatica.