🟢 Revmaknuter; Kort forklart
Revmaknuter (revmatoide noduli) er faste kuler som oppstår under huden eller i dypere vev hos noen personer med revmatoid artritt (RA, leddgikt). De sitter ofte over steder som utsettes for trykk eller belastning, særlig på strekksiden av albuene og over fingerledd. Revmaknuter er vanligvis ufarlige og gir ofte ingen smerter, men kan bli ømme eller plagsomme dersom de utsettes for trykk, hindrer bevegelser eller får sår. I sjeldnere tilfeller kan revmatoide knuter også oppstå i indre organer, blant annet i lungene (Tilstra JS, 2015).
Revmaknuter er særlig forbundet med seropositiv og mer uttalt revmatoid artritt, spesielt hos personer med antistoffer mot revmafaktor (RF) og anti-CCP. De kan imidlertid også forekomme hos personer med mindre uttalt leddsykdom.
📊 Hvor vanlige er revmaknuter?
Revmaknuter oppstår vanligvis etter at revmatoid artritt har vært til stede en stund og er mindre vanlige tidlig i sykdomsforløpet. Forekomsten ser ut til å ha blitt lavere etter at moderne behandling av RA ble tatt i bruk (Tilstra JS, 2015). Det er vanskelig å angi én bestemt forekomst i dag. Eldre studier rapporterte betydelig høyere forekomst enn det som synes å være vanlig i moderne, godt behandlet RA. Derfor bør eldre tall tolkes med forsiktighet.
De fleste personer med revmaknuter har RF- og/eller anti-CCP-antistoffer, og revmaknuter er særlig forbundet med seropositiv RA.
Hvordan ser revmaknuter ut?
Revmaknuter kjennes vanligvis som faste, runde eller uregelmessige kuler under huden. De er ofte hudfargede og ikke spesielt ømme. Vanlige steder er:
- Strekksiden av albuene
- Over eller rundt fingerledd
- Hender og fingre, særlig på steder som utsettes for trykk
- Hæler og andre trykkutsatte områder
Knuten kan være liten, bare noen millimeter, eller bli flere centimeter stor. Den utvikler seg vanligvis gradvis.
Noen revmaknuter kan sitte dypere og være vanskeligere å se utenfra. I sjeldne tilfeller kan tilsvarende knutedannelse forekomme i blant annet lungene (Tilstra JS, 2015).
🔍 Hvordan stilles diagnosen? Undersøkelser
Diagnosen kan ofte stilles ved at legen undersøker knuten og vurderer hvor den sitter, hvordan den kjennes og om personen har revmatoid artritt.
Klinisk undersøkelse: Legen vurderer blant annet størrelse og form, om knuten er fast eller myk, om den kan beveges i forhold til underlaget, om den er smertefull, om huden over knuten er normal og om det finnes flere knuter. Samtidig undersøkes leddene for tegn på aktiv revmatoid artritt.
🩸 Blodprøver: Blodprøver kan blant annet omfatte revmafaktor (RF), anti-CCP, CRP og SR, blodprosent og blodceller og lever- og nyrefunksjon. Andre blodprøver kan være aktuelle dersom legen mistenker en annen årsak til knutene.
RF og anti-CCP kan støtte diagnosen RA, men en revmaknute alene er ikke nok til å stille diagnosen revmatoid artritt.
🖥️ Bildediagnostikk: Ultralyd kan brukes til å undersøke overfladiske knuter og se forholdet til sener og andre strukturer. Røntgen kan være nyttig ved samtidig leddsykdom. CT brukes først og fremst når det foreligger lungesymptomer, unormale funn eller annen klinisk mistanke om lungesykdom.
🔬 Vevsprøve: Vanligvis er biopsi ikke nødvendig når knuten har et typisk utseende hos en person med kjent RA. Hvis diagnosen er usikker, kan en vevsprøve være nødvendig. Typiske revmatoide knuter har et sentralt område med fibrinoid nekrose, omgitt av palisaderende histiocytter og betennelsesceller (Tilstra JS, 2015).
Ganglion er en godartet cyste. Vanlig ved håndledd. https://commons.wikimedia. CC BY SA 3.0
Sarkoidose som knute i huden på albue. Kondo M, 2011. CC BY 3.0
🧩 Hva annet kan gi kuler under huden?
Det finnes mange mulige årsaker til kuler og knuter under huden. Derfor er det viktig å se på utseende, størrelse, lokalisasjon, utvikling og eventuelle andre symptomer.
| Tilstand | Typiske trekk |
|---|---|
| Revmatoid artritt/revmatoide noduli | Faste revmaknuter, ofte på strekksiden av albuer, fingre og andre trykkutsatte områder. Vanligere ved RF- og anti-CCP-positiv RA. |
| Artrose | Heberden-knuter ved ytterleddene og Bouchard-knuter ved mellomleddene på fingrene. Dette skyldes ben- og leddforandringer og er ikke det samme som revmaknuter. |
| Urinsyregikt | Tofi er harde ansamlinger av urinsyrekrystaller, ofte på fingre, tær, albuer eller ører. Kan være hvitlige og noen ganger gi sårdannelse. |
| Kalsinose | Kalkavleiringer under huden, blant annet ved systemisk sklerose og dermatomyositt. |
| Ganglion | En væskefylt cyste, ofte ved håndleddet. Den kan variere i størrelse. |
| Dermatofibrom | Små, faste hudknuter, ofte på bena. Vanligvis ufarlige. |
| Granuloma anulare | Kan gi hudfargede eller rødlige, ringformede eller dype knuter. |
| Pannikulitt | Betennelse i underhudsfettet som kan gi ømme, rødlige knuter. |
| Erythema nodosum | Ømme, rødlige knuter, vanligvis på forsiden av leggene. Kan blant annet forekomme ved infeksjoner, sarkoidose og inflammatorisk tarmsykdom. |
| Kutan vaskulitt | Enkelte former for vaskulitt kan gi knuter, sår, purpura eller andre hudforandringer. |
| Sarkoidose | Kan gi hudknuter og andre hudforandringer og samtidig påvirke indre organer. |
| Multisentrisk retikulohistiocytose | Sjeldnere sykdom med små, faste knuter særlig over fingrene, ofte sammen med leddbetennelse. |
| Fibroblastisk revmatisme | Svært sjelden sykdom med hudknuter, fortykket håndflate og etter hvert stive eller bøyde fingre. |
| Infeksjoner | Enkelte bakterielle, virale, sopp- eller parasittinfeksjoner kan gi knuter i huden. |
| Hudsvulster | Basalcellekarsinom, melanom og andre hudsvulster kan i noen tilfeller fremstå som en kul eller knute. |
| Metastaser | Kreftceller som har spredd seg til huden kan gi nye, voksende knuter. |
Andre sjeldne årsaker finnes også. Ved en ny, voksende, blødende, sårdannende eller uavklart knute bør lege vurdere om det er behov for nærmere undersøkelse eller biopsi.
Kalsinose (kalk) under huden hos et barn med Dermatomyositt (JDM). Kaliyalan F, 2011. CC BY NC SA 3.0
💊 Behandling
De fleste revmaknuter trenger ingen egen behandling. Dersom knutene ikke gjør vondt eller gir praktiske problemer, er det ofte best å observere dem.
Behandlingen avhenger av hvor plagsomme knutene er og om de er knyttet til aktiv revmatoid artritt.
Behandle den underliggende leddgikten: Ved aktiv RA er målet å kontrollere sykdommen og forebygge leddskade. Moderne behandling omfatter blant annet metotreksat, andre konvensjonelle DMARD-legemidler, biologiske legemidler og målrettede syntetiske DMARD-legemidler (Fraenkel L, 2021; Smolen JS, 2026).
Det er imidlertid viktig å vite at god kontroll av leddgikten ikke nødvendigvis får eksisterende revmaknuter til å forsvinne (Tilstra JS, 2015).
Legemiddelutløst eller akselerert nodulosis. Hos enkelte personer kan revmaknuter utvikle seg raskere eller bli flere under behandling, særlig med metotreksat. Dette kalles akselerert nodulosis. Fenomenet er relativt sjeldent, og sammenhengen mellom legemiddel og knutedannelse er ikke fullstendig klarlagt. En nyere gjennomgang viser at dokumentasjonen hovedsakelig består av kasuistikker og mindre serier, og at det ikke finnes standardiserte behandlingsretningslinjer (Palmeiro AG, 2023). Dersom nye eller raskt voksende knuter oppstår etter oppstart av behandling, bør dette derfor diskuteres med revmatolog. Man bør ikke slutte med metotreksat eller andre RA-legemidler på egen hånd.
Kirurgi: Kirurgisk fjerning kan vurderes dersom en knute er smertefull, stadig utsettes for trykk, gir sår eller infeksjoner, hindrer bevegelighet eller gir betydelige praktiske plager. Knuter kan imidlertid komme tilbake etter kirurgisk fjerning (Tilstra JS, 2015).
💉 Lokale behandlinger: Kortisoninjeksjon i eller rundt en revmaknute kan i enkelte tilfeller forsøkes, men dokumentasjonen for effekt er begrenset. Behandlingen bør vurderes individuelt, blant annet fordi huden og underliggende vev kan bli tynnere etter kortison.
🚭 Røyking er forbundet med økt risiko for revmatoid artritt og flere ekstraartikulære manifestasjoner. Røykeslutt anbefales derfor som en viktig del av den generelle behandlingen av RA.
⚠️ Når bør en knute undersøkes av lege?
En kjent revmaknute er som regel ufarlig. En ny eller uvanlig knute bør likevel vurderes dersom den vokser raskt, blir tydelig smertefull, blir rød eller varm, begynner å blø eller væske, får sårdannelse, sitter et uvanlig sted, er hard og fastsittende eller ikke passer med tidligere kjente revmaknuter.
Dette er særlig viktig fordi ikke alle kuler hos personer med RA skyldes revmaknuter.
📚 Sentrale referanser
- Tilstra JS, Lienesch DW. 2015. Rheumatoid Nodules. Dermatologic Clinics. 33:361–371. https://doi.org/10.1016/j.det.2015.03.004. (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov)
- Palmeiro AG, Lourenço MH, Miroux-Catarino A, et al. 2023. Drug-induced accelerated nodulosis: review of the literature. International Journal of Dermatology. 62:432–440. https://doi.org/10.1111/ijd.16549. (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov)
- Fraenkel L, Bathon JM, England BR, et al. 2021. 2021 American College of Rheumatology Guideline for the Treatment of Rheumatoid Arthritis. Arthritis Care & Research. 73:924–939. https://doi.org/10.1002/acr.24596. (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov)
- Smolen JS, et al. 2026. EULAR recommendations for the management of rheumatoid arthritis with synthetic and biologic disease-modifying antirheumatic drugs: 2025 update. Annals of the Rheumatic Diseases. (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov)
- García-Patos V. 2007. Rheumatoid nodule. Seminars in Cutaneous Medicine and Surgery. 26:100–107. (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov)
- Veys EM, De Keyser F, et al. 1994. Rheumatoid nodules – kliniske og histopatologiske aspekter.
- Jagadeesan S, et al. 2017. Rheumatoid nodules. Indian Dermatology Online Journal. Bildematerialet i originalteksten er basert på denne publikasjonen.
Grans Kompendium i revmatologi. (For leger i spesialisering)