Hva er palindrom revmatisme?
Palindrom revmatisme, også kalt palindrom artritt, er en sjelden form for tilbakevendende leddbetennelse. Sykdommen kjennetegnes av plutselige anfall med smerter, hevelse og betennelse i ett eller flere ledd. Anfallene går vanligvis helt tilbake, og mellom anfallene kan leddene være normale. Anfallene varer oftest fra noen timer til noen få dager, men kan av og til vare lenger (Mankia K, 2019; Corradini D, 2021).
Navnet «palindrom» henspiller på at sykdommen kommer og går, omtrent som et palindrom: et ord eller en setning som kan leses likt forfra og bakfra, for eksempel «madam».
Palindrom revmatisme regnes som en egen klinisk tilstand, men har en tydelig sammenheng med revmatoid artritt (leddgikt). Omtrent 30–60 % utvikler etter hvert revmatoid artritt i ulike studier. Risikoen er særlig høy hos personer som har antistoffer mot citrullinerte proteiner (ACPA/anti-CCP) i blodet (Mankia K, 2019; Cañete JD, 2014; Sanmartí R, 2026).
Palindrom revmatisme kan også forekomme hos barn, men tilstanden er sjelden i denne aldersgruppen. Kunnskapen om sykdomsforløp og behandling hos barn er begrenset (Butbul-Aviel Y, 2018).
Symptomer
Det typiske symptomet er et plutselig anfall med leddbetennelse. Ett eller flere ledd kan bli:
- Hovne
- Smertefulle
- Varme
- Eventuelt røde
- Vanskelige å bevege.
Håndledd og fingerledd, særlig MCP- og PIP-ledd, er vanlige steder, men nesten alle ledd kan rammes. Det samme leddet kan rammes flere ganger, eller betennelsen kan oppstå i forskjellige ledd fra gang til gang (Mankia K, 2019).
Senebetennelse eller betennelse i vevet rundt leddene (tenosynovitt/periartritt) kan også forekomme.
Anfallene kommer ofte uten forvarsel og går vanligvis helt tilbake. Det kan gå dager, uker eller måneder mellom anfallene. Noen har bare noen få anfall i året, mens andre har langt hyppigere episoder.
Et viktig kjennetegn er at leddet vanligvis blir normalt igjen etter anfallet, uten varig skade. Dette skiller palindrom revmatisme fra etablert revmatoid artritt, der betennelsen vanligvis er mer vedvarende og over tid kan føre til leddskade (Mankia K, 2019).
Er palindrom revmatisme det samme som leddgikt?
Nei. Palindrom revmatisme og revmatoid artritt er ikke det samme, men tilstandene er nært beslektet.
En betydelig andel personer med palindrom revmatisme utvikler senere revmatoid artritt. Risikoen varierer mellom studier, blant annet fordi oppfølgingstiden og hvilke pasienter som er undersøkt, er forskjellig. Anti-CCP/ACPA-antistoffer er en av de viktigste faktorene som øker risikoen for senere revmatoid artritt (Mankia K, 2019; Cañete JD, 2014).
Det betyr likevel ikke at alle med palindrom revmatisme vil utvikle leddgikt. Mange fortsetter å ha tilbakevendende anfall uten å utvikle en kronisk leddbetennelse.
Undersøkelser og diagnose
Det finnes ingen enkelt blodprøve eller røntgenundersøkelse som kan bekrefte palindrom revmatisme. Diagnosen stilles først og fremst ut fra sykehistorien og hvordan leddbetennelsene utvikler seg over tid. Det er også viktig å utelukke andre årsaker til tilbakevendende leddbetennelse.
Blodprøver: Aktuelle blodprøver kan blant annet være CRP og SR for å undersøke om det foreligger betennelse, revmatoid faktor (RF), anti-CCP/ACPA og blodprosent og andre rutineprøver ved behov.
CRP og SR kan være forhøyet under et anfall, men kan også være normale. Mellom anfallene er betennelsesprøvene (CRP, SR) ofte normale.
RF og særlig anti-CCP/ACPA kan være positive. Positive anti-CCP-antistoffer betyr ikke at man allerede har revmatoid artritt, men øker sannsynligheten for at sykdommen senere kan utvikle seg til revmatoid artritt (Mankia K, 2019; Cañete JD, 2014).
Undersøkelse av leddvæske: Hvis et ledd er tydelig hovent, kan legen noen ganger tappe ut leddvæske. Undersøkelse av væsken kan blant annet bidra til å utelukke bakterieinfeksjon og urinsyregikt eller annen krystallbetennelse. Dette er særlig viktig dersom et enkelt ledd plutselig blir svært smertefullt, hovent og varmt.
Ultralyd og MR: Ultralyd kan vise betennelse i ledd eller seneskjeder og kan være nyttig dersom undersøkelsen gjøres mens et anfall pågår. MR kan i enkelte tilfeller være aktuelt dersom diagnosen er usikker eller legen ønsker å undersøke om det finnes mer vedvarende betennelsesforandringer.
Vanlig røntgen er ofte normal ved palindrom revmatisme fordi tilstanden vanligvis ikke fører til varig leddskade.
Det finnes flere foreslåtte diagnosekriterier for palindrom revmatisme, men ingen av kriteriesettene er fullt validerte. Diagnosen er derfor fortsatt basert på en samlet klinisk vurdering (Soltani F, 2024; Hari H, 2026).
Lignende tilstander (differensialdiagnoser)
Flere andre sykdommer kan gi tilbakevendende leddbetennelser og må vurderes før diagnosen palindrom revmatisme stilles.
Revmatoid artritt (leddgikt): Gir vanligvis mer vedvarende leddbetennelse enn palindrom revmatisme. Anti-CCP og RF kan være positive ved begge tilstandene.
Urinsyregikt: Gir akutte anfall med ofte svært kraftig smerte og hevelse, særlig i stortåen, men også i andre ledd. Påvisning av uratkrystaller i leddvæske kan bekrefte diagnosen.
Kalsiumpyrofosfatartritt (CPPD)(kondrokalsinose: Kan gi akutte anfall, særlig i kne eller håndledd. Krystaller kan påvises i leddvæsken.
Reaktiv artritt: Oppstår vanligvis etter en infeksjon, for eksempel i tarmen eller urin- og kjønnsveiene, og varer ofte lenger enn et typisk palindromt anfall.
Systemisk lupus erythematosus (SLE): Kan gi leddbetennelse, men vanligvis også andre symptomer eller funn fra hud, slimhinner eller indre organer.
Familiær Middelhavsfeber (FMF): En arvelig autoinflammatorisk sykdom med tilbakevendende anfall av feber og ofte magesmerter, brystsmerter eller leddbetennelse.
Whipples sykdom: En sjelden infeksjon som kan gi tilbakevendende leddplager sammen med andre symptomer, blant annet fra mage-tarmkanalen.
Intermittent hydrarthrosis: En sjelden tilstand med tilbakevendende væskeansamling, vanligvis i kneet. Anfallene kommer ofte med en ganske regelmessig rytme og går tilbake mellom episodene. Tilstanden kan forveksles med palindrom revmatisme, men har et noe annet sykdomsmønster (de Carvalho JF, 2026).
Behandling
Det finnes ingen behandling som med sikkerhet kan forhindre alle anfall eller utvikling av revmatoid artritt. Behandlingen tilpasses hvor hyppige og plagsomme anfallene er, og hvor stor risikoen er for senere revmatoid artritt.
Behandling av akutte anfall
Ved akutte anfall kan ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), for eksempel ibuprofen eller naproksen, brukes dersom det ikke foreligger forhold som gjør slike legemidler uegnet.
Ved kraftig betennelse kan legen i enkelte tilfeller bruke kortikosteroider, for eksempel en kort kur med prednisolon eller en kortisoninjeksjon i det betente leddet.
Sykdomsdempende behandling
Ved hyppige eller alvorlige anfall kan sykdomsdempende revmatiske legemidler (DMARDs) vurderes. Hydroksyklorokin er det legemidlet som har vært mest brukt ved palindrom revmatisme, og observasjonsstudier tyder på at det kan redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfall. Dokumentasjonen har imidlertid lenge vært begrenset, og det har manglet gode randomiserte studier (Mankia K, 2019; Corradini D, 2021).
Abatacept (Orencia): En randomisert studie publisert i 2026 undersøkte abatacept hos personer med palindrom revmatisme som hadde RF- og/eller anti-CCP/ACPA-antistoffer. Etter to års behandling utviklet færre pasienter revmatoid artritt i abataceptgruppen enn i gruppen som fikk hydroksyklorokin. Abatacept var også forbundet med mindre intense anfall og flere pasienter uten symptomer. Studien var imidlertid relativt liten, og resultatene gjelder først og fremst pasienter med antistoffer mot RF og/eller ACPA. Det er derfor for tidlig å betrakte abatacept som standardbehandling for alle med palindrom revmatisme (Sanmarti R, 2026; Mankia K, 2026).
Andre DMARDs, blant annet sulfasalazin eller metotreksat, kan i enkelte tilfeller vurderes, særlig dersom sykdomsbildet nærmer seg revmatoid artritt. Behandlingen bør styres av revmatolog.
Prognose
Palindrom revmatisme kan vare i mange år. Hos mange går anfallene tilbake uten at leddene får varig skade.
En betydelig andel utvikler imidlertid revmatoid artritt over tid. I ulike studier har omtrent 30–60 % utviklet revmatoid artritt, men risikoen varierer mellom pasienter. Positiv anti-CCP/ACPA, særlig sammen med RF, øker risikoen. Håndledds- og fingerleddsaffeksjon kan også være forbundet med økt risiko (Cañete JD, 2014; Mankia K, 2019).
Personer med palindrom revmatisme bør derfor følges opp dersom anfallene blir hyppigere, varer lenger eller ikke lenger går helt tilbake. Ved utvikling av vedvarende hevelse og stivhet i ledd kan dette være tegn på at revmatoid artritt eller en annen inflammatorisk leddsykdom har utviklet seg.
Når bør du kontakte lege?
Du bør få leddplager vurdert av lege dersom du får gjentatte episoder med plutselig hevelse og smerter i ledd.
Rask medisinsk vurdering er særlig viktig dersom et ledd plutselig blir svært smertefullt, rødt og varmt, spesielt dersom du samtidig har feber. En bakterieinfeksjon i leddet må da utelukkes.
Det er også viktig å kontakte lege dersom leddhevelsen ikke lenger går tilbake mellom anfallene.
Annen litteratur
- Bindevevssykdommer.no
- Vaskulitt.no
- Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)