🟢Definisjon

Leddsykdommer (artropatier) er en samlebetegnelse for sykdommer som rammer ett eller flere ledd. Tilstandene kan ha ulike årsaker, men de vanligste symptomene er smerter, stivhet, hevelse og nedsatt bevegelighet. Noen skyldes slitasje (artrose), andre betennelse (artritt), infeksjon, krystallavleiringer eller sykdommer som rammer flere organer i kroppen.

Årsaker

Leddsykdommer kan oppstå i alle aldre og har mange forskjellige årsaker. De viktigste gruppene er:

• Artrose (slitasjegikt) – gradvis nedbrytning av leddbrusk.
• Artritt (leddbetennelse) – betennelse i leddet ved revmatiske sykdommer, infeksjoner eller krystallsykdommer.
• Skader – for eksempel etter idrett eller ulykker.
• Infeksjoner – bakterier, virus eller sjeldnere sopp.
• Krystallsykdommer – urinsyregikt og kondrokalsinose/pyrofosfatartritt.
• Systemiske autoimmune sykdommer – blant annet systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjøgrens syndrom og vaskulitter.
• Arvelige og stoffskiftesykdommer – enkelte sjeldne sykdommer kan også gi leddplager.

Symptomer på leddsykdommer

Symptomene varierer avhengig av hvilken sykdom som foreligger. Vanlige symptomer er:

• Smerter i ett eller flere ledd
• Stivhet, særlig om morgenen eller etter hvile
• Hevelse i leddet
• Varme over leddet
• Rødhet (særlig ved infeksjon eller urinsyregikt)
• Nedsatt bevegelighet
• Redusert funksjon i daglige aktiviteter

Ved betennelsessykdommer forekommer ofte også tretthet, feber eller generell sykdomsfølelse.

Undersøkelser

Diagnosen stilles ved å kombinere sykehistorie, klinisk undersøkelse og supplerende undersøkelser.

• Sykehistorie
  • Legen spør blant annet om hvilke ledd som er rammet, når smertene startet, om symptomene er konstante eller kommer i perioder, morgenstivhet, tidligere skader, infeksjoner, psoriasis, tarmsykdom eller øyesykdom, sykdommer i familien og legemiddelbruk.
• Klinisk undersøkelse
  • Legen undersøker om leddene er hovne, ømme, varme eller røde og vurderer samtidig bevegelighet, muskelstyrke og funksjon.
• Blodprøver
  • Blodprøver kan vise tegn til betennelse eller hjelpe med å finne årsaken. Vanlige prøver er blant annet CRP, senkningsreaksjon (SR), blodstatus, urinsyre, revmatiske antistoffer (anti-CCP, revmatoid faktor, ANA og ANCA) og stoffskifteprøver.
• Bildediagnostikk
  • Røntgen viser skader i skjelett og ledd ved blant annet artrose og kronisk artritt. Ultralyd og MR kan påvise betennelse og tidlige leddforandringer før disse blir synlige på røntgen.
• Leddpunksjon
  • Ved hovne ledd kan legen tappe ut leddvæske. Analysen kan påvise bakterier, urinsyrekrystaller eller kalsiumpyrofosfatkrystaller og er ofte avgjørende ved mistanke om infeksjon eller krystallartritt.

💊Behandling av leddsykdom

Behandlingen avhenger av hvilken leddsykdom som foreligger.

Smertelindring

• Paracetamol og betennelsesdempende legemidler, NSAIDs, (f. eks ibuprofen, naproksen eller diklofenak) brukes ofte ved smerter. Opioider bør unngås dersom andre alternativer er tilstrekkelige.

Fysioterapi

• Trening og øvelser bidrar til å bevare bevegelighet, styrke muskulaturen og bedre funksjonen.

Ergoterapi

• Ergoterapeut kan gi råd om hjelpemidler og hvordan daglige aktiviteter kan tilpasses.

Livsstilstiltak

• Regelmessig fysisk aktivitet, normal kroppsvekt og røykeslutt kan redusere symptomer og bedre funksjonen ved mange leddsykdommer.

Sykdomsmodifiserende behandling

• Ved inflammatoriske revmatiske sykdommer brukes legemidler som demper betennelsen og forebygger leddskade. Dette omfatter konvensjonelle sykdomsmodifiserende legemidler (csDMARD), biologiske legemidler (bDMARD) og målrettede syntetiske legemidler (tsDMARD), blant annet JAK-hemmere (for eksempel tofacitinib).

Kirurgi

• Ved alvorlig artrose eller omfattende leddskader kan proteseoperasjon eller annen ortopedisk kirurgi være aktuelt.

Vanlige leddsykdommer

Artrose (slitasjegikt)

Artrose er den vanligste leddsykdommen og forekommer hyppigst etter 50-årsalderen Brusken i leddet brytes gradvis ned, noe som gir smerter, stivhet og etter hvert redusert bevegelighet. Fingre, hofter og knær rammes oftest. Arv, overvekt og tidligere leddskader øker risikoen.

Artritt (leddbetennelse)

Artritt betyr betennelse i ett eller flere ledd og kjennetegnes av smerter, hevelse, varme og stivhet. Viktige former er:

• Infeksiøs artritt (septisk artritt): Vanligvis bakteriell leddinfeksjon som krever øyeblikkelig behandling
• Leddgikt (revmatoid artritt) kronisk autoimmun sykdom som særlig rammer små ledd i hender og føtter.
• Barneleddgikt (juvenil artritt) – kronisk leddbetennelse hos barn.
• Spondyloartritter
  • Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt/aksial SpA) rammer særlig rygg og bekkenledd.
  • Reaktiv artritt – oppstår etter infeksjon, vanligvis i mage-tarmkanalen eller urinveiene.
  • Psoriasisleddgikt (psoriasisartritt): leddbetennelse hos personer med psoriasis.
  • Artritt ved inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom): – kan forekomme ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
• Krystallartritter: Krystaller som avleires i ledd kan utløse akutte og svært smertefulle betennelser.
  • Urinsyregikt: Skyldes avleiring av urinsyrekrystaller. Gir ofte plutselige smerter, rødhet og hevelse i stortåens grunnledd (podagra), men andre ledd kan også rammes.
  • Kondrokalsinose/pyrofosfatartritt: Skyldes avleiring av kalsiumpyrofosfatkrystaller. Kan ligne urinsyregikt eller infeksjon og forekommer særlig hos eldre.
• Systemiske autoimmune bindevevssykdommer: Leddsmerter og leddbetennelse er ofte blant de første symptomene.
  • Systemisk lupus erythematosus (SLE): Vanligst blant yngre kvinner. Kronisk betennelsessykdom som kan ramme hud, ledd, nyrer og andre organer.
  • Sjøgrens syndrom: Vanligst blant kvinner.Rammer kjertler som produserer spytt og tårer, men kan også gi leddplager.
  • Myositt; inflammatoriske myositter rammer først og fremst musklene, men leddsmerter og leddbetennelse kan også forekomme.
  • Systemisk sklerose (sklerodermi): Stivhet og fortykkelse i hud og underhud kan gå utover leddenes funksjon.
  • Blandet bindevevssykdom (Mixed Connective Tissue Disease, MCTD): En overlappende bindevevssykdom med trekk fra flere sykdommer. Ofte hovne («puffy») fingre.
• Stills sykdom blant voksne (Adult Stills): Kjennetegnes av feberanfall, men artritt er også vanlig.

Andre sykdommer som kan ramme ledd

• Sarkoidose: Kan gi leddsmerter og leddbetennelse, særlig i ankler ved akutt sarkoidose (Löfgrens syndrom). Kronisk sarkoidose kan føre til skader i ledd og kan ligne artrose i fingre.
• Polykondritt: Angriper vanligst ørebrusk, men også ledd kan rammes.
• Blødning i ledd (hemartose): Vanligst etter skader, ved bruk av blodfortynnende legemidler (antikoagulantia) og hos blødere.
• Hemokromatose
• Fabrys sykdom
• Gauchers sykdom
• Lyme-borreliose
• Whipples sykdom

⚠️Når bør man henvises til spesialist?

Mistanke om inflammatorisk artritt bør vurderes raskt av revmatolog, fordi tidlig behandling kan forebygge varige leddskader. Pasienter med septisk artritt skal legges inn på sykehus umiddelbart.

Ved uttalt artrose i hofte eller kne kan ortoped vurdere behovet for leddprotese.

---

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no
• Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)