Sist oppdatert: 4/09/17

Artrose= Osteoartrose = “osteoarthritis” eller “arthritis” på engelsk. Slitasjegikt. (ICD-10 M15.0)

Innhold

1 Definisjon
2 Forekomst
3 Sykdomsårsak
4 Leddene som angripes vanligst
5 Symptomer
6 Diagnosen
7 Feilaktig diagnose? (lignende sykdommer / differensialdiagnoser)
8 Behandling
9 Litteratur
- 9.1 EULAR anbefalinger
- 9.2 Guidelines, kriterier og diverse lenker

Definisjon

Artrose er ikke en systemisk bindevevssykdom, men leddsymptomene kan i blant ligne de betennelsesaktige leddsykdommene ved leddgikt (RA), psoriasisleddgikt og ved SLE og andre bindevevssykdommer. Primær artrose (uten spesiell årsak) blir gjerne adskilt fra sekundær artrose (etter tidligere leddskade).

Forekomst

Artrose er hyppigste årsak til funksjonshemming blant eldre mennesker,men kan oppstå tidligere ved genetisk disposisjon eller etter leddskader. I aldersgruppen 35-54 år har ca 5% symptomer på artrose, mens i alder 50-70 år er forekomsten med symptomer ca 8%. Kvinner får litt oftere artrose enn menn. Ved nærmere undersøkelse finner en artrose i knær hos hver tredje person over 65 års alder.

Sykdomsårsak

Genetisk disposisjon
Tidligere skader (10-15 år før artrosesymptomer)
- Idrettsskader
  - Menisk, korsbåndskade
- Bruddskader
Tidligere leddbetennelse (artritt)
Overvekt (hofter, knær, tåledd)
Svak muskulatur

Leddene som angripes vanligst

Fingre (ytterste ledd (Heberden knuter), mellomledd (Bouchard knuter) og tommels CMC1 (tredje leddområde fra tommelens fingertupp, ganske nær håndleddet)
Tær (stortås grunnledd (andre ledd fra ytterst) = hallux valgus når feilstilling foreligger)
Knær (gonartrose)
- Forekomsten antas å ha doblet seg ove de siste ti-årene
- Medvirkende årsaker er høyere levealder, inaktivitet og vektøkning
Hofter (coxartrose)
Rygg (spondylopati, spinal stenose)

Symptomer

Leddsmerte (artralgi)
Stivhet
- Særlig etter å ha vært i ro
Redusert bevegelighet
Skurrende eller knasende lyd i leddet
Ustabilt ledd
Benet fortykkelse rundt leddet

Diagnosen

Diagnosen stilles ut i fra:

Symptomer
Klinisk undersøkelse av leddene
- Benet fortykkelse, instabilitet, krepitasjoner/skrapelyder ved bevegelse
Røntgen, CT eller MR-undersøkelser
Blodprøver forventes å være normale

Feilaktig diagnose? (lignende sykdommer / differensialdiagnoser)

Leddgikt (RA)
- Mer “hissig” leddbetennelse
- Flere ledd er angrepet samtidig
- Oftest angripes fingres grunnledd (MCP) (knoker, tredje leddområde fra fingertuppene)
- Håndledd
- Tærnes gunnledd (MTP) (tilsvarer fingrenes knoker)
  - Føles som “å gå på puter”
- Ankler
- Forandringer i blodprøver: SR (blodsenkningsreaksjon), CRP, CCP/ACPA
Psoriasisartritt
- Ved kjent hud-psoriasis
- Fingres ytterste ledd ved neglepsoriasis
- Ofte større leddhevelser (“vann” i leddområdene)
- Blodprøver med noe økt CRP og SR (blodsenkningsreaksjon)
Urinsyregikt
- Anfallsvis veldig hissig leddbetennelse (“podagra” i stortær)
- Oftest blant menn
- Noen har kjent, redusert nyrefunksjon
- Blodprøve viser tydelig forhøyet urinsyre
- Mikroskopisk leddvæskeundersøkelse viser urinsyrekrystaller
Kalcium pyrofosfat krystaller, (Chondrocalcinose)
- Røntgen viser små calsium innlagringer i leddbrusk
- Mikroskopi av leddvæske viser typiske krystaller
Infeksjon
- Oftest ett enkelt leddområde
- Mer uttalt rødhet, varme og sterk smerte
- Blodprøver viser økt CRP og SR (blodsenkningsreaksjon)
- Ved undersøkelse av leddvæske blir bakterier påvist

Behandling

Treningsterapi (etter instruksjon av fysioterapeut)
- Livsstilendringer (daglig aktivitet, vektreduksjon)
- Medikamenter som demper symptomer (med liten eller moderat virkning) skal brukes med forsiktighet (bivirkningsrisiko over tid).
- - Paracetamol (Paracet, Pinex, Pamol og andre) er første valg
  - NSAIDs (Ibux, Brufen, Naproxen, Diclofenac og andre)
  - Kortisoninjeksjon i ledd i noen tilfeller
- Statin-behandling for høyt kolesterol kan ha en viss dempende effekt (vist for kne-artrose)
- For overtrente mosjonister er treningspause / endring av aktivitet aktuelt
- Operasjon
  - Hofte- og/eller kneproteser