COVID-19, Koronavirus og Revmatisk sykdom 4.52/5 (130)

Share Button
COVID-19 korona-virus kan forårsake komplikasjoner ved revmatisk sykdom. Photo Credit: U.S. Army

Definisjon

Koronavirus / coronavirus er en gruppe ulike virus som har en krone-lignende form (corona). De fleste typer koronavirus forårsaker forkjølelse, selv om et annet virus, rhinovirus, er den aller vanligste årsak til forkjølelse. Koronavirus tidligere også medført epidemier med alvorlige infeksjoner i form av SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome i 2002-2003) og MERS (Middle East Respiratory Syndome, 2012). I desember 2019 begynte en ny epidemi utgående fra byen Wuhan i Kina med viruset SARS-CoV-2. Viruset medfører koronavirus-sykdommen som er kalt COVID-19 og som forårsaker en epidemi i Norge og resten av verden (pandemi).

Infeksjon med viruset begynner med at det trenger inn i en celle, for eksempel i lungene. Viruset bruker cellen til å formere seg, og det medfører at cellen dør. Celledød frigir signalstoffer som tilkaller immunceller (monocytter, makrofager og T-celler). Normalt skal viruset da bli uskadeliggjort og fjernet. Hos noen med COVID-19 sykdom skyter denne immunreaksjonen kraftig over målet slik at denne betennelsesprosessen i seg selv blir farlig. Muligens er genetiske / arvelige mekanismer (ACE2 genet og TLR7 genet) ansvarlige for at noen blir mye sykere enn andre.

COVID-19 og Revmatisk sykdom

Infeksjon med COVID-19 kan gi forbigående muskelsmerter, men medfører ellers ikke vesentlige revmatiske symptomer. Personer med et svekket immunsystem kan være mer utsatt for komplikasjoner og et alvorlig forløp. Dette kan gjelde ved bruk av immundempende behandling som biologiske legemidler, Metotreksat, Salazopyrin, Imurel, CellCept med flere og høye doser Prednisolon mot alvorlige revmatiske sykdommer. En studie av 600 pasienter med forskjellige revmatiske sykdommer fra 40 land viste at Prednisolon 10 mg/dag eller mer økte risikoen for sykehusinnleggelse ved COVID-19 infeksjon. Behandling med TNF-hemmer (en gruppe biologiske legemidler) viste ikke økt risiko (referanse: Gianfrancesco M, 2020).

Blant personer med revmatisk sykdom er risikoen for å dø av COVID-19 infeksjon relatert til de samme faktorer som for befolkningen ellers. Det gjelder høy alder, menn og tilleggssykdommer i lunge og hjerte. Utenom disse er høy revmatisk sykdomsaktivitet og høye doser prednisolon av betydning. Forskere påpeker derfor viktigheten av at den revmatiske sykdommen er under kontroll med gode medikamenter, helst uten høye doser prednisolon (referanse: Stranfeld A, 2021).

Personer med godt kontrollert revmatoid artritt (leddgikt) eller systemisk lupus (SLE) og som ikke bruker prednisolon eller tilsvarende kortikosteroider har ikke neppe større risiko for alvorlig COVID-19 prognose enn andre i tilsvarende alder (referanse: D’Silva KM, 2021; Fernandez-Ruiz R, 2021).

Tidligere data tyder på at revmatoid artritt (leddgikt) begynner hyppigere (9,2% økning) etter epidemier med andre koronavirus (referanse Joo Y B, 2019), men data tyder ikke på dette for COVID-19.

Noen systemiske bindevevssykdommer, oftest systemisk lupus (SLE) behandles med hydroksyklorokin / hydroxychloroquin (Plaquenil). Dette legemidlet er blitt testet ut for forebygging mot coronavirus og COVID-19 sykdommen. Resultater viser at Plaquenil ikke har effekt (Boulware DR, 2020).

Blant barn som infiseres med COVID-19 er MIS-C (multisystem inflammatory syndrome in children) en sjelden komplikasjon. Den kjennetegnes av høy feber og sykdomstegn i mange organer, samt røde, betente øyne, såre lepper, hovne lymfeknuter på halsen, utslett og magesmerter. En har tidligere ment tilstanden var en del av Kawasakis sykdom, men oppfattes nå som en egen sykdomskomplikasjon (referanse: Diorio C, 2020).

Symptomer

COVID-19 medfører symptomer som sårt svelg, feber og tørr-hoste og noen merker nedsatte lukte- og smakssanser. Tetthet i nese og bihuler er ikke typisk. Man nyser sjelden, til forskjell fra vanlig forkjølelse. SARS-CoV-2 viruset har hatt en egen evne til å angripe lungene og medføre mer alvorlige symptomer som pustevansker og lungebetennelse. Hvis lungene angripes, begynner sterkere hoste og puste-plager oftest innen en uke fra første symptom. Omikron-varianten av viruset gir oftere et mildere og mer forkjølelseslignende forløp. Mange vaksinerte personer merker lite eller ligne symptomer, men de smitter likevel andre. Omikron er den hittil mest smittsomme korona-varianten.

Sykdomsforløp

De fleste (ca. 80%) får et ganske mildt sykdomsforløp uten behov for spesiell behandling. Symptomene går over innen 1-2 uker. Tung pust og/eller brystsmerter er et tegn på alvorlig sykdomsutvikling. Slike symptomer begynner oftest 4-7 dager etter de første symptomene. Lege bør kontaktes og sykehusinnleggelse vurderes.

Blant dem som må innlegges på sykehus trenger 15-35% intensivbehandling, ofte med respirator som er nødvendig pustehjelp. Dette betegnes som en kritisk sykdomsfase med risiko for død. Sykehusinnleggelse og kritisk sykdom er vanligst blant eldre personer og ved bakenforliggende sykdommer i lunger og andre viktige organer.

Senvirkninger kan bestå av langvarige søvnvansker, utmattelse og leddsmerter.

Smitte

COVID-19 smitter hovedsakelig ved dråpesmitte mellom mennesker. Smitte kan skje når man er i samme rom med smittede personer og særlig nærmere enn 1-2 meter. Viruset er smittsomt før den infiserte merker symptomer. Dermed kan infiserte personer smitte andre før de selv merker sykdommen.

Viruset kommer inn i kroppen via slimhinner i munn, nese og øyne. Kontaktsmitte ved direkte kroppskontakt, infiserte hender eller via felles dørhåndtak og lignende forekommer også, fordi viruset kan overleve noen dager på slike overflater. Via hendene føres viruset til slimhinnene.

Inkubasjonstid (tiden mellom smitte og symptomer) er oftest 4-5 dager. Hvis symptomer ikke oppstår innen 2 uker fra eksponering, er en ikke blitt smittet.

Påvisning av koronavirus

Vurdering av symptomer som kan være alvorlige gjøres vanligvis av fastlege, legevakt, et corona-senter eller private legesentre som Dr Dropin og andre. Har en vært utsatt for smitte, må en ringe på forhånd for å unngå risiko for smittespredning ved oppmøte. Test for korona-virus gjøres blant annet på egne sentre i hver kommune. Informasjon finnes på internett, for eksempel på nettside for testing i Oslo. En kan også teste seg selv hjemme med hurtigtester. Disse fås kjøpt på apotek og ulike butikker. Dersom testen slår ut/er positiv, skal en melde fra til kommunens corona-senter.

Gravide med COVID-19 infeksjon

Infeksjonen forløper vanligvis likt som blant ikke-gravide, men litt økt risiko for sykehusinnleggelse er sett. Risikoen for lungebetennelse er ikke økt, og smitte mellom mor og foster/barn forventes ikke. Likevel kan COVID-19 sykdom hos den gravide medføre ugunstig stress for fosteret og for tidlig fødsel i noen tilfeller (Mascio DD, 2020).

COVID-19 vaksine

Vaksine mot COVID-19 er effektiv forebygging mot infeksjon, vanligvis med en effektivitet på 67-95%, men mindre mot omikron-varianten. Det innebærer fortsatt en risiko for infeksjon, selv etter full-vaksinering med to eller tre doser, men infeksjonen forløper da mildere enn blant uvaksinerte. Effekten av vaksinen kommer etter 2-3 uker. Oppfriskningsvaksine har effekt allerede etter et par dager. Vaksinene er uten adjuvans (en type hjelpestoffer) og inneholder ikke produkter fra svin eller kvikksølv. Ikke minst for personer med revmatisk sykdom vil vaksinering redusere risiko for alvorlige komplikasjoner.

Virusvarianten omikron som høsten 2021 ble oppdaget i Sør-Afrika forårsaker en del av epidemien også i Norge. Denne virus-varianten er mildere, men mer smittsom, og vaksinene er mindre effektive. De uvaksinerte er mye mer utsatt for alvorlig sykdom og komplikasjoner også av denne varianten.

En tredje vaksine-dose beskytter bedre enn to doser. Ved svekket immunsystem, slik som ved bruk av mange typer immundempende legemidler, regnes tre vaksine-doser som grunnlaget for primærvaksinasjonen. Oppfriskningsdose vil da bli en fjerde dose. Denne kan settes 3 måneder eller mer etter den tredje dosen. Bostedskommunen skal legge til rette for vaksineringen (referanse: Folkehelseinstituttet 14.12.21). Det arbeides med en vaksine spesielt mot omikron, men den vil tidligst være klar mot sommeren 2022.

To vaksiner, BioNTech/Pfizer (Comirnaty) og vaksinen til Moderna (Spikevax), inneholder RNA (RNA-vaksiner) som er oppskriften på en del av virusoverflaten. BioNTech/Pfizer vaksinen oppbevares ved -70 grader, Moderna-vaksinen i vanlig fryser. Moderna-vaksinen gir generelt en litt bedre vaksine-effekt enn Pfizervaksinen, men bivirkninger er mer vanlig.

AstraZeneca vaksinen (Vaxzervia) vaksinen som ble brukt i Norge til å begynne med Janssen/Johnson & Johnson og den russiske Sputnik som heller ikke er brukt her, har en annen oppbygging. Disse inneholder et ufarlig forkjølelsesvirus som transporterer den virksomme vaksine-delen inn i cellene våre, slik at vaksinen virker i kroppen (vektorvaksine). Transportviruset formerer seg ikke og dør raskt. I likhet med RNA-vaksinene regnes AstraZeneca-, Janssen/Johnson & Johnson- og Sputnik- vaksinene som «døde vaksiner» og kan gis til personer med svekket immunsystem. Bivirknings-risiko gjorde at AstraZeneca vaksinen i mars 2021 ble tatt ut av bruk i Norge.

Virkningsgrad av vaksinene

Personer som bruker immundempende medikamenter kan ha nedsatt vaksinevirkning. Det gjelder mange med systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt og alvorlig leddsykdommer. Legemidler som kan nedsette vaksinevirkningen er Prednisolon i høye doser (over 10-30 mg daglig over tid), metotreksat og lignende sykdomsdempende medikamenter, samt biologiske legemidler som rituksimab.

NSAIDs (Ibux, Voltaren med flere), paracetamol og andre smertestillende legemidler påvirker ikke vaksinevirkningen.

Man kan måle vaksinevirkningen i en blodprøve. SARS-CoV-2 spike antistoff viser om vaksinen har hatt effekt. SARS-CoV-2 nukeoprotein antistoff slår ikke ut hos vaksinerte, men påviser tidligere infeksjon. Disse antistofftestene slår ut uker etter vaksine eller infeksjon og skilles fra SARS-CoV-2 RNA (PCR) test som påviser aktuell infeksjon.

Mange med immundempende behandling vil i likhet med eldre personer generelt ha større behov for en tredje vaksinedose for å oppnå vaksinevirkning / immunitet. Folkehelseinstituttet har laget retningslinjer (14.09.21) for hvilke medikamenter som tilsier at en tredje vaksine-dose er aktuell. Disse omfatter de fleste sykdomsdempende medikamenter som brukes mot betennelsesaktive revmatiske sykdommer. For brukere av Prednisolon gjelder doser på mer enn 20mg/dag over mer enn en måned som er relativt høye doser. Plaquenil (hydroksyklorokin) som brukes mest ved systemisk lupus (SLE) reduserer immunsystemet relativt lite og er ikke med på listen. Fra tre måneder etter den tredje dosen kan en fjerde oppfriskningsdose gis referanse: Folkehelseinstituttet 14.12.21). Det blir hver enkelt kommune som tilrettelegger for vaksineringen.

Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide i 2.og 3. trimester vaksineres. Også ammende anbefales vaksine. En mangler ennå mye erfaring med COVID-vaksine hos gravide i første trimester (første 12 uker av svangerskapet), men ved stor infeksjonsrisiko er vaksinering også tidlig i svangerskapet aktuelt (Folkehelseinstituttet 01.12.21).

Vanlige vaksinebivirkninger

Vanlige vaksine-bivirkninger omfatter smerte på innstikkstedet og i armen et par dager. Hodepine, utmattelse, kvalme, frysninger, nattesvette, feber og smerter i kroppen er heller ikke sjelden. Symptomene varer oftest et par dager. Dersom tegn til bivirkninger øker på etter 2-3 dager fra vaksineringen, er legeundersøkelse være aktuelt. Sjeldne bivirkninger er hjertemuskelbetennelse (myokarditt) eller betennelse i hjerteposen (perikarditt). Forløpet av disse komplikasjonene er vanligvis bra, slik at symptomene går over etter få dager.

Hvis en har hatt COVID-19 infeksjon, bør en vente ca. 3 måneder med vaksinasjonen.

  • Alle COVID-19 vaksiner i Norge (pr januar 2022) er «døde vaksiner» og er sikre ved revmatisk sykdom og antirevmatisk behandling.
  • Risikoen for at vaksine utløser tilbakefall av revmatisk sykdom eller forverring etter vaksinering er lav.
  • Sykdomsdempende behandling mot revmatisk sykdom fortsettes vanligvis under vaksineringen, men inntak av metotreksat og JAK-hemmere kan utsettes 1-2 uker og rituksimab 2-4 uker etter vaksinering for å sikre best vaksineeffekt. Også høye doser prednisolon (over 15mg/dag) kan redusere vaksine-virkningen, men prednisolon skal vanligvis ikke stanses. I noen tilfeller med alvorlig revmatisk sykdom vil en fortsette all legemiddel-behandling til tross for vaksineringen, fordi sykdommen ellers kan gi alvorlig sykdomstilbakefall.

Litteratur: Park KJ, 25. mars 2021; ACR-anbefalinger 4.mars 2021

Vennligst les generelt om vaksiner ved revmatisk sykdom i eget kapittel

Vennligst les mer om COVID-19 vaksiner på Folkehelseinstituttets informasjonssider

Behandling

Unngå å bli smittet ved ikke å reise til områder der smitte må forventes eller store folkemengder samles. Avstand mellom mennesker er viktig. Hyppig og grundig håndvask med såpe og god generell hygiene anbefales. Antibac og annen desinfeksjonssprit for hender, felles dørhåndtak og lignende kan også brukes. Smittede bør bruke munnbind for ikke å spre smitten. Munnbind kan også beskytte mot smitte.

Forebyggende tiltak er spesielt viktig for personer med et svekket immunsystem. Personer som bruker immundempende medikamenter og ikke har symptomer på infeksjon, bør under en epidemi likevel fortsette med sin vanlige behandling for å hindre forverring av alvorlig revmatisk sykdom. Dersom infeksjonstegn med feber og andre influensa-symptomer skulle oppstå, kan 1-2 ukers behandlings-pause med den immundempende behandlingen være aktuell. Det forutsetter imidlertid at en ikke er helt avhengig av kontinuerlig behandling. Hver enkelt bør ved symptomer på virussykdommen søke råd hos sin lege. Prednisolon og andre kortison-preparater skal ikke avsluttes brått.

  • Antibiotika (mot bakterier) virker ikke mot virus.
  • Dersom lungene angripes, kan oksygen og pustehjelp (inklusiv respirator) på sykehus være livreddende inntil kroppen har bekjempet infeksjonen.
  • En ny virushemmende tablett er Paxlovid (fra Pfizer) som består av nirmatrelvir og ritonavir vil bli tilgjengelig i 2022. Dette vil ved infeksjon redusere symptomene i de fleste tilfellene.

Prognose

Vanligvis utvikles influensa-symptomer (sår hals, slapphet, feber og tørr-hoste uten særlig slim) med god prognose. Ved COVID-19 infeksjon får en liten del av de infiserte alvorlig lungebetennelse, og lungesvikt som kan være dødelig. Mest utsatt er personer med kjent lungesykdom, diabetes, hjertesykdom, betydelig overvekt, høyt blodtrykk eller et svekket immunsystem (for eksempel på grunn av immundempende legemidler mot revmatisk sykdom, andre autoimmune sykdommer eller kreft). Også alder over 65 år er en risikofaktor. Vaksiner, særlig med tre doser, har veldig god effekt mot alvorlig sykdom også blant personer med revmatisk sykdom.

Litteratur: helsenorge.no pr 05.05 2021

Litteratur og Lenker



Denne siden har hatt 50 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden