🟢Hva er statin-myopati?
Statiner er legemidler som senker kolesterolet og reduserer risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. De fleste tåler behandlingen godt, men noen får muskelsmerter eller muskelsykdom som bivirkning (Collins R, 2016; Dressel A, 2025).
Statinassosierte muskelbivirkninger deles vanligvis inn i tre hovedformer (Selva-O’Callaghan A, 2018; Mammen AL, 2016.):
- Statinmyalgi: Muskelsmerter eller stivhet uten muskelsvakhet og med normal eller lett forhøyet CK. Dette er den klart vanligste muskelbivirkningen.
- Toksisk statin-myopati:Gir muskelsvakhet, ofte sammen med muskelsmerter og tydelig forhøyet CK. I sjeldne tilfeller utvikles rabdomyolyse med omfattende muskelnedbrytning og risiko for akutt nyreskade.
- Statin-assosiert immunmediert nekrotiserende myopati (IMNM): Statin-assosiert immunmediert nekrotiserende myopati (IMNM): En svært sjelden autoimmun muskelsykdom der immunsystemet angriper muskulaturen. Muskelsvakheten fortsetter eller forverres ofte selv etter at statinbehandlingen er avsluttet. De fleste pasienter har anti-HMGCR–antistoffer.
Forekomst
Muskelsmerter er den vanligste bivirkningen ved statinbehandling. Mange som bruker statiner rapporterer muskelsmerter, men forskning viser at slike plager også er vanlige hos personer som ikke bruker statiner. I kontrollerte studier har forskjellen mellom statiner og placebo vært liten (Collins R, 2016; Wood FA, 2020).
Alvorlig toksisk statin-myopati og rabdomyolyse er sjeldne. Den immunmedierte formen forekommer hos bare noen få av dem som bruker statiner (omtrent 2–3 personer per million innbyggere per år) (Mammen AL, 2016).
Risikofaktorer
Risikoen for muskelsykdom kan øke ved:
- Høy dose statiner
- Høy alder
- Kvinnelig kjønn
- Lav kroppsvekt
- Nedsatt nyre- eller leverfunksjon
- Lavt stoffskifte (hypotyreose)
- Høy fysisk belastning
- Vitamin D-mangel (mulig risikofaktor)
- Samtidig bruk av flere legemidler
- Enkelte legemidler som øker statinkonsentrasjonen i blodet, blant annet ciklosporin, enkelte makrolidantibiotika, enkelte azol-soppmidler og proteasehemmere (interaksjoner.no).
- Arvelige forhold
Symptomer
Symptomene avhenger av hvilken type muskelsykdom som foreligger.
- Muskelsmerter (statin-myalgi): Smerter og stivhet i musklene, ofte i legger og lår. Kan også gi muskelkramper. Symptomene går oftest tilbake i løpet av noen dager etter avsluttet inntak av medikamentet, men noen rapporterer vedvarende muskelsmerter (Armour R, 2013). Det er uvanlig med muskelsvakhet. Normal CK eller lett forhøyet CK er vanlig.
- Toksisk statin-myopati: Muskelsvakhet og muskelsmerter. CK er ofte kraftig forhøyet. Ved rabdomyolyse kan det være hevelse og rødhet over musklene. De fleste blir gradvis bedre etter at statinen er stoppet, vanligvis i løpet av uker til få måneder. Hos enkelte kan restsymptomer vare lenger.
- Statin-assosiert immunmediert nekrotiserende myopati: Gradvis økende muskelsvakhet i hofter, lår, skuldre og overarmer. Kan gjøre det vanskelig å reise seg fra stol, gå i trapper eller løfte tunge gjenstander. Muskelsmerter kan også forekomme. Muskelsvakheten er imidlertid ofte mer fremtredende enn muskelsmertene. Svært høye CK-verdier. Symptomene fortsetter ofte selv om statinen er stoppet.
🔵Hvordan stilles diagnosen? Undersøkelser
Diagnosen bygger på sykehistorie, klinisk undersøkelse og blodprøver.
Blodprøver: Kreatinkinase (CK) er den viktigste prøven. Ved mistanke om immunmediert sykdom undersøkes også anti-HMGCR-antistoffer og andre myosittantistoffer (Allenbach Y, 2026). Leverprøver (ASAT og ALAT kan være forhøyet på grunn av muskelskade). Aldolase kan også være forhøyet.
MR av muskulaturen: Kan vise betennelse og muskelskade. MR brukes særlig for å velge biopsisted.
EMG (elektromyografi): Kan støtte diagnosen ved muskelsykdom.
Muskelbiopsi: Kan være nødvendig dersom diagnosen er usikker eller anti-HMGCR ikke påvises. Muskelbiopsi viser typisk nekrose og regenerasjon av muskelfibre med få betennelsesceller og ofte mange makrofager (Mammen AL, 2016).
Ved alvorlige symptomer undersøkes også nyrefunksjon, leverprøver og stoffskifte.
Lignende sykdommer (differensialdiagnoser)
Andre tilstander som kan gi lignende symptomer:
- Immunmediert nekrotiserende myopati uten statinbruk
- Polymyositt
- Dermatomyositt
- Inklusjonslegememyositt
- Muskeldystrofier
- Hypotyreose
- Metabolske muskelsykdommer
💊Behandling
Behandlingen av statin-myopati avhenger av type og alvorlighetsgrad:
Muskelsmerter (statin-myalgi) og lav CK: Mange kan fortsette med samme statin dersom symptomene er milde, men dosejustering eller bytte til et annet statin kan være aktuelt. Legen vil følge opp med nye blodprøver ved behov (Selva-O’Callagan A, 2018).
Toksisk statin myopati: Statinbehandlingen stanses. Ved rabdomyolyse er sykehusbehandling nødvendig for å beskytte nyrene. Etter full normalisering kan noen forsøke et annet statin i lav dose dersom behovet for kolesterolsenkende behandling er stort
Statin-assosiert immunmediert nekrotiserende myopati: Statinen må avsluttes permanent. Behandling med immundempende medisiner, som kortikosteroider (prednisolon, Solu-Medrol). Prednisolon kombineres ofte med metotreksat, azatioprin (Imurel) eller mykofenolat (CellCept/Myfortic). Intravenøst immunglobulin (IVIG) har ofte god effekt og anbefales tidlig, særlig ved anti-HMGCR-positiv sykdom. Noen trenger også biologiske legemidler, som rituksimab. Rituksimab brukes hovedsakelig ved utilstrekkelig effekt av annen immundempende behandling.
Prognose
De fleste med statinmyalgi eller toksisk statinmyopati blir helt friske etter dosejustering eller avsluttet behandling. Pasienter med statin-assosiert IMNM trenger derimot som regel langvarig immundempende behandling. Selv om de fleste opplever betydelig bedring, kan enkelte ha vedvarende muskelsvakhet eller få tilbakefall dersom behandlingen trappes ned for raskt (Dressel A, 2025; Lundberg IE, 2021).
Litteratur
- Dressel A, 2025
- Chhetry M, 2023
- Lundberg IE, 2021
- Tonstad S, 2017, Legeforeningen
- Selva-O’Callagan A, 2018
- Ljøstad U, 2016: Autoimmun myopati ved statinbruk Tidskr Legefor
- Mammen AL, 2016
- Dalakas MC, 2009
- Armitage J, 2007
- Grans Kompendium i Revmatologi