Kapillaroskopi og Revmatisk sykdom 4.33/5 (6)

Siden er skrevet av spesialist i revmatologi dr. med. Øyvind Palm. Sist oppdatert: 20/06/26
Share Button

Kappilaroskopi. Illustrasjon: Openi, CC BY 3.0, Medical Image and Signal Processing Research Center, Isfahan University of Medical Sciences, Isfahan 81745-319, Iran.

🟢Hva er kapillaroskopi? 

Kapillaroskopi er en undersøkelse der man ved hjelp av et mikroskop undersøker de minste blodårene (kapillærene) i neglefolden. Neglefolden fungerer som et naturlig «vindu» inn til kroppens minste blodårer. Siden huden ikke er gjennomsiktig, er det vanskelig å undersøke kapillærene andre steder på kroppen på samme måte.

Kapillaroskopi brukes særlig for å oppdage forandringer i de små blodårene som kan være tidlige tegn på revmatiske sykdommer og bindevevssykdommer. Undersøkelsen er spesielt nyttig ved utredning av Raynauds fenomen (hvite og blå fingre ved kulde eller stress), systemisk sklerose (sklerodermi) og andre autoimmune sykdommer.

Vanligvis undersøkes neglefolden på finger 2–5 på begge hender.

Metode

Kapillaroskopi utføres med et lite elektronisk mikroskop med lyskilde (kapillaroskop) som er koblet til en datamaskin. Før undersøkelsen dryppes en klar olje på neglefolden for å forbedre bildekvaliteten og gjøre kapillærene lettere synlige.

For å unngå at blodårene trekker seg sammen og gir et misvisende resultat, bør undersøkelsen utføres i stabil romtemperatur. Det anbefales også at hendene er varme før undersøkelsen starter.

Undersøkelsen er smertefri, krever ingen spesielle forberedelser og tar vanligvis bare noen få minutter.

Når brukes kapillaroskopi?

Undersøkelsen er særlig viktig ved mistanke om:

Ved systemisk sklerose har mer enn 95 % av pasientene karakteristiske forandringer i kapillærene, og kapillaroskopi inngår i klassifikasjonskriteriene for sykdommen (van den Hoogen, 2013).

🔵Medisinske undersøkelsfunn

Kapillaroskopi kan vise ulike forandringer i kapillærene. Funnene må alltid vurderes sammen med symptomer, kliniske funn og andre undersøkelser. Vanlige forandringer er:

  • Redusert kapillærtetthet: Færre kapillærer enn normalt.
  • Avaskulære områder: Områder der kapillærene helt eller delvis mangler.
  • Dilatasjoner og megakapillærer: Utvidede kapillærer. Megakapillærer er svært store kapillærer og er karakteristiske ved blant annet systemisk sklerose.
  • Mikroblødninger: Små blødninger fra kapillærene som kan ses som mørke punkter eller streker
  • Angiogenese: Nydannelse av blodkar som oppstår som en reaksjon på skade i de eksisterende kapillærene.
  • Forgreninger: Kapillærer som deler seg i flere grener enn normalt.
  • Torsjoner: Kapillærer med vridd eller uregelmessig form.
  • Endret arkitektur («bushy» mønster): Kapillærene får et buskaktig eller uorganisert utseende.
The morphological capillary abnormalities in SSc have been classified in 3 validated patterns (early, active, and late) of microangiopathy by NVC analysis.
Figur. Eksempel på kapillærer undersøkt ved kapillaroskopi: Affiliation: Openi, Research Laboratory and Academic Kapillærer sett ved kapillaroskopi. Unit of CliniLast opp filercal Rheumatology, Department of Internal Medicine, University of Genova, Viale Benedetto XV, 6, 16132 Genova, Italy.

Kapillaroskopi ved systemisk sklerose

Ved systemisk sklerose kan kapillærforandringene utvikle seg gradvis over tid. Funnene beskrives ofte som et tidlig, aktivt eller sent sklerodermi-mønster.

Tidlig sklerodermi-mønster

  • Normal eller lett redusert kapillærtetthet (≥7 kapillærer/mm)
  • Bevart struktur og organisering
  • Enkelte megakapillærer
  • Få eller ingen mikroblødninger

Aktivt sklerodermi-mønster

  • Moderat redusert kapillærtetthet (4–6 kapillærer/mm)
  • Flere megakapillærer
  • Flere mikroblødninger
  • Begynnende forstyrrelse av kapillærenes struktur

Sent sklerodermi-mønster

  • Uttalt tap av kapillærer (≤3 kapillærer/mm)
  • Avaskulære områder
  • Betydelig forstyrret struktur og organisering
  • Få eller ingen gjenværende megakapillærer

Disse mønstrene kan bidra til å vurdere sykdomsutvikling og alvorlighetsgrad.

Normale funn

Normale kapillærer har en slank hårnålsform og ligger jevnt fordelt i neglefolden. Enkelte lett utvidede eller vridde kapillærer kan forekomme hos friske personer uten at dette har betydning for helsen. Et normalt resultat beskrives ofte som:

  • Normalt funn uten patologiske kapillærer
  • Uspesifikke forandringer

Uspesifikke forandringer betyr at det er små avvik som ikke er typiske for en bestemt sykdom og enkelte mindre avvik kan forekomme også hos friske personer.

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden