Definisjon
Psoriasisartritt er en revmatisk sykdom som forårsaker betennelse i leddene (artritt) og ryggen (spondylitt). Nesten alle som har psoriasisartritt, har også hudsykdommen psoriasis. Psoriasisartritt har sine særegne kjennetegn, men kan starte gradvis og være vanskelig å diagnostisere tidlig. Sykdommen klassifiseres som en spondyloartritt, sammen med Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt), reaktiv artritt og artritt ved kronisk tarmbetennelse (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom). Ved mistanke om psoriasisartritt kan fastlegen henvise til en revmatolog for nærmere undersøkelse.
Hudsykdommen psoriasis er en kronisk autoimmun sykdom der hudcellene fornyes raskere enn normalt. Cellene i det øverste hudlaget skiftes vanligvis ut i løpet av 30 dager, men ved psoriasis tar denne prosessen bare 4-7 dager. Overskuddet av hudceller bygger seg opp som «plakk» som flasser av. Psoriasis kan være forbundet med revmatisk sykdom, spesielt psoriasisleddgikt (psoriasisartritt). Forekomst: Omtrent 2-4% av befolkningen har psoriasis, noe som tilsvarer 120 000 personer i Norge. Psoriasis økter risikoen for flere revmatiske sykdommer, inkludert spondyloartropatier. Sykdomsårsak: Den eksakte årsaken til psoriasis og psoriasisartritt er ukjent, men genetiske (arvelige) faktorer spiller en rolle. Symptomer: Ulike typer psoriasis har ulike kjennetegn: Psoriasis vulgaris (plakkpsoriasis): Den vanligste formen, med tørr, skjellende, tykk hud på strekksiden av albuer og knær, samt i hodebunnen. Kan også forekomme andre steder på kroppen, men er sjelden i ansiktet (bortsett fra ved hårfestet). Pustuløs psoriasis: Forekommer i håndflater og fotsåler eller som palmo-plantar pustulose eller som generalisert pustulose på kroppen. Kjennetegnes av små blemmer som kan ligne på infeksjon, men er sterile (uten bakterier). Omtrent 20% har pustuløs psoriasis samtidig andre former for psoriasis. Psoriasis inversa: Psoriasis i hudfolder og ved kjønnsorganene. Guttat psoriasis viser seg som små rød-fiolette utslett på kroppen. Neglepsoriasis: Rammer både finger- og tånegler og gir ujevn overflate og fortykkede negler. Symptomene kan ligne på soppinfeksjon i neglene. Behandling: Fastlegen håndterer de fleste tilfeller av psoriasis, men alvorlige former krever henvisning til hudlege. Behandlingen kan inkludere: Lokalbehandling med salver, lysbehandling (UVB/PUVA), sykdomsdempende medikamenter som metotreksat og/eller biologiske legemidler og behandling i varmt klima. Andre nyttige råd; Børst og kjem håret forsiktig og jevnlig (hard håndtering øker hudforandringene), gi alle behandlinger tid til å virke (uker), les bruksanvisningene nøye og følg dem, hold deg oppdatert om nye behandlingsformer. Litteratur: Kim WB, 2017; Norsk psoriasis og eksemforbund (hudprotalen.no); Psoriasis.org (USA).
Forekomst av psoriasisarteritt
Omtrent 10-30 % av personer med psoriasis utvikler psoriasisartritt (PsA) (Alinaghi F, 2019). Personer med utbredt psoriasis (mer enn tre lokalisasjoner) har økt risiko (2,24 x) for PsA (referanse: Wilson FC, 2009). I Norge er forekomsten (prevalensen) estimert til 0,1-0,2%, uten kjønnsforskjell. Sykdommen debuterer vanligvis mellom 30 og 50 år, og er vanligst i aldersgruppen 40-59 år (referanse: Madland TM, 2005). I sjeldne tilfeller kan den starte i barnealder (juvenil psoriasisartritt). Psoriasisartritt utgjør mer enn 50% av alle spondyloartritter (referanse: Haglund E, 2010).
Symptomer
Symptomene på psoriasisartritt kan være lite spesifikke, med ledd- og ryggsmerter uten spesielle utslag i blodprøver. Dette kan gjøre det vanskelig å gjenkjenne sykdommen tidlig, spesielt hvis huden over leddene er sterkt angrepet av psoriasis. Typiske kjennetegn inkluderer:
- Psoriasis i huden, hodebunnen og/eller neglene er ofte til stede først.
- Både store ledd (knær, albuer, ankler) og små ledd (fingre, tær) kan angripes.
- Stivhet og leddsmerter, ofte med hovne ledd.
- Hevelse i en eller flere fingre eller tær («pølsefinger»/daktylitt).
- Ryggplager med stivhet, spesielt om morgenen eller etter hvile, som lindres av bevegelse (inflammatorisk ryggsmerte).
- Betennelser ved akillessenene, under føttene eller i andre senefester (entesitt).
- Øyeproblemer som konjunktivitt, tørre øyne, hornhinnebetennelse og uveitt
Undersøkelser
Sykehistorie: Legen vil spørre om tegn til psoriasis hos deg og dine nærmeste slektninger, samt kartlegge aktuelle symptomer, inkludert eventuelle øyeproblemer.
Klinisk undersøkelse legger vekt på undersøkelse av ledd, rygg, hodebunn, negler og indre organer. Øyeproblemer er sjelden fremtredende, men kan inkludere konjunktivitt (20%), tørre øyne, hornhinnebetennelse og uveitt (referanse: Kilic B, 2013).
Laboratorieprøver. Det finnes ingen spesifikke tester for psoriasisartritt, men betennelsesprøvene CRP og senkningsreaksjon (SR) er ofte forhøyet. Andre blodprøver kan inkludere HLA-B27 (en vevstype som er assosiert med ryggplager) og urinprøver. Rutineprøver i utredningen kan også inkludere: Hb, leukocytter med differensialtellinger, trombocytter, lever-, nyre- og stoffskifte-prøver, anti-CCP og ANA.
Bildediagnostikk. Betennelser i ledd påvises ved klinisk undersøkelse, ultralyd eller MR. Røntgen kan vise tegn på ben- og bruskskade, samt forbeninger i ryggen. Ryggsykdom undersøkes med røntgen, CT eller MR. Sammenlignet med Bekhterevs/ankyloserende spondylitt er betennelse bare på en side av bekkenet (unilateral sakroiliitt) hyppigere ved PsA. Ultralyd Doppler kan påvise senebetennelse og betennelse i senefester.
Ulike typer psoriasisartritt
- Småleddsartritt: Angriper små ledd i fingre og tær. Spesielt påvirkes ytter-leddene (DIP) (til forskjell fra leddgikt (revmatoid artritt), tommels ytter-ledd (IP) og mellom-ledd (PIP). Neglepsoriasis foreligger samtidig med ytter-ledd-affeksjon.
- Asymmetrisk artritt: Flere ledd hovner opp, hovedsakelig store ledd som ett kne, en ankel eller en albue.
- Symmetrisk artritt: Små og store ledd hovner omtrent samtidig på begge sider av kroppen (symmetrisk). Ligner på Revmatoid artritt (leddgikt), men uten utslag i anti-CCP (en blodprøve).
- Mutilans: En sjelden (5%), men alvorlig form som ødelegger ledd i fingre og føtter.
- Spondylitt: Ligner Bekhterevs (ankyloserende spondylitt), men vevstypen (blodprøve) HLA-B27 forekommer bare hos ca. 50% (mens over 95% har HLA-B27 ved Bekhterevs sykdom og ca. 8-15% i befolkningen ellers).
Diagnosen
Diagnosen psoriasisartritt stilles basert på en grundig vurdering av sykehistorie, klinisk undersøkelse, blodprøver og utelukkelse av lignende tilstander. I forskning brukes klassifikasjonskriterier (CASPAR) som krever perifer eller aksial artritt eller entesitt, samt minst 3 poeng fra 5 ulike kriterier:
Klassifikasjonskriterier
| Klassifikasjonskriterier for psoriasisartritt (CASPAR) krever perifer eller aksial artritt eller entesitt og 3 eller flere poeng/Score fra følgende 5 punkter: | ||
| Kriterium | Forklaring | Score |
| 1. Forekomst av psoriasis | ||
| -Nåværende Psoriasis | Psoriasis i huden eller hodebunnen påvist av dermatolog eller revmatolog | 2 |
| -Sykehistorie på psoriasis | Anamnese i henhold til pasient, fastlege, hudlege eller revmatolog | 1 |
| -Familie-anamnese på psoriasis | Psoriasis hos første- eller andregrads slektninger i henhold til pasientens opplysninger | 1 |
| 2. Psoriasis i negler (negle-dystrofi) | Typisk negle-dystrofi (onycholyse, pitting, hyperkeratose) observert av lege ved aktuell konsultasjon | 1 |
| 3. Negativ test for revmafaktorer | Gjelder ikke latex-test, ellers alle revmafaktor tester, fortrinnsvis ELISA eller nefelometri. Utslag over referanseområdene | 1 |
| 4. Daktylitt | ||
| -Pågående daktylitt | Hevelse i hele finger/tås lengde som observeres ved legeundersøkelsen | 1 |
| -Sykehistorie på daktylitt | I henhold til revmatolog | 1 |
| 5. Radiografisk påvist juksta-artikulær ny benformasjon | Patologisk ossifikasjon nær leddspaltene (ikke osteofytter) ved røntgen av hender eller føtter | |
| 98,7% spesifisitet og 91,4% sensitivitet, Taylor W, 2006 |
Lignende sykdommer/ differensialdiagnoser
Lignende sykdommer (Differensialdiagnoser)
PsA må skilles fra andre former for spondyloartritt, leddgikt (revmatoid artritt), artrose, urinsyregikt og systemisk lupus (SLE).
Behandling
Behandlingen av psoriasisartritt må tilpasses individuelt, da sykdommen kan ha svært ulikt forløp. Behandlingsmålet er å stanse sykdommen helt (remisjon), redusere smerte, og bedre livskvalitet, fysisk og sosial funksjon.
Behandlingen kan inkludere:
- Symptomlindring med smertestillende medikamenter (f.eks. ibuprofen (Ibux), andre NSAIDs eller paracetamol)
- Leddvæsketapping og kortisoninjeksjoner i store, hovne ledd
- Sykdomsdempende medikamenter som metotreksat og biologiske legemidler. Apremilast (Otezla) kan brukes i noen tilfeller. Mer om behandling EULAR guidelines, referanser: Smolen JS, 2018; EULAR: Gossec L, 2020 (medikamenter).
Annen litteratur om behandling her: referanse: Kang EJ, 2015)
Retningslinjer for behandling
EULAR: Gossec L, 2020 (medikamenter)
GRAPPA/EULAR 2017, Coates LC, 2017
Norsk Revmatologisk Forening/Legeforeningen