COVID-19 / SARS-CoV-2 / Koronavirus og Revmatisk sykdom 4.52/5 (134)

Share Button
COVID-19 korona-virus kan forårsake komplikasjoner ved revmatisk sykdom. Photo Credit: U.S. Army

Definisjon korona (COVID)-infeksjon

Koronavirus (coronavirus) er en gruppe ulike virus med en krone-lignende form (corona). De fleste typer koronavirus forårsaker forkjølelse, men et annet virus, rhinovirus, er vanligere for dette. Koronavirus har tidligere forårsaket epidemier med alvorlige infeksjoner, som SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome i 2002-2003) og MERS (Middle East Respiratory Syndrome) i 2012. I desember 2019 startet en ny epidemi fra byen Wuhan i Kina med viruset SARS-CoV-2. Dette viruset forårsaker koronavirus-sykdommen kalt COVID-19, som har resultert i en pandemi i Norge og resten av verden. I løpet av 2022 ble en million (ca. hver femte innbygger) smittet i Norge, og antall relaterte dødsfall var ca. 6000 per desember 2023. Covid-19-epidemien er dermed den mest alvorlige siden tuberkulosen i 1920-årene og spanskesyken i 1918. Heldigvis beskytter vaksiner og gjennomgåtte COVID-19-infeksjoner mot alvorlig sykdom. Personer med et svekket immunforsvar og eldre personer er likevel utsatte grupper.

Sykdomsårsak

En virusinfeksjon starter med at viruset trenger inn i en celle, ofte i lungene. Viruset bruker cellen til å formere seg, noe som fører til at cellen dør. Celledød frigir signalstoffer som kaller til seg immunceller (monocytter, makrofager og T-celler). Normalt skal viruset da bli uskadeliggjort og fjernet fra kroppen.

Hos noen med COVID-19 sykdom kan denne immunreaksjonen bli overdreven, og betennelsesprosessen i seg selv blir dermed farlig. Genetiske / arvelige mekanismer (ACE2-genet og TLR7-genet) kan være ansvarlige for at noen blir mye sykere enn andre.

COVID-19 og Revmatisk sykdom

Symptomer. Infeksjon med COVID-19 kan gi forbigående muskelsmerter, men medfører ellers ikke vesentlige revmatiske symptomer. Personer med et svekket immunsystem kan være mer utsatt for komplikasjoner og et alvorlig forløp.

Mottakelighet for infeksjon. Personer med revmatiske sykdommer som leddgikt (revmatoid artritt), psoriasisleddgikt, systemisk lupus (SLE) og systemisk sklerose, har i utgangspunktet ikke økt risiko for å bli infiserte med COVID-19 (referanse: D’Silva KM, 2021; Fernandez-Ruiz R, 2021).

Komplikasjoner av COVID-19. Risikoen for alvorlig forløp av COVID-19 infeksjon relatert til de samme faktorer som for befolkningen ellers. Det gjelder høy alder, menn, tilleggssykdommer i lunge, hjerte og nyrer, diabetes, overvekt og ikke-vaksinerte (referanse: Hasseli R, 2021). Bruk av immundempende behandling mot revmatisk sykdom kan imidlertid øke risiko for alvorlige lungekomplikasjoner og død. Det er vist for det biologiske legemidlet rituksimab og for JAK-hemmere (referanse: Sparks JA, 2021). Også høye doser Prednisolon kan økte risikoen ved COVID-19 infeksjon. Biologiske TNF-hemmere (en mye brukt gruppe biologiske legemidler) øker ikke risikoen i særlig grad (referanse: Gianfrancesco M, 2020). Forskere påpeker derfor viktigheten av at den revmatiske sykdommen er under kontroll med gode medikamenter, men helst uten høye doser prednisolon (referanse: Stranfeld A, 2021).

Noen systemiske bindevevssykdommer, oftest systemisk lupus (SLE) behandles med hydroksyklorokin / hydroxychloroquin (Plaquenil). Dette legemidlet er testet som forebyggende mot coronavirus og COVID-19 sykdommen. Resultater viser at Plaquenil ikke har effekt (Boulware DR, 2020).

Symptomer koronavirusinfeksjon (COVID-19)

COVID-19 kan medføre symptomer som sår hals, feber og tørr-hoste. Noen kan også oppleve nedsatt lukt- og smakssans. Viruset har en evne til å angripe lungene og gi mer alvorlige symptomer som pustevansker og lungebetennelse i noen tilfeller. Ved lungepåvirkning vil ofte kraftigere hoste og pusteproblemer oppstå innen en uke fra første symptomene. Det er vist at et styrket immunforsvar, enten fra vaksiner eller gjennomgått koronavirusinfeksjon er avgjørende for et mildere forløp.

De fleste (80%) får et influensa-lignende sykdomsforløp uten behov for spesiell behandling. Symptomene går vanligvis over innen 1-2 uker. Tung pust og/eller brystsmerter er et tegn på alvorlig sykdomsutvikling. Slike symptomer oppstår oftest 4-7 dager etter de første symptomene. Lege bør kontaktes og sykehusinnleggelse vurderes.

Senvirkninger kan bestå av langvarige søvnvansker, utmattelse og leddsmerter. Det er mulig genetiske faktorer spiller en rolle i utviklingen av langvarige symptomer («long-COVID»). Observasjoner tyder ikke på at personer med revmatisk sykdom er mer utsatt for long-COVID enn andre.

Smitte med koronavirus (COVID-19)

Smitter skjer hovedsakelig ved dråpesmitte mellom mennesker. Man kan bli smittet ved å være i samme rom som en smittet person,i en avstand på under 1-2 meter. Viruset er smittsomt før den infiserte merker symptomer, og dermed kan smittespredning skje før før sykdommen er oppdaget. Viruset kommer inn i kroppen via slimhinner i munn, nese og øyne.

Kontaktsmitte ved direkte kroppskontakt, infiserte hender eller via felles dørhåndtak og lignende forekommer også, da viruset kan overleve noen dager på slike overflater. Fra hendene kan viruset føres til slimhinnene. Inkubasjonstid (tiden mellom smitte og symptomer) er oftest 2-5 dager. Hvis symptomer ikke oppstår innen 14 dager fra eksponering, er man ikke blitt smittet.

Risikoen for å smitte andre. Hvor mye virus du har i kroppe avgjør hvor sannsynlig det er at du smitter andre. Vanligvis er du mest smittsom fra et par dager før du merker infeksjonen til 4-5 dager etter symptomstart. Personer med svekket immunforsvar, for eksempel de som bruker rituksimab, metotreksat og høye doser prednisolon, kan ha viruset lenger i kroppen. I disse tilfellene kan smittsomheten vare i hele 10-20 dager (referanse Center for Disease control and Prevention (CDC)).

Påvisning av koronavirus

Fastlege, legevakt eller private legesentre som Dr Dropin kan vurdere om du har alvorlige symptomer. Ring på forhånd for å unngå å spre smitte ved oppmøte.

Du kan teste deg for koronavirus med selv-test/hurtigtest hjemme, men dette er ikke påkrevd. Det er heller ikke regler for karantene eller isolasjon, og du trenger ikke registrere et positivt test-resultat. Testutstyr kan kjøpes på apotek og ulike butikker.

Dersom du føler deg syk, bør du holde deg hjemme og kontakte dine nærkontakter. Du finner informasjon på internett, for eksempel på nettside for testing i Oslo (referanse: Helse norge.no).

Hurtigtester (antigen-tester) kan påvise virus/smitte fra ca. 4-5 dager etter smitte-tidspunktet. Testene slår ut når mengden virus i kroppen har nådd et visst nivå. Etter symptomdebut vil det oftest gå 4-5 dager før immunsystemet ditt har nedkjempet det meste av virusene, og hurtigtesten blir normal/negativ igjen.

PCR-tester, som tas på sykehus, slår ut litt raskere og forblir positive noe lengre fordi de er mer sensitive enn hurtigtester. Ved et svekket immunforsvar, for eksempel ved bruk av sterke immundempende medikamenter, tar det lengre tid.

Ct-verdi (cycle threshold) kan brukes til å måle mengden virus i kroppen. Ct verdi er omvendt proporsjonal til mengden virus i kroppen: høy Ct-verdi betyr lite virus, mens lav Ct-verdi betyr mye virus. Ved Ct verdi over 30-33 anses du ikke lenger å være smittsom. Imidlertid er utslagene også avhengig av hvor mye prøvemateriale du har gitt.

Infeksjon hos gravide

Infeksjonen hos gravide forløper vanligvis likt som hos ikke-gravide, men med en litt økt risiko for sykehusinnleggelse. Risikoen for lungebetennelse er ikke økt, og smitte mellom mor og foster/barn forventes ikke. Likevel kan COVID-19 hos den gravide medføre ugunstig stress for fosteret og i noen tilfeller føre til for tidlig fødsel r (Mascio DD, 2020).

MIS-C (multisystem inflammatory syndrome in children)

Blant barn som infiseres med COVID-19 er MIS-C (multisystem inflammatory syndrome in children) en sjelden komplikasjon (Hu Y, 2021). Den kjennetegnes av høy feber, sykdomstegn i mange organer, røde og betente øyne, såre lepper, hovne lymfeknuter på halsen, utslett og magesmerter. Tilstanden ble tidligere feilaktig ansett som en del av Kawasakis sykdom, men oppfattes nå som en egen sykdomskomplikasjon (referanse: Diorio C, 2020). For definisjon av MIS-C, se Henderson LA, 2022.

COVID-19 vaksine

Vaksine mot COVID-19 er en effektiv forebygging mot infeksjon. Den hadde tidligere en effektivitet på 67-95%, men er mindre mot omikron- og senere varianter. Det betyr at det fortsatt er risiko for å bli smittet, selv etter full-vaksinering og oppfriskningsdoser. Men infeksjonen forløper vanligvis mildere hos vaksinerte hos uvaksinerte. Effekten av vaksinen kommer etter 2-3 uker og varer 3-8 måneder. Oppfriskningsvaksine har raskere effekt. Vaksinene er uten adjuvans (hjelpestoffer) og inneholder ikke produkter fra svin eller kvikksølv. Vaksinering kan, ikke minst for personer med revmatisk sykdom, redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner.

Ved svekket immunsystem, for eksempel ved bruk av mange typer immundempende legemidler eller høy alder, er oppfriskningsdoser spesielt anbefalt. Disse bør tas innen ca. 6 måneder etter siste vaksine eller siste COVID-infeksjon. Bostedskommunen skal legge til rette for vaksineringen (referanse: Folkehelseinstituttet 14.12.21).

Virkningsgrad av vaksinene. Personer som bruker immundempende medikamenter kan ha nedsatt vaksinevirkning. Det gjelder mange med systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt og alvorlig leddsykdommer. Legemidler som kan nedsette vaksinevirkningen er:

En liste over medikamentene som kan påvirke vaksinevirkningen finner du på nettsiden til Norsk Revmatologisk Forening. NSAIDs (Ibux, Voltaren med flere), paracetamol og andre smertestillende legemidler påvirker ikke vaksinevirkningen.

Medikamentpause ved vaksinering. For å oppnå god vaksinerespons kan inntak av metotreksat og JAK-hemmere utsettes 1-2 uker og rituksimab 2-4 uker etter vaksinering. Selv om høye doser prednisolon også kan redusere vaksine-virkningen, skal prednisolon vanligvis ikke stanses. I noen tilfeller med alvorlig revmatisk sykdom vil man fortsette all legemiddel-behandling til tross for vaksineringen, for å unngå alvorlig sykdomstilbakefall.

-Oppfriskningsdoser. Personer med immundempende behandling kan ha behov for regelmessige vaksine-oppfriskningsdoser for å oppnå best mulig vaksinevirkning / immunitet (Folkehelseinstituttet, 2023). For brukere av Prednisolon gjelder doser på mer enn 20mg/dag over mer enn en måned som er relativt høye doser. Plaquenil (hydroksyklorokin), som brukes mest ved systemisk lupus (SLE), reduserer immunsystemet relativt lite og er ikke med på listen over medikamenter som kan svekke vaksinevirkningen.

Vaksinering i svangerskap. Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide i 2.og 3. trimester og ammende vaksineres. En mangler ennå mye erfaring med COVID-vaksine hos gravide i første trimester (første 12 uker av svangerskapet), men ved stor infeksjonsrisiko er vaksinering også tidlig i svangerskapet aktuelt (Folkehelseinstituttet 26.09.2023).

-Påvisning av vaksinevirkning. Det er ikke rutine, men man kan måle vaksinevirkningen i en blodprøve. SARS-CoV-2 spike-antistoff viser om vaksinen har hatt effekt. SARS-CoV-2 nukeoprotein-antistoff slår ikke ut hos vaksinerte, men påviser tidligere infeksjon. Disse antistofftestene slår ut uker etter vaksine eller infeksjon og skilles fra SARS-CoV-2 RNA (PCR) test som påviser aktuell infeksjon.

Vanlige vaksinebivirkninger omfatter smerte på innstikkstedet og i armen et par dager. Hodepine, utmattelse, kvalme, frysninger, nattesvette, feber og smerter i kroppen er ikke sjeldne. Symptomene varer oftest et par dager. Ved tegn til bivirkninger som øker på etter 2-3 dager fra vaksineringen, er legeundersøkelse aktuelt.

Sjeldne bivirkninger er hjertemuskelbetennelse (myokarditt) eller betennelse i hjerteposen (perikarditt). Forløpet av disse komplikasjonene er vanligvis milde og går over etter få dager. I sjeldne tilfeller kan COVID-19 infeksjon medføre forverring av revmatisk sykdom. Sykdoms-forverring etter vaksine er også sett, men er veldig sjelden.

Forebygging og behandling av koronavirusinfeksjon

Man kan redusere risikoen for å bli smittet ved å:

  • Unngå å reise til områder der smitte må forventes eller store folkemengder samles.
  • Holde avstand til andre mennesker.
  • Utføre hyppig og grundig håndvask med såpe og god generell hygiene anbefales.
  • Bruke antibac og annen desinfeksjonssprit for hender, felles dørhåndtak og lignende kan også brukes. Smittede bør bruke munnbind for ikke å spre smitten.
  • Bruke munnbind for å beskytte deg selv og andre mot smitte.

Forebyggende tiltak er spesialt viktig for personer med et svekket immunsystem. Personer som bruker immundempende medikamenter og ikke har symptomer på infeksjon, bør under en epidemi likevel fortsette med sin vanlige behandling for å hindre forverring av alvorlig revmatisk sykdom.

Dersom infeksjonstegn med feber og andre influensasymptomer skulle oppstå, kan 1-2 ukers behandlingspause med den immundempende behandlingen være aktuell, eller til infeksjonen er overstått. Dette forutsetter imidlertid at man ikke er helt avhengig av kontinuerlig behandling. Hver enkelt bør ved symptomer på virussykdommen søke råd hos sin lege. Prednisolon og andre kortison-preparater skal ikke avsluttes brått.

Antibiotika og virusinfeksjoner: Antibiotika (mot bakterier) virker ikke mot virus.

Behandling av alvorlige COVID-19 tilfeller:

Dersom lungene angripes, kan oksygen og pustehjelp (inklusiv respirator) på sykehus være livreddende inntil kroppen har bekjempet infeksjonen. På sykehus brukes ulike legemidler i alvorlige COVID-19 tilfeller. Disse omfatter

  • Remdesvir og Xevudy (sotrovimab) mot virus
  • Kortikosteroider, baricitinib, anakinra eller tocilizumab for å dempe immunsystemets overreaksjon

Paxlovid tabletter brukes for å redusere livstruende sykdomsforløp og innleggelse i sykehus. Medikamentet består av to legemidler mot virus (nirmatrelvir og ritonavir). Begrenset tilgang på medikamentet og behov for andre medikamenter som ikke skal brukes samtidig begrenser bruken. Eldre over 80 års alder er hovedmålgruppen. Hos personer 50-80 år er det andre risikofaktorer som avgjør behovet for medikamentet. Det er legen som vurder om helsetilstanden samlet sett tilsier bruk av Paxlovid. For personer med revmatisk sykdom kan risikofaktorer for alvorlig COVID-19 infeksjon og behov for Paxlovid være alvorlig lunge- eller hjertesykdom, kronisk nyresvikt eller immundempende behandling med rituksimab de siste 12 måneder. For personer under 50 år er Paxlovid bare aktuelt i spesielle tilfeller. Behandling bør starte innen 5 dager fra første symptom på infeksjon og behandlingsvarigheten er også 5 dager. En må være oppmerksom på at Paxlovid ikke kan brukes av alle. Det kan være problematisk eller ikke anbefalt å bruke sammen med en del andre legemidler og naturpreparater. Ved revmatiske sykdommer gjelder det blant annet medikamenter mot sterke smerter (morfin-lignende preparater), noen blodfortynnende medisiner (gjelder ikke acetylsalisylsyre/Albyl-E/ASA), blodtrykksmedisinene amlodipin, diltiazem og nifedipin, medisiner mot pulmonal hypertensjon, kolesterolsenkende (statiner), kolkisin og lavt stoffskifte (Levaxin). Effekten og bivirkninger av prednisolon øker. Enkelte av medikamentene er helt nødvendig å ta regelmessig, slik at Paxlovid da ikke kan brukes. For andre legemidler og diagnoser kan legen anbefale en pause med eller justert dose mens Paxlovid brukes.

Generell informasjon er utgitt fra Helsedirektoratet. Nærmere råd beregnet på helsepersonell er ute på høring. Paxlovid skal forskrives av lege og da på «blå» resept (§4, smittsomme sykdommer).

Litteratur og Lenker

Denne siden har hatt 11 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden