Behandlingsmål ved SLE (EULAR anbefalinger 2014)
Ved behandlingsstart bør legen og pasienten sette mål for som ønskes oppnådd med behandlingen inne en bestemt tidsfrist (“Treat_to_target”)
- Behandlingsmål ved systemisk lupus (SLE) bør være remisjon av systemiske symptomer og organ-manifestasjoner. Dersom remisjon ikke kan oppnås, tilstrebes lavest mulig sykdomsaktivitet målt ved en validert lupus aktivitets-indeks og/eller ved organspesifikke markører
- Sykdoms-tilbakefall bør forebygges (særlig alvorlige residiv)
- Behandling av pasienter uten symptomer bør ikke intensiveres utelukkende basert på serologisk aktivitet (i blodprøver)
- Organskade indikerer økt risiko for av mer skade og tidligere død, noe som er essensielt å forebygge
- Utmattelse, smerte og depresjon reduserer livskvaliteten og bør være i fokus når en behandler sykdomsaktivitet og forebygging av skade
- Angrep på nyrer er svært viktig å påvise tidlig for å starte behandling uten forsinkelse
- Etter induksjons-behandling av lupus-nefritt anbefales minst tre år påfølgende immundempende behandling
- Som vedlikeholdsbehandling ved lupus bør lavest mulige doser glukokortikoider (Prednisolon) tilstrebes. Hvis mulig avsluttes kortikosteroid-behandlingen helt under forutsetning av at sykdommen er under kontroll
- Forebygging og behandling av SLE-relatert antifosfolipid syndrom er et mål. Anbefalingen avviker ikke fra den som gjelder for primært antifosfolipidsyndrom
- Uavhengig av annen behandling bør en vurdere å supplere med antimalaria-medikamenter (Plaquenil)
- Relevant tilleggsbehandling til immunmodulerende terapi bør vurderes for å kontrollere andre samtidige sykdommer blant SLE pasienter
Denne siden har hatt 1 besøk i dag
