Definisjon
Küttners tumor (også kjent som Küttners sykdom) er en godartet svulst i spyttkjertlene. Den rammer vanligvis én eller begge submandibularis kjertler som ligger under kjeven på hver side. Tilstanden kan opptre alene eller sammen med hevelser i de store spyttkjertlene og tårekjertlene. Dette kalles Mikulicz syndrom eller skleroserende sialo-dakryo-adenitt. Både Küttners tumor og Mikulicz syndrom skyldes IgG4-relatert sykdom (referanse: Furukawa S 2015). Øre-nese-hals-leger undersøker vanligvis personer med Küttners tumor.
Symptomer
Symptomene utvikler seg ofte langsomt over uker eller måneder. Küttners tumor oppdages ofte tilfeldig, uten noen spesiell foranledning. De fleste som får diagnosen er middelaldrende, og menn er oftere rammet enn kvinner.
- Hevelse: En hard hevelse i én eller begge spyttkjertlene under kjeven (submandibulære kjertler). Dette er ofte det første tegnet på sykdommen.
- Smerter: Noen opplever smerter eller ubehag i området rundt den hovne spyttkjertelen.
- Munntørrhet: Redusert spyttproduksjon kan føre til munntørrhet.
- Feber: Noen kan oppleve perioder med feber, spesielt i tidlig stadium av sykdommen.
Lignende tilstander (differensialdiagnoser)
Kuttner (Küttners) tumor ligner kjertelhevelse som også ses ved Sjøgrens syndrom, men også infeksjon og kreftsvulst kan ligne (referanse: Baba D, 2021).
Undersøkelser
Ved undersøkelse vil legen kjenne en hard fortykkelse i én eller begge submandibulære kjertler. Allmenntilstanden er vanligvis god, og man finner sjelden andre sykdomstegn.
Rutineblodprøver og urinprøver er ofte normale. Legen vil ofte måle IgG og IgG-subklasser, da IgG4-sykdommer ofte har forhøyet IgG4 i blodet. Noen har også forhøyede ANA og SSA antistoff, men uten at man finner Sjögrens syndrom.
Ultralyd av spyttkjertlene kan være nyttig. Ved uklare funn kan MR-undersøkelse gi mer informasjon. PET/CT kan brukes for å kartlegge utbredelsen av IgG4-relatert sykdom. Vevsprøve (biopsi) kan sikre diagnosen ved å påvise typiske forandringer for IgG4-relatert sykdom.
Behandling
Hvis symptomene er milde, er det ikke nødvendig med behandling. Ved større plager kan en relativt lav dose prednisolon (for eksempel 5-10 mg/dag) i en begrenset periode (for eksempel seks måneder) være aktuelt. Man forventer gradvis bedring av symptomer og funn ved undersøkelse. Symptomene kan imidlertid komme tilbake etter måneder eller år, og da kan en ny behandlingsperiode være nødvendig. I spesielle tilfeller brukes også andre medikamenter, inkludert biologisk behandling med rituksimab.