Definisjon
Artrose kalles også slitasjegikt og medfører leddsmerter. «Osteoarthritis» eller «arthritis» på engelsk. Typiske symptomer er leddsmerter, stivhet og nedsatt fysisk funksjon, særlig hvis hofter og knær angripes. Symptomene kan ligne leddgikt (RA), psoriasisleddgikt, SLE og andre bindevevssykdommer, selv om disse også medfører betennelse i større del av kroppen (systemisk inflammasjon). Artrose skyldes skader på Ieddbrusken (referanse: Berenbaum F. Osteoarthritis Cartilage. 2013). Det fører til irritasjon og tegn til betennelse (inflammasjon) i leddet, uten at bakterier foreligger (referanse: Mathisen A, 2017). Generalisert artrose kan defineres som manifestasjoner i enten hender eller rygg og i tillegg minst to andre ledd-områder, for eksempel hofter og knær (referanser: ACR: Altman R, Asch E, 1986; EULAR: Zhang W, Doherty M, 2009). Primær artrose (uten spesiell årsak) blir gjerne adskilt fra sekundær type (etter tidligere leddskade). Artrose mellom virvler i nakke og rygg kalles spondylose.
Forekomst
Artrose er den vanligste årsak til funksjonshemming blant eldre mennesker. Også på verdensbasis er sykdommen den mest økende årsak til fysisk funksjonsnedsettelse (referanse: Vos T, 2012).
Verdens Helseorganisasjon (WHO) anslår at 9,6% av menn og 18% av kvinner over 60 år har symptomgivende artrose (WHO, 2021). Ikke alle har symptomer. Hos enkelte begynner artrose tidligere, noe som kan skyldes genetisk disposisjon (arv) eller tidligere leddskader. Kvinner får artrose litt oftere enn menn (Slatkowsky-Christensen, B Norsk epidemiologi, 2009).
Sykdomsårsak
Risikofaktorer for artrose er alder, kvinnelig kjønn, tidligere skade, overvekt og genetisk/arvelig disposisjon (referanse: Katz JN, 2021). Genetisk disposisjon foreligger særlig ved artrose i hender/fingre (referanse: van Meurs, 2017). Generelt er tidligere skader (10-15 år før symptomer), ofte idrettsskader, disponerende. For kneartrose er menisk- og korsbåndskader vanlige årsaker, men også bruddskader, særlig dersom deler av leddet har vært påvirket. Tidligere leddbetennelse (artritt), overvekt (hofter, knær, tær)og svak muskulatur disponerer, mens slitasje på ledd på grunn av overbelastning (slitasjegikt) er i dag en sjelden årsak. Kondrokalsinose og sjeldnere hemokromatose med genetisk for høye jernnivå er sjeldne sykdommer som øker risiko for artrose på sikt.
Symptomer på artrose
Artrose kan gi ulike symptomer fra person til person, og det avhenger også av hvilke ledd som er rammet.
- Smerte, stivhet og nedsatt funksjon. Spesielt artrose i vektbærende ledd, som hofter og knær, kan føre til smerter, stivhet og nedsatt bevegelighet. Dette kan hindre deg i å gjøre aktiviteter du liker, som å løpe, gå raskt eller danse, og dermed påvirke livskvaliteten din. (referanse: Katz JN, 2021). Heldigvis påvirker artrose vanligvis ikke allmenntilstanden din, som feber, appetitt eller mental helse.
Typiske symptomer
- Leddsmerte (artralgi) og kortvarig stivhet er vanlige tidlige tegn på artrose. Smerten er ofte knyttet til fysisk aktivitet og blir bedre når du hviler.
- Du kan også merke en skurrende eller knasende lyd i leddet når du beveger det (krepitasjon).
- Etter hvert merkes økende stivhet, særlig etter å ha vært i ro (startvansker).
- Redusert bevegelighet og ustabile ledd er symptomer som kommer senere i sykdomsforløpet.
Lokalisering
- Artrose i fingrene merkes eller observeres ofte først i ytterleddene (DIP-leddene) og leddet mellom tommelen og håndleddet (CMC-leddet).
- Andre vanlige steder for artrose er hofteledd, knær, nedre del av nakken og korsryggen (spondyloartrose). Sykdommen kan starte i ett ledd (monoartikulært) eller i flere ledd omtrent samtidig (polyartikulært).
Leddene som vanligst angripes
Fingre / håndartrose
Fingre angripes oftest i ytterste ledd. En kan observere benet fortykkelse omkring leddet (Heberden knuter). Tilsvarende, er fortykkelse i mellomledd heller ikke sjelden (Bouchard knuter) og tommels CMC1 (tredje leddområde fra tommelens fingertupp, ganske nær håndleddet) angripes også ofte (referanse: Slatkowsky-Christensen, B, 2010). Symptomer med smerte og hevelse etter aktivitet/belastning kan begynne fra 40 års alder. Forekomsten i aldersgruppen 40- 84 år er 14% blant kvinner og 7% blant menn (referanse: Haugen IK, 2011).
tær, hallux valgus
I føttene er det særlig stortås grunnledd (andre ledd fra ytterst) som utvikler artrose. Stikkende smerter ved belastning er tidlig tegn. Etter hvert utvikling av skjevhet kalles hallux valgus. Hallux rigidus tilsier tilstivning i leddet som er et sent symptom. Ved smertefull artrose kan symptomer (sterke smerter, økt varme over leddet, rødhet og hevelse), særlig etter belastning, minne om anfall av urinsyregikt (podagra).
Knær (gonartrose)
Forekomsten av artrose i knær har doblet seg over de siste ti-årene. Medvirkende årsaker er høyere levealder, inaktivitet og vektøkning. Tidligere idrettsskader kan også være av betydning. Knesmerter ved belasting er typisk. Hevelse i knær hos eldre personer kan også være tidlig symptom på revmatoid artritt (leddgikt). Hos yngre personer er reaktiv artritt og borrelia-artritt blant de vanligere differensialdiagnosene (se også differensialdiagnoser nedenfor). Mistanke om slike tilstander utelukkes ved nærmere undersøkelser hos lege.
Hofter (coxartrose)
Debutsymptomer er oftest smerter dypt i lysken, oftest på en side. Smertene kan også stråle ut i lår distalt mot knær. Utvikling med vedvarende forverring kan komme i løpet av måneder til år. Høy alder, kvinnelig kjønn overvekt og medfødt hoftedysplasi er kjente risikofaktorer (referanse: Katz JN, 2021). En må utelukke infeksjonstegn og vevsdød i bensubstans (caputnekrose/aseptisk ben(skjelett)-nekrose). Betennelser i sener (tendinitt/tendinose) og slimposer (bursitt) er også aktuelle differensialdiagnoser. Også nerverotspåvikning ved isjas (skiveprolaps) med smerteutstråling til hofte-området kan feiltolkes som artrose i hoften.
Rygg-artrose, spondylose
Artrose i rygg omtales som spondylose, spondyloartritt og spinal stenose.
Kjeveledd
Kjeveledd kan angripes av artrose, ofte på bakgrunn av tidligere skade, overbelastning (stramme kjevemuskler) og medfødte feilstillinger. MR-undersøkelse brukes der nærmere utredning er nødvendig. Behandlingen kan være krevende og ikke alltid effektiv (referanse: Derwich M, 2020).
Undersøkelser
Sykehistorie og klinisk undersøkelse
Legen vil starte med å spørre om din sykehistorie, inkludert:
- Disposisjoner: Alder, tidligere skader eller misdannelser i leddene, arvelig disposisjon for artrose, overvekt og kjønn.
- Aktuelle symptomer: Smerter, stivhet, nedsatt bevegelighet, knasing i leddene, osv.
- Samtidige sykdommer: Andre helseproblemer du måtte ha.
Deretter vil legen undersøke leddene dine. Undersøkelsen kan avdekke:
- Redusert bevegelighet i leddene
- Knasing eller friksjon når du beveger leddene
- Fortykkede ledd eller feilstillinger
- I noen tilfeller kan det være økt mengde leddvæske og redusert bevegelighet i leddene, spesielt i knærne (referanse: Katz JN, 2021).
- Ved artrose i kjeveleddet kan underkjeven bevege seg mot den syke siden når du gaper (kjevedeviasjon).
Blod- og urinprøver
Blod- og urinprøver forventes vanligvis å være normale ved artrose. Likevel kan legen ta noen prøver for å utelukke andre sykdommer som kan gi lignende symptomer. Rutineprøver kan inkludere:
- Blodceller: Måling av hemoglobin (røde blodlegemer), hvite blodlegemer og blodplater
- Betennelsesmarkør: CRP (C-reaktivt protein)
- Organfunksjon: Lever-, nyre- og stoffskifteprøver
- Urinsyre
- «Revmaprøver«: Revmatoid faktor (RF), a-CCP, ANA (antinukleære antistoffer)
- Urin stiks: En enkel analyse av urinen
Bildediagnostikk.
Røntgen og ultralyd er de vanligste metodene for å bekrefte diagnosen artrose. Røntgenbilder kan vise:
- Osteofytter: Små beinknuter som dannes rundt leddene ved artrose.
- Redusert leddspalte: Dette indikerer at brusken i leddet er skadet, spesielt i vektbærende ledd.
Røntgenbilder har noen begrensninger:
- De viser ikke alltid hvor alvorlig sykdommen er
- Tidlige forandringer kan være vanskelige å oppdage
MR-undersøkelse kan påvise artrose på et tidligere stadium enn røntgen. CT og MR kan gi mer informasjon om hvor utbredt artrosen (referanse: Hunter DJ, 2011).
Leddvæskeundersøkelse gjøre ikke rutinemessig ved artrose. Men hvis legen mistenker andre tilstander som infeksjon i leddet, urinsyregikt eller pyrofosfat artritt/kondrokalsinose, kan det være nødvendig å ta en prøve av leddvæsken. Ved artrose er leddvæsken typisk seig og gul, mens den ved artritt ofte er tynnere, mindre gul og kan være litt hvitaktig eller blakket.
Diagnosen
Diagnosen artrose stilles basert på:
- Symptomene dine
- Funnene ved klinisk undersøkelse av leddene
- Bildediagnostikk
Blodprøver er vanligvis normale ved artrose. De fleste som får artrose er over 60 år, men det finnes unntak hvis man har risikofaktorer som arvelighet, tidligere leddskader eller visse sjeldne sykdommer.
Lignende sykdommer / differensialdiagnoser
Leddgikt (RA) medfører ofte mer «hissig» leddbetennelse, og flere ledd er angrepet samtidig. Oftest angripes fingres grunnledd (MCP) («knokene», tredje leddområde fra fingertuppene), håndledd, ankler og tærnes grunnledd (MTP) som tilsvarer fingrenes knoker/MCP-ledd. Det føles først som «å gå på puter». Senere er hevelser synlig i flere ledd, eventuelt også over sener. Forandringer i blodprøver forventes: CRP, a-CCP/ACPA.
Psoriasisartritt ved kjent hud-psoriasis. Fingres ytterste ledd (DIP) hovner opp, oftest ved neglepsoriasis. Ofte større leddhevelser («væske» i ledd) også i knær og ankler. Blodprøver med noe økt CRP. Ingen utslag i «revmaprøver».
Urinsyregikt opptrer oftest anfallsvis med veldig hissig leddbetennelse («podagra» i stortær) og da blant menn. Noen har kjent, redusert nyrefunksjon som øker risikoen. Blodprøver viser tydelig forhøyet urinsyre, eventuelt også redusert nyrefunksjon. Mikroskopisk leddvæskeundersøkelse viser urinsyrekrystaller som er et sikkert tegn på sykdommen.
Kalsium pyrofosfat krystaller, (kondrokalsinose) er vanligst blant eldre personer (70-80 år og eldre). Røntgen viser små kalsium innlagringer i leddbrusk. Mikroskopi av leddvæske viser typiske krystaller.
Infeksjon/septisk artritt angriper oftest ett enkelt leddområde. Mer uttalt rødhet, mer varme og sterkere smerte enn ved artrose er typisk. Blodprøver viser økt CRP, ofte også økt antall hvite blodlegemer, inklusiv «neutrofile leukocytter». Ved undersøkelse av leddvæske blir bakterier påvist.
Alkaptonuri (Ochronose) og hemokromatose er sjeldne lagringssykdommer som kan medføre artrose i ung alder.
Sarkoidose kan medføre hovne ledd, særlig omkring ankler i tidlig stadium og i fingre ved kronisk sarkoidose.
Behandling av artrose
Man deler behandlingen inn i tiltak uten medikamenter (non-farmakologisk) og farmakologisk. Ingen enkeltstående tiltak er tilstrekkelig. En kombinerer derfor medikamenter og non-farmakologiske behandlinger. Behandlingen tilpasses symptomer, alvorlighetsgrad og den enkeltes behov og toleranse. For hofte- og kne-artrose er fysisk tilpasset trening vist seg effektiv i en rekke studier (referanse: Zampogna B, 2010). God informasjon om artrose vil kunne bedre forståelsen og motivasjonen for vektreduksjon, riktig medikamentbruk og fysisk trening. For overtrente mosjonister med smerter i hofter, knær eller føtter er treningspause / endring av aktivitet aktuelt.
Non-farmakologisk behandling omfatter flere tiltak
- Behandlingen av artrose begynner med fysiske øvelser og trening (referanse: Kolasinski S, 2020). Det er for kne-artrose klart vist at hjemme-basert regelmessig trening reduserer utviklingen sammenlignet med fravær av trening (referanse: Thomas KS, 2002). En bør imidlertid unngå aktiviteter som øker smerte eller overbelaster leddene. Øvelser for å styrke muskulaturen kan kombineres med aerobiske øvelser. Disse initieres ofte via fysioterapeut.
- Ved overvekt er vektreduksjon viktig. En vektreduksjon fra 5% av kroppsvekten er vist å bedre den fysiske funksjonen ved artrose (referanse: Christensen R, 2007). Ved artrose i knær og hofter eller føtter kan gange og løping være forhindret. En anbefaler da svømming, trening på ellipse-maskin, sykling og øvelser for overkropp, mage, rygg og armer (referanse: Sinusas K, 2012).
- Ergoterapeutiske tiltak som tilpassede ortoser, støtteskinner, stokk eller krykker. Målet med behandling av artrose er å redusere smerte, instabilitet, bedre den fysiske funksjonen og livskvaliteten (referanse: Manek NJ, 2000).
- Ved håndartrose har tilpasset, regelmessig trening og øvelser som må å styrke gripeevnen og dermed håndfunksjonen. Det er utarbeidet flere typer øvelser som en lett kan lære og som har vist effekt i forskningsstudier (referanse: Stoffer-Marx MA, 2018).
- Behandling av kjeveleddsartrose kan inndeles i tre typer: 1) konservativ behandling med pasientinformasjon, lette smertestillende legemidler, biteskinner og fysioterapi. 2) Mindre inngrep som leddvæsketapping og injeksjoner i leddet. 3) Kirurgiske inngrep som artroskopiske prosedyrer eller åpne leddkirugi (referanse: Al-Moraissi EA, 2020).
Legemidler ved artrose
- Paracetamol. Legemiddel (farmakologisk) behandling omfatter smertestillende i form av paracetamol. Medikamentet kan belaste leveren, slik at forsiktighet utvises ved mulig leversykdom eller samtidig bruk av andre medikamenter med lignende bivirkninger (referanse: Towheed TE, 2006).
- NSAIDs er et godt alternativ, men en vurdere risiko for magesår, spesielt i høy alder og ved samtidig bruk av blodfortynnende og andre legemidler. Også nyrefunksjonen kan reduseres og blodtrykket stige. Undergruppen «COX-2 hemmere» (for eksempel etorikoksib/Arcoxia) belaster mage-tarmsystemet i mindre grad, men kan forverre hjertesykdommer (referanse: Vardeny O, 2008).
- NSAID-kremer til lokal bruk har sjeldnere bivirkninger og kan være nyttig for mange, særlig der avstanden fra huden til de angrepne ledd er kort (ikke hofteledd) (referanse: Francio VT, 2017).
- Injeksjoner med kortison (for eksempel Celeston Chronodose) kan benyttes ved betydelige smerter og betennelsestegn, men effekten kan ofte være kortvarig. Nytten av gjentatte injeksjoner er omdiskutert (referanse: Jüni R, 2015).
- Glukosamin. Det diskuteres om bruken av glukosamin-holdige kapsler eller som injeksjoner er nyttig (referanser: Henrotin Y, Arthritis research & therapy. 2012; Sen R, 2021).
- Operasjon/kirurgi (ortopedi) er aktuelt med hofte- og/eller kneproteser ved langt kommet artrose med smerter og redusert funksjon til tross for ikke-kirurgiske tiltak (referanse: Bichsel D, 2021).
Artrose og kosthold
Artrose (slitasjegikt) kjennetegnes ved ”forkalkninger” i ledd. Likevel foreligger ikke økt kalsium i blod eller andre organer. Inntak av kalsium (mot benskjørhet) forverrer ikke artrose. Leddsmerter og sykdomsutvikling er ikke vist å respondere på diett eller kostholdstilskudd. Overvekt forverrer symptomer fra vektbærende ledd som hofter og knær ved artrose. Kosthold for vektreduksjon som lavere kaloriinntak, mer fiber (frukt, grønnsaker, kornprodukter) og magert kjøtt (kylling) anbefales sammen med fysisk aktivitet. Mer om energi, kosthold og overvekt her (Norske Helsedirektoratet). Generelt om kosthold ved revmatisk sykdom her
Prognose
Prognosen er avhengig av hvilke ledd som er angrepet, graden av symptomer og tapt funksjon. Noen har lite problemer, mens andre utvikler betydelig funksjonshemming av artrose. Komplikasjoner kan omfatte smerte, redusert bevegelighet, ustøhet og fall-tendens, nervekompresjoner (i ryggen). I noen tilfeller kan kirurgi, særlig innsetting av proteser ha utmerket prognostisk effekt (referanse: Sen R, 2021).
Guidelines, kriterier og diverse lenker
EULAR
- -Kloppenburg M, 2018 (Behandling Håndartrose)
- -Orthoff A-K, R, 2018 (Fysisk aktivitet)
- -Zhang W, 2010.(Diagnose av kne-artrose)
- –Fernandes L, 2012 (Ikke-medikamentell håndtering av kne- og hofte artrose)
ACR
- –Kolasinski S, 2020 (Behandling av artrose i hender, hofter og knær)
- -Hochberg MC, 2012 (Behandling av artrose i hender, hofter og knær)
Norsk revmatologisk forening (Veileder)