Muskelsykdommer 4.5/5 (8)

Share Button
Muskelsykdommer utgår fra muskelcellene. CC BY-SA 3.0, wikimedia.org

Definisjon

Muskelsykdommer angriper muskelcellene slik at kraften svekkes. Kvinner, menn og barn i alle aldersgrupper kan angripes. De ulike muskelsykdommene skilles ved forskjellige symptomer, undersøkelsesfunn, behandling og prognose. Muskelsykdommer skilles fra nervesykdommer som også kan medføre redusert muskelfunksjon, men årsaken er skade på nervene som skal aktivere musklene. Eksempler på slike nervesykdommer er multiple sklerose (MS), myastenia gravis, amyotrofisk lateralsklerose (ALS) og Parkinsons sykdom. Kroniske muskelsmerter som vedvarer i måneder trenger ikke være uttrykk for muskelsykdom. Fibromyalgi er en slik tilstand som medfører mye smerte og stivhet i nesten alle muskler hos kvinner. Hos eldre personer kan polymyalgia revmatika medføre plutselige, sterke smerter og stivhet med samtidig betennelsestegn (vennligst se nedenfor på denne siden). Gradvis økende stivhet, muskelsmerter og andre revmatiske plager kan være en del av den normale aldringsprosessen. Vennligst les mer om aldring og revmatiske symptomer her.

Ulike muskelsykdommer

Undersøkelser

Sykehistorien er viktig for å skille ulike typer muskelsykdom. Muskelsykdom i nærmeste slekt, alder ved symptomstart, hurtig (dager) eller langsom (uker-år) utvikling er av betydning. Forutgående utenlandsreise, skade, hard trening, inntak av medikamenter og alkohol også være viktige opplysninger.

Ved undersøkelse vurderes om musklene har normal størrelse og styrke, om de er smertefulle eller stramme. Symptomer fra andre organer undersøkes også.

I blodprøver er kreatin kinase (CK) forhøyet ved polymyositt, dermatomyositt, muskeldystrofi og spesielt ved rabdomyolyse. CK er et enzym som stammer fra muskelceller. Jo høyere utslag i CK, desto mer utbredt muskelskade må antas å foreligge. Etter fysisk trening og tilsvarende belastning stiger også verdiene, men de faller da til normale etter få dager. Elektrolytt- og hormonforstyrrelser påvises også i blodprøver. Ved fibromyalgi og polymyalgia revmatika er CK normal. Ved myositter ses ofte også utslag i antinukleære antistoff (ANA) og tilhørende undergrupper. I noen tilfeller kan disse undergruppene vise til økt risiko for utvikling spesielle komplikasjoner. Et eksempel er anti-Jo-1 antistoff som tilsier nærmere lungeundersøkelser. Ved mistanke om arvelig muskeldystrofi eller metabolske muskelsykdommer/lagringssykdommer, gjøres genetisk vurdering og tilhørende prøver

Bildediagnostikk. MR- undersøkelse av angrepne muskler kan bidra til å skille de ulike muskelsykdommene. Dessuten kan MR-forandringer lokalisere områder der det er hensiktsmessig å ta vevsprøve (biopsi) fra. CT av lunger kan være aktuelt hvis samtidige lunge-manifestasjoner mistenkes.

Vevsprøve (biopsi) fra angrepet muskel er alltid en viktig undersøkelse i utredningen av alvorlig muskelsykdom. En kan ved mikroskopisk undersøkelse og andre tester via vevsprøven skille arvelige myopatier fra myositt, rabdomyolyse og metabolske muskelsykdommer

Andre undersøkelser: Ved elektromyografi (EMG) og nevrografi kan signaler fra muskler og nerver vise ulike responser, avhengig av bakenforliggende sykdomsårsak, men testene alene er ikke tilstrekkelig for å stille en sikker diagnose.

Lignende tilstander, differensialdiagnoser

Behandling

For å gi riktig behandling er diagnostisering av type muskelsykdom essensielt. Behandlingen er beskrevet under de enkelte diagnoser.

Prognose

Leveutsiktene er svært forskjellige ved de ulike sykdommene, til dels også avhengig av respons og toleranse for behandlingen. Nærmere informasjon finnes i artikler om de enkelte sykdommene.

Spesialister

De arvelige muskeldystrofiene utredes og behandles vanligvis av spesialister i barnesykdommer eller i voksen alder av nevrologer. Myositt er innen fagfeltet revmatologi. Metabolske og hormonelt forårsakede muskelsykdommer håndteres oftest av endokrinologer. Andre muskelsykdommer og smertetilstander vurderes og følges andre spesialister eller allmennleger, avhengig av alvorlighetsgraden. Ved behov er et nært samarbeid mellom spesialist, fastlege, eventuelt andre behandlere og pasienten er alltid viktig.


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden