Psoriasisartritt, psoriasisleddgikt: – symptomer, diagnose og behandling 4.15/5 (26)

Share Button
Psoriasisartritt
Psoriasisartritt er en revmatisk betennelsessykdom som kan gi leddbetennelse, blant annet i knær. Pixabay.

🟢 Hva er psoriasisartritt? Kort forklart:

Psoriasisartritt (PsA), også kalt psoriasisleddgikt, er en kronisk betennelsessykdom i ledd og sener. Sykdommen oppstår hos personer med psoriasis, men kan også i noen tilfeller komme før hudsykdommen. Psoriasisartritt kan gi smerter, stivhet og hevelse i ledd, og uten behandling kan det føre til varig leddskade.

Plakkpsoriasis med velavgrensede, røde hudområder dekket av skjell. Illustrasjon: DermnetCC BY-NC-ND 3.0 NZ

Diagnosekode: ICD-10: L40.5 (psoriasis med leddaffeksjon)

Vanlige symptomer på psoriasisartritt

  • Leddsmerter og stivhet (ofte verst om morgenen)
  • Hovne ledd (fingre, tær, knær)
  • “Pølsefingre” (hele fingre eller tær hovner opp)
  • Ryggsmerter som er verst om morgenen eller natten og bedres ved aktivitet
  • Smerter i hæler eller under føtter (senefester)
  • Hudutslett (psoriasis)
  • Negleforandringer (groper, fortykkelse, løsne negler)

⚠️Når bør man kontakte lege?

Du bør kontakte lege hvis du har:

  • Vedvarende leddsmerter og stivhet
  • Hevelse i ett eller flere ledd
  • Psoriasis og nye leddplager
  • Ryggsmerter som ikke går over
  • “Pølsefingre” eller hælsmerter

Hva skjer i kroppen ved psoriasisleddgikt?

Psoriasisartritt skyldes en overaktiv reaksjon i immunsystemet Dette fører til betennelse i ledd, sener, senefester (enteser) og hud. Betennelsen kan over tid skade leddene dersom sykdommen ikke behandles.

🔵 Klinisk oppsummering (hovedsakelig for helsepersonell)

Typisk presentasjon

  • Psoriasis + perifer artritt og/eller aksial affeksjon
  • Daktylitt og entesitt
  • Vanligvis seronegativ (RF og anti-CCP oftest negative, men unntak forekommer)

🚩Røde flagg

  • Daktylitt (“sausage digits”)
  • Uttalt entesitt
  • Neglepsoriasis + DIP-affeksjon
  • Inflammatorisk ryggsmerte

Viktige tester

  • CRP, SR (ofte forhøyet, men kan være normale)
  • RF og anti-CCP (vanligvis negative)
  • HLA-B27 (ved aksial sykdom)
  • Bildediagnostikk: UL, MR, røntgen

Differensialdiagnostiske fallgruver


Definisjon og patofysiologi

Psoriasisartritt er en kronisk, immunmediert inflammatorisk leddsykdom klassifisert innen spondyloartritter. Den kjennetegnes av inflammasjon i ledd, enteser og aksialt skjelett, ofte assosiert med psoriasis.

Patofysiologi:

  • Dysregulert immunrespons (IL-17, TNF, IL-23)
  • Inflammasjon i synovium og enteser
  • Økt beinremodellering (både erosjon og nydannelse)

Forekomst og epidemiologi

  • Psoriasis: 2–4 % av befolkningen (~120 000 i Norge)
  • Psoriasisartritt: 10–30 % av disse (varierer med studiepopulasjon og definisjon)
  • Prevalens PsA: ca. 0,1–0,2 %
  • Debut: 30–50 år
  • Omtrent lik forekomst hos kjønnene, men aksial sykdom er noe vanligere hos menn
  • Risikofaktorer:
    • Utbredt psoriasis
    • Negleaffeksjon
    • Genetiske faktorer (HLA-B27)

Undergrupper

Tabell. Forenklet inndeling av psoriasisartritt i ledd og rygg

TypeKjennetegnKommentar
SmåleddsartrittDIP-ledd affisertAssosiert med neglepsoriasis
AsymmetriskStore leddVanlig form
SymmetriskPolyartikulær, ofte symmetrisk – kan ligne RA, men vanligvis seronegativ og med psoriasisfunnRF-negativ
SpondylittRyggaffeksjonHLA-B27 hos ~50 %
MutilansDestruktivSjeldent (ca. 5 %)

Psoriasis i hodebunnen, ofte lokalisert langs hårfestet. Omtrent 20 % utvikler psoriasisartritt.Illustrasjon: DermanetCC BY-NC-ND 3.0 NZ

Symptomer og kliniske funn

Ledd

  • Oligo-/polyartritt
  • DIP-affeksjon
  • Morgenstivhet

Sener/enteser

  • Akillestendinitt
  • Plantar fascitt

Hud

  • Plakkpsoriasis
  • Guttat psoriasis
  • Invers psoriasis

Negler

  • Pitting
  • Onycolyse
  • Hyperkeratose

Rygg

  • Inflammatorisk ryggsmerte
  • Sakroiliitt

Øyne

  • Uveitt
  • Konjunktivitt

Psoriasisartritt med mutilerende artritt i fingre (A), entesitt i venstre akillessene (B), artritt i høyre kne, hudaffeksjon (C) og daktylitt i tå 4 (D). Illustrasjon: Kivelevitch D, Mansouri B, Menter A – Biologics : targets & therapy (2014)CC BY-NC 3.0.

Diagnostikk

Når mistenke sykdommen

  • Psoriasis + leddplager
  • Daktylitt eller entesitt
  • Seronegativ artritt

Førstelinje-tester

  • CRP, SR
  • RF, anti-CCP
  • HLA-B27
  • Basis blodprøver

Bildediagnostikk

  • Ultralyd (entesitt, synovitt)
  • MR (tidlig inflammasjon)
  • Røntgen (senforandringer)

Klassifikasjon av psoriasisartritt (hovedsakelig brukt i forsking)

CASPAR-kriteriene er validerte klassifikasjonskriterier, men ikke diagnostiske kriterier. De brukes i forskning, men diagnosen er klinisk (Chandran V, 2007).

Tabell. Klassifikasjonskriterier for psoriasisartritt (CASPAR) krever perifer eller aksial artritt eller entesitt og 3 eller flere poeng/Score fra følgende 5 punkter (98,7% spesifisitet og 91,4% sensitivitet, Taylor W, 2006):

KriteriumForklaringScore
1. Forekomst av psoriasis
-Nåværende PsoriasisPsoriasis i huden eller hodebunnen påvist av dermatolog eller revmatolog2
-Sykehistorie på psoriasisAnamnese i henhold til pasient, fastlege, hudlege eller revmatolog1
-Familie-anamnese på psoriasisPsoriasis hos første- eller andregrads slektninger i henhold til pasientens opplysninger1
2. Psoriasis i negler (negle-dystrofi)Typisk negle-dystrofi (onycholyse, pitting, hyperkeratose) observert av lege ved aktuell konsultasjon1
3. Negativ test for revmafaktorerGjelder ikke latex-test, ellers alle revmafaktor tester, fortrinnsvis ELISA eller nefelometri. Negativ RF gir poeng1
4. Daktylitt
-Pågående daktylittHevelse i hele finger/tås lengde som observeres ved legeundersøkelsen1
-Sykehistorie på daktylittI henhold til revmatolog1
5. Radiografisk påvist juksta-artikulær ny benformasjonPatologisk ossifikasjon nær leddspaltene (ikke osteofytter) ved røntgen av hender eller føtter1

Diagnostisk algoritme

Mistanke → Klinikk + psoriasis → Blodprøver → Bildediagnostikk → CASPAR → Diagnose → Behandling

Differensialdiagnoser ved psoriasisartritt

🔴Behandling av psoriasisleddgikt

Prinsipper

  • Tidlig behandling (“treat-to-target”)
  • Mål: remisjon eller lav sykdomsaktivitet
  • Systemiske steroider brukes restriktivt pga. risiko for forverring av psoriasis”

Spesifikk behandling

  • NSAIDs (symptomlindring)
  • Kortisoninjeksjoner
  • DMARDs:
  • Biologiske legemidler:
    • TNF-hemmere
    • IL-17-hemmere
    • IL-23-hemmere
    • JAK-hemmere (ved utilstrekkelig effekt av biologisk behandling)
  • PDE4-hemmer (apremilast)

Hvem behandles hvor

Hudsykdom håndteres ofte av fastlege eller hudlege; ved leddaffeksjon bør pasienten vurderes av revmatolog


Oppfølging og prognose

  • Regelmessig vurdering av sykdomsaktivitet
  • Monitorering av:
    • Leddstatus
    • CRP
    • Funksjon
  • Prognose:
    • Varierende
    • Tidlig behandling gir bedre utfall
    • Risiko for leddskade uten behandling

Når henvise?

  • Mistanke om psoriasisartritt
  • Uavklart artritt
  • Daktylitt eller entesitt
  • Manglende effekt av initial behandling

Relaterte tilstander


Litteratur og kilder

Retningslinjer

Referanser

Andre nyttige lenker


❓FAQ: Vanlige spørsmål om psoriasisartritt

Psoriasisartritt går vanligvis ikke over, men kan komme i ro med behandling.
Sykdommen er kronisk, men mange opplever lange perioder med lite eller ingen symptomer (remisjon). Moderne behandling gjør det mulig å leve et normalt liv for de fleste.

Revmatisme er en samlebetegnelse for mange sykdommer, mens psoriasisartritt er én spesifikk type revmatisk sykdom.
Revmatisme omfatter over 200 ulike tilstander som gir smerter i ledd, muskler eller bindevev. Psoriasisartritt er en kronisk betennelsessykdom i ledd og sener som oppstår hos personer med psoriasis.

Psoriasisartritt er ikke livstruende, men kan føre til varig leddskade uten behandling.
Sykdommen kan gi kronisk betennelse som skader ledd over tid. Tidlig behandling reduserer risikoen betydelig. Noen pasienter har også økt risiko for hjerte- og karsykdom.

De vanligste symptomene er leddsmerter, stivhet, hevelse og “pølsefingre”.
Andre typiske symptomer inkluderer:
-Morgenstivhet
-Ryggsmerter som bedres ved aktivitet
-Smerter i hæler eller under føtter
-Hud- og negleforandringer (psoriasis)

Denne siden har hatt 13 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden