Definisjon
Psoriasisartritt medfører revmatisk leddbetennelse (artritt) og ryggsykdom. Nesten alle har hudsykdommen psoriasis. Psoriasisartritt har sine særtrekk, men kan begynne i det små og være vanskelig å diagnostisere på et tidlig tidspunkt. Sykdommen klassifiseres blant spondyloartritter sammen med Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt), reaktiv artritt og artritt ved kronisk tarmbetennelse (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom). Ved mistanke om psoriasisartritt kan en lege henvise til revmatolog for nærmere vurdering.
Hudsykdommen psoriasis er en kronisk autoimmun sykdom der hud-cellene fornyes raskere enn normalt. Cellene i det øverste hud-laget skiftes vanligvis i løpet av 30 dager. Ved psoriasis tar prosessen bare 4-7 dager. Overskuddet av hud-celler bygger seg opp som «plakk» som flasser av.Psoriasis kan være forbundet med revmatisk sykdom, spesielt psoriasisleddgikt (psoriasisartritt). Forekomst: Omtrent 2-4% av befolkningen har psoriasis, noe som tilsvarer 120.000 personer i Norge. Psoriasis har økt forekomst ved flere revmatiske sykdommer (spondyloartropatier, Takayasus artritt). Sykdomsårsak: Utløsende årsak er ukjent, men genetiske (arvelige) faktorer spiller en viss rolle. Symptomer: Forskjellige typer psoriasis har ulike kjennetegn. Psoriasis vulgaris (plakk-psoriasis) er vanligst. Den viser seg typisk med tørr, skjellende, tykk hud på strekksiden av albue og knær og i hårbunnen, men kan forekomme også på andre områder. Forandringene er klart avgrenset og er uvanlig i ansiktet (utenom ved hårfestet). Pustuløs psoriasis forekommer i håndflater og fotsåler som palmo-plantar pustulose eller som generalisert pustulose på kroppen. Typisk er små blemmer. De kan ligne på infeksjon (puss-lignende), men er rene (ingen bakterier). Omtrent 20% har pustuløs psoriasis samtidig andre former for psoriasis. Psoriasis inversa er psoriasis i hudfolder og ved kjønnsorganer (genitalt). Guttat psoriasis viser seg som små rød-fiolette utslett på kroppen. Neglepsoriasis (både finger- og tånegler) forekommer hos omtrent 50% med andre former for psoriasis. Neglene får ujevn overflate og blir tykkere. Symptomene ligner på soppinfeksjon (mykose) i neglene. Behandling: Fastlegen håndterer de fleste tilfeller. Alvorlige former trenger hudlegevurdering. Ulike former for lokalbehandling som salver forskrives av fastlege. For god effekt er riktig bruk essensielt. Ved behov kan spesialist i hudsykdommer (dermatolog) forskrive lysbehandling (UVB/PUVA) og ulike sykdomsdempende medikamenter som metotreksat og/eller biologiske legemidler om nødvendig. Behandling i varmt klima kan også være aktuelt. Andre nyttige råd; Børst og kjem håret forsiktig og jevnlig (hard håndtering øker hudforandringene), gi alle behandlinger tid til å virke (uker), les bruksanvisningene nøye og følg dem, hHold deg oppdatert om nye behandlingsformer. Litteratur: Kim WB, 2017; Norsk psoriasis og eksemforbund (hudprotalen.no); Psoriasis.org (USA).
Forekomst
Omtrent 10-30 % av personer med psoriasis får psoriasisartritt (PsA) (Alinaghi F, 2019). Forekomsten (prevalens) av psoriasisartritt er i Norge estimert til 0,1-0,2 % (1-2 pr 1.000 personer), uten sikker kjønnsforskjell. Vanlig debutalder er 30-50 år, og sykdommen er vanligst i aldersgruppen 40-59 år (referanse: Madland TM, 2005). Sykdommen kan en sjelden gang begynne i barnealder (juvenil psoriasisartritt), men er mye sjeldnere enn klassisk barneleddgikt (JIA). Psoriasisartritt utgjør mer enn 50% av alle spondyloartritter (referanse: Haglund E, 2010).
Symptomer
Symptomene på psoriasisartritt kan lite karakteristiske ledd- og ryggsmerter og uten spesielle utslag i blodprøver kan det være vanskelig å gjenkjenne sykdommen ved sykdomsstart. Der hvor huden over leddene er sterkt angrepet, kan også leddbetennelser (artritt) være vanskelig å diagnostisere. Etter hvert ses imidlertid typiske kjennetegn.
Oftest er psoriasis i huden, hodebunnen og/eller i neglene først til stede. Pasienter med utbredt psoriasis (mer enn tre lokalisasjoner) har økt risiko (2,24 x) for PsA (referanse: Wilson FC, 2009).
Både store ledd som knær, albuer og ankler og små-ledd i fingre og tær kan angripes. Stivhet og leddsmerter utvikler seg til også å omfatte hovne ledd. Ganske typisk er også hevelse i en eller flere fingre eller tær, slik at disse er hovne i hele sin lengde («pølsefinger» / daktylitt). Ryggplager utvikler seg over måneder og består av stivhet, særlig om morgenen eller å ha vært i ro over tid, men de lindres av bevegelse (inflammatorisk ryggsmerte). Noen får betennelser ved akillessenene, under føttene eller i andre senefester (entesitt). Også øyet kan angripes (se «Undersøkelser» nedenfor).
Undersøkelser
Sykehistorien etterspør tegn til psoriasis i huden og psoriasis blant de nærmeste slektninger. Aktuelle symptomer (se ovenfor) kartlegges. En bør også etterspør symptomer fra øyne.
Klinisk undersøkelse legger vekt på systematisk ledd- og ryggundersøkelse, men også hodebunn, negler og indre organer. Øye-manifestasjoner er sjelden fremtrednede, men kan omfatte Konjunktivitt (20%), tørre øyne (sicca), korneale, perifere infiltrater, uveitt (ikke begge øyne samtidig, HLA-B27 assosiert) (referanse: Kilic B, 2013) Vennligst les mer om øye – komplikasjoner ved revmatiske sykdommer på egen side.
Laboratorieprøver. Det finnes ingen gode tester som påviser psoriasisartritt, men betennelsesprøvene CRP og senkningsreaksjon (SR) er forhøyet hos ca. 40%. Rutineprøver kan omfatte CRP, SR, hgb, leukocytter med differensialtellinger, trombocytter, lever-, nyre- og thyreoidea-funksjonsprøver, anti-CCP og ANA. HLA-B27 foreligger hos ca. 50% med rygg-manifestasjoner. Urin stiks.
Bildediagnostikk. Betennelser i perifere ledd påvises ved klinisk undersøkelse, eventuelt supplert med ultralyd eller MR. Radiografisk ses tegn på ben- og bruskskade slik som smal leddspalte, fordypninger/erosjoner og ny benformasjon/forkalkninger i ledd (periostitt, osteofytter) eller ved senefester (entesofytter) og forbeninger i ryggen (ankylose). Ryggsykdom påvises med røntgen-, CT- eller MR-undersøkelser som og ligner Bekhterevs/ankyloserende spondylitt. Sammenlignet med Bekhterevs ses betennelse bare på en side av bekkenet (unilateral sakroiliitt) hyppigere ved PsA. Ultralyd Doppler kan påvise senebetennelse ved pølsefingre/daktylitt og tegn til betennelse i senefester (entesopati).
Ulike typer psoriasisartritt
Små ledd angripes. Fingre, særlig ytter-leddene (DIP) (til forskjell fra leddgikt (revmatoid artritt), tommels ytter-ledd (IP) og mellom-ledd (PIP). Neglepsoriasis foreligger samtidig med ytter-ledd-affeksjon.
Asymmetrisk artritt. Flere ledd hovner opp, mest store ledd som ett kne, en ankel, en albue.
