COVID-19 / SARS-CoV-2 / Koronavirus og Revmatisk sykdom 4.53/5 (133)

Share Button
COVID-19 korona-virus kan forårsake komplikasjoner ved revmatisk sykdom. Photo Credit: U.S. Army

Definisjon korona (COVID)-infeksjon

Koronavirus / coronavirus er en gruppe ulike virus som har en krone-lignende form (corona). De fleste typer koronavirus forårsaker forkjølelse, selv om et annet virus, rhinovirus, er den aller vanligste årsak til forkjølelse. Koronavirus tidligere også medført epidemier med alvorlige infeksjoner i form av SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome i 2002-2003) og MERS (Middle East Respiratory Syndome, 2012). I desember 2019 begynte en ny epidemi utgående fra byen Wuhan i Kina med viruset SARS-CoV-2. Viruset medfører koronavirus-sykdommen som er kalt COVID-19 og som forårsaket en epidemi i Norge og resten av verden (pandemi). Vaksiner og gjennomgåtte COVID-19 infeksjoner medfører mildere forløp også av nye virusvarianter.

Infeksjon med viruset begynner med at det trenger inn i en celle, for eksempel i lungene. Viruset bruker cellen til å formere seg, og det medfører at cellen dør. Celledød frigir signalstoffer som tilkaller immunceller (monocytter, makrofager og T-celler). Normalt skal viruset da bli uskadeliggjort og fjernet. Hos noen med COVID-19 sykdom skyter denne immunreaksjonen kraftig over målet slik at denne betennelsesprosessen i seg selv blir farlig. Muligens er genetiske / arvelige mekanismer (ACE2 genet og TLR7 genet) ansvarlige for at noen blir mye sykere enn andre.

COVID-19 og Revmatisk sykdom

Infeksjon med COVID-19 kan gi forbigående muskelsmerter, men medfører ellers ikke vesentlige revmatiske symptomer. Personer med et svekket immunsystem kan være mer utsatt for komplikasjoner og et alvorlig forløp.

Revmatiske sykdommer som leddgikt (revmatoid artritt), psoriasisleddgikt, systemisk lupus (SLE) og systemisk sklerose, ser generelt ikke ut til å øke risikoen for COVID-infeksjon, relatert sykehusinnleggelse, behov for respiratorbehandling / pustehjelp eller død (referanse basert på mer enn 1,1 millioner amerikanere; Mease EULAR 2022, OP0247). Godt kontrollert revmatoid artritt (leddgikt) eller systemisk lupus (SLE) og uten bruk av prednisolon eller tilsvarende kortikosteroider har neppe større risiko for alvorlig COVID-19 prognose enn andre i tilsvarende alder (referanse: D’Silva KM, 2021; Fernandez-Ruiz R, 2021).

Bruk av immundempende behandling mot revmatisk sykdom kan imidlertid øke risiko for alvorlige lungekomplikasjoner og død. Det er vist for det biologiske legemidlet rituksimab og for JAK-hemmere (referanse: Sparks JA, 2021). Også høye doser Prednisolon kan økte risikoen for sykehusinnleggelse ved COVID-19 infeksjon. TNF-hemmer (en mye brukt gruppe biologiske legemidler) øker ikke risikoen i særlig grad (referanse: Gianfrancesco M, 2020). Forskere påpeker derfor viktigheten av at den revmatiske sykdommen er under kontroll med gode medikamenter, men helst uten høye doser prednisolon (referanse: Stranfeld A, 2021).

Blant personer med revmatisk sykdom er risikoen for alvorlig forløp av COVID-19 infeksjon relatert til de samme faktorer som for befolkningen ellers. Det gjelder høy alder, menn, tilleggssykdommer i lunge, hjerte og nyrer, diabetes, overvekt og ikke-vaksinerte (referanse: Hasseli R, 2021).

Tidligere data tyder på at revmatoid artritt (leddgikt) begynner hyppigere (9,2% økning) etter epidemier med andre koronavirus (referanse Joo Y B, 2019), men data tyder ikke på dette for COVID-19.

Noen systemiske bindevevssykdommer, oftest systemisk lupus (SLE) behandles med hydroksyklorokin / hydroxychloroquin (Plaquenil). Dette legemidlet er testet som forebyggende mot coronavirus og COVID-19 sykdommen. Resultater viser at Plaquenil ikke har effekt (Boulware DR, 2020).

Blant barn som infiseres med COVID-19 er MIS-C (multisystem inflammatory syndrome in children) en sjelden komplikasjon. Den kjennetegnes av høy feber og sykdomstegn i mange organer, samt røde, betente øyne, såre lepper, hovne lymfeknuter på halsen, utslett og magesmerter. En har tidligere ment tilstanden var en del av Kawasakis sykdom, men oppfattes nå som en egen sykdomskomplikasjon (referanse: Diorio C, 2020).

Symptomer på infeksjon med koronavirus

COVID-19 medfører symptomer som sårt svelg, feber og tørr-hoste og noen merker nedsatte lukte- og smakssanser. Omicron-varianten og senere mutasjoner kan også medføre snue, tetthet i nese og bihuler. SARS-CoV-2 viruset har hatt en egen evne til å angripe lungene og medføre mer alvorlige symptomer som pustevansker og lungebetennelse. Hvis lungene angripes, begynner sterkere hoste og puste-plager oftest innen en uke fra første symptom. Det er omdiskutert om det opprinnelige viruset var mer alvorlig enn Omicron og senere varianter. Mye tyder på at styrket immunforsvar fra vaksiner og gjennomgåtte korona-virus infeksjoner er mer avgjørende for et mildere forløp. Mange vaksinerte personer merker lite symptomer, men de kan likevel smitte andre. Omikron og senere BA er de hittil mest smittsomme korona-typer.

De fleste (ca. 80%) får et influensa-lignende sykdomsforløp uten behov for spesiell behandling. Symptomene går vanligvis over innen 1-2 uker. Tung pust og/eller brystsmerter er et tegn på alvorlig sykdomsutvikling. Slike symptomer begynner oftest 4-7 dager etter de første symptomene. Lege bør kontaktes og sykehusinnleggelse vurderes.

Blant dem som må innlegges på sykehus, trenger noen intensivbehandling, ofte med respirator som er nødvendig pustehjelp. Dette betegnes som en kritisk sykdomsfase med risiko for død. Sykehusinnleggelse og kritisk sykdom er vanligst blant eldre personer og ved bakenforliggende sykdommer i lunger og andre viktige organer.

Senvirkninger kan bestå av langvarige søvnvansker, utmattelse og leddsmerter. Det er mulig genetiske faktorer er medvirkende til at noen får langvarige symptomer («long-COVID»). Observasjoner tyder ikke på at personer med revmatisk sykdom er mer utsatt for long-COVID enn andre.

Smitte med koronavirus

COVID-19 smitter hovedsakelig ved dråpesmitte mellom mennesker. Smitte kan skje når man er i samme rom med smittede personer og særlig nærmere enn 1-2 meter. Viruset er smittsomt før den infiserte merker symptomer. Dermed kan infiserte personer smitte andre før de selv merker sykdommen.

Viruset kommer inn i kroppen via slimhinner i munn, nese og øyne. Kontaktsmitte ved direkte kroppskontakt, infiserte hender eller via felles dørhåndtak og lignende forekommer også, fordi viruset kan overleve noen dager på slike overflater. Via hendene føres viruset til slimhinnene.

Inkubasjonstid (tiden mellom smitte og symptomer) er oftest 2-5 dager. Hvis symptomer ikke oppstår innen 14 dager fra eksponering, er en ikke blitt smittet.

Risikoen for å smitte andre er avhengig av hvor mye virus en har i kroppen. Vanligvis kan en lett smitte andre fra et par dager før infeksjonen merkes til 4-5 dager fra symptomene begynte. Blant infiserte personer med et svekket immunsystem som ved behandling med rituksimab, metotreksat og høye doser prednisolon kan viruset vare lenger i kroppen. Smittsomhet kan da vedvare i hele 10-20 dager (referanse Center for Disease control and Prevention (CDC)).

Påvisning av koronavirus

Vurdering av alvorlige symptomer gjøres vanligvis av fastlege, legevakt eller private legesentre som Dr Dropin og andre. En ringe på forhånd for å unngå risiko for smittespredning ved oppmøte. Test for korona-virus gjøres vanligvis med selv-test/hurtigtest hjemme. Test-utstyr fås kjøpt på apotek og ulike butikker. Dersom testen slår ut/er positiv, bør du holde deg hjemme og kontakte sine nærkontakter. Informasjon finnes på internett, for eksempel på nettside for testing i Oslo (referanse: Helse norge.no).

Hurtigtester (antigen-tester) kan påvise virus/smitte fra ca. 4-5 dager fra smitte-tidspunkt. Testene slår ut når mengden virus i kroppen har nådd et visst nivå. Fra symptomdebut vil det oftest gå 4-5 dager før det meste av virus er nedkjempet av immunsystemet vårt og hurtigtesten blir normal/negativ igjen. PCR-tester som tas på sykehus, slår litt raskere ut og de forblir positive noe lengre fordi de er mer sensitive enn hurtigtestene. Ved et svekket immunsystem, som ved sterke immundempende medikamenter, tar det mer tid.

Gravide med COVID-19 infeksjon

Infeksjonen forløper vanligvis likt som blant ikke-gravide, men litt økt risiko for sykehusinnleggelse er sett. Risikoen for lungebetennelse er ikke økt, og smitte mellom mor og foster/barn forventes ikke. Likevel kan COVID-19 sykdom hos den gravide medføre ugunstig stress for fosteret og for tidlig fødsel i noen tilfeller (Mascio DD, 2020).

COVID-19 vaksine

Vaksine mot COVID-19 er effektiv forebygging mot infeksjon, vanligvis med en effektivitet på 67-95%, men klart mindre mot omikron-og senere varianter. Det innebærer fortsatt risiko for infeksjon, selv etter full-vaksinering og oppfriskningsdoser, men infeksjonen forløper da mildere enn blant uvaksinerte. Effekten av vaksinen kommer etter 2-3 uker. Oppfriskningsvaksine har raskere effekt. Vaksinene er uten adjuvans (en type hjelpestoffer) og inneholder ikke produkter fra svin eller kvikksølv. Ikke minst for personer med revmatisk sykdom vil vaksinering redusere risiko for alvorlige komplikasjoner.

Ved svekket immunsystem, slik som ved bruk av mange typer immundempende legemidler eller høy alder er oppfriskningsdoser anbefalt. Disse bør tas 3-6 måneder etter siste vaksine eller siste COVID-infeksjon. Bostedskommunen skal legge til rette for vaksineringen (referanse: Folkehelseinstituttet 14.12.21). Det arbeides med en vaksine spesielt mot omikron. Den vil trolig være klar i løpet av høsten 2022.

To vaksiner, BioNTech/Pfizer (Comirnaty) og vaksinen til Moderna (Spikevax), inneholder RNA (RNA-vaksiner) som er oppskriften på en del av virusoverflaten. BioNTech/Pfizer vaksinen oppbevares ved -70 grader, Moderna-vaksinen i vanlig fryser. Moderna-vaksinen gir generelt en litt bedre vaksine-effekt enn Pfizervaksinen, men bivirkninger er mer vanlig.

Novavax (Nuvaxovid) er en proteinbasert koronavaksine som bygger på en mer tradisjonell vaksineteknologi enn mRNA-vaksinene. Vaksinen kan gis som erstatning for RNA-vaksiner der det er ønskelig. Imidlertid mangler ennå data for bruk av Nuvaxovid blant personer med alvorlig svekket immunforsvar (Folkehelseinstituttet 16.02.2022). Ved bruk av immundempende legemidler bør en derfor være generelt være tilbakeholdende.

AstraZeneca vaksinen (Vaxzervia) vaksinen som ble brukt i Norge til å begynne med Janssen/Johnson & Johnson og den russiske Sputnik som heller ikke er brukt her, har en annen oppbygging. Disse inneholder et ufarlig forkjølelsesvirus som transporterer den virksomme vaksine-delen inn i cellene våre, slik at vaksinen virker i kroppen (vektorvaksine). Transportviruset formerer seg ikke og dør raskt. I likhet med RNA-vaksinene regnes AstraZeneca-, Janssen/Johnson & Johnson- og Sputnik- vaksinene som «døde vaksiner» og kan gis til personer med svekket immunsystem. Bivirknings-risiko gjorde at AstraZeneca vaksinen i mars 2021 ble tatt ut av bruk i Norge.

Virkningsgrad av vaksinene

Personer som bruker immundempende medikamenter kan ha nedsatt vaksinevirkning. Det gjelder mange med systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt og alvorlig leddsykdommer. Legemidler som kan nedsette vaksinevirkningen er Prednisolon i høye doser (over 10-30 mg daglig over tid), metotreksat og lignende sykdomsdempende medikamenter, samt biologiske legemidler som rituksimab. En liste som omfatter flere av medikamentene kan åpnes via Norsk Revmatologisk Forening.

NSAIDs (Ibux, Voltaren med flere), paracetamol og andre smertestillende legemidler påvirker ikke vaksinevirkningen.

Det er ikke rutine, men man kan måle vaksinevirkningen i en blodprøve. SARS-CoV-2 spike antistoff viser om vaksinen har hatt effekt. SARS-CoV-2 nukeoprotein antistoff slår ikke ut hos vaksinerte, men påviser tidligere infeksjon. Disse antistofftestene slår ut uker etter vaksine eller infeksjon og skilles fra SARS-CoV-2 RNA (PCR) test som påviser aktuell infeksjon.

En del personer med immundempende behandling for revmatiske sykdommer vil ha behov for vaksine-oppfriskningsdoser regelmessig for å oppnå best mulig vaksinevirkning / immunitet (Folkehelseinstituttet, 2022). Legemidlene omfatter de fleste sykdomsdempende medikamenter som brukes mot betennelsesaktive revmatiske sykdommer. For brukere av Prednisolon gjelder doser på mer enn 20mg/dag over mer enn en måned som er relativt høye doser. Plaquenil (hydroksyklorokin) som brukes mest ved systemisk lupus (SLE) reduserer immunsystemet relativt lite og er ikke med på listen.

Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide i 2.og 3. trimester og ammende vaksineres. En mangler ennå mye erfaring med COVID-vaksine hos gravide i første trimester (første 12 uker av svangerskapet), men ved stor infeksjonsrisiko er vaksinering også tidlig i svangerskapet aktuelt (Folkehelseinstituttet 10.02.22).

Vanlige vaksinebivirkninger

Vanlige vaksine-bivirkninger omfatter smerte på innstikkstedet og i armen et par dager. Hodepine, utmattelse, kvalme, frysninger, nattesvette, feber og smerter i kroppen er heller ikke sjelden. Symptomene varer oftest et par dager. Dersom tegn til bivirkninger øker på etter 2-3 dager fra vaksineringen, er legeundersøkelse være aktuelt. Sjeldne bivirkninger er hjertemuskelbetennelse (myokarditt) eller betennelse i hjerteposen (perikarditt). Forløpet av disse komplikasjonene er vanligvis mildt, og går over etter få dager. I sjeldne tilfeller kan COVID-19 infeksjon medføre forverring av revmatisk sykdom. Sykdoms-forverring etter vaksine er også sett, men veldig sjelden.

Hvis en har hatt COVID-19 infeksjon, bør en vente ca. 3 måneder med vaksinasjonen.

  • Alle COVID-19 vaksiner i Norge (pr juni 2022) er «døde vaksiner» og er sikre ved revmatisk sykdom og antirevmatisk behandling.
  • Risikoen for at vaksine utløser tilbakefall av revmatisk sykdom eller forverring etter vaksinering er liten.
  • Sykdomsdempende behandling mot revmatisk sykdom fortsettes vanligvis under vaksineringen, men inntak av metotreksat og JAK-hemmere kan utsettes 1-2 uker og rituksimab 2-4 uker etter vaksinering for å sikre best vaksineeffekt. Også høye doser prednisolon (over 15 mg/dag) kan redusere vaksine-virkningen, men prednisolon skal vanligvis ikke stanses. I noen tilfeller med alvorlig revmatisk sykdom vil en fortsette all legemiddel-behandling til tross for vaksineringen, fordi sykdommen ellers kan gi alvorlig sykdomstilbakefall.

Litteratur: Park KJ, 25. mars 2021; ACR-anbefalinger 4.mars 2021

Vennligst les generelt om vaksiner ved revmatisk sykdom i eget kapittel

Vennligst les mer om COVID-19 vaksiner på Folkehelseinstituttets informasjonssider

Forebygging og behandling etter infeksjon med koronavirus

Unngå å bli smittet ved ikke å reise til områder der smitte må forventes eller store folkemengder samles. Avstand mellom mennesker er viktig. Hyppig og grundig håndvask med såpe og god generell hygiene anbefales. Antibac og annen desinfeksjonssprit for hender, felles dørhåndtak og lignende kan også brukes. Smittede bør bruke munnbind for ikke å spre smitten. Munnbind kan også beskytte mot smitte.

Forebyggende tiltak er spesielt viktig for personer med et svekket immunsystem. Personer som bruker immundempende medikamenter og ikke har symptomer på infeksjon, bør under en epidemi likevel fortsette med sin vanlige behandling for å hindre forverring av alvorlig revmatisk sykdom. Dersom infeksjonstegn med feber og andre influensa-symptomer skulle oppstå, kan 1-2 ukers behandlings-pause med den immundempende behandlingen være aktuell. Det forutsetter imidlertid at en ikke er helt avhengig av kontinuerlig behandling. Hver enkelt bør ved symptomer på virussykdommen søke råd hos sin lege. Prednisolon og andre kortison-preparater skal ikke avsluttes brått.

  • Antibiotika (mot bakterier) virker ikke mot virus.
  • Dersom lungene angripes, kan oksygen og pustehjelp (inklusiv respirator) på sykehus være livreddende inntil kroppen har bekjempet infeksjonen.
  • Xevudy (sotrovimab) er intravenøs behandling med et humant monoklonalt antistoff som binder seg til spike proteinet på COVID-19 slik at infeksjonen forløper mildere. Legemidlet gis vanligvis på infeksjonsmedisinske avdelinger for immunsvekkede pasienter som har økt risiko for alvorlig COVD-19 sykdomsforløp, slik som ved samtidig alvorlig nedsatt lungefunksjon.
  • En ny virushemmende tablett er Paxlovid (fra Pfizer) som består av nirmatrelvir og ritonavir vil bli tilgjengelig i 2022. Dette vil ved infeksjon redusere symptomene i de fleste tilfellene. En rekke legemidler kan brukes ved alvorlige komplikasjoner. Det vil da være sykehusene som administrerer disse (se liste med legemidler fra Legemiddelverket).

Prognose ved COVID-infeksjon

Vanligvis utvikles influensa-symptomer (sår hals, slapphet, feber og tørr-hoste uten særlig slim) med god prognose. Ved COVID-19 infeksjon får en liten del av de infiserte alvorlig lungebetennelse, og lungesvikt som kan være dødelig. Mest utsatt er personer med kjent lungesykdom, diabetes, hjertesykdom, betydelig overvekt, høyt blodtrykk eller et svekket immunsystem (for eksempel på grunn av immundempende legemidler mot revmatisk sykdom, andre autoimmune sykdommer eller kreft). Også alder over 65 år er en risikofaktor. Vaksiner, særlig med flere doser, har effekt i minst 6 måneder mot alvorlig sykdom, også blant personer med revmatisk sykdom. Infeksjon med en virus-variant eller tilsvarende vaksine beskytter likevel ikke nødvendigvis mot å bli infisert med en annen variant, men et mildere forløp forventes.

Varighet av karantene

Det er i Norge ikke lenger generelt krav om karantene etter infeksjon. Ved sykdomstegn vil de fleste velge å holde seg hjemme, slik som ved influensa. Smitteførende bør uansett ta hensyn slik at utsatte personer som har svekket immunsystem, høy alder eller alvorlig annen sykdom ikke smittes (Helsenorge, 6.april 2022). Litteratur: helsenorge.no

Litteratur og Lenker



Denne siden har hatt 15 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden