đą Sneddons syndrom; Kort forklart
Sneddons syndrom er en sjelden sykdom i blodÄrene som sÊrlig rammer hud og hjerne. Sykdommen regnes vanligvis som en ikke-inflammatorisk karsykdom, det vil si at den ikke fÞrst og fremst skyldes betennelse i blodÄreveggen. De typiske kjennetegnene er et vedvarende, nettformet, blÄfiolett hudmÞnster (livedo racemosa) og symptomer fra hjernen, sÊrlig forbigÄende blodforsyningsforstyrrelser (TIA) eller hjerneslag. HÞyt blodtrykk og hodepine forekommer ogsÄ.
Hudforandringene kan komme flere Är fÞr de nevrologiske symptomene. Sneddons syndrom forekommer hyppigst hos kvinner i ung eller middelaldrende voksen alder, men kan ogsÄ ramme menn og yngre personer (Wu S, 2014; Starmans NLP, 2021).
Sneddons syndrom er ikke én helt ensartet sykdom. Hos noen finnes antifosfolipidantistoffer eller en annen underliggende sykdom, mens Ärsaken hos andre er ukjent.
Sneddons syndrom med Livedo Retikularis i huden og hjerneslag. Cavestro C, 2009. CC Openi
Ă rsaker
Den nÞyaktige Ärsaken til Sneddons syndrom er ikke fullt klarlagt. Sykdommen kan vÊre forbundet med forandringer i smÄ og mellomstore blodÄrer som gjÞr at blodstrÞmmen hindres og smÄ blodpropper kan oppstÄ.
Sammenheng med andre sykdommer
- Antifosfolipidsyndrom (APS): En autoimmun sykdom som Ăžker risikoen for blodpropp. Noen personer med Sneddons syndrom har antifosfolipidantistoffer, men dette gjelder ikke alle.
- DADA2: En arvelig sykdom som skyldes genforandringer i ADA2-genet. Den kan gi hudforandringer, betennelse i blodÄrene og hjerneslag, sÊrlig hos barn og unge. DADA2 er en viktig alternativ diagnose, men er ikke det samme som Sneddons syndrom.
- CADASIL: En arvelig sykdom som skyldes genforandringer i NOTCH3-genet. Den pÄvirker smÄ blodÄrer i hjernen og kan gi migrene, hjerneslag og kognitive vansker.
Det er viktig Ă„ undersĂžke om en av disse tilstandene forklarer symptomene, fordi oppfĂžlging og behandling kan vĂŠre forskjellig (Aksentijevich I, 2019; Starmans NLP, 2021).
Forekomst
Sneddons syndrom er svÊrt sjelden. En eldre litteraturgjennomgang anslo forekomsten til omkring fire nye tilfeller per million personer per Är, men anslaget er usikkert fordi sykdommen er vanskelig Ä oppdage og diagnostiske kriterier ikke er helt standardiserte (Wu S, 2014).
Sykdommen diagnostiseres oftest hos kvinner mellom 20 og 50 Är. Den kan likevel forekomme i andre aldersgrupper.
Symptomer
Hudforandringer
Det mest karakteristiske hudtegnet er livedo racemosa: et uregelmessig, nettformet mÞnster av rÞde, blÄlige eller fiolette linjer i huden. Det sees ofte pÄ bena, men kan ogsÄ ramme armer, kropp og sete.
HudmÞnsteret er gjerne mer utbredt og vedvarende enn den vanlige, kuldeutlÞste marmoreringen av huden (cutis marmorata). Hudforandringene kan komme flere Är fÞr et hjerneslag. Noen fÄr ogsÄ sÄr eller andre hudforandringer, men dette er ikke nÞdvendig for diagnosen.
Sneddons syndrom. MR viser hjerneslag. Cavestro C, 2009. CC Openi
Symptomer fra hjernen og nervesystemet
Sneddons syndrom kan pÄvirke blodtilfÞrselen til hjernen. Mulige symptomer er:
- ForbigÄende nevrologiske symptomer (TIA eller «drypp»).
- Hjerneslag.
- Hodepine eller migrene.
- Konsentrasjons- og hukommelsesvansker.
- Endringer i tenkning eller andre kognitive funksjoner.
- I enkelte tilfeller epileptiske anfall eller andre nevrologiske symptomer.
Noen fÄr flere smÄ hjerneslag over tid, og dette kan fÞre til varige funksjonsvansker. Ikke alle med Sneddons syndrom fÄr alle disse symptomene (Starmans NLP, 2021); Alazzam AY, 2024).
Andre mulige tegn
HÞyt blodtrykk forekommer hos noen. Sykdommen kan ogsÄ vÊre forbundet med forandringer i hjerteklaffene eller blodÄrene utenfor hjernen. Legen vurderer derfor om det er behov for undersÞkelser av andre organer.
â ïž Plutselig skjevhet i ansiktet, svakhet i arm eller ben, talevansker eller akutt synstap kan vĂŠre tegn pĂ„ hjerneslag.
đ UndersĂžkelser
Det finnes ingen enkeltprĂžve som kan bekrefte Sneddons syndrom. Diagnosen stilles ved Ă„ vurdere hudforandringene, symptomene fra nervesystemet og resultatene av undersĂžkelser.
Sykehistorie og klinisk undersÞkelse. Legen spÞr om hudforandringer, hodepine, tidligere TIA eller hjerneslag, hÞyt blodtrykk, blodpropp og eventuelle tilfeller av tidlig hjerneslag i familien. Huden undersÞkes for Ä vurdere mÞnsteret og utbredelsen av marmoreringen. Legen vurderer ogsÄ blodtrykk og eventuelle tegn pÄ nevrologiske utfall eller sykdom i andre organer.
đ„ïž MR av hjernen: MR-undersĂžkelse kan vise tidligere eller nye hjerneslag og andre forandringer i hjernevevet. CT-undersĂžkelse og undersĂžkelser av blodĂ„rene kan vĂŠre nĂždvendig ved akutte symptomer eller for Ă„ utelukke andre Ă„rsaker.
Hudbiopsi. En hudbiopsi er en liten vevsprÞve fra huden. Den kan vise forandringer i smÄ og mellomstore arterier, blant annet fortykkelse av karveggen og innsnevring eller tilstopping av blodÄren. Hudbiopsi kan stÞtte diagnosen, men er ikke alltid positiv. Resultatet avhenger blant annet av hvor og hvor dypt prÞven tas. Det finnes ikke ett histologisk funn som alene fastslÄr diagnosen (Starmans NLP, 2021).
đ©žBlodprĂžver kan blant annet omfatte antifosfolipidantistoffer: lupus antikoagulant, antikardiolipin og antistoffer mot beta-2-glykoprotein I, prĂžver for Ă„ undersĂžke om det foreligger en annen autoimmun sykdom (antistoffer), blodprĂžver som vurderer blodceller, nyrefunksjon og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Hvis antifosfolipidantistoffer pĂ„vises, mĂ„ resultatene vurderes i sammenheng med sykehistorien og eventuelle blodpropper. Ved mistanke om APS mĂ„ antistoffene vanligvis pĂ„vises ved gjentatte prĂžver med minst 12 ukers mellomrom for Ă„ dokumentere at de vedvarer.
Gentest og andre undersÞkelser: Ved tidlig sykdomsdebut, gjentatte slag, familiehistorie eller andre tegn pÄ en arvelig sykdom kan gentesting vÊre aktuelt. Ved mistanke om DADA2 undersÞkes ADA2-genet, mens NOTCH3 undersÞkes ved mistanke om CADASIL.
Andre: Avhengig av symptomene kan det ogsÄ vÊre aktuelt med ultralyd av blodÄrer, ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) eller vurdering hos Þyelege og nevrolog.
Lignende tilstander (differensialdiagnoser)
Flere sykdommer kan gi nettformede hudforandringer eller hjerneslag:
- DADA2: En arvelig sykdom som kan gi hudforandringer, vaskulitt og hjerneslag, sĂŠrlig hos barn og unge.
- CADASIL: En arvelig sykdom i hjernens smÄ blodÄrer som kan gi migrene, gjentatte slag og kognitive vansker.
- Antifosfolipidsyndrom (APS): Ăker risikoen for blodpropp i arterier og vener og kan gi hjerneslag.
- Cutis marmorata: Vanligvis en ufarlig, kuldeutlÞst marmorering av huden som bedres nÄr huden blir varm.
- Polyarteritis nodosa (PAN): En vaskulitt som gir betennelse i smÄ og mellomstore arterier og kan ramme hud, nerver, nyrer og tarm.
- Kryoglobulinemi: En tilstand der bestemte proteiner i blodet kan utlÞse betennelse eller blokkering av smÄ blodÄrer, sÊrlig ved lave temperaturer.
- Vaskulitt i sentralnervesystemet: Betennelse i blodÄrene i hjernen som kan gi hodepine, nevrologiske symptomer og hjerneslag.
Det er viktig Ä skille disse tilstandene fra Sneddons syndrom, fordi Ärsakene og behandlingen er forskjellige.
đ Behandling
Det finnes ingen behandling som sikkert kurerer Sneddons syndrom. Behandlingen tar sikte pÄ Ä forebygge nye hjerneslag, behandle eventuelle underliggende sykdommer og redusere andre risikofaktorer.
Forebygging av blodpropp og hjerneslag
Etter TIA eller hjerneslag vil legen vurdere behandling med blodplatehemmere, for eksempel acetylsalisylsyre (ASA), eller antikoagulasjon («blodfortynnende» behandling). Valget avhenger blant annet av tidligere blodpropper, funn av antifosfolipidantistoffer, mulige andre Ärsaker til slag og risikoen for blÞdning.
Warfarin (Marevan) med INR over 3 skal ikke anbefales rutinemessig til alle med Sneddons syndrom. Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon for én bestemt behandling eller ett bestemt INR-mÄl som passer alle. Dersom personen ogsÄ har antifosfolipidsyndrom med blodpropp, fÞlger behandlingen egne anbefalinger for APS og tilpasses individuelt (FrancÚs C, 1999; Starmans NLP, 2021).
Behandling av hudsymptomer og andre risikofaktorer
Nifedipin, som utvider blodÄrene, kan hos enkelte redusere hudsymptomene. Det er imidlertid ikke dokumentert at dette forebygger hjerneslag.
Det er viktig Ä behandle hÞyt blodtrykk, diabetes og hÞyt kolesterol, slutte Ä rÞyke og fÞlge rÄd om fysisk aktivitet og et sunt kosthold.
Immundempende behandling
Kortikosteroider og andre immundempende legemidler brukes vanligvis ikke ved Sneddons syndrom alene, fordi sykdommen normalt ikke regnes som en vaskulitt. Hvis utredningen viser en annen sykdom, for eksempel vaskulitt eller en autoimmun tilstand, kan behandlingen vĂŠre annerledes.
đ Prognose
ForlÞpet varierer fra person til person. Noen har et stabilt sykdomsbilde, mens andre fÄr gjentatte TIA-er eller hjerneslag til tross for forebyggende behandling. Hjerneslag kan gi varige nevrologiske utfall eller kognitive vansker.
Regelmessig oppfÞlging hos nevrolog og andre aktuelle spesialister er viktig. Behandlingen bÞr ogsÄ omfatte kontroll av blodtrykk og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Fordi forskningen pÄ sykdommen er begrenset, mÄ behandlingen tilpasses den enkelte og vurderes pÄ nytt dersom nye symptomer oppstÄr (Wu S, 2014; Starmans NLP, 2021; Alazzam AY, 2024).
đ Sentrale referanser
- Sneddon IB. Cerebro-vascular lesions and livedo reticularis. British Journal of Dermatology. 1965;77:180â185.
- Wu S, Xu Z, Liang H. Sneddonâs syndrome: a comprehensive review of the literature. Orphanet Journal of Rare Diseases. 2014;9:215.
- Starmans NLP, van Dijk MR, Kappelle LJ, et al. Sneddon syndrome: a comprehensive clinical review of 53 patients. Journal of Neurology. 2021;268:2450â2457.
Grans Kompendium i revmatologi (for leger i spesialisering)