Symmetrisk artritt. Små og store ledd hovner omtrent samtidig på høyre og venstre side av kroppen (symmetrisk). Ligner på Revmatoid artritt (leddgikt), men ikke utslag i a-CCP i blodet.
Mutilans. Sjelden (5%), men ødelegger ledd i fingre og føtter.
Spondylitt. Ligner Bekhterevs (ankyloserende spondylitt), men vevstypen (blodprøve) HLA-B27 forekommer bare hos ca. 50% (mer enn 95% har HLA-B27 ved Bekhterevs, ca. 8-15% i befolkningen ellers)
Diagnosen
En diagnostiserer psoriasisartritt på bakgrunn av en grundig vurdering av sykehistorie, klinisk undersøkelse, blodprøver og utelukkelse av lignende tilstander (se nedenfor). Til forskning brukes «klassifikasjonskriterier» som ikke nødvendigvis egner seg like godt i klinisk praksis.
Klassifikasjonskriterier
| Klassifikasjonskriterier for psoriasisartritt (CASPAR) krever perifer eller aksial artritt eller entesitt og 3 eller flere poeng/Score fra følgende 5 punkter: | ||
| Kriterium | Forklaring | Score |
| 1. Forekomst av psoriasis | ||
| -Nåværende Psoriasis | Psoriasis i huden eller hodebunnen påvist av dermatolog eller revmatolog | 2 |
| -Sykehistorie på psoriasis | Anamnese i henhold til pasient, fastlege, hudlege eller revmatolog | 1 |
| -Familie-anamnese på psoriasis | Psoriasis hos første- eller andregrads slektninger i henhold til pasientens opplysninger | 1 |
| 2. Psoriasis i negler (negle-dystrofi) | Typisk negle-dystrofi (onycholyse, pitting, hyperkeratose) observert av lege ved aktuell konsultasjon | 1 |
| 3. Negativ test for revmafaktorer | Gjelder ikke latex-test, ellers alle revmafaktor tester, fortrinnsvis ELISA eller nefelometri. Utslag over referanseområdene | 1 |
| 4. Daktylitt | ||
| -Pågående daktylitt | Hevelse i hele finger/tås lengde som observeres ved legeundersøkelsen | 1 |
| -Sykehistorie på daktylitt | I henhold til revmatolog | 1 |
| 5. Radiografisk påvist juksta-artikulær ny benformasjon | Patologisk ossifikasjon nær leddspaltene (ikke osteofytter) ved røntgen av hender eller føtter | |
| 98,7% spesifisitet og 91,4% sensitivitet, Taylor W, 2006 |
Lignende sykdommer/ differensialdiagnoser
Differensialdiagnoser
PsA må skilles fra andre former for spondyloartritt, leddgikt (revmatoid artritt), artrose, urinsyregikt og systemisk lupus (SLE).
Behandling
Behandlingen ved PsA må person-tilpasses i stor grad fordi sykdommen forløper svært forskjellig fra person til person. Før behandlingen starter er det viktig å være informert om sykdommen, hva behandlingsmålet er, og om bivirkninger som kan oppstå. Behandlingsmål er å stanse sykdommen helt, det vil si oppnå remisjon, men også å redusere smerte, bedre livskvalitet, fysisk og sosial funksjon. Dessverre foreligger ikke behandling som helbreder sykdommen.
Behandling av symptomer med Ibux, andre NSAIDs eller milde smertedempende legemidler. Leddvæsketapping og kortison-injeksjoner i store hovne ledd. Metotreksat og flere typer biologisk behandling virker sykdomsdempende på ledd og hud. Apremilast (Otezla) (ikke godkjent refusjon i Norge pr 2023). Mer om behandling EULAR guidelines, referanser: Smolen JS, 2018; EULAR: Gossec L, 2020 (medikamenter).
Annen litteratur om behandling her: referanse: Kang EJ, 2015)
Retningslinjer for behandling
EULAR: Gossec L, 2020 (medikamenter)
GRAPPA/EULAR 2017, Coates LC, 2017
Norsk Revmatologisk Forening/Legeforeningen