Vaksiner og vaksinasjon ved revmatiske sykdommer 4.4/5 (5)

Share Button
vaccine_extracting

Vaksiner ved revmatiske sykdommer forebygger infeksjoner

Definisjon

Vaksiner styrker immunforsvaret mot infeksjoner. Ved revmatisk sykdom foreligger ofte økt risiko for infeksjoner og dermed spesielt behov for vaksiner. Vanligvis er nytten av vaksiner ved revmatiske sykdommer klart større enn ulempen og iblant livreddende. I noen tilfeller skal imidlertid vaksiner unngås eller utsettes. Dette er beskrevet under “levende vaksiner” nedenfor og i pakningsvedlegget til hvert preparat.

Det er spekulert på om vaksiner kan medføre forverring av revmatisk sykdom, og at tilsetningsstoffer kan utløse revmatisk sykdom (ASIA syndromet). I praksis mistenkes dette sjelden, og nytten av vaksiner er mye større enn eventuell risiko.

I husholdninger der en eller flere bruker immundempende medikamenter bør alle vurdere å la seg vaksinere med årlig influensavaksine for å hindre å påføre andre smitte.

Virkningsmekanisme

Vaksiner inneholder svekkede eller døde virus/bakterier/mikrober eller deler av slike som ligner sykdomsfremkallende bakterier, virus eller andre mikrober. Dette får immunsystemet til å reagere og bli sterkere, men uten at en infeksjon oppstår.

Oppfordring til vaksinering. Rikshospitalet.

To viktige vaksiner

Influensavaksine (gis årlig) og pneumokokk-vaksine (Vaksine mot lungebetennelse tas hvert 7-10 år) er “døde vaksiner”. (Unntak: Influensavaksine som nesespray, Fluenz Tetra, er “levende vaksine”). Begge vaksinene reduserer risiko for livstruende lungebetennelser. Vaksinene anbefales blant annet ved:

  • Alder over 65 år
  • Et svekket immunsystem (Revmatisk sykdom som behandles med immundempende legemidler)
  • Kronisk lunge- eller hjertesykdom
  • Flere revmatiske sykdommer:

Ellers også bør vanlige vaksine-anbefalinger følges (Det norske Folkehelseinstituttet): http://www.fhi.no/tema/vaksiner-og-vaksinasjon

“Levende” vaksiner

Vaksiner med svekkede (men levende) mikrober kan være problematiske for personer som har immundempende medikamenter eller svakt immunsystem av andre årsaker.

Virkning av “levende” vaksiner

  • Vaksinene skal aktivere immunsystemet uten at sykdom oppstår, men likevel slik at man blir immun

Risiko ved “levende” vaksiner

  • Svekkede mikrober kan ved redusert immunsystem (immundempende medikamenter) forårsake uønskede tegn på infeksjon
  • Vaksiner inneholder tilsetningsstoffer (adjuvans) som forsterker effekten. Enkelte kan reagere på disse tilsetningsstoffene. Omfanget av slike reaksjoner diskuteres (ASIA syndrom) og må holdes opp mot den store nytte-effekten av vaksiner

Eksempler på “levende” vaksiner

Tilstander der bruk av “levende” vaksiner oftest ikke skal brukes

Vaksine mot herpes zoster (helvetesild) benyttes i økende grad før immundempende behandling startes blant personer over 50 år. Vaksinen består av svekkede “levende” virus (vennligst se nedenfor) og skal ikke gis når immundempende behandling allerede er startet.

Barn med revmatisk sykdom og immundempende behandling frarådes ofte MMR vaksinen (mot meslinger, kusma og røde hunder). De bør vaksineres da vaksineres når behandlingen er avsluttet.

Latenstider mellom vaksinasjon med levende vaksiner og behandling

Dersom vaksinasjon med “levende” vaksiner er aktuelt, bør det gjøres 4 uker eller mer før immundempende behandling begynner.

Etter avsluttet behandling med immundempende medikamenter bør en vente 3 måneder før vaksinasjon med “levende vaksiner” (unnak: rituksimab 6 måneder, Prednisolon 1 måned)

“Døde/drepte” vaksiner/inaktiverte vaksiner

Disse inneholder ingen levende organismer og er trygge også for immunsvekkede personer. Noen immundefekter og enkelte medikamenter (inklusiv MabThera/Rixathon) kan imidlertid redusere vaksineeffekten

Eksempler på døde/drepte vaksiner/inaktiverte vaksiner

Influensa vaksine (unntak er influensavaksine som nesespray (levende vaksine) / Fluenz Tetra

  • Anbefalt (Statens Legemiddelverk i Norge) til
    • Alle over 65 års alder
    • Beboere ved omsorgs- og sykehjem
    • Gravide etter 12. svangerskapsuke
    • Barn og voksne med kroniske sykdommer der influensa utgjør en alvorlig helserisiko
    • Helsepersonell med pasientkontakt

Pneumokokk vaksine (mot lungebetennelse)

  • Anbefalt (Folkehelseinstituttet i Norge, 2017)
    • Alle over 65 års alder
    • Ved bruk av immundempende medikamenter
    • Miltmangel
    • Benmargstransplantasjon
    • Kronisk lunge- eller nyresykdom

Poliovaksine (til injeksjon/sprøyte)

Svekket vaksine-virkning?

Samtidig bruk av immundempende legemidler kan nedsette vaksine-virkningen, men er avhengig av årsaken til nedsatt immunforsvar

  • Vanligvis virker vaksinen hos personer som er nyretransplanterte, kreftpasienter som ikke har fått cellegift på noen uker og HIV-pasienter med moderat redusert antall T-celler
  • Pasienter behandlet med moderate steroiddoser (Prednisolon mindre enn 20mg/dag) responderer også tilfredsstillende på vaksiner
  • Kraftigere immundempende medikamenter kan redusere vaksineresponsen noe, men vanligvis virker vaksinene likevel tilstrekkelig
    • Metotreksat synes å redusere vaksineeffekten mer enn TNF-hemmere og tocilizumab (RoActemra)
    • Rituksimab (MabThera/Rixarthon) reduserer effekt av vaksine hvis vaksinering skjer kortere enn 6 måneder etter MabThera-behandlingen
  • Helst bør en vaksineres minst 3-4 uker før behandlingsstart med rituksimab
  • Etter rituksimab-infusjon bør en, om mulig, vente 6 måneder med vaksinering
  • Det er lite kunnskap om vaksine-effekt hos personer med medfødte immundefekter

Barnevaksinasjon

Vaksiner under svangerskap

Noen vaksiner må ikke gis til gravide, fordi vaksinene kan skade fosteret. For alle vaksiner skal risiko og nødvendighet vurderes for hvert enkelt tilfelle.

“Levende” vaksiner (svekkede virus eller bakterievaksiner) skal ikke gis under svangerskap

  • Vaksiner mot røde hunder, kusma og meslinger (MMR) skal ikke gis. Graviditet bør unngås første tre måneder etter vaksinasjon

“Døde” vaksiner (avdøde virus eller bakterier) er generelt ufarlige

  • Vaksine mot polio, tetanus og difteri er døde vaksiner og kan brukes
  • Influensavaksine er “død vaksine” og anbefales i siste 2/3 av svangerskapet (i andre og tredje trimester) dersom risiko for smitte foreligger. Influensavaksine anbefales til gravide siden de lettere blir infiserte (svekket immunsystem under graviditet) og influensa kan medføre svangerskapskomplikasjoner. Vaksinen kan også beskytte barnet den første tiden etter fødsel

Spesifikt immunglobulin kan gis, men effekten er usikker

Derom gravide bruker visse immundempende medikamenter (gjelder alle biologiske legemidler) etter 22. uke av svangerskapet, kan det være aktuelt at barnet ikke får levende vaksiner (gjelder oftest vaksine mot Rota-virus) første 6 måneder etter fødsel. Eventuell BCG vaksine utsettes. Ved tvil kan Folkehelseinstituttet eller NKSR kontaktes.

Amming og vaksiner

Vaksiner kan brukes av mødre som ammer

Mer om svangerskap ved revmatisk sykdom her

Behandling med Immunglobuliner

Immunglobuliner kan gis ved svekket immunsystem etter smitte og forebyggende i enkelte tilfeller. Det finnes spesifikke immunglobuliner (Hepatitt B, Tetanus, Difteri og Rabies). Normalt IgG gis ved Hepatitt A og Meslinger.

Litteratur

Anbefalinger om vaksiner (eksterne lenker)



Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden