🟢Silikonbrystproteser, autoimmune sykdommer; Kort forklart
Det har i flere tiår vært diskutert om silikonbrystproteser kan bidra til utvikling av autoimmune eller revmatiske sykdommer. Store studier har gitt motstridende resultater. Nyere systematiske oversikter tyder på at en liten økt risiko for enkelte revmatiske sykdommer ikke kan utelukkes, men det er fortsatt usikkert om implantatene faktisk er årsaken. (Hoa S, 2021; Garcia-Leal M, 2022).
Det er også viktig å skille mellom en diagnostiserbar revmatisk sykdom, generelle symptomer som noen kvinner opplever etter brystimplantasjon, og det som ofte omtales som «Breast Implant Illness» (BII).(Kabir R, 2024).
🔵Aktuell forskning på autoimmune og revmatiske sykdommer
Forskningen har særlig undersøkt systemiske bindevevssykdommer som Sjögrens syndrom, systemisk sklerose, revmatoid artritt, systemisk lupus erythematosus, inflammatorisk myositt og sarkoidose.
En stor registerbasert studie fra Israel inkluderte 24 651 kvinner med silikonbrystimplantater og 98 604 kontrollpersoner. Studien fant en høyere forekomst av enkelte autoimmune/revmatiske diagnoser, blant annet Sjøgrens syndrom, systemisk sklerose og sarkoidose og en mindre økning for revmatoid artritt (leddgikt, RA). Dette var imidlertid en assosiasjon og ikke et bevis på at implantatene var årsaken (Watad A, 2018).
En systematisk oversikt fra 2021 gjennomgikk 86 studier. To kohortstudier tydet på omtrent en dobling av risikoen for systemisk sklerose, mens flere andre studier ikke fant økt risiko. For Sjögrens sykdom var resultatene sprikende. For RA kunne en liten økt risiko ikke utelukkes, mens kunnskapsgrunnlaget for blant annet myositt var for svakt til sikre konklusjoner (Hoa S, 2021).
En systematisk oversikt og metaanalyse fra 2022 fant en liten statistisk økning i risikoen for RA, RR 1,35, men ikke en sikker økning for de fleste andre undersøkte bindevevssykdommene. Forfatterne understreket at resultatene måtte tolkes med forsiktighet (Garcia-Leal M, 2022).
Samlet sett er konklusjonen derfor: Det finnes signaler om en mulig liten økt risiko for enkelte autoimmune eller revmatiske sykdommer hos kvinner med brystimplantater, men det er ikke dokumentert at silikonimplantater forårsaker disse sykdommene.
Autoantistoffer og «revmaprøver»
Det er undersøkt om brystimplantater fører til økt forekomst av blant annet:
- ANA
- Revmatoid faktor
- Antifosfolipidantistoffer
- Andre autoantistoffer
Resultatene er varierende, og det er ikke påvist et konsistent mønster som viser at silikonimplantater generelt fører til utvikling av autoantistoffer eller autoimmun sykdom (Hoa S, 2021; Garcia-Leal M, 2022).
Et positivt ANA eller annen «revmaprøve» betyr derfor ikke i seg selv at brystimplantatet har utløst en autoimmun sykdom. Prøvesvar må vurderes sammen med symptomer, undersøkelsesfunn og eventuelle tegn på organpåvirkning.
Hva med lekkasje eller sprukket implantat?
Silikonimplantater kan få ruptur. Silikon kan da lekke ut i kapselen rundt implantatet og i noen tilfeller videre til nærliggende vev og lymfeknuter. Det kan også forekomme såkalt «gel bleed», hvor svært små mengder silikon passerer gjennom implantatskallet.
Det er ikke påvist noen klar og konsistent sammenheng mellom implantatruptur og utvikling av systemisk revmatisk sykdom. Den systematiske oversikten fra 2021 fant heller ingen tydelig sammenheng mellom påvist ruptur og revmatisk sykdom (Hoa S, 2021).
Silikon i kapsel eller lymfeknuter kan være uttrykk for en lokal reaksjon på implantatet, men betyr ikke nødvendigvis at man har utviklet en systemisk autoimmun sykdom.
Ved mistanke om ruptur kan ultralyd eller MR brukes, avhengig av symptomer og klinisk vurdering. (FDA, 2021).
«Breast Implant Illness» (BII)
Breast Implant Illness (BII) brukes som en samlebetegnelse på ulike symptomer som enkelte kvinner opplever etter brystimplantasjon. Vanlige symptomer er utmattelse, ledd- og muskelsmerter, konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer, hodepine, hårtap, endringer i vekt, angst eller depresjon og tørrhet i øyne og munn.
BII har ikke internasjonalt aksepterte diagnostiske kriterier eller en spesifikk blodprøve eller annen test som kan bekrefte tilstanden. Det er derfor viktig å undersøke om symptomene kan skyldes andre sykdommer eller tilstander (Kabir R, 2024)
Samtidig er det viktig å ta symptomene på alvor. En systematisk gjennomgang fra 2024 viste at mange kvinner opplever bedring etter at implantatene fjernes, men studiene var hovedsakelig observasjonsstudier og kunne derfor ikke bevise at implantatene var årsaken til symptomene (Kabir R, 2024).
En større systematisk oversikt og metaanalyse publisert i 2025 fant at omtrent 82 % av kvinnene rapporterte symptomforbedring etter explantasjon. Også denne studien understreket imidlertid at mekanismene er uklare og at resultatene ikke kan brukes som sikkert bevis på årsakssammenheng (Ferreira S, 2025).
En nyere studie av kvinner med silikonimplantater fant også økt forekomst av flere samtidige helsesymptomer og hyppigere kontakt med primærhelsetjenesten sammenlignet med kvinner uten implantater (Lieffering AS, 2024).
Fjerning av implantatene
Fjerning av brystimplantater (explantasjon) kan føre til bedring av BII-lignende symptomer hos mange kvinner. Hvorfor noen blir bedre, er imidlertid ikke fullt ut forstått.
Mulige forklaringer som diskuteres er blant annet immunologiske reaksjoner, lokal betennelse rundt implantatet, reaksjon på implantatets overflate, endringer etter selve operasjonen og andre faktorer. Det er fortsatt uklart hvilken rolle selve silikonet spiller (Kabir R, 2024; Trabilsy M, 2025).
Beslutningen om å fjerne implantatene bør derfor vurderes individuelt. Før en slik beslutning er det fornuftig å undersøke andre mulige årsaker til symptomene. Fjerning av implantatene er heller ikke en garantert behandling for systemiske symptomer.
ASIA-syndrom
ASIA (Autoimmune/inflammatory Syndrome Induced by Adjuvants) er foreslått som en samlebetegnelse for enkelte immunrelaterte symptomer etter eksponering for stoffer som kan stimulere immunsystemet, blant annet enkelte implantater.
Noen forskere mener at silikonimplantater kan fungere som en immunstimulerende faktor hos genetisk disponerte personer (Cohen Tervaert JW, 2023).
ASIA er imidlertid ikke en universelt akseptert eller etablert medisinsk diagnose, og det er ikke enighet om at alle symptomene som tilskrives ASIA skyldes én felles sykdomsmekanisme.
Kreft og brystimplantater
BIA-ALCL
Brystimplantat-assosiert anaplastisk storcellelymfom (BIA-ALCL) er en sjelden type T-cellelymfom som vanligvis oppstår i væsken eller arrkapselen rundt implantatet. Risikoen er særlig knyttet til teksturerte implantater, spesielt implantater med grov overflate (Ward JA, 2025; Muntean M, 2025).
BIA-ALCL er ikke brystkreft. Vanlige symptomer er ny eller vedvarende hevelse rundt implantatet, væskeansamling, kul, smerter og endring i brystets form. Symptomene oppstår ofte mange år etter at implantatet er satt inn (Elameen, AM, 2024).
Det anbefales ikke rutinemessig at symptomfrie kvinner fjerner implantater bare på grunn av frykt for BIA-ALCL. Ved ny hevelse, kul eller andre endringer bør brystet undersøkes.
Andre sjeldne kapselkreftformer
Det er også rapportert enkelte svært sjeldne andre kreftformer i kapselen rundt brystimplantater, blant annet BIA-SCC og enkelte B-cellelymfomer. Kunnskapen om disse tilstandene er fortsatt begrenset. (Niraula S, 2023)
⚠️Når bør du kontakte lege?
Kontakt lege ved:
- Nye eller vedvarende ledd- eller muskelsmerter
- Uttalt eller langvarig fatigue
- Symptomer på tørrhet i øyne eller munn
- Uforklarlige hudforandringer
- Ny hevelse, kul eller smerte i brystet
- Plutselig endring i brystets størrelse eller form
Ved vedvarende systemiske symptomer bør andre vanlige årsaker og eventuell revmatisk sykdom vurderes før plagene tilskrives implantatene.
Litteratur
- Seida I, et al. 2021. Autoimmune/inflammatory syndrome induced by adjuvants (ASIA): past, present, and future implications. Clin Exp Immunol. 213:87–101.
- Watad A, et al. 2018. Silicone breast implants and the risk of autoimmune/rheumatic disorders: a real-world analysis. Int J Epidemiol. 47:1846–1854.
- Garcia-Leal M, et al. 2022. Silicone breast implants and connective tissue diseases: How does current evidence add to the no-association consensus? Systematic review and meta-analysis. Women Health. 62:302–314.
- Cohen Tervaert JW, et al. 2022. Breast implant illness: scientific evidence of its existence. Expert Rev Clin Immunol. 18:15–29.
- Cohen Tervaert JW, et al. 2023. Autoimmune/inflammatory syndrome induced by adjuvants (ASIA) in 2023. Autoimmun Rev. 22:103287.
- Kabir R, et al. 2024. Breast Implant Illness as a Clinical Entity: A Systematic Review of the Literature. Aesthet Surg J. 44:NP629–NP636.
- Spit KA, et al. 2024. A Prospective Observational Clinical Cohort of Women with Suspected Breast Implant Illness. J Clin Med. 13:4394.
- Alabdulkarim A, et al. 2025. Comprehensive Systematic Review of Breast Implant Illness: Symptoms, Management, and Long-Term Outcomes. Aesthetic Plast Surg. 49:169–183.
- Trabilsy M, et al. 2025. Exploring breast implant illness and its comorbid conditions: A systematic review & meta-analysis. J Plast Reconstr Aesthet Surg.
- Ward JA, et al. 2025. Estimating the Prevalence of Breast Implant-Associated Anaplastic Large-Cell Lymphoma: A Systematic Review. Plast Reconstr Surg. 155:660e–669e.
- Muntean M, et al. 2025. Unveiling the Controversy: A Literature Review on the Link Between Textured Implants and Breast Implant-Associated Anaplastic Large Cell Lymphoma. J Clin Med. 14:3902.
- Bindevevssykdommer.no
- Grans Kompendium i revmatologi (for leger i spesialisering)