Koronavirus og Revmatisk sykdom 4.55/5 (125)

Share Button
Korona-virus kan forårsake komplikasjoner ved revmatisk sykdom. Photo Credit: U.S. Army

Definisjon

Koronavirus / coronavirus er en gruppe med ulike virus som har en krone-lignende form (corona). De fleste typer koronavirus forårsaker forkjølelse (et annet virus, rhinovirus, er aller vanligste årsak til forkjølelse). Imidlertid har koronavirus medført epidemier med mer alvorlige infeksjoner i form av SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome) 2002-2003, MERS (Middle East Respiratory Syndome) 2012. I desember 2019 begynte en epidemi utgående fra byen Wuhan i Kina med viruset SARS-CoV-2 også kalt 2019-nCoV eller Wuhan-viruset. Viruset medører koronavirus-sykdommen som er kalt covid-19 som forårsaker en epidemi i Norge og resten av verden (pandemi).

Koronavirus og Revmatisk sykdom

Infeksjon med koronavirus kan gi forbigående muskelsmerter, men medfører ellers ikke vesentlige revmatiske symptomer, men personer med et svekket immunsystem er antakelig utsatt for et alvorlig forløp. Dette kan gjelde personer over 50 års alder som bruker av immundempende behandling (Biologiske legemidler, Metotreksat, Imurel, CellCept med flere og høye doser Prednisolon) mot alvorlige revmatiske sykdommer. Det er tidligere vist at Revmatoid artritt (leddgikt) debuterer hyppigere (9,2% økning) etter epidemier med andre koronavirus (referanse Joo Y B, 2019), men data så langt tyder ikke på dette for covid-19.

Noen systemiske bindevevssykdommer, oftest systemisk lupus (SLE) behandles med hydroksyklorokin / hydroxychloroquin (Plaquenil). Dette legemidlet er testet ut for forebygging mot coronavirus / RS-CoV-2 og Covid-19 sykdommen. Resultater tyder ikke på at Plaquenil har effekt mot korona-sykdommen (Boulware DR, 2020).

Symptomer

SARS, MERS og SARS-CoV-2 (covid-19- / Wuhan-viruset) medfører virusinfeksjonen Covid-19 med symptomer som sårt svelg, feber og tørr-hoste og noen merker nedsatte lukte- og smakssanser. Tetthet i nese og bihuler er ikke typisk. Man nyser sjelden, til forskjell fra vanlig forkjølelse. Omtrent 80% av de smittede får en mild sykdom. Imidlertid har SARS-CoV-2 viruset en egen evne til å angripe lungene og medføre mer alvorlige symptomer som pustevansker og lungebetennelse. Hvis lungene angripes, begynner sterkere hoste og puste-plager oftest innen en uke fra første symptom.

Smitte

Koronavirus smitter ved dråpesmitte mellom mennesker. Dette kan skje når man er i samme rom med smittede personer eller nærmere enn 1-2 meter. Viruset kan være smittsomt før den infiserte merker symptomer.

Viruset kommer inn i kroppen via slimhinner i munn, nese og øyne. Kontaktsmitte ved direkte kroppskontakt, infiserte hender eller via felles dørhåndtak og lignende forekommer også fordi viruset kan overleve noen dager på slike overflater. Via hendene føres viruset til slimhinnene.

Inkubasjonstid (tiden mellom smitte og symptomer) kan være opp til 14 dager, men oftest 4-6 dager. Hvis symptomer ikke oppstår innen 2 uker fra eksponering, er en ikke blitt smittet.

Påvisning av koronavirus

Vurdering av symptomer gjøres vanligvis av fastlege eller legevakt. Har en vært utsatt for smitte, må en ringe på forhånd for å unngå risiko for smittespredning ved oppmøte. Virus påvises ved PCR teknikk. I Norge sendes prøver til Folkehelseinstituttet.

Gravide med Covid-19 infeksjon

Infeksjonen forløper likt som blant ikke-gravide. Risikoen for lungebetennelse er ikke økt, og smitte mellom mor og foster/barn forventes ikke. Likevel kan Covid-19 sykdom hos den gravide mdføre ugunstig stress for fosteret og for tidlig fødsel i noen tilfeller (Dana PM, 2020).

Behandling

Unngå å bli smittet ved ikke å reise til områder der smitte må forventes eller store folkemengder. Avstand mellom mennesker er viktig. Hyppig og grundig håndvask med såpe og god generell hygiene anbefales. Antibac og annen desinfeksjonssprit for hender, felles dørhåndtak og lignende kan også brukes. Smittede bør bruke munnbind for ikke å spre smitten. Munnbind kan også beskytte mot smitte.

Forebyggende tiltak er spesielt viktig for personer med et svekket immunsystem. Personer som bruker immundempende medikamenter og ikke har symptomer på infeksjon, bør under en epidemi likevel fortsette med sin vanlige behandling for å hindre forverring av alvorlig revmatisk sykdom. Dersom infeksjonstegn med feber og andre influensa-symptomer skulle oppstå, kan minst 1-2 ukers behandlings-pause med den immundempende behandlingen være aktuell. Det forutsetter imidlertid at en ikke er helt avhengig av behandlingen. Hver enkelt bør ved aktuelle symptomer på virussykdommen søke råd hos sin lege. Prednisolon og andre kortison-preparater skal ikke avsluttes brått.

En vaksine mot covid-19 blir neppe ferdig før tidligst i løpet av våren 2021. Antibiotika (mot bakterier) virker ikke mot virus. Anti-virale medikamenter spesielt for koronavirus er ikke tilgjengelige (pr. mars 2020).

Det foregår forskning for å teste ut medikamenter mot virus (remdesivir, favipiravir og andre). Det er gjort studier for å undersøke om hydroksyklorokin (Plaquenil) og klorokin kan virke forebyggende og som behandling blant infiserte (referanser: Wang M, 2020 ; Liu J, 2020, Colson P, 2020). Reultater pr juni 2020 tyder ikke en slik virkning (Boulware DR, 2020). Det norske legemiddelverket fraråder bruk av Plaquenil mot virusinfeksjonen (referanse: Legemiddelverket).

Prognose

Vanligvis (hos ca. 80%) utvikles influensa-symptomer (sår hals, slapphet, feber og tørr-hoste uten særlig slim) med god prognose. Enkelte tilfeller medfører alvorlige organskader og dødsfall. Ved covid-19 infeksjon får en liten del av de infiserte alvorlig lungebetennelse og lungesvikt som kan være dødelig hos i underkant av 1% prosent (en av hundre) av de infiserte. Mest utsatt er personer med lungesykdom fra før, diabetes, hjertesykdom, betydelig overvekt, høyt blodtrykk eller et svekket immunsystem (for eksempel på grunn av immundempende legemidler mot revmatisk sykdom, andre autoimmune sykdommer eller kreft). Også alder over 65 år er en risikofaktor.

Folkehelseinstituttets inndeling i risikogrupper (pr august 2020)

Grupper med lett økt risiko

  • Alder 66–80 år (og særlig fra 70 år) ELLER
  • Alder 50–65 år og én av følgende kroniske sykdommer:
    • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
    • fedme (kroppsmasseindeks (KMI) ≥ 30 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer eller KMI≥40)
    • diabetes
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt
    • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
    • kronisk leversykdom
    • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling samt immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko.

Grupper med moderat eller høy risiko

  • Alder over 80 år, ELLER
  • Beboer i sykehjem ELLER
  • Alder 66–80 år og én av følgende kroniske sykdommer, ELLER  alder 50–65 år og to eller flere av følgende kroniske sykdommer:
    • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
    • fedme (kroppsmasseindeks (KMI) ≥ 30 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer eller KMI≥40)
    • diabetes
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt
    • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
    • kronisk leversykdom
    • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling samt immundempende behandling ved autoimmune sykdommer ELLER
  • Alvorlig helsetilstand, uansett alder*: 
    • Personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi). Blodkreft har høyere risiko enn andre former for kreft. nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS)
    • medfødt immunsvikt i ustabil fase som medfører risiko for alvorlige luftveisinfeksjoner
    • blodsykdommer som omfatter celler eller organer som er viktige for immunforsvaret
    • benmargstransplantasjon eller organtransplantasjon
    • hiv-infeksjon med lavt CD4-tall
    • betydelig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon
    • annet, vurdert av lege

* Folkehelseinstituttet har valgt å inkludere enkelte alvorlige helsetilstander i listen over sykdommer som gir høyere risiko av et forsiktighetsprinsipp, selv om det på nåværende tidspunkt ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp for alle sykdommene.

Litteratur: helsenorge.no pr 13.08 2020

Litteratur og Lenker



Denne siden har hatt 8 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden