Psoriasisartritt, psoriasisleddgikt 4.16/5 (25)

Share Button


Psoriasisartritt

Betennelse i knær er ikke uvanlig ved psoriasisartritt. Pixabay.

PSORIASISARTRITT (Psoriasisleddgikt) ICD-10 :L40,5, M07

 Definisjon

Psoriasisartritt er revmatisk leddbetennelse (artritt) med ledd- og ryggsykdom som rammer 5-10% av dem som har psoriasis i huden

Symptomer

Ulike typer psoriasisartritt

Små ledd angripes

  • Fingre, særlig ytter-leddene (DIP), tommels ytter-ledd (IP) og mellom-ledd (PIP). Neglepsoriasis foreligger samtidig med ytter-ledd-affeksjon

Asymmetrisk artritt

  • Flere ledd hovner opp, mest store ledd som ett kne, en ankel, en albue

Symmetrisk artritt

  • Små og store ledd hovner omtrent samtidig på høyre og venstre side av kroppen (symmetrisk)
  • Ligner på Revmatoid artritt (leddgikt), men ikke utslag i a-CCP i blodet

Mutilans

  • Sjelden (5%), men ødelegger ledd i fingre og føtter

Spondylitt

  • Ligner Bekhterevs (ankyloserende spondylitt), men vevstypen (blodprøve) HLA-B27 forekommer bare hos ca. 50% (mer enn 95% har HLA-B27 ved Bekhterevs, ca. 8-15% i befolkningen ellers)

 

Psoriasis_on_back1

Illusrtasjon: “Psoriasis on back” by English Wikipedia/James Heilman,wikimedia.org/ CC BY 2.0

Klassifikasjonskriterier 

(CASPAR=Classification Criteria for Psoriatic Arthritis, Referanse: Helliwell PS, 2005)

Minst tre av følgende fem punkter:

  1. Påvist psoriasis (en av A, B, C)
    1. Pågående psoriasis
    2. Sykehistorie på psoriasis
    3. Familie-historie med psoriasis blant første- eller annengrads slektninger
  2. Psoriasis negle dystrofi (inkluderer onycholyse, pitting og hyperkeratose observert av lege)
  3. Negativ test for RF (revmatoide faktorer)
  4. Daktylitt (en av A eller B)
    1. Pågående symptomer
    2. Sykehistorie (dokumentert av revmatolog)
  5. Radiologisk påvist juxta-artikulær (nær ledd) ny bendannelse (ikke osteofytter)

Behandling

Behandlingen ved PsA må person-tilpasses i stor grad fordi sykdommen forløper svært forskejllig fra person til person. Før behandlingen starter er det viktig å være informert om sykdommen, hva behandlingsmålet er, og om bivirkninger som kan oppstå. Behandlingsmål er å stanse sykdommen helt, det vil si oppnå remisjon, men også å redusere smerte, bedre livskvalitet, fysisk og sosial funksjon. Dessverre foreligger ikke behandling som helbreder sykdommen.

Retningslinjer for behandling

EULAR: Gossec L, 2020 (medikamenter)

GRAPPA/EULAR 2017, Coates LC, 2017

Norsk Revmatologisk Forening/Legeforeningen

Litteratur



Denne siden har hatt 10 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden