COVID-19 / SARS-CoV-2 / Koronavirus og Revmatisk sykdom 4.53/5 (133)

Sist oppdatert: 27/09/23
Share Button
COVID-19 korona-virus kan forårsake komplikasjoner ved revmatisk sykdom. Photo Credit: U.S. Army

Definisjon korona (COVID)-infeksjon

Koronavirus / coronavirus er en gruppe ulike virus som har en krone-lignende form (corona). De fleste typer koronavirus forårsaker forkjølelse, selv om et annet virus, rhinovirus, er den aller vanligste årsak til forkjølelse. Koronavirus har også tidligere medført epidemier med alvorlige infeksjoner i form av SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome i 2002-2003) og MERS (Middle East Respiratory Syndome, 2012). I desember 2019 begynte en ny epidemi utgående fra byen Wuhan i Kina med viruset SARS-CoV-2. Viruset medfører koronavirus-sykdommen som er kalt COVID-19 og som forårsaket en epidemi i Norge og resten av verden (pandemi). Vaksiner og gjennomgåtte COVID-19 infeksjoner medfører mildere forløp også av nye virusvarianter.

Sykdomsårsak

Infeksjon med viruset begynner med at det trenger inn i en celle, for eksempel i lungene. Viruset bruker cellen til å formere seg, og det medfører at cellen dør. Celledød frigir signalstoffer som tilkaller immunceller (monocytter, makrofager og T-celler). Normalt skal viruset da bli uskadeliggjort og fjernet. Hos noen med COVID-19 sykdom skyter denne immunreaksjonen kraftig over målet slik at denne betennelsesprosessen i seg selv blir farlig. Muligens er genetiske / arvelige mekanismer (ACE2 genet og TLR7 genet) ansvarlige for at noen blir mye sykere enn andre.

COVID-19 og Revmatisk sykdom

Symptomer. Infeksjon med COVID-19 kan gi forbigående muskelsmerter, men medfører ellers ikke vesentlige revmatiske symptomer. Personer med et svekket immunsystem kan være mer utsatt for komplikasjoner og et alvorlig forløp.

–Mottakelighet for infeksjon. Personer med revmatiske sykdommer som leddgikt (revmatoid artritt), psoriasisleddgikt, systemisk lupus (SLE) og systemisk sklerose, har i utgangspunktet ikke økt risiko for å bli infiserte med COVID-19 (referanse: D’Silva KM, 2021; Fernandez-Ruiz R, 2021).

–Komplikasjoner av COVID-19. Risikoen for alvorlig forløp av COVID-19 infeksjon relatert til de samme faktorer som for befolkningen ellers. Det gjelder høy alder, menn, tilleggssykdommer i lunge, hjerte og nyrer, diabetes, overvekt og ikke-vaksinerte (referanse: Hasseli R, 2021). Bruk av immundempende behandling mot revmatisk sykdom kan imidlertid øke risiko for alvorlige lungekomplikasjoner og død. Det er vist for det biologiske legemidlet rituksimab og for JAK-hemmere (referanse: Sparks JA, 2021). Også høye doser Prednisolon kan økte risikoen ved COVID-19 infeksjon. Biologiske TNF-hemmere (en mye brukt gruppe biologiske legemidler) øker ikke risikoen i særlig grad (referanse: Gianfrancesco M, 2020). Forskere påpeker derfor viktigheten av at den revmatiske sykdommen er under kontroll med gode medikamenter, men helst uten høye doser prednisolon (referanse: Stranfeld A, 2021).

Noen systemiske bindevevssykdommer, oftest systemisk lupus (SLE) behandles med hydroksyklorokin / hydroxychloroquin (Plaquenil). Dette legemidlet er testet som forebyggende mot coronavirus og COVID-19 sykdommen. Resultater viser at Plaquenil ikke har effekt (Boulware DR, 2020).

Symptomer på infeksjon med koronavirus

COVID-19 medfører symptomer som sårt svelg, feber og tørr-hoste og noen merker nedsatte lukte- og smakssanser. Viruset har en egen evne til å angripe lungene og medføre mer alvorlige symptomer som pustevansker og lungebetennelse i noen tilfeller. Hvis lungene angripes, begynner sterkere hoste og puste-plager oftest innen en uke fra første symptom. Det er vist at styrket immunforsvar fra vaksiner og gjennomgåtte korona-virus infeksjoner er avgjørende for et mildere forløp.

De fleste (80%) får et influensa-lignende sykdomsforløp uten behov for spesiell behandling. Symptomene går vanligvis over innen 1-2 uker. Tung pust og/eller brystsmerter er et tegn på alvorlig sykdomsutvikling. Slike symptomer begynner oftest 4-7 dager etter de første symptomene. Lege bør kontaktes og sykehusinnleggelse vurderes.

Senvirkninger kan bestå av langvarige søvnvansker, utmattelse og leddsmerter. Det er mulig genetiske faktorer er medvirkende til at noen får langvarige symptomer («long-COVID»). Observasjoner tyder ikke på at personer med revmatisk sykdom er mer utsatt for long-COVID enn andre.

Smitte med koronavirus

COVID-19 smitter hovedsakelig ved dråpesmitte mellom mennesker. Smitte kan skje når man er i samme rom med smittede personer og særlig nærmere enn 1-2 meter. Viruset er smittsomt før den infiserte merker symptomer. Dermed kan infiserte personer smitte andre før de selv merker sykdommen. Viruset kommer inn i kroppen via slimhinner i munn, nese og øyne. Kontaktsmitte ved direkte kroppskontakt, infiserte hender eller via felles dørhåndtak og lignende forekommer også, fordi viruset kan overleve noen dager på slike overflater. Via hendene føres viruset til slimhinnene. Inkubasjonstid (tiden mellom smitte og symptomer) er oftest 2-5 dager. Hvis symptomer ikke oppstår innen 14 dager fra eksponering, er en ikke blitt smittet.

Risikoen for å smitte andre er avhengig av hvor mye virus en har i kroppen. Vanligvis kan en lett smitte andre fra et par dager før infeksjonen merkes til 4-5 dager fra symptomene begynte. Blant infiserte personer med et svekket immunsystem som ved behandling med rituksimab, metotreksat og høye doser prednisolon kan viruset vare lenger i kroppen. Smittsomhet kan da vedvare i hele 10-20 dager (referanse Center for Disease control and Prevention (CDC)).

Påvisning av koronavirus

Vurdering av alvorlige symptomer gjøres vanligvis av fastlege, legevakt eller private legesentre som Dr Dropin og andre. En ringe på forhånd for å unngå risiko for smittespredning ved oppmøte. Test for korona-virus gjøres vanligvis med selv-test/hurtigtest hjemme. Test-utstyr fås kjøpt på apotek og ulike butikker. Dersom testen slår ut/er positiv, bør du holde deg hjemme og kontakte sine nærkontakter. Informasjon finnes på internett, for eksempel på nettside for testing i Oslo (referanse: Helse norge.no).

Hurtigtester (antigen-tester) kan påvise virus/smitte fra ca. 4-5 dager fra smitte-tidspunkt. Testene slår ut når mengden virus i kroppen har nådd et visst nivå. Fra symptomdebut vil det oftest gå 4-5 dager før det meste av virus er nedkjempet av immunsystemet vårt og hurtigtesten blir normal/negativ igjen. PCR-tester som tas på sykehus, slår litt raskere ut, og de forblir positive noe lengre fordi de er mer sensitive enn hurtigtestene. Ved et svekket immunsystem, som ved sterke immundempende medikamenter, tar det mer tid. Mengden virus i kroppen kan måles ved Ct-verdi (cycle threshold). Ct verdi er omvendt proporsjonal til mengden virus i kroppen. Høy Ct-verdi betyr lite virus, mens en lav Ct-verdi betyr mye virus. Ved Ct verdi over 30-33 regnes en ikke å være smittefarlig lenger. Imidlertid er utslagene også avhengig av hvor mye prøvemateriale man har fått.

Gravide med COVID-19 infeksjon

Infeksjonen forløper vanligvis likt som blant ikke-gravide, men litt økt risiko for sykehusinnleggelse er sett. Risikoen for lungebetennelse er ikke økt, og smitte mellom mor og foster/barn forventes ikke. Likevel kan COVID-19 sykdom hos den gravide medføre ugunstig stress for fosteret og for tidlig fødsel i noen tilfeller (Mascio DD, 2020).

MIS-C (multisystem inflammatory syndrome in children)

Blant barn som infiseres med COVID-19 er MIS-C (multisystem inflammatory syndrome in children) en sjelden komplikasjon (Hu Y, 2021). Den kjennetegnes av høy feber og sykdomstegn i mange organer, samt røde, betente øyne, såre lepper, hovne lymfeknuter på halsen, utslett og magesmerter. En har tidligere ment tilstanden var en del av Kawasakis sykdom, men oppfattes nå som en egen sykdomskomplikasjon (referanse: Diorio C, 2020). Definisjon av MIS-C: se Henderson LA, 2022.

COVID-19 vaksine

Vaksine mot COVID-19 er effektiv forebygging mot infeksjon, tidligere med en effektivitet på 67-95%, men klart mindre mot omikron- og senere varianter. Det innebærer fortsatt risiko for infeksjon, selv etter full-vaksinering og oppfriskningsdoser, men infeksjonen forløper mildere enn blant uvaksinerte. Effekten av vaksinen kommer etter 2-3 uker. Oppfriskningsvaksine har raskere effekt. Vaksinene er uten adjuvans (en type hjelpestoffer) og inneholder ikke produkter fra svin eller kvikksølv. Ikke minst for personer med revmatisk sykdom kan vaksinering redusere risiko for alvorlige komplikasjoner.

Ved svekket immunsystem, slik som ved bruk av mange typer immundempende legemidler eller høy alder, er oppfriskningsdoser spesielt anbefalt. Disse bør tas innen ca. 6 måneder etter siste vaksine eller siste COVID-infeksjon. Bostedskommunen skal legge til rette for vaksineringen (referanse: Folkehelseinstituttet 14.12.21).

–Virkningsgrad av vaksinene. Personer som bruker immundempende medikamenter kan ha nedsatt vaksinevirkning. Det gjelder mange med systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt og alvorlig leddsykdommer. Legemidler som kan nedsette vaksinevirkningen er Prednisolon i høye doser (over 10-30 mg daglig over tid), metotreksat og lignende sykdomsdempende medikamenter, samt biologiske legemidler som rituksimab. En liste som omfatter flere av medikamentene kan åpnes via Norsk Revmatologisk Forening. NSAIDs (Ibux, Voltaren med flere), paracetamol og andre smertestillende legemidler påvirker ikke vaksinevirkningen.

–Medikamentpause ved vaksinering. For å oppnå god vaksinerespons kan inntak av metotreksat og JAK-hemmere utsettes 1-2 uker og rituksimab 2-4 uker etter vaksinering. Selv om høye doser prednisolon også kan redusere vaksine-virkningen, skal prednisolon vanligvis ikke stanses. I noen tilfeller med alvorlig revmatisk sykdom vil en fortsette all legemiddel-behandling til tross for vaksineringen, fordi sykdommen ellers kan gi alvorlig sykdomstilbakefall.

-Oppfriskningsdoser. Personer med immundempende behandling kan ha spesielt behov for vaksine-oppfriskningsdoser regelmessig for å oppnå best mulig vaksinevirkning / immunitet (Folkehelseinstituttet, 2022). For brukere av Prednisolon gjelder doser på mer enn 20mg/dag over mer enn en måned som er relativt høye doser. Plaquenil (hydroksyklorokin) som brukes mest ved systemisk lupus (SLE) reduserer immunsystemet relativt lite og er ikke med på listen.

–Vaksinering i svangerskap. Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide i 2.og 3. trimester og ammende vaksineres. En mangler ennå mye erfaring med COVID-vaksine hos gravide i første trimester (første 12 uker av svangerskapet), men ved stor infeksjonsrisiko er vaksinering også tidlig i svangerskapet aktuelt (Folkehelseinstituttet 26.09.2023).

-Påvisning av vaksinevirkning. Det er ikke rutine, men man kan måle vaksinevirkningen i en blodprøve. SARS-CoV-2 spike antistoff viser om vaksinen har hatt effekt. SARS-CoV-2 nukeoprotein antistoff slår ikke ut hos vaksinerte, men påviser tidligere infeksjon. Disse antistofftestene slår ut uker etter vaksine eller infeksjon og skilles fra SARS-CoV-2 RNA (PCR) test som påviser aktuell infeksjon.

Vanlige vaksinebivirkninger omfatter smerte på innstikkstedet og i armen et par dager. Hodepine, utmattelse, kvalme, frysninger, nattesvette, feber og smerter i kroppen er heller ikke sjelden. Symptomene varer oftest et par dager. Dersom tegn til bivirkninger øker på etter 2-3 dager fra vaksineringen, er legeundersøkelse være aktuelt. Sjeldne bivirkninger er hjertemuskelbetennelse (myokarditt) eller betennelse i hjerteposen (perikarditt). Forløpet av disse komplikasjonene er vanligvis milde, og går over etter få dager. I sjeldne tilfeller kan COVID-19 infeksjon medføre forverring av revmatisk sykdom. Sykdoms-forverring etter vaksine er også sett, men er veldig sjelden.

Forebygging og behandling av infeksjon med koronavirus

En kan redusere risikoen for å bli smittet ved ikke å reise til områder der smitte må forventes eller store folkemengder samles. Avstand mellom mennesker er også viktig. Hyppig og grundig håndvask med såpe og god generell hygiene anbefales. Antibac og annen desinfeksjonssprit for hender, felles dørhåndtak og lignende kan også brukes. Smittede bør bruke munnbind for ikke å spre smitten. Munnbind kan også beskytte mot smitte.

Forebyggende tiltak er spesielt viktig for personer med et svekket immunsystem. Personer som bruker immundempende medikamenter og ikke har symptomer på infeksjon, bør under en epidemi likevel fortsette med sin vanlige behandling for å hindre forverring av alvorlig revmatisk sykdom. Dersom infeksjonstegn med feber og andre influensa-symptomer skulle oppstå, kan 1-2 ukers behandlings-pause med den immundempende behandlingen være aktuell, eller til infeksjonen er overstått. Det forutsetter imidlertid at en ikke er helt avhengig av kontinuerlig behandling. Hver enkelt bør ved symptomer på virussykdommen søke råd hos sin lege. Prednisolon og andre kortison-preparater skal ikke avsluttes brått.

  • Antibiotika (mot bakterier) virker ikke mot virus.
  • Dersom lungene angripes, kan oksygen og pustehjelp (inklusiv respirator) på sykehus være livreddende inntil kroppen har bekjempet infeksjonen.
  • På sykehus brukes ulike legemidler i alvorlige COVID-19 tilfeller. Disse omfatter remdesvir mot virus og Xevudy (sotrovimab). For å dempe immunsystemets overreaksjon brukes i noen tilfeller kortikosteroider, baricitinib, anakinra eller tocilizumab.

Paxlovid tabletter brukes for å redusere livstruende sykdomsforløp og innleggelse i sykehus. Medikamentet består av to legemidler mot virus (nirmatrelvir og ritonavir). Begrenset tilgang på medikamentet og behov for andre medikamenter som ikke skal brukes samtidig begrenser bruken. Eldre over 80 års alder er hovedmålgruppen. Hos personer 50-80 år er det andre risikofaktorer som avgjør behovet for medikamentet. Det er legen som vurder om helsetilstanden samlet sett tilsier bruk av Paxlovid. For personer med revmatisk sykdom kan risikofaktorer for alvorlig COVID-19 infeksjon og behov for Paxlovid være alvorlig lunge- eller hjertesykdom, kronisk nyresvikt eller immundempende behandling med rituksimab de siste 12 måneder. For personer under 50 år er Paxlovid bare aktuelt i spesielle tilfeller. Behandling bør starte innen 5 dager fra første symptom på infeksjon og behandlingsvarigheten er også 5 dager. En må være oppmerksom på at Paxlovid ikke kan brukes av alle. Det kan være problematisk eller ikke anbefalt å bruke sammen med en del andre legemidler og naturpreparater. Ved revmatiske sykdommer gjelder det blant annet medikamenter mot sterke smerter (morfin-lignende preparater), noen blodfortynnende medisiner (gjelder ikke acetylsalisylsyre/Albyl-E/ASA), blodtrykksmedisinene amlodipin, diltiazem og nifedipin, medisiner mot pulmonal hypertensjon, kolesterolsenkende (statiner), kolkisin og lavt stoffskifte (Levaxin). Effekten og bivirkninger av prednisolon øker. Enkelte av medikamentene er helt nødvendig å ta regelmessig, slik at Paxlovid da ikke kan brukes. For andre legemidler og diagnoser kan legen anbefale en pause med eller justert dose mens Paxlovid brukes.

Generell informasjon er utgitt fra Helsedirektoratet. Nærmere råd beregnet på helsepersonell er ute på høring. Paxlovid skal forskrives av lege og da på «blå» resept (§4, smittsomme sykdommer).

Litteratur og Lenker

 

Denne siden har hatt 8 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden