Artrose (Slitasjegikt) 4.43/5 (56)

Share Button
Artrose i fingrenes ytterledd. Marshall M, Arthritis Care Res (Hoboken) (2014). CC-BY 3.0

Definisjon

Artrose kalles også slitasjegikt og medfører leddsmerter. «Osteoarthritis» eller «arthritis» på engelsk. Sykdommen angriper Ieddbrusken, ofte med lokal irritasjon og tegn til betennelse (inflammasjon), uten at bakterier foreligger (Mathisen A, 2017). Det foreligger en forstyrrelse i balansen mellom oppbygging og nedbrytning av leddbrusken (Berenbaum F. Osteoarthritis Cartilage. 2013). Generalisert artrose kan defineres som manifestasjoner i enten hender eller rygg og i tillegg minst to andre ledd-områder (ACR: Altman R, Asch E, 1986; EULAR: Zhang W, Doherty M, 2009). Symptomene kan ligne leddgikt (RA), psoriasisleddgikt, SLE og andre bindevevssykdommer. Primær artrose (uten spesiell årsak) blir gjerne adskilt fra sekundær type (etter tidligere leddskade). Artrose mellom virvler i nakke og rygg kalles spondylose.

Forekomst

Artrose rammer DIP og PIP-leddene i hender, men ikke MCP-ledd som angripes ved leddgikt. Wikipedia. CC BY-SA 4.0,

Artrose er den vanligste årsak til funksjonshemming blant eldre mennesker. Også på verdensbasis er sykdommen den mest økende årsak til fysisk funksjonsnedsettelse (Vos T, 2012). Verdens Helseorganisasjon (WHO) anslår at 9,6% av menn og 18% av kvinner over 60 år har symptomgivende artrose (WHO, 2021). Ikke alle har symptomer. Hos enkelte begynner artrose tidligere, noe som kan skyldes genetisk disposisjon (arv) eller tidligere leddskader. Kvinner får artrose litt oftere enn menn.

Sykdomsårsak

Genetisk disposisjon foreligger ved artrose i hender/fingre (referanse: van Meurs, 2017). Generelt er tidligere skader (10-15 år før symptomer), ofte idrettsskader disponerende. For kneartrose er menisk- og korsbåndskader vanlige årsaker, men også bruddskader, særlig dersom deler av leddet har vært påvirket. Tidligere leddbetennelse (artritt), overvekt (hofter, knær, tær), svak muskulatur disponerer, mens slitasje på ledd på grunn av overbelastning (slitasjegikt) er i dag en sjelden årsak. Kondrokalsinose og sjeldnere hemokromatose med genetisk for høye jernnivå er sykdommer som øker risiko for artrose på sikt.

Symptomer på artrose

Symptomer er svært varierende fra person til person, men også avhengig av hvilke ledd som angripes. Spesielt vil artrose i vektbærende ledd medføre besvær og nedsatt fysisk funksjon. Allmenntilstanden påvirkes vanligvis ikke.

Leddsmerte (artralgi) er vanlig ved debut. Smerten er vanligvis relatert til fysisk belastning og lindres i hvile. Skurrende eller knasende lyd i leddet kan merkes. Etter hvert merkes økende stivhet, særlig etter å ha vært i ro (startvansker). Redusert bevegelighet og ustabile ledd er sene symptomer.

Lokalisering. Artrose i fingrenes merkes eller observeres gjerne først i distale interfalangeal-ledd (DIP) og første carpometacarpal-ledd (CMC) mellom tommel og håndledd. Andre symptomer kan stamme fra hofteledd, knær, nedre del av nakken og korsrygg (spondyloartrose). Sykdommen kan debutere mono- eller polyartikulært.

Leddene som angripes vanligst

artrose
Artrose angripes ofte knær. Illustrasjon: Pixabay

Fingre / håndartrose

Fingre som angripes er oftest ytterste ledd (Heberden knuter), mellomledd (Bouchard knuter) og tommels CMC1 (tredje leddområde fra tommelens fingertupp, ganske nær håndleddet) (referanse: Slatkowsky-Christensen, B, 2010).. Symptomer i alder mellom 40 og 84 år hos 14% kvinner og 7% menn (referanse: Haugen IK, 2011).

Artrose i tær

Tær med artrose (stortås grunnledd (andre ledd fra ytterst) = hallux valgus når feilstilling foreligger). Hallux rigidus tilsier tilstivning i leddet. Ved smertefull artrose kan symptomer minner om anfall av urinsyregikt (podagra).

Knær (gonartrose)

Forekomsten antas å ha doblet seg over de siste ti-årene. Medvirkende årsaker er høyere levealder, inaktivitet og vektøkning. Tidligere idrettsskader kan også være av betydning. Knesmerter ved belasting er typisk. Hevelse i knær hos eldre personer kan også være tidlig symptom på revmatoid artritt (leddgikt). Hos yngre personer er reaktiv artritt og borrelia-artritt blant de vanligere differensialdiagnosene (se også differensialdiagnoser nedenfor).

Hofter (coxartrose)

Debutsymptomer er oftest smerter dypt i lysken, oftest på en side. Smertene kan også stråle ut i lår distalt mot knær. Forverring klan komme i løpet av få måneder. En må utelukke infeksjonstegn og vevsdød i bensubstans (caputnekrose/aseptisk osteonekrose). Betennelser i sener (tendinitt/tendinose) og slimposer (bursitt) er også aktuelle differensialdiagnoser. Også nerverotspåvikning ved isjas (skiveprolaps) med smerteutstråling til hofte-området kan feiltolkes som artrose i hoften.

Rygg-artrose

Artrose i rygg omtales som spondylose, spondyloartritt og spinal stenose

Undersøkelser

Sykehistorien dekker disposisjoner og aktuelle symptomer (se ovenfor) og samtidige sykdommer.

Klinisk undersøkelse vil ofte vise redusert bevegelighet og tegn til friksjon. Noen ledd vil være benet fortykket og ha feilstillinger. Enkelte ganger kan de være økt leddvæske, oftest i knær.

Blod- og urinprøver forventes ikke å vise spesielle utslag, men tas i utredningen for å utelukke tegn til lignende sykdom (se nedenfor).

Bildediagnostikk. Røntgenbilder og ultralyd brukes for å sikre diagnosen. Ulemper med røntgenbilder er at de ikke alltid korrelerer med sykdommens alvorlighetsgrad og tidlige forandringer påvises ikke. CT- og MR-bilder er ikke alltid nødvendig for å stille diagnosen, men kan gi tilleggsopplysninger om utbredelsen.

Leddvæskeundersøkelse gjøre ikke rutinemessig, men kan vise seig konsistens og gul farge til forskjell fra artritt der den er tyntflytende, mindre gul og ofte noe hvitaktig/blakket.

Diagnosen

Diagnostisering av artrose bygger på aktuelle symptomer, klinisk undersøkelse av leddene og bildediagnostikk. Blodprøver forventes å være normale. De aller fleste med artrose vil være fra 60 års alder, utenom v ed disponerende faktorer (arvelighet, tidligere leddskader, enkelte, sjeldne sykdommer).

Hofte-Artrose
Artrose i hofteledd på røntgen-bilde: Turmezei TD, 2011. CC Openi

Lignende sykdommer / differensialdiagnoser

Leddgikt (RA) medfører ofte mer «hissig» leddbetennelse, og flere ledd er angrepet samtidig. Oftest angripes fingres grunnledd (MCP) (knoker, tredje leddområde fra fingertuppene), håndledd, ankler og tærnes grunnledd (MTP)som tilsvarer fingrenes knoker/MCP-ledd. Det føles som «å gå på puter». Forandringer i blodprøver forventes: SR (Senkningsreaksjon), CRP, CCP/ACPA.

Psoriasisartritt vVed kjent hud-psoriasis. Fingres ytterste ledd (DIP) ved neglepsoriasis. Ofte større leddhevelser («væske» i ledd). Blodprøver med noe økt CRP og SR (Senkningsreaksjon). Ingen utslag i «revmaprøver».

Urinsyregikt opptrer oftest aAnfallsvis veldig hissig leddbetennelse («podagra» i stortær) og da blant menn. Noen har kjent, redusert nyrefunksjon. Blodprøve viser tydelig forhøyet urinsyre. Mikroskopisk leddvæskeundersøkelse viser urinsyrekrystaller

Kasium pyrofosfat krystaller, (Chondrocalcinose) er vanligst blant eldre personer (70-80 år og eldre). Røntgen viser små kalsium innlagringer i leddbrusk. Mikroskopi av leddvæske viser typiske krystaller.

Infeksjon/septisk artritt angripes oftest ett enkelt leddområde. Mer uttalt rødhet, varme og sterk smerte enn artrose og annen leddbetennelse (utenom urinsyregikt). Blodprøver viser økt CRP og SR (blodsenkningsreaksjon). Ved undersøkelse av leddvæske blir bakterier påvist

Alkaptonuri (Ochronose) er en sSjelden lagringssykdom som kan medføre artrose i ung alder

Sarkoidose kKan medføre hovne ledd, særlig i fingre

Behandling av artrose

Man kan dele behandlingen inn i non-farmakologisk (uten legemidler) og farmakologisk.

  • Non-farmakologisk behandling omfatter flere tiltak: 1) En bør unngå aktiviteter som øker smerte eller overbelaster leddene. 2) Øvelser for å styrke muskulaturen kan kombineres med aerobiske øvelser. Disse initieres ofte via fysioterapeut. 3) Ved overvekt er vektreduksjon viktig. 4) Ergoterapeutiske tiltak som tilpassede ortoser, støtteskinner, stokk eller krykker. Målet med behandling av artrose er å redusere smerte, instabilitet, bedre den fysiske funksjonen og livskvaliteten. Ingen enkeltstående tiltak er tilstrekkelig. En kombinerer derfor medikamenter og non-farmakologiske behandlinger. Behandlingen tilpasses symptomer, alvorlighetsgrad og den enkeltes behov og toleranse. For hofte- og kne-artrose er fysisk tilpasset trening vist seg effektiv i en rekke studier (referanse: Zampogna B, 2010). God informasjon om artrose vil kunne bedre forståelsen og motivasjonen for vektreduksjon, riktig medikamentbruk og fysisk trening. For overtrente mosjonister med smerter i hofter, knær eller føtter er treningspause / endring av aktivitet aktuelt.
  • Legemiddel (farmakologisk) behandling omfatter smertestillende i form av paracetamol. Et godt alternativ er NSAIDs, men en vurdere risiko for magesår. NSAID-kremer til lokal bruk har sjelden bivirkninger, men effekten er klart mindre. Injeksjoner med kortison kan benyttes ved betydelige smerter og betennelsestegn, men effekten kan ofte være kortvarig. Nytten av gjentatte injeksjoner er omdiskutert. Tilsvarende, diskuteres om bruken av glukosamin-holdige kapsler eller som injeksjoner er nyttig (referanser: Henrotin Y, Arthritis research & therapy. 2012Sen R, 2021).
  • Operasjon/kirurgi (ortopedi) er aktuelt med hofte- og/eller kneproteser ved langt kommet artrose.

Artrose og kosthold

Artrose (slitasjegikt) kjennetegnes ved ”forkalkninger” i ledd. Likevel foreligger ikke økt kalsium i blod eller andre organer. Inntak av kalsium (mot benskjørhet) forverrer ikke artrose. Leddsmerter og sykdomsutvikling er ikke vist å respondere på diett eller kostholdstilskudd. Overvekt forverrer symptomer fra vektbærende ledd som hofter og knær ved artrose. Kosthold for vektreduksjon som lavere kaloriinntak, mer fiber (frukt, grønnsaker, kornprodukter) og magert kjøtt (kylling) anbefales sammen med fysisk aktivitet. Mer om energi, kosthold og overvekt her (Norske Helsedirektoratet). Generelt om kosthold ved revmatisk sykdom her

Prognose

Prognosen er avhengig av hvilke ledd som er angrepet, graden av symptomer og tapt funksjon. Noen har lite problemer, mens andre utvikler betydelig funksjonshemming av artrose. Komplikasjoner kan omfatte smerte, redusert bevegelighet, ustøhet og fall-tendens, nervekompresjoner (i ryggen). I noen tilfeller kan kirurgi, særlig innsetting av proteser ha utmerket prognostisk effekt (referanse: Sen R, 2021). 

Guidelines, kriterier og diverse lenker

EULAR

-Kloppenburg M, 2018 (Behandling Håndartrose)

-Orthoff A-K, R, 2018 (Fysisk aktivitet)

-Zhang W, 2010.(Diagnose av kne-artrose)

Fernandes L, 2012 (Ikke-medikamentell håndtering av kne- og hofte artrose)

ACR

-Hochberg MC, 2012 (Behandling av artrose i hender, hofter og knær)

Norsk revmatologisk forening (Veileder)

Litteratur


Denne siden har hatt 5 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden