🟢Hva er Antifosfolipidsyndrom (APLS/APS)? Kort forklart:

Antifosfolipidsyndrom (APLS eller APS), også kalt antifosfolipid syndrom, er en autoimmun sykdom som øker risikoen for blodpropp (trombose) i blodårer (både i arterier og vener). Tilstanden er en viktig årsak til blodpropp i ung alder og kan også føre til gjentatte spontanaborter. Katastrofalt antifosfolipidsyndrom (CAPS) er en alvorlig variant.

Vanlige symptomer ved antifosfolipidsyndrom

• Blodpropper (f.eks. i ben, lunger eller hjerne)
• Gjentatte spontanaborter
• Hudforandringer (marmorering – livedo retikularis)
• Lavt antall blodplater (ofte uten symptomer)

Hva skjer i kroppen ved antifosfolipidsyndrom?

Immunsystemet lager antistoffer som påvirker blodets evne til å koagulere normalt. Dette gjør at blodet lettere klumper seg og danner blodpropper i blodårer og organer.

Årsaker til blodpropp i ung alder

Utenom antifosfolipidsyndrom bør en vurdere:

• Arvelige faktorer (trombofili): Medfødte genetiske varianter, som Faktor V Leiden-mutasjonen eller mangel på naturlige antikoagulanter (Protein C/S), som gjør blodet mer «klebrig».
• Hormonell påvirkning: Bruk av p-piller med østrogen, samt økte hormonnivåer under graviditet og i tiden rett etter fødsel.
• Livsstil og ytre triggere: Langvarig immobilitet (som ved lange flyreiser eller intensiv gaming), røyking, overvekt, eller nylig gjennomgått kirurgi og større traumer.

⚠️Når bør man kontakte lege?

• Ved symptomer på blodpropp (hevelse, smerte, tungpust)
• Ved gjentatte spontanaborter
• Ved uforklarlig hjerneslag eller blodpropp i ung alder
• Ved vedvarende hudforandringer (marmorering)

Antifosfolipidsyndrom og graviditet

Antifosfolipidsyndrom er en av de viktigste behandlingsbare årsakene til gjentatte spontanaborter og svangerskapskomplikasjoner. Tilstanden kjennetegnes ved at autoimmune antistoffer gir økt tendens til blodpropp, som i morkaken kan føre til små infarkter, dårlig organutvikling og morkakesvikt. Dette kan resultere i tap av fosteret, veksthemming hos barnet eller alvorlig svangerskapsforgiftning (preeklampsi) hos mor.

For å sikre et vellykket svangerskap kombineres vanligvis tett oppfølging med medikamentell behandling, som regel i form av lavdose acetylsalisylsyre (ASA) og lavmolekylært heparin. Ved riktig behandling øker sjansen for et levendefødt barn betydelig. Det er derfor avgjørende at kvinner med kjent APS eller sykehistorie med gjentatte aborter utredes og starter behandling tidlig i svangerskapet.

🔵Klinisk oppsummering om antifosfolipidsyndrom

• Typisk presentasjon
  • Venøs eller arteriell trombose (blodpropp)
  • Residiverende spontanaborter
  • Trombocytopeni (lavt antall blodplaater)
  • Livedo retikularis (marmorering i huden)

🚩Røde flagg

• Katastrofalt APLS (multiorgansvikt <1 uke): alvorlig komplikasjon
• Gjentatte tromboser tross behandling
• Kombinasjon med systemisk lupus erythematosus (SLE)
• Hjerne-komplikasjon (CNS-affeksjon: hjerneslag, TIA hos unge)

Viktige tester

• Lupus antikoagulant
• Anti-kardiolipin antistoff
• Anti-beta-2-glykoprotein I
• Gjentatt testing ≥12 uker
• Utredning for annen trombofiliutredning ved behov (f. eks. Faktor V Leiden-mutasjon, protrombinmutasjon (G20210A), protein C og Protein S og antitrombin)

Differensialdiagnostiske fallgruver (lignende tilstander)

• Falsk positive antifosfolipid-antistoffer
• Andre trombofilier
• Systemisk lupus erythematosus (SLE) uten APLS
• Heparinindusert trombocytopeni

Definisjon og patofysiologi

Antifosfolipidsyndrom er en autoimmun tilstand karakterisert av tromboser og/eller svangerskapskomplikasjoner i nærvær av vedvarende antifosfolipid-antistoffer.

Antistoffene retter seg mot fosfolipid-bindende proteiner/komplekser, særlig beta-2-glykoprotein I (β2GPI), og fører til:

• Økt koagulasjonsaktivering
• Endotelial dysfunksjon
• Plateaktivering
• Hemmet fibrinolyse

Resultatet er en protrombotisk tilstand.

Forekomst / epidemiologi

Insidens (nye tilfeller) og prevalens (total forekomst) varierer betydelig mellom studier.

• Insidens: ca. 2 per 100 000/år
• Prevalens: 40–50 per 100 000
• Kvinner rammes hyppigere enn menn
• 10–30 % av pasienter med systemisk lupus erythematosus (SLE) har APLS
• Rapporter tyder på at 18–40 % av APLS-pasienter har SLE, ofte lavest i nyere kohorter.

• Risikofaktorer:
  • Autoimmun sykdom (særlig SLE)
  • Røyking
  • Genetiske faktorer

Undergrupper

Type	Årsak	Typiske organer	Kommentar
Primær APLS	Ukjent	Kar (venøs/arteriell)	Ingen annen sykdom
Sekundær APLS	SLE/ annen autoimmun sykdom	Multiorgan	Vanligst ved lupus
Katastrofalt APLS (CAPS)	Akutt immunaktivering	Multiorgan	Livstruende

Symptomer og kliniske funn ved antifosfolipidsyndrom

• Kar / sirkulasjon
  • Dyp venetrombose (blodpropp)
  • Lungeemboli (blodpropp i lunger)
  • Hjerneslag / TIA
  • Hjerteinfarkt

• Hud
  • Livedo retikularis / racemosa (marmorering i hud)

• Nervesystem
  • Hodepine, migrene
  • Sinusvenetrombose (blodpropp i en bestemt del av hjernen)
  • Transvers myelitt (betennelse i ryggmargen)

• Nyrer
  • Mikroangiopati (sykdom i små blodårer)
  • Proteinuri (eggehvite/protein i urinen)

• Svangerskap
  • Spontanabort
  • Preeklampsi
  • Placenta-insuffisiens

Diagnostikk

1. Når mistenke sykdommen

• Uforklarlig trombose
• Residiverende spontanaborter
• Trombose i ung alder

2. Førstelinje-tester

• Lupus antikoagulant
• Anti-kardiolipin antistoff
• Anti-beta-2-glykoprotein I
• Blodstatus (trombocytter)

3. Bekreftende tester

• Gjentatt antistoffmåling ≥12 uker
• Oppfyllelse av Sapporo/Sydney-kriterier

4. Videre utredning

• Trombofiliutredning (annen årsak til blodpropper)
• Screening for SLE
• Vurdering av organaffeksjon

Klassifikasjonskriterier

De tidligere mest brukte kriterier (Sydney-kriteriene publisert 2006; Miyakis S, 2006). Disse krever minst ett klinisk funn (1-3) i kombinasjon med minst ett laboratorie-kriterium:

Sydney-kriteriene (Miyakis et al., 2006) brukes for klassifikasjon av antifosfolipidsyndrom og krever minst ett klinisk kriterium og minst ett laboratoriekriterium.

–Kliniske kriterier

1. Vaskulær trombose

• Én eller flere episoder med arteriell, venøs eller småkars-trombose i hvilket som helst vev eller organ.
• Trombosen skal være objektivt verifisert (bildediagnostikk eller histologi).
• Ved histologisk bekreftelse skal det ikke foreligge inflammasjon i karveggen (for å skille fra vaskulitt).

2. Svangerskapskomplikasjoner

Minst ett av følgende:

• Fosterdød ≥ uke 10:
  Ett eller flere uforklarte dødsfall av morfologisk normalt foster (påvist ved ultralyd eller direkte undersøkelse).
• Prematur fødsel < uke 34:
  Én eller flere premature fødsler av morfologisk normalt nyfødt, forårsaket av:
  • alvorlig preeklampsi/eklampsi, eller
  • dokumentert placentasvikt
• Aborter:
  Tre eller flere påfølgende spontane aborter før uke 10, uten at:
  • maternale anatomiske eller hormonelle årsaker foreligger
  • kromosomavvik hos mor eller far er påvist

-Laboratoriekriterier

Minst ett av følgende, påvist ved to eller flere anledninger med minst 12 ukers mellomrom (innen 5 år):

• Lupus antikoagulant i plasma
• Anti-kardiolipin-antistoffer (IgG eller IgM) i middels/høy titer
  • 40 GPL/MPL, eller 99-persentil
• Anti-β2-glykoprotein I-antistoffer (IgG eller IgM); 99-persentil

👉 Poenget er: APS er ikke bare “positive antistoffer” og ikke bare “blodpropp” – det må være kombinasjonen.

---

Diagnostisk algoritme

Mistanke → Antistoff-testing → Bekreftelse (≥12 uker) → Klassifisering → Risikovurdering → Behandling

---

Differensialdiagnoser

• Arvelig trombofili – genetiske årsaker til blodprooper
• SLE – autoimmun sykdom uten nødvendigvis trombose
• Heparinindusert trombocytopeni (lavt antall blodplater)
• Kreftrelatert trombose
• Myeloproliferative sykdommer (f. eks. leukemi)

🔴Behandling av antifosfolipidsyndrom

Prinsipper

• Forebygge tromboser
• Redusere komplikasjoner
• Individuell risikovurdering

Spesifikk behandling

• Ved trombose:
  • Lavmolekylært heparin → warfarin (INR 2–3)
  • Livslang behandling ved residiv; gjelder spesielt uprovokert venøs/arteriell trombose + høy risiko aPL-profil

• Forebyggende behandling:
  • Acetylsalisylsyre
  • Heparin ved høyrisiko

• Viktig:
  • Direktevirkende Orale Antikoagulasjonsmidler (DOAC) anbefales ikke ved trippel-positiv (alle tre tester slår ut) APLS

• Svangerskap:
  • Heparin ± lavdose ASA
  • Tverrfaglig oppfølging

• CAPS:
  • Antikoagulasjon
  • Kortikosteroider (kortison)
  • IVIG / plasmaferese

Oppfølging og prognose

• Regelmessig kontroll av INR / behandling
• Monitorering av nye tromboser
• Prognose god ved adekvat behandling
• CAPS har fortsatt høy mortalitet

⚠️ Når henvises til spesialist/sykehus?

• Mistanke om APLS
• Uforklarlig trombose hos unge
• Gjentatte spontanaborter
• Mistanke om CAPS (akutt!)

---

Relaterte tilstander

• Systemisk lupus erythematosus (SLE)
• Dyp venetrombose (DVT)
• Lungeemboli
• Trombofili (økt tendens til trombedannelse (hyperkoagulabilitet) som følge av medfødte eller ervervede forstyrrelser i koagulasjonssystemet/hemostasen)

---

Litteratur og kilder

Retningslinjer: EULAR (management) (Tektonidou, MG, 2019)

Annen litteratur

• Bustamante JG, 2024sp
• Ambati A, 2023
• Petri M, 2020
• Schreiber K, 2019 (svangerskap)
• Tektonidou, MG (2019 EULAR Behandling)
• Pons-Estel GJ, 2016
• Miyakis S, 2006
• Cervera R, 2002

Andre nyttige lenker

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no
• Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)