Bekhterevs sykdom, Ankyloserende spondylitt 4.36/5 (14)

Share Button


Ryggsmerter kan være Bekhterevs

Smerter i korsrygg, mest om morgenen er symptomer på Bekhterevs sykdom, oftest hos yngre menn.

Bekhterevs sykdom/ Bechterews (Icd-10: M45.0)

Definisjon

Bekhterevs sykdom (Ankyloserende spondylitt) er en kronisk revmatisk betennelse i ryggsøylen og i leddene mellom rygg og bekken (iliosakralledd). Sykdommen rammer oftest menn (tre av fire er menn) og begynner i 20-30 års alderen. Symptomene er kroniske ryggsmerter og stivhet. Den regnes blant spondyloartropatier (SpA) sammen med psoriasisartritt, reaktiv artritt, artritt ved ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom) og er nærmest identisk med radiologisk spondyloartritt. Bekhterevs har en kjent arvelig disposisjon via vevstypen HLA-B27. Sykdommen begynner sjeldnere hos barn (oftest gutter) og kalles da entesittrelatert artritt som er en form for juvenil artritt (barneleddgikt).

Symptomer

I tidlig sykdomsfase, oftest i 20-30 års alder, foreligger ”inflammatorisk ryggsmerte”.  som kan defineres etter ASAS kriteriene (referanse: Rudwaleit M, 2009):

  • Ryggsmerter med symptomstart før 40 års alder
  • Varighet minst 3 måneder
  • Bedre av fysisk aktivitet
  • Ikke lindring av hvile
  • Nattsmerter som lindres når en står opp og beveger seg

Imidlertid er det bare omtrent 30% med slike symptomer som utvikler Bekhterevs sykdom.

Etter lengre tids symptomer vil de fleste oppleve mer eller mindre stivhet i ryggsøylen. Ofte blir den naturlige krumningen i korsryggen avflatet og brystvirvelsøylen krummes til en fremoverbøyd holdning. Smerter og leddbetennelser (artritt) i hofteledd er også vanlig.

Redusert bevegelighet

Ved mistanke om Bekhterevs sykdom undersøkes ryggens bevegelighet. En måler korsryggens bøyeevne ved Schobers test og ved å se på sidebevegeligheten. Oftest påvises reduserte bevegelsesutslag. Brystkassens evne til å utvide seg når en puster kan måles ved å se på endring i omkrets ved maksimal ut- og innpust (thoraks-ekskursjon) Også nakken bevegelighet vurderes.

Bekhterevs sykdom. MR-undersøkelse av iliosakralledd. Pilene viser typiske ødem-forandringer (hvite områder) på begge sider (piler). Weber U, Arthritis Res. Ther. (2012). CC BY 2.0)

Bildediagnostikk

Røntgen-, CT- eller MR-undersøkelser er nødvendige for diagnosen. Typiske sykdomstegn vises tidligst ved MR-undersøkelse av iliosakralledd (mellom ryggrad og bekken), men CT- eller røntgenforandringer regnes som sikrere for endelig diagnose. Radiologiske forandringer, særlig MR-resultater kan feiltolkes. Etter fysisk trening kan MR resultater ligne betennelsesforandringer i iliosakralledd. Blant barn vil normale vekst-soner junne ligne betennelse, og i høy alder vil naturlig innlagring av fett i leddene også kunne mistolkes som betennelse ved MR undersøkelser.

Bekhterevs sykdom skiller seg fra ryggsykdommen DISH som ikke angriper iliosakralleddene, er ikke spesielt assosiert med HLA-B27 (se nedenfor) og har et annet sykdomsforløp.

  • Ved Bekhterevs sykdom tilkommer i sykdomsforløpet tydelige forandringer som ses også ved bruk av CT- eller vanlig røntgenundersøkelse, både i iliosakralleddene og i ryggsøylen.

HLA-B27

Dennen vevstypen kan påvises i en blodprøve og er en arvelig faktor som disponerer for Bekhterevs sykdom. Imidlertid forekommer HLA-B27 hos omtrent 8-10% av befolkningen i Sør-Norge og 15% i nord. Ved klassisk Bekhterevs sykdom HLA-B 27 påvises hos mer enn 95%. Dersom sykdommen er relatert til kronisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) er HLAB 27 tilstede hos 73% (referanse: Palm O, 2002). Ved samtidig psoriasisartritt ses HLA-B27 hos omtrent 50%.

  • Diagnosen skal imidlertid baseres også på symptomer og andre undersøkelsesfunn (vennligst se ovenfor)

Diagnosen

Sykehistorie med inflammatorisk ryggsmerte (vennligst se ovenfor), redusert bevegelighet ved undersøkelsen og radiologiske forandringer i iliosakralledd er avgjørende for en sikker diagnose.

Andre kjennetegn

  • Symptomene (stivhet, smerter) er mest merkbare de første 30-60 minuttene om morgenen
  • NSAID medikamenter (for eksempel Ibux, Voltaren, Naproxen) virker på symptomene
  • I blodprøve foreligger HLA-B27 hos mer enn 95%, mens tilsvarende i befolkningen generelt er ca 8-10% i Sør-Norge (høyere i Nord-Norge)
  •  Øyebetennelser (uveitt, iridocyklitt) som er smertefulle forekommer hos ca 25% og må behandles av øyelege
  • I aktiv sykdomsfase viser blodprøver oftest tegn på revmatisk betennelse med økt CRP og høy senkningsreaksjon (SR)

Sykehistorie og klinisk undersøkelse

Klassifikasjonskriterier

Komplikasjoner

Øyekomplikasjoner

Ledd

  • Hovne ledd (artritt) kan forekomme, oftest i knær og hofteledd og bør behandles av revmatolog

Utvidelse av hovedpulsåren (aortaaneurisme)

Hjertesykdom

  • Lekkasje i hjerteklaffer kan forekomme og påvises ved klinisk vurdering og ved ultralyd av hjertet og/eller CT eller MR undersøkelser

Foto av tarmen ved Bekhterevs sykdom med samtidig Crohns sykdom.  Hovne og blødende tarmslimhinner. Kim HY, Intest Res. 2017. CC BY-NC 4.0

Tarmsystem

Varierende betennelsesforandringen i tarmen er vanlig (ca. 50%) ved Bekhterevs sykdom, men de færreste (ca. 5%) utvikler kronisk tarmbetennelse. Likevel, en overhyppighet av de kroniske tarmbetennelsene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom forekommer.

Psoriasis i huden

  • Psoriasis disponerer også for Bekhterevs sykdom (som en del av psoriasisartritt)

Ryggsmerter av andre årsaker

Behandling

Behandlingsmulighetene er blitt veldig mye bedre de senere år. Før behandlingen starter er det viktig å være informert om sykdommen, hva behandlingsmålet er, og om bivirkninger som kan oppstå. Behandlingsmål er å stanse sykdommen helt, det vil si oppnå remisjon. Dessverre foreligger ikke behandling som helbreder sykdommen. Behandlingen skal tilpasses den enkelte og ha et klart mål innen et bestemt tidsrom. Behandlingsmålet kan være å oppnå redusert smerte og stivhet, målbar bedre fysisk aktivitet eller fravær av artritt.

  • NSAIDs (betennelsesdempende som Ibux, Voltaren) har virkning på symptomene og dermed fysisk bevegelighet og livskvalitet
  • TNF-hemmere er biologiske legemidler  (Rixathon/Remicade/Remsima, Humira, Benepali/Enbrel og andre) som har god effekt på symptomer og betennelsen. Ved manglende effekt og høy sykdomsaktivitet kan IL-17 hemmeren Cosentyx brukes
    • Bedrer muskelstyrke som motvirker bøyd rygg og stivhet
    • Bedrer kondisjon og livskvalitet
    • Bedrer bevegeligheten i ledd
    • Reduserer risiko for senere hjerte- og karsykdommer
    • Reduserer risiko for osteoporose (benskjørhet)Viktig er også tilpasset trening og øvelser som blir startet i samarbeid med fysioterapeut
    • Referanse: Scalapino KS 2003
  • Medikamentene skal bidra til at det er lettere å gjennomføre et fast trenings- og aktivitetsprogram
  •  Artritt (leddbetennelser) kan medføre store skader på hofteledd etter hvert. Når fysioterapi og medikamenter ikke lenger er tilstrekkelig, er innsetting av hofteproteser aktuelt
  • Iblant brukes Salazopyrin tabletter mot artritt. Medikamentet trenger imidlertid 3-6 måneder før effekt kan forventes. Salazopyrin brukes også ved kroniske tarmbetennelser (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) som noen rammes av samtidig.
  • Operasjon av feilstilling i rygg er mulig, men blir sjelden nødvendig når et behandlingsopplegg følges over tid
Bekhterevs sykdom operert

Bekhterevs sykdom etter operasjon på grunn av store feilstillinger. Kim KT, Jo DJ, Lee SH, Park KJ, Sin JH – Eur Spine J (2011). open-i CC BY NC 3.0

 Kosthold

Ingen diett er vist å påvirke betennelsesprosessen, men riktig kosthold kan likevel være nyttig. Til tross for forkalkningene i ryggen, har man økt risk for benskjørhet (osteoporose). Et tilstrekkelig inntak av kalsium og D-vitamin gjennom kosten har forebyggende virkning. Melk og melkeprodukter er dessuten viktige kalsiumkilder. Fet fisk og tran inneholder mye D-vitamin og øker opptaket av kalsium. Hvis en ikke inntar nok melkeprodukter, bør kosttilskudd vurderes (for eksempel Calcigran Forte).

Systematiske undersøkelser har vist små betennelsesforandringer i tarmen hos de fleste med Bekhterevs sykdom. Imidlertid er det få (ca. 6%) som utvikler kronisk tarmsykdommer som ulcerøs kolittCrohns sykdom. Symptomer på slik kronisk tarmbetennelse er vedvarende smerter i mage og tarm (mageknip), løs avføring som kan inneholde blod, vekttap og slapphet. Blodprøver kan vise tegn på økt betennelse (Blodsenkning / SR og CRP er økt). Nærmere legeundersøkelser er da nødvendige. Effektive medikamenter hjelper mange, men også kostholdet betyr noe. Veiledning av ernæringsfysiolog anbefales.

Litteratur

Henvisningen ved mistanke om Bekhterevs

Journalskriving ved Bekhterevs

Mer pasientinformasjon via Bekhterevforeningen i Norsk Revmatikerforbund


Denne siden har hatt 2 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden