COVID-19, Koronavirus og Revmatisk sykdom 4.55/5 (128)

Share Button
COVID-19 korona-virus kan forårsake komplikasjoner ved revmatisk sykdom. Photo Credit: U.S. Army

Definisjon

Koronavirus / coronavirus er en gruppe med ulike virus som har en krone-lignende form (corona). De fleste typer koronavirus forårsaker forkjølelse (et annet virus, rhinovirus, er aller vanligste årsak til forkjølelse). Imidlertid har koronavirus medført epidemier med mer alvorlige infeksjoner i form av SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome) 2002-2003, MERS (Middle East Respiratory Syndome) 2012. I desember 2019 begynte en epidemi utgående fra byen Wuhan i Kina med viruset SARS-CoV-2, også kalt 2019-nCoV eller Wuhan-viruset. Viruset medfører koronavirus-sykdommen som er kalt COVID-19 som forårsaker en epidemi i Norge og resten av verden (pandemi).

Infeksjon med viruset begynner med at det trenger inn i en celle, for eksempel i lungen. Viruset bruker cellen til å formere seg, og det medfører at cellen dør. Celledør frigir signalstoffer som tilkaller immunceller (monocytter, makrofager og T-celler). Normalt skal viruset da bli uskadeliggjort og fjernet. Hos noen med Covid-19 sykdom skyter denne immunreaksjonen kraftig over målet slik at denne betennelsesprosessen i seg selv blir farlig. Muligens er genetiske / arvelige mekanismer (ACE2 genet og TLR7 genet) delvis ansvarlige for at noen blir mye sykere enn andre.

COVID-19 og Revmatisk sykdom

Infeksjon med koronaviruset COVID-19 kan gi forbigående muskelsmerter, men medfører ellers ikke vesentlige revmatiske symptomer, men personer med et svekket immunsystem kan være utsatt for komplikasjoner og et alvorlig forløp. Dette kan gjelde personer over 50 års alder som bruker immundempende behandling som Biologiske legemidler, Metotreksat, Imurel, CellCept med flere og høye doser Prednisolon) mot alvorlige revmatiske sykdommer. En studie av 600 pasienter med forskjellige revmatiske sykdommer fra 40 land viste at Prednisolon 10mg/dag eller mer økte risikoen for sykehusinnleggelse ved COVID-19 infeksjon. Behandling med TNF-hemmer (en gruppe biologiske legemidler) viste ikke økt risiko (referanse: Gianfrancesco M, 2020).

Personer med revmatoid artritt (leddgikt) eller systemisk lupus (SLE) som ikke bruker prednisolon eller tilsvarende kortikosteroider ser ikke ut til å ha målbart større risiko for alvorlig COVID-19 prognose enn andre i tilsvarende alder (referanse: D’Silva KM, 2021; Fernandez-Ruiz R, 2021).

Norske data innhentet mellom januar og april 2020 blant 4.1 millioner innbyggere over 20 års alder viste at 157 personer med revmatisk sykdom var blitt smittet. Av disse ble 35 (22%) innlagt sykehus noe som var omtrent dobbelt så hyppig som i gjennomsnittsbefolkningen. Ved bruk av biologiske legemidler ble 25% innlagt. Til sammenligning var behovet for innleggelse større ved lungesykdommer som KOLS (42%) og astma (25%), samt ved diabetes (34%) (referanse: Nystad W, 2020). Senere data tyder på at behovet for sykehusinnleggelser har gått ned.

Det er tidligere vist at Revmatoid artritt (leddgikt) debuterer hyppigere (9,2% økning) etter epidemier med andre koronavirus (referanse Joo Y B, 2019), men data så langt tyder ikke på dette for COVID-19.

Noen systemiske bindevevssykdommer, oftest systemisk lupus (SLE) behandles med hydroksyklorokin / hydroxychloroquin (Plaquenil). Dette legemidlet er blitt testet ut for forebygging mot coronavirus / RS-CoV-2 og Covid-19 sykdommen. Resultater viser at Plaquenil ikke har effekt mot korona-sykdommen (Boulware DR, 2020).

Blant barn som infiseres med Covid-19 er MIS-C (multisystem inflammatory syndrome in children) en sjelden komplikasjon. Den kjennetegnes av tegn på alvorlig sykdom med feber og sykdomstegn i mange organer. Røde, betente øyne, såre lepper, hovne lymfeknuter på halsen, utslett og magesmerter. En har tidligere tenkt at det var en del av Kawasakis syndrom, men oppfattes nå som en egen tilstand (referanse: Diorio C, 2020).

Symptomer

SARS, MERS og SARS-CoV-2 (covid-19- / Wuhan-viruset) medfører virusinfeksjonen Covid-19 med symptomer som sårt svelg, feber og tørr-hoste og noen merker nedsatte lukte- og smakssanser. Tetthet i nese og bihuler er ikke typisk. Man nyser sjelden, til forskjell fra vanlig forkjølelse. Omtrent 80% av de smittede får en mild sykdom. Imidlertid har SARS-CoV-2 viruset en egen evne til å angripe lungene og medføre mer alvorlige symptomer som pustevansker og lungebetennelse. Hvis lungene angripes, begynner sterkere hoste og puste-plager oftest innen en uke fra første symptom.

Sykdomsforløp

De fleste (ca. 80%) får et ganske mildt sykdomsforløp uten behov for spesiell behandling. Symptomene går over innen 1-2 uker.

Tung pust og/eller brystsmerter er et tegn på alvorlig sykdomsutvikling. Slike symptomer begynner oftest 4-7 dager etter de første symptomene. Lege bør kontaktes og sykehusinnleggelse vurderes.

Blant dem som må innlegges på sykehus trenger 15-35% intensivbehandling, ofte med respirator som er nødvendig pustehjelp. Dette betegnes som en kritisk sykdomsfase med risiko for død.

Sykehusinnleggelse og kritisk sykdom er vanligst blant eldre personer og ved bakenforliggende sykdommer i lunger og andre viktige organer.

Senvirkninger kan bestå av langvarige søvnvansker, utmattelse og leddsmerter.

Smitte

Koronavirus smitter hovedsakelig ved dråpesmitte mellom mennesker. Dette kan skje når man er i samme rom med smittede personer eller nærmere enn 1-2 meter. Viruset er smittsomt før den infiserte merker symptomer. Dermed kan infiserte personer smitte andre før de selv merker sykdommen.

Viruset kommer inn i kroppen via slimhinner i munn, nese og øyne. Kontaktsmitte ved direkte kroppskontakt, infiserte hender eller via felles dørhåndtak og lignende forekommer også, fordi viruset kan overleve noen dager på slike overflater. Via hendene føres viruset til slimhinnene.

Inkubasjonstid (tiden mellom smitte og symptomer) kan være opp til 14 dager, men oftest 4-5 dager. Hvis symptomer ikke oppstår innen 2 uker fra eksponering, er en ikke blitt smittet.

Påvisning av koronavirus

Vurdering av symptomer som kan være alvorlige gjøres vanligvis av fastlege eller legevakt. Har en vært utsatt for smitte, må en ringe på forhånd for å unngå risiko for smittespredning ved oppmøte. Test for korona-virus gjøres blant annet på egne sentre i hver kommune. Informasjon finnes på internett, for eksempel på nettside for testing i Oslo,

Gravide med COVID-19 infeksjon

Infeksjonen forløper vanligvis likt som blant ikke-gravide, men litt økt risiko for sykehusinnleggelse er sett. Risikoen for lungebetennelse er ikke økt, og smitte mellom mor og foster/barn forventes ikke. Likevel kan COVID-19 sykdom hos den gravide medføre ugunstig stress for fosteret og for tidlig fødsel i noen tilfeller (Mascio DD, 2020).

COVID-19 vaksine

Vaksine mot COVID-19 viruset og korona-sykdom er effektiv forebygging mot infeksjon, vanligvis med en effektivitet på 67-95%. Det innebærer fortsatt en liten risiko for infeksjon, selv etter full-vaksinering. Effekten av vaksinene kommer etter 2-3 uker. Vaksinene er uten adjuvans (en type hjelpestoffer), produkter fra svin eller kvikksølv. Ikke minst for personer med revmatisk sykdom vil vaksinering hindre alvorlige følger av denne virussykdommen. Vaksinene som først er tilgjengelige består av en liten del av COVID-19 viruset. Disse fragmentene er ikke levedyktige og kan ikke forårsake virus-sykdom. Likevel styrkes immunsystemet vårt seg slik at det er forberedt dersom det senere møter virkelige COVID-19 virus. 

To vaksiner BioNTech/Pfizer (Comirnaty) og vaksinen til Moderna inneholder RNA (RNA-vaksiner) som er oppskriften på en del av virusoverflaten. BioNTech/Pfizer vaksinen oppbevares ved -70 grader, Moderna-vaksinen i vanlig fryser.

AstraZeneca vaksinen (Vaxzervia) og Janssen/Johnson & Johnson vaksinene har en annen oppbygging. De inneholder et ufarlig forkjølelsesvirus som transporterer den virksomme vaksine-delen inn i cellene våre, slik at vaksinen virker i kroppen (vektorvaksine). Transportviruset formerer seg ikke og dør raskt. I likhet med RNA-vaksinene regnes AstraZeneca- og Janssen/Johnson & Johnson vaksinene som “døde vaksiner” og kan gis til personer med svekket immunsystem. Enkelte dødsfall blant friske, yngre personer er likevel relatert til AstraZeneca- og Janssen/Johnson & Johnson vaksinene. Årsakene synes å være en uvanlig reaksjon i immunsystemet som utløser en form for trombotisk trombocytopenisk purpura (vaksineutløst immunologisk TTP). Det er ukjent hvorfor dette oppstår hos enkelte. Forekomsten etter AstraZeneca vaksinen kan være opptil ett tilfelle pr 25.000 vaksinerte og 6 tilfeller (pr april 2021) er påvist i Norge. Denne bivirkningen er sett inntil 14 dager etter bruk av AstraZeneca vaksinen. AstraZeneca vaksinen er derfor siden mars 2021 tatt ut av bruk i Norge.

Virkningsgrad av vaksinene

Vaksinenes virkningsgrad / effektivitet måles ved andelen som ikke blir smittet blant vaksinerte sammenlignet med tilsvarende hos ikke-vaksinerte. En kan også måle antistoff i blodet for å se om immunsystemet har reagert som ønsket på vaksinen. BioNTech/Pfizer (Comirnaty) og vaksinen til Moderna gir vanligvis mer enn 90% beskyttelse mot COVID-19 infeksjon etter fullvaksinering med to doser. Janssen/Johnson & Johnson vaksinen gis som en enkelt dose og er rapportert å være effektiv hos ca. 67%. Undersøkelser basert på måling av antistoffer tyder på at personer som bruker immundempende medikamenter kan ha nedsatt vaksinevirkning. Det gjelder mange med systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt og alvorlig leddsykdommer. Legemidler som kan nedsette vaksinevirkningen er Prednisolon i høye doser (over 10-30 mg daglig over tid), metotreksat og lignende sykdomsdempende medikamenter, samt biologiske legemidler. NSAIDs (Ibux, Voltaren med flere), paracetamol og andre smertestillende legemidler påvirker ikke vaksinevirkningen.

Det er aktuelt for vaksinerte med antatt nedsatt vaksinevirkning å teste vaksinevirkningen i en blodprøve. SARS-CoV-2 spike antistoff viser om vaksinen har hatt effekt. SARS-CoV-2 nukeoprotein antistoff slår ikke ut hos vaksinerte, men påviser tidligere infeksjon. Disse antistofftestene slår ut uker etter vaksine eller infeksjon og skilles fra SARS-CoV-2 RNA (PCR) test som påviser aktuell infeksjon.

Det er sannsynlig at mange med immundempende behandling vil ha behov for en tredje vaksinedose for å oppnå vaksinevirkning / immunitet. Folkehelseinstituttet har laget retningslinjer (14.09.21) for hvilke medikamenter som tilsier at en tredje vaksine-dose er aktuell. Disse omfatter de fleste sykdomsdempende medikamenter som brukes mot betennelsesaktive revmatiske sykdommer. For brukere av Prednisolon gjelder doser på mer enn 20mg/dag over mer enn en måned som er relativt høye doser. Plaquenil (hydroksyklorokin) som brukes mest ved systemisk lupus (SLE) reduserer immunsystemet relativt lite og er ikke med på listen. Det blir hver enkelt kommune som tilrettelegger for vaksineringen.

Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide i 2.og 3. trimester vaksineres. Også ammende kan vaksineres. En mangler ennå mye erfaring med COVID-vaksine hos gravide i første trimester (første 12 uker av svangerskapet). Vaksinering av gravide som har særlig behov kan derfor være aktuelt (når behovet overstiger ulempene) (Folkehelseinstituttet 09.09.21).

Vanlige vaksinebivirkninger

Vanlige vaksine-bivirkninger omfatter smerte på innstikkstedet og i armen et par dager. Hodepine, utmattelse, kvalme, frysninger, nattesvette, feber og smerter i kroppen er heller ikke sjelden. Symptomene varer oftest et par dager. Dersom tegn til bivirkninger øker på etter 3-4 dager fra vaksineringen, kan legeundersøkelse være aktuelt.

Hvis en har hatt COVID-19 infeksjon bør en vente ca. 3 måneder med vaksinasjonen.

  • Alle COVID-19 vaksiner (pr april 2021) er “døde vaksiner” og er sikre ved revmatisk sykdom og antirevmatisk behandling
  • Risikoen for tilbakefall av revmatisk sykdom eller forverring etter vaksinering er lav
  • Sykdomsdempende behandling mot revmatisk sykdom fortsettes under vaksineringen. For å sikre best vaksineeffekt, kan metotreksat og JAK-hemmere utsettes 1-2 uker og rituksimab 2-4 uker etter vaksinering. Også høye doser prednisolon (over 15mg/dag) kan også redusere vaksine-virkningen. Likevel kan det i enkelte tilfeller være riktig å gjennomføre vaksinering, fordi noe beskyttelse er sannsynlig og behandling av en alvorlig revmatisk sykdom kan ikke alltid utsettes.

Litteratur: Park KJ, 25. mars 2021; ACR-anbefalinger 4.mars 2021

Vennligst les generelt om vaksiner ved revmatisk sykdom i eget kapittel

Vennligst les mer om COVID-19 vaksiner på Folkehelseinstituttets informasjonssider

Behandling

Unngå å bli smittet ved ikke å reise til områder der smitte må forventes eller store folkemengder samles. Avstand mellom mennesker er viktig. Hyppig og grundig håndvask med såpe og god generell hygiene anbefales. Antibac og annen desinfeksjonssprit for hender, felles dørhåndtak og lignende kan også brukes. Smittede bør bruke munnbind for ikke å spre smitten. Munnbind kan også beskytte mot smitte.

Forebyggende tiltak er spesielt viktig for personer med et svekket immunsystem. Personer som bruker immundempende medikamenter og ikke har symptomer på infeksjon, bør under en epidemi likevel fortsette med sin vanlige behandling for å hindre forverring av alvorlig revmatisk sykdom. Dersom infeksjonstegn med feber og andre influensa-symptomer skulle oppstå, kan minst 1-2 ukers behandlings-pause med den immundempende behandlingen være aktuell. Det forutsetter imidlertid at en ikke er helt avhengig av behandlingen. Hver enkelt bør ved aktuelle symptomer på virussykdommen søke råd hos sin lege. Prednisolon og andre kortison-preparater skal ikke avsluttes brått.

  • Antibiotika (mot bakterier) virker ikke mot virus.
  • Hydroksyklorokin (Plaquenil) og remdesvir (et virus-middel) har ikke vist sikker virkning.
  • Deksametason er en type kortison som brukes blant sykehusinnlagte, alvorlig syke med oksygen-behov
  • Monoklonale antistoff er under utprøving. REGN-cov2 er er en slik antistoff-kombinasjon
  • Dersom lungene angripes, kan oksygen og pustehjelp (inklusiv respirator) på sykehus være livreddende inntil kroppen har bekjempet infeksjonen.

Prognose

Vanligvis (hos ca. 80%) utvikles influensa-symptomer (sår hals, slapphet, feber og tørr-hoste uten særlig slim) med god prognose. Enkelte tilfeller medfører alvorlige organskader og dødsfall. Ved COVID-19 infeksjon får en liten del av de infiserte alvorlig lungebetennelse og lungesvikt som kan være dødelig hos totalt 0,15% prosent (1-2 av tusen) av de infiserte i Norge. Mest utsatt er personer med kjent lungesykdom, diabetes, hjertesykdom, betydelig overvekt, høyt blodtrykk eller et svekket immunsystem (for eksempel på grunn av immundempende legemidler mot revmatisk sykdom, andre autoimmune sykdommer eller kreft). Også alder over 65 år er en risikofaktor. Dødelighet blant smittede personer over 80 år har vært ca. 4% i Norge før vaksinering, men har senere falt betydelig.

Litteratur: helsenorge.no pr 05.05 2021

Litteratur og Lenker



Denne siden har hatt 30 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden