Artrose= Osteoartrose = “osteoarthritis” eller “arthritis” på engelsk. Slitasjegikt. (ICD-10 M15.0)

Definisjon

Artrose kalles også slitasjegikt og medfører leddsmerter. Symptomene kan  ligne leddgikt (RA), psoriasisleddgikt, SLE og andre bindevevssykdommer. Primær artrose (uten spesiell årsak) blir gjerne adskilt fra sekundær artrose (etter tidligere leddskade). Artrose mellom virvler i nakke og rygg kalles spondylose.

Forekomst

Artrose er den vanligste årsak til funksjonshemming blant eldre mennesker.

• Hos enkelte begynner artrose tidligere, noe som kan skyldes genetisk disposisjon (arv) eller tidligere leddskader
• I aldersgruppen 35-54 år har ca. 5% symptomer på artrose, mens i alder 50-70 år er tilsvarende ca. 8%. Ikke alle har symptomer. Ved nærmere undersøkelse finner en artrose i knær hos hver tredje person over 65 års alder
• Kvinner får artrose litt oftere enn menn

Sykdomsårsak

• Genetisk disposisjon
• Tidligere skader (10-15 år før symptomer)
  • Idrettsskader
    • Menisk, korsbåndskade
  • Bruddskader
• Tidligere leddbetennelse (artritt)
• Overvekt (hofter, knær, tåledd)
• Svak muskulatur
• Slitasje på ledd på grunn av overbelastning (slitasjegikt) er i dag en sjelden årsak

Leddene som angripes vanligst

• Fingre (ytterste ledd (Heberden knuter), mellomledd (Bouchard knuter) og tommels CMC1 (tredje leddområde fra tommelens fingertupp, ganske nær håndleddet)
• Tær (stortås grunnledd (andre ledd fra ytterst) = hallux valgus når feilstilling foreligger)
• Knær (gonartrose)
  • Forekomsten antas å ha doblet seg over de siste ti-årene
  • Medvirkende årsaker er høyere levealder, inaktivitet og vektøkning. Tidligere idrettsskader kan også være av betydning
• Hofter (coxartrose)
• Rygg (spondylose, spondyloartritt, spinal stenose)

Symptomer på artrose

• Leddsmerte (artralgi)
• Stivhet
  • Særlig etter å ha vært i ro
• Redusert bevegelighet
• Skurrende eller knasende lyd i leddet
• Ustabilt ledd
• Benet fortykkelse rundt leddet

Diagnosen

• Symptomer
• Klinisk undersøkelse av leddene
  • Benet fortykkelse, instabilitet, krepitasjoner/skrapelyder ved bevegelse
• Røntgen, CT eller MR-undersøkelser
• Blodprøver forventes å være normale

Feilaktig diagnose? (lignende sykdommer / differensialdiagnoser)

Leddgikt (RA)

• Mer “hissig” leddbetennelse
• Flere ledd er angrepet samtidig
• Oftest angripes fingres grunnledd (MCP) (knoker, tredje leddområde fra fingertuppene)
• Håndledd
• Tærnes grunnledd (MTP) (tilsvarer fingrenes knoker/MCP-ledd)
  • Føles som “å gå på puter”
• Ankler
• Forandringer i blodprøver: SR (Senkningsreaksjon), CRP, CCP/ACPA

Psoriasisartritt

• Ved kjent hud-psoriasis
• Fingres ytterste ledd (DIP) ved neglepsoriasis
• Ofte større leddhevelser (“væske” i ledd)
• Blodprøver med noe økt CRP og SR (Senkningsreaksjon)

Urinsyregikt

• Anfallsvis veldig hissig leddbetennelse (“podagra” i stortær)
• Oftest blant menn
• Noen har kjent, redusert nyrefunksjon
• Blodprøve viser tydelig forhøyet urinsyre
• Mikroskopisk leddvæskeundersøkelse viser urinsyrekrystaller

Kasium pyrofosfat krystaller, (Chondrocalcinose)

• Røntgen viser små kalsium innlagringer i leddbrusk
• Mikroskopi av leddvæske viser typiske krystaller

Infeksjon

• Oftest ett enkelt leddområde
• Mer uttalt rødhet, varme og sterk smerte
• Blodprøver viser økt CRP og SR (blodsenkningsreaksjon)
• Ved undersøkelse av leddvæske blir bakterier påvist

Alkaptonuri (Ochronose)

• Sjelden lagringssykdom som kan medføre artrose i ung alder

Sarkoidose

• Kan medføre hovne ledd, særlig i fingre

Behandling av artrose

• Treningsterapi (etter instruksjon av fysioterapeut)
• Endre livsstil (daglig aktivitet, vektreduksjon)

• Medikamenter som demper symptomer (med liten eller moderat virkning) skal brukes med forsiktighet (bivirkningsrisiko over tid)

• • Paracetamol (Paracet, Pinex, Pamol og andre) er første valg
  • NSAIDs (Ibux, Brufen, Naproxen, Diclofenac og andre)
  • Kortisoninjeksjon i ledd i noen tilfeller
• Statin-behandling for høyt kolesterol kan ha en viss dempende effekt (vist for kne-artrose)

• For overtrente mosjonister er treningspause / endring av aktivitet aktuelt
• Operasjon
  • Hofte- og/eller kneproteser

Artrose og kosthold

Artrose (slitasjegikt) kjennetegnes ved ”forkalkninger” i ledd. Likevel foreligger ikke økt kalsium i blod eller andre organer.

• Inntak av kalsium (mot benskjørhet) forverrer ikke artrose
• Leddsmerter og sykdomsutvikling er ikke vist å respondere på diett eller kostholdstilskudd
• Overvekt forverrer symptomer fra vektbærende ledd som hofter og knær ved artrose. Kosthold for vektreduksjon som lavere kaloriinntak, mer fiber (frukt, grønnsaker, kornprodukter) og magert kjøtt (kylling) anbefales sammen med fysisk aktivitet
• Mer om energi, kosthold og overvekt her (Norske Helsedirektoratet).
• Generelt om kosthold ved revmatisk sykdom her

Litteratur

• Sharma L, 2016
• Wikipedia (engelsk)
• Grans Kompendium i Revmatologi

EULAR anbefalinger

• Ikke-medikamentell håndtering av kne- og hofte artrose (Referanse: Fernandes L, 2012)

Guidelines, kriterier og diverse lenker

EULAR: 

-Kloppenburg M, 2018 (Behandling Håndartrose)

-Orthoff A-K, R, 2018 (Fysisk aktivitet)

-Zhang W, 2010.(Diagnose av kne-artrose)

– EMEUNET

ACR:

-Hochberg MC, 2012 (Behandling av artrose i hender, hofter og knær;)

---

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no