Muskelsykdommer 4.5/5 (2)

Print Friendly, PDF & Email
Share Button

CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=73744

Definisjon

Muskelsykdommer angriper muskelcellene slik at kraften svekkes. Kvinner, menn og barn i alle aldersgrupper kan angripes. De ulike muskelsykdommene skilles ved forskjellige symptomer, undersøkelsesfunn, behandling og prognose.

Muskelsykdommer skilles fra nervesykdommer som også kan medføre redusert muskelfunksjon, men årsaken er skade på nervene som skal aktivere musklene. Eksempler på slike nervesykdommer er multiple sklerose (MS), myastenia gravis, amyotrofisk lateralsklerose (ALS) og Parkinsons sykdom.

Ulike muskelsykdommer

Diagnose

  • Sykehistorien er viktig for å skille ulike typer muskelsykdom. Muskelsykdom i nærmeste slekt, alder ved symptomstart, hurtig (dager) eller langsom (uker-år) utvikling er av betydning. Forutgående utenlandsreise, skade, inntak av medikamenter og alkohol også være viktige opplysninger
  • Ved undersøkelse vurderes om musklene har normal størrelse og styrke, om de er smertefulle eller stramme. Symptomer fra andre organer undersøkes også
  • I blodprøver er kreatin kinase (CK) forhøyet ved muskeldystrofi, myositt og spesielt ved rabdomyolyse. CK er et enzym som stammer fra muskelceller. Jo høyere utslag i CK, desto mer utbredt muskelskade må antas å foreligge. Etter fysisk trening og tilsvarende belastning stiger også verdiene, men de faller da til normale etter få dager. Elektrolytt- og hormonforstyrrelser påvises også i blodprøver
  • Ved myositter ses ofte også utslag i antinukleære antistoff (ANA) og tilhørende undergrupper. I noen tilfeller kan disse undergruppene vise til økt risiko for utvikling spesielle komplikasjoner. Et eksempel er anti-Jo-1 antistoff som tilsier nærmere lungeundersøkelser
  • Ved elektromyografi (EMG) og nevrografi kan signaler fra muskler og nerver vise ulike responser, avhengig av bakenforliggende sykdomsårsak, men testene alene er ikke tilstrekkelig for å stille en sikker diagnose
  • MR undersøkelse av angrepne muskler kan bidra til å skille de ulike muskelsykdommene. Dessuten kan MR-forandringer indikere områder der det er hensiktsmessig å ta vevsprøve (biopsi) fra
  • Vevsprøve fra angrepet muskel er alltid en viktig undersøkelse i utredningen. En kan ved mikroskopisk undersøkelse og andre tester via vevsprøven skille arvelige myopatier fra myositt, rabdomyolyse og metabolske muskelsykdommer
  • Ved mistanke om arvelig muskeldystrofi eller metabolske muskelsykdommer, gjøres genetisk vurdering og tilhørende prøver

Feilaktig diagnose (lignende tilstander, differensialdiagnoser)

Behandling

For å gi riktig behandling er diagnostisering av type muskelsykdom essensielt. Behandlingen er beskrevet under de enkelte diagnoser.

Prognose

Leveutsiktene er svært forskjellige ved de ulike sykdommene, til dels også avhengig av respons og toleranse for behandlingen. Nærmere informasjon finnes i artikler om de enkelte sykdommene.

Spesialister

  • De arvelige muskeldystrofiene utredes og behandles vanligvis av spesialister i barnesykdommer eller i voksen alder av nevrologer
  • Myositt er innen fagfeltet revmatologi
  • Metabolske og hormonelt forårsakede muskelsykdommer håndteres oftest av endokrinologer
  • Andre typer muskelsykdommer vurderes og følges andre spesialister eller allmennleger, avhengig av alvorlighetsgraden. Ved behov er et nært samarbeid mellom spesialist, fastlege, eventuelt andre behandlere og pasienten er alltid viktig
Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden