Punktert lunge uten spesiell foranledning (primær spontan pneumothoraks) forekommer uten bakenforliggende sykdommer eller kjente årsaker. Sekundær spontan pneumothoraks ses ved kjent lungesykdom som i enkelte tilfeller skyldes revmatisk sykdom. KOLS er årsaken hos ca 70% av tilfellene. Etter skade kan også lungen punkteres (traumatisk pneumothoraks). Trykkpneumothoraks kan ses ved alle typer og skyldes at økende trykk i den angrepne lungen. Når mer luft går inn enn ut av lungehinnen ved denne tilstanden, blir pustefunksjonen alvorlig påvirket etter hvert. Tilstanden utredes og følges opp av lungelege.
Generelt angripes menn mye oftere enn kvinner, særlig i 20-40 års alder. Høye personer med lav vekt er også generelt utsatt. Vanligste årsak er at blemmer/cyster i lungene sprekker.
Ved enkelte revmatiske sykdommer ses sekundær spontan pneumothoraks ved følgende sykdommer (ikke komplett liste):
- Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt)
- Ehlers-Danlos sykdom
- Marfans syndrom
- Myositt
- Revmatoid artritt (leddgikt)
- Sjøgrens syndrom med LIP-cyster (lymfocytisk interstitiell pneumoni)
- Systemisk sklerose
- Andre
- Astma, KOLS
- Skader
- Etter tapping av pleuravæske (vann på lunge)
- Etter feil nålesetting ved akupunktur eller lignende
- Respiratorbehandling
Symptomer
De vanligste symptomene på pneumothoraks er plutselig brystsmerte og kortpustethet (dyspne).
Undersøkelser
Bildediagnostikk med vanlig røntgen av lungene er vanligvis tilstrekkelig. I noen tilfeller kan også CT av lungene som gir mer nøyaktige bilder være nyttig . Også ved ultralyd kan pneumothoraks påvises.
Behandling
Ikke alle tilfeller av pneumothoraks trenger behandling. Målet med behandlingen er at luften i lungehulen skal gå tilbake, slik at lungen får normal funksjon igjen. Noen går tilbake av seg selv under observasjon. I andre tilfeller er aspirasjon (oppsuging) med en nål og dren med en pumpe aktuelt. Sjelden er kirurgisk behandling nødvendig.
