🟢 Vaskulitt; Kort forklart
Vaskulitt betyr betennelse i blodårene. Betennelsen kan skade blodåreveggen, gjøre blodårene trangere eller føre til at de tettes. I noen tilfeller kan blodårene svekkes og utvide seg. Dette kan redusere blodtilførselen til organer og vev. Vaskulitt er ikke én enkelt sykdom, men en gruppe sykdommer som kan ramme ulike typer blodårer. Noen former er begrenset til huden, mens andre kan påvirke flere organer, for eksempel nyrer, lunger, nerver, øyne, hjerte eller hjernen.
Vaskulitt kan oppstå når immunsystemet feilaktig angriper blodårene. I andre tilfeller kan betennelsen være knyttet til en infeksjon, legemidler eller en annen sykdom. Mange av de systemiske vaskulittene er sjeldne og krever spesialisert utredning og behandling (Jennette JC, 2013; Hellmich B, 2024).
Vaskulitt kan være alvorlig, men det finnes behandling. Tidlig diagnose og riktig behandling kan ofte dempe betennelsen, beskytte organene og redusere risikoen for varig skade.
a) Hypersensitivitets-vaskulitt: Kjent eller ukjent utløsende årsak medfører dyp rødt og smertefullt utslett eller sår b) Urtikariell vaskulitt. Sviende og smertefullt eksem som ikke går tilbake innen 24 timer skiller fra allergisk eksem/urtikaria/vanlig elveblest. Illustrasjon: Khetan P, Inidan J Med Res, 2012. CC BY NC SA 3.0
Hva skjer i blodårene?
Blodårene transporterer oksygen og næringsstoffer til kroppens organer. Ved vaskulitt oppstår betennelse i blodåreveggen. Følgene avhenger blant annet av hvilke blodårer som rammes, hvor kraftig betennelsen er, og hvilke organer som får redusert blodtilførsel.
- Små blodårer: Betennelse kan blant annet føre til hudutslett, nyrebetennelse, lungeblødning eller nerveskade.
- Mellomstore blodårer: Kan rammes slik at blodforsyningen til for eksempel hud, nerver, tarm eller andre organer blir redusert.
- Store blodårer: Betennelse i aorta og de største grenene kan gi innsnevringer, nedsatt blodtilførsel eller i noen tilfeller utvidelser av blodårene.
Noen vaskulitter gir betennelse og vevsskade direkte i blodåreveggen. Andre kan også føre til at blodpropper dannes eller at blodårene blir betydelig innsnevret.
Hvilke sykdommer regnes som vaskulitt?
Vaskulitter deles ofte inn etter størrelsen på blodårene som hovedsakelig rammes. Inndelingen er nyttig, men noen sykdommer kan påvirke flere størrelser av blodårer (Jennette JC, 2013).
Små og mellomstore blodårer
Dette er en viktig gruppe systemiske vaskulitter. De tre hovedformene er:
- Granulomatose med polyangiitt (GPA) – kan ramme nese, bihuler, ører, lunger, nyrer og andre organer. Tidligere ble sykdommen kalt Wegeners granulomatose.
- Mikroskopisk polyangiitt (MPA) – rammer særlig små blodårer i nyrene og lungene, men kan også påvirke hud, nerver og andre organer.
- Eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA) – kjennetegnes ofte av astma, økt antall eosinofile hvite blodceller og betennelse i flere organer. Tidligere ble sykdommen kalt Churg–Strauss syndrom.
ANCA er en forkortelse for antistoffer mot bestemte bestanddeler i hvite blodceller. Slike antistoffer kan støtte diagnosen, men et positivt eller negativt prøvesvar avgjør ikke alene om en person har vaskulitt. Les mer om ANCA og ANCA-assosiert vaskulitt.
- IgA-vaskulitt – rammer særlig små blodårer i huden, leddene, mage-tarmkanalen og noen ganger nyrene. Sykdommen er vanligst hos barn, men kan også forekomme hos voksne.
- Kutan småkarsvaskulitt – gir ofte rødlilla prikker eller små hudblødninger, særlig på leggene. Hos noen er sykdommen begrenset til huden, mens andre trenger utredning for å avklare om flere organer er påvirket.
- Urtikariell vaskulitt – gir hudforandringer som kan ligne elveblest, men som ofte varer lenger enn ett døgn og kan etterlate misfarging. Enkelte former kan også påvirke andre organer.
- Kryoglobulinemisk vaskulitt – kan blant annet gi hudutslett, leddplager, nervepåvirkning og nyrebetennelse. Den kan være knyttet til infeksjoner, særlig hepatitt C, eller andre sykdommer.
Mellomstore blodårer
- Polyarteritis nodosa (PAN) – kan ramme blodårer som forsyner hud, nerver, muskler, tarm og andre organer. Mulige symptomer er magesmerter, muskelsmerter, hudforandringer og nerveskade. PAN rammer vanligvis ikke de små blodårene i nyrenes glomeruli på samme måte som ANCA-assosiert vaskulitt.
- Kawasakis sykdom – en betennelsessykdom som særlig rammer små barn. Den kan påvirke kransarteriene som forsyner hjertet, og rask vurdering og behandling er viktig.
Store blodårer
- Kjempecellearteritt (temporalisarteritt) – rammer hovedsakelig personer over 50 år og kan gi ny hodepine, øm hodebunn, tyggesmerter og synsforstyrrelser. Ubehandlet kan sykdommen føre til varig synstap.
- Takayasus arteritt – rammer aorta og store arteriegrener. Den forekommer oftest hos yngre personer og kan gi nedsatt puls, forskjell i blodtrykk mellom armene og symptomer på redusert blodtilførsel.
Andre sykdommer som kan involvere blodårene
- Behçets sykdom – en betennelsessykdom som blant annet kan gi tilbakevendende munnsår, sår på kjønnsorganene, øyebetennelse og betennelse i blodårer. Både vener og arterier kan rammes.
- Primær angiitt i sentralnervesystemet (PACNS) – en sjelden vaskulitt som er begrenset til blodårene i hjernen, hjernehinnene og/eller ryggmargen.
Symptomer på vaskulitt
Symptomene avhenger av hvilke blodårer og organer som rammes. Noen får først generelle symptomer, mens andre får tydelige tegn fra ett bestemt organ.
Generelle symptomer
- Tretthet og redusert allmenntilstand
- Feber eller langvarig feberfølelse
- Nattesvette og vekttap
- Muskel- og leddsmerter
- Forhøyede betennelsesprøver i blodet
Disse symptomene er vanlige ved mange sykdommer og betyr ikke i seg selv at man har vaskulitt.
Hud: Vaskulitt kan gi små rødlilla prikker, hudblødninger, utslett, sår eller områder med mørk misfarging. Små hudblødninger som ikke blekner når man trykker på dem, kan være et tegn på betennelse i små blodårer, men har også andre mulige årsaker.
Nyrer: Nyreaffeksjon kan gi blod eller protein i urinen, høyt blodtrykk og redusert nyrefunksjon. Noen får få symptomer før nyrene er betydelig påvirket. Urinprøver og blodprøver er derfor viktige når systemisk vaskulitt mistenkes.
Lunger og luftveier: Mulige symptomer er hoste, tungpust, blodig oppspytt, bihuleplager, neseblødning og langvarig ørebetennelse. Ved enkelte vaskulitter kan det oppstå blødning i lungene, som er en alvorlig tilstand.
Nerver: Betennelse i blodårer som forsyner nervene, kan gi prikking, nummenhet, brennende smerter, muskelsvakhet eller problemer med å løfte en fot eller hånd.
Hjerte, hjerne og andre organer: Vaskulitt kan i enkelte tilfeller påvirke hjertet, hjernen, tarmen, øynene eller store blodårer. Symptomer som plutselige synsforstyrrelser, lammelser, sterke magesmerter eller akutt tungpust må vurderes raskt.
⚠️ Når bør du søke hjelp?
Kontakt lege raskt dersom du har uforklarlige symptomer fra flere organer, særlig hvis de opptrer sammen med feber, vekttap eller forhøyede betennelsesprøver.
🚩Søk akutt medisinsk hjelp ved:
- Plutselig synstap eller nye synsforstyrrelser, særlig sammen med ny hodepine hos personer over 50 år
- Plutselig lammelse, talevansker eller andre tegn på hjerneslag
- Akutt eller raskt økende tungpust, særlig ved blodig oppspytt
- Sterke, nye magesmerter
- Raskt utviklende muskelsvakhet eller andre alvorlige nevrologiske symptomer
- Betydelig redusert urinmengde sammen med tegn på alvorlig sykdom
Ved mistanke om kjempecellearteritt med synssymptomer er rask vurdering og behandling særlig viktig, fordi synstap kan bli permanent.
Hvordan stilles diagnosen?
Det finnes ingen enkelt undersøkelse som kan påvise alle former for vaskulitt. Diagnosen bygger på en samlet vurdering av symptomer, klinisk undersøkelse, blod- og urinprøver, bildediagnostikk og i noen tilfeller vevsprøve (biopsi).
Sykehistorie og klinisk undersøkelse: Legen spør om symptomene, hvor raskt de har utviklet seg, hvilke organer som kan være påvirket, tidligere infeksjoner og legemiddelbruk. Undersøkelsen tilpasses symptomene og kan omfatte hud, ledd, puls, blodtrykk, lunger, hjerte, øyne og nervesystem.
🩸Blod- og urinprøver
Aktuelle undersøkelser kan være:
- CRP og SR: Måler betennelsesaktivitet, men er ikke spesifikke for vaskulitt.
- Blodstatus: Kan vise blodmangel, økt antall hvite blodceller eller andre forandringer.
- Kreatinin og eGFR: Gir informasjon om nyrefunksjonen.
- Urinprøve: Kan vise blod eller protein som tegn på nyrepåvirkning.
- ANCA: Kan støtte mistanken om GPA, MPA eller EGPA, men må tolkes sammen med symptomene.
- Andre prøver: Avhengig av sykdomsmønsteret kan det være aktuelt å undersøke komplement, kryoglobuliner, immunglobuliner, hepatittvirus eller andre mulige årsaker.
Normale betennelsesprøver utelukker ikke alle former for vaskulitt. Tilsvarende betyr ikke forhøyet CRP eller positiv ANCA alene at man har vaskulitt.
🖥️ Bildediagnostikk: Ultralyd, CT, MR, angiografi eller PET/CT kan brukes avhengig av hvilke blodårer og organer som mistenkes rammet. Ved storkarsvaskulitt kan bildediagnostikk vise betennelse, innsnevringer eller utvidelser i blodårene.
🔬Biopsi: En vevsprøve fra hud, nyre, nerve, muskel eller annet berørt vev kan vise betennelse i blodårene og bidra til å fastslå hvilken type vaskulitt det dreier seg om. Biopsi er nyttig ved flere former for vaskulitt, men er ikke alltid nødvendig eller mulig. Ved mistanke om alvorlig organtruende sykdom kan behandling måtte startes før alle undersøkelser er ferdige.
💊 Behandling av vaskulitt
Behandlingen avhenger av hvilken vaskulitt pasienten har, hvilke organer som er rammet, og hvor alvorlig sykdommen er. Målet er å stanse betennelsen, beskytte organene, oppnå remisjon og redusere risikoen for tilbakefall og behandlingsbivirkninger.
Glukokortikoider: Prednisolon og ved alvorlig sykdom intravenøst metylprednisolon brukes ofte for å dempe betennelsen raskt. Dosen og hvor raskt den trappes ned, avhenger av sykdomstype og alvorlighetsgrad. Langvarig bruk kan gi blant annet benskjørhet, diabetes, høyt blodtrykk og økt infeksjonsrisiko. Derfor kombineres kortison ofte med annen behandling når dette er nødvendig.
Andre immundempende legemidler: Avhengig av vaskulittype kan behandlingen omfatte rituksimab, cyklofosfamid, metotreksat, azatioprin eller andre legemidler. Ved enkelte vaskulitter kan målrettet biologisk behandling være aktuelt. Legemiddelvalg og behandlingslengde må tilpasses den enkelte pasient.
Behandling av utløsende årsaker og komplikasjoner
Hvis vaskulitten er knyttet til en infeksjon eller et legemiddel, kan behandling av infeksjonen eller seponering av det utløsende legemidlet være nødvendig. Det kan også være behov for behandling av høyt blodtrykk, nyresvikt, blodpropp eller andre komplikasjoner.
Ved alvorlig vaskulitt er samarbeid mellom revmatolog og andre spesialister, for eksempel nyrelege, lungespesialist, nevrolog, øyelege eller karkirurg, ofte viktig.
📈 Prognose og forløp
Vaskulitt kan ha svært ulikt forløp. Noen former er kortvarige og går over, mens andre er kroniske og kan komme tilbake etter perioder med god sykdomskontroll.
Prognosen avhenger blant annet av vaskulittype, hvor raskt diagnosen stilles, hvilke organer som rammes, hvor alvorlig sykdommen er, og hvordan den responderer på behandling. Tidlig behandling kan redusere risikoen for varig organskade.
Oppfølging er viktig også når symptomene har avtatt. Legen vurderer både tegn til ny betennelse, organfunksjon og bivirkninger av behandlingen. Ved enkelte vaskulitter kan nyre- eller annen organpåvirkning utvikle seg med få symptomer, og regelmessige blod- og urinprøver kan derfor være nødvendige.
Vanlige spørsmål om vaskulitt
For helsepersonell
Ved mistanke om systemisk vaskulitt bør man tidlig vurdere om det foreligger livs- eller organtruende sykdom, særlig glomerulonefritt, lungeblødning, iskemi, alvorlig nevropati, hjerteaffeksjon eller synstruende kjempecellearteritt.
Innledende utredning vil ofte omfatte blodstatus, CRP/SR, kreatinin/eGFR, urinstiks og urinmikroskopi, proteinuri, ANCA med antigen-spesifikke tester for PR3 og MPO, samt relevante undersøkelser for infeksjon og alternative diagnoser. Videre utredning styres av det kliniske mønsteret og kan omfatte bildediagnostikk og biopsi.
Klassifikasjonskriterier er utviklet for forskning og skal ikke brukes som selvstendige diagnostiske kriterier. Ved mistanke om alvorlig vaskulitt bør henvisning og behandling ikke forsinkes unødig mens man venter på alle prøvesvar (Jennette JC, 2013; Hellmich B, 2024).
📚 Sentrale referanser
- Jennette JC, Falk RJ, Bacon PA, et al. 2012 Revised International Chapel Hill Consensus Conference Nomenclature of Vasculitides. Arthritis & Rheumatism. 2013;65:1–11.
- Hellmich B, Sanchez-Alamo B, Schirmer JH, et al. EULAR recommendations for the management of ANCA-associated vasculitis: 2022 update. Annals of the Rheumatic Diseases. 2024;83:30–47.
- Chung SA, Langford CA, Maz M, et al. 2021 American College of Rheumatology/Vasculitis Foundation Guideline for the Management of ANCA-Associated Vasculitis. Arthritis & Rheumatology. 2021;73:1366–1383.
- Grayson PC, Ponte C, Suppiah R, et al. 2022 American College of Rheumatology/European Alliance of Associations for Rheumatology Classification Criteria for Eosinophilic Granulomatosis with Polyangiitis. Annals of the Rheumatic Diseases. 2022;81:309–314.
Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)Informasjonen er generell og erstatter ikke individuell vurdering hos lege. Ved mistanke om alvorlig vaskulitt er rask medisinsk utredning viktig.

