🟢Hva er artrose? Kort forklart.
Artrose (slitasjegikt) er den vanligste leddsykdommen og gir smerter, stivhet og redusert bevegelighet i ledd. Sykdommen rammer særlig knær, hofter og hender, og utvikler seg ofte gradvis over tid. Mange kan få god lindring med riktig behandling, trening og livsstilstiltak (Kloppenburg M, 2025).
📌 Hurtigfakta
Tema | Informasjon |
|---|---|
| Også kalt | Slitasjegikt, osteoartrose |
| Sykdomstype | Degenerativ leddsykdom |
| Vanligste symptomer | Leddsmerter, stivhet, nedsatt bevegelighet og knasing i ledd |
| Vanligst rammede ledd | Knær, hofter, hender og rygg |
| Typiske funn | Osteofytter, redusert leddspalte og stivhet etter hvile |
| Viktige risikofaktorer | Høy alder, overvekt, tidligere leddskader og arv |
| Viktige undersøkelser | Klinisk undersøkelse og røntgen |
| Blodprøver | Vanligvis normale |
| Førstevalg behandling | Trening, fysioterapi og vektreduksjon |
| Medikamentell behandling | Paracetamol, NSAIDs og kortisoninjeksjoner ved behov |
| Kirurgisk behandling | Leddprotese ved alvorlig artrose |
| Prognose | Ofte langsom utvikling; mange oppnår god symptomkontroll |
| Diagnosekode | ICD-10: M15–M19 |
Typiske symptomer på slitasjegikt (artrose):
- Leddsmerter ved aktivitet og belastning
- Stivhet etter hvile (ofte kortvarig)
- Knasing/skrapelyder i ledd (krepitasjon), f. eks ved slitasjegikt i kne
- Nedsatt bevegelighet
- Lett til moderat hevelse
- Følelse av ustabilitet i ledd
Vanlige steder med artrose:
- Kne (gonartrose)
- Hofte (coxartrose)
- Hender (Heberden- og Bouchard-knuter)
- Rygg (spondylose)
⚠️Når bør man kontakte lege?
- Ved vedvarende leddsmerter
- Når daglige aktiviteter blir vanskeligere
- Ved rask forverring av symptomer
- Ved betydelig hevelse eller usikker diagnose
Hva skjer i kroppen?
Brusken som normalt beskytter leddene blir gradvis tynnere og skades. Dette fører til økt belastning på knoklene. Kroppen kan da danne små benpåleiringer (osteofytter) rundt leddet. Det oppstår også en mild betennelsesreaksjon i leddet.
Hva kan du gjøre selv ved artrose?
- Trening (styrke + bevegelighet)
- Vektreduksjon
- Aktivitet tilpasset smerte
- Unngå langvarig inaktivitet
Artrose i DIP-ledd med Heberden-knuter i fingre. Ved leddpunksjon kan synovialvæsken være seig og geléaktig. Illustrasjon: modifisert etter Baboolal TG, Boxall SA, Churchman SM, Buckley CT, Jones E, McGonagle D – Arthritis research & therapy (2014)CC0 1.0
🔵Klinisk oppsummering om artrose
Typisk presentasjon
- Belastningsrelatert smerte
- Morgenstivhet vanligvis <30 minutter (kan variere)
- Affeksjon av fingres ytterledd (DIP), tommelledd ved håndledd (CMC1), hofte, kne
🚩Røde flagg
- Uttalt hvilesmerte / nattsmerte
- Systemiske symptomer (feber, vekttap)
- Rask progresjon eller atypisk forløp
Viktige tester ved artrose
- Røntgen: leddspalteavsmalning, osteofytter (forkalkoninger), subkondral sklerose (skjelettforandringer under brusken)
- Blodprøver: vanligvis normale (utelukke inflammasjon)
- MR ved tidlig eller uklar sykdom
Differensialdiagnostiske fallgruver
- Revmatoid artritt
- Urinsyregikt
- Psoriasisartritt
- Sene- eller slimposebetennelse (tendinopati/bursitt)
Definisjon og patofysiologi
Artrose er en degenerativ leddsykdom karakterisert av nedbrytning av leddbrusk, remodellering (ombygging) av subkondralt ben og lavgradig betennelse/inflammasjon. Patofysiologi:
- Bruskdegenerasjon → redusert støtdemping
- Økt belastning på subkondralt ben
- Osteofyttdannelse (benpåleiringer)
- Lavgradig leddbetennelse (synovial inflammasjon)
Forekomst og epidemiologi
- Svært vanlig hos eldre
- Ca. 10–20 % av personer >60 år har symptomatisk artrose
- Kvinner rammes oftere enn menn
- Forekomsten er økende globalt
Risikofaktorer for artrose
- Høy alder
- Overvekt
- Tidligere leddskader
- Arvelig disposisjon
Klassifikasjon / undergrupper
| Type | Årsak | Typiske organer | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Primær artrose | Ukjent | Hofte, kne, hender | Vanligst |
| Sekundær artrose | Skade/sykdom | Ett eller flere ledd | Posttraumatisk eller sekundær til annen tilstand |
| Generalisert artrose | Multifaktoriell | Flere ledd | Ofte genetisk komponent |
Symptomer og kliniske funn
- Leddsmerte ved belastning
- Stivhet etter hvile (startvansker)
- Redusert bevegelighet
Hud
- Benete knuter i fingre (Heberden- og Bouchard-knuter)
Nervesystem
- Nervepåvirkning ved ryggartrose (f.eks. spinal stenose)
MR av kne ved Artrose viser tidlige degenerative forandringer som ikke var synlige på røntgen. Det foreligger også samtidig meniskskade. Guermazi A, Niu J, Hayashi D, Roemer FW, Englund M, Neogi T, Aliabadi P, McLennan CE, Felson DT – BMJ (Clinical research ed.) (2012).CC BY-NC 2.0
Diagnostikk av artrose
Når mistenke artrose?
- Belastningssmerter og stivhet
- Typisk lokalisasjon (hofte, kne, hånd)
Førstelinje-tester
- CRP (oftest normal)
- Blodstatus
- Revmaprøver ved behov (for differensialdiagnoser)
Bekreftende tester
- Røntgen (osteofytter, redusert leddspalte)
- MR ved tidlig sykdom eller diagnostisk usikkerhet
Subtyping / videre utredning
- Vurdere sekundære årsaker
- Leddvæskeanalyse ved mistanke om annen sykdom
Diagnostisk algoritme
Mistanke → Klinikk → Røntgen → Utelukke andre diagnoser → Bekrefte artrose
Differensialdiagnoser ved artrose
- Revmatoid artritt – mer inflammasjon og systemiske funn
- Urinsyregikt – akutte smertefulle anfall
- Septisk artritt – infeksjon, akutt alvorlig tilstand
- Kondrokalsinose/pyrofosfatartritt – krystallsykdom (ligner urinsyregikt)
- Tendinitt/bursitt – lokal smerte uten typiske røntgenfunn
💊Behandling av artrose
Prinsipper
- Smertelindring
- Bedre funksjon
- Forebygge forverring
Spesifikk behandling
- Ikke-medikamentell behandling (førstevalg):
- Strukturert trening (sterk evidens)
- Fysioterapi
- Vektreduksjon
- Ergoterapi og hjelpemidler
Medikamentell behandling:
- Paracetamol
- NSAIDs (peroralt eller lokalt)
- Kortisoninjeksjoner ved behov
Kirurgisk behandling
- Leddprotese ved uttalte plager og funksjonstap
Hvem behandles hvor
- Fastlege: diagnostikk og initial behandling
- Spesialist: ved kompliserte tilfeller eller behov for kirurgi
Oppfølging og prognose
- Regelmessig vurdering av smerte og funksjon
- Tilpasning av behandling over tid
- Radiologiske funn korrelerer ofte dårlig med symptomer
- Ofte langsom progresjon
- Mange oppnår god symptomkontroll
- Noen utvikler betydelig funksjonsnedsettelse
Når henvise artrose?
- Usikker diagnose
- Mistanke om annen leddsykdom
- Manglende effekt av behandling
- Vurdering for kirurgi
Litteratur og kilder
EULAR anbefalinger
- EULAR 2023: Non-farmakologisk behandling av kne- og hofteartrose
- EULAR 2023: Klassifikasjonskriterier for håndartrose (Haugen IK, 2023)
- EULAR/EMEUNET (samling av flere retningslinjer)
- -Kloppenburg M, 2018 (Behandling Håndartrose)
- -Orthoff A-K, R, 2018 (Fysisk aktivitet)
- EULAR anbefaling for ikke-medikamentell behandling av kne-artrose (Fernandez L, 2012)
- -Zhang W, 2010.(Diagnose av kne-artrose)
- Gwinnuitt J, 2022 (livsstil, forebyggende)
ACR guidelines
- -Kolasinski SL, 2019 (Behandling)
- -Hochberg MC, 2012 (Behandling av artrose i hender, hofter og knær;)
Nøkkelreferanser
- Kloppenburg M, 2025
- Richard MJ, 2023
- Sen R, 2023
- Smedslund G, 2022 (behandling)
- Schäfer N, 2022 (patogenese)
- Katz JN, 2021 (hofter og knær)
- Glyn-Jones S, Lancet 2015
- Pereira D, Acta Med Port, 2015
- Slatkowsky-Christensen, B Norsk epidemiologi, 2009
Nyttige lenker
- Grans Kompendium i Revmatologi (For leger i spesialisering)
- metodebok.no