Artrose (Slitasjegikt) 4.37/5 (19)

Share Button

Artrose i fingrenes ytterledd. Marshall M, Arthritis Care Res (Hoboken) (2014). CC-BY 3.0

Artrose= Osteoartrose = “osteoarthritis” eller “arthritis” på engelsk. Slitasjegikt. (ICD-10 M15.0)

Definisjon

Artrose er slitasjegikt og ikke er en systemisk bindevevssykdom. Symptomene kan i imidlertid ligne leddgikt (RA), psoriasisleddgikt, SLE og andre bindevevssykdommer. Primær artrose (uten spesiell årsak) blir gjerne adskilt fra sekundær artrose (etter tidligere leddskade). Artrose mellom virvler i nakke og rygg kalles spondylose.

Forekomst

Artrose er den vanligste årsak til funksjonshemming blant eldre mennesker.

  • Hos enkelte begynner artrose tidligere, noe som kan skyldes genetisk disposisjon (arv) eller tidligere leddskader.
  • I aldersgruppen 35-54 år har ca 5% symptomer på artrose, mens i alder 50-70 år er tilsvarende ca 8%. Ikke alle har symptomer. Ved nærmere undersøkelse finner en artrose i knær hos hver tredje person over 65 års alder.
  • Kvinner får artrose litt oftere enn menn.

Sykdomsårsak

  • Genetisk disposisjon
  • Tidligere skader (10-15 år før symptomer)
    • Idrettsskader
      • Menisk, korsbåndskade
    • Bruddskader
  • Tidligere leddbetennelse (artritt)
  • Overvekt (hofter, knær, tåledd)
  • Svak muskulatur
  • Slitasje på ledd på grunn av overbelastning (slitasjegikt) er i dag en sjelden årsak

Artrose rammer DIP og PIP-leddene i hender, men ikke MCP-ledd som angripes ved leddgikt. Wikipedia. CC BY-SA 4.0,

Leddene som angripes vanligst

artrose

Artrose angripes ofte knær. Illustrasjon: Pixabay

  • Fingre (ytterste ledd (Heberden knuter), mellomledd (Bouchard knuter) og tommels CMC1 (tredje leddområde fra tommelens fingertupp, ganske nær håndleddet) Knesmerter ved artrose.
  • Tær (stortås grunnledd (andre ledd fra ytterst) = hallux valgus når feilstilling foreligger)
  • Knær (gonartrose)
    • Forekomsten antas å ha doblet seg ove de siste ti-årene
    • Medvirkende årsaker er høyere levealder, inaktivitet og vektøkning
  • Hofter (coxartrose)
  • Rygg (spondylopati, spinal stenose)

Symptomer på artrose

  • Leddsmerte (artralgi)
  • Stivhet
    • Særlig etter å ha vært i ro
  • Redusert bevegelighet
  • Skurrende eller knasende lyd i leddet
  • Ustabilt ledd
  • Benet fortykkelse rundt leddet

Diagnosen

  • Symptomer
  • Klinisk undersøkelse av leddene
    • Benet fortykkelse, instabilitet, krepitasjoner/skrapelyder ved bevegelse
  • Røntgen, CT eller MR-undersøkelser
  • Blodprøver forventes å være normale
Hofte-Artrose

Artrose i hofteledd på røntgen-bilde: Turmezei TD, 2011. CC Openi

Feilaktig diagnose? (lignende sykdommer / differensialdiagnoser)

Leddgikt (RA)

  • Mer “hissig” leddbetennelse
  • Flere ledd er angrepet samtidig
  • Oftest angripes fingres grunnledd (MCP) (knoker, tredje leddområde fra fingertuppene)
  • Håndledd
  • Tærnes gunnledd (MTP) (tilsvarer fingrenes knoker)
    • Føles som “å gå på puter”
  • Ankler
  • Forandringer i blodprøver: SR (blodsenkningsreaksjon), CRP, CCP/ACPA

Psoriasisartritt

  • Ved kjent hud-psoriasis
  • Fingres ytterste ledd (DIP) ved neglepsoriasis
  • Ofte større leddhevelser (“væske” i ledd)
  • Blodprøver med noe økt CRP og SR (blodsenkningsreaksjon)

Urinsyregikt

  • Anfallsvis veldig hissig leddbetennelse (“podagra” i stortær)
  • Oftest blant menn
  • Noen har kjent, redusert nyrefunksjon
  • Blodprøve viser tydelig forhøyet urinsyre
  • Mikroskopisk leddvæskeundersøkelse viser urinsyrekrystaller

Kasium pyrofosfat krystaller, (Chondrocalcinose)

  • Røntgen viser små kalsium innlagringer i leddbrusk
  • Mikroskopi av leddvæske viser typiske krystaller

Infeksjon

  • Oftest ett enkelt leddområde
  • Mer uttalt rødhet, varme og sterk smerte
  • Blodprøver viser økt CRP og SR (blodsenkningsreaksjon)
  • Ved undersøkelse av leddvæske blir bakterier påvist

Alkaptonuri (Ochronose)

Sarkoidose

  • Kan medføre hovne ledd, særlig i fingre

Behandling av artrose

  • Treningsterapi (etter instruksjon av fysioterapeut)
  • Endre livsstil (daglig aktivitet, vektreduksjon)
  • Medikamenter som demper symptomer (med liten eller moderat virkning) skal brukes med forsiktighet (bivirkningsrisiko over tid).
    • Paracetamol (Paracet, Pinex, Pamol og andre) er første valg
    • NSAIDs (Ibux, Brufen, Naproxen, Diclofenac og andre)
    • Kortisoninjeksjon i ledd i noen tilfeller
  • Statin-behandling for høyt kolesterol kan ha en viss dempende effekt (vist for kne-artrose)
  • For overtrente mosjonister er treningspause / endring av aktivitet aktuelt
  • Operasjon
    • Hofte- og/eller kneproteser

Artrose og kosthold

Artrose (slitasjegikt) kjennetegnes ved ”forkalkninger” i ledd. Likevel er det ikke økt kalsium i blod eller andre organer.

Litteratur

EULAR anbefalinger

Guidelines, kriterier og diverse lenker


Denne siden har hatt 7 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden