Kosthold ved Revmatiske sykdommer 4.55/5 (53)

Share Button
eat-191886_640

Definisjon

Ved kroniske tilstander som systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt sykdommer og andre revmatiske sykdommer kan et tilstrekkelig og riktig sammensatt kosthold være viktig for helsen over tid.

Symptomer og følgetilstander kan påvirkes. Blader, aviser internett og bøker diskuterer også om sykdommene og prognosen blir bedre gjennom tilpasset kosthold og mat, diett og livsstil og kommer ofte med nye rapporter og råd. Det er ikke lett å få rask oversikt over dette temaet. Hensikten med denne siden er å referere faglige råd som er basert på enten gode vitenskapelige arbeider eller råd fra legespesialister på området.

Tre konklusjoner: 1. Kost ved revmatisk sykdommer skal være variert og inneholde fet fisk, gjerne «Middelhavsdiett«. 2. Sukker i mat og drikke er ugunstig. Unngå overvekt. 3. Enkelte kan mangle næringsstoffer i kosten eller at de ikke tas opp gjennom mage og tarm.

Mange revmatiske sykdommer kjennetegns ved kronisk betennelse i ledd, mage-tarm, muskler, lunger, nyrer og annet bindevev. Betennelsen forbruker energi. Sammen med nedsatt appetitt på grunn av smerter og bruk av medikamenter kan sykdommen føre til vekttap og alvorlig underernæring over tid. Samtidig kan mangel på vitaminer og sporstoffer kan oppstå (referanse: Motta F, 2020). Ernæringstilstanden kan kartlegges ved sykehistorien, klinisk undersøkelse, måling av høyde og vekt (for BMI) og laboratorieprøver. I tillegg kan man bruke måleverktøy for ernæringsstatus som “MUST“. Ernæringssvikt er en tilstand som kan normaliseres, forutsatt at grunnsykdommen behandles optimalt og re-ernæring gjøres skånsomt.

Vekten kan klassifiseres etter body mass indeks (BMI, vekt i kg delt på høyde i meter opphøyd i annen). Undervekt BMI < 18,5 kg/m2, Normal vekt BMI 18,5 kg/m2 – 24,9 kg/m2

Kolesterol og mettet fett

Ved kronisk revmatisk betennelser som foreligger over flere år ved revmatiske sykdommer som leddgikt (revmatoid arteritt), systemisk lupus (SLE) og Takayasus arteritt ser en økt forekomst av åreforkalkninger (aterosklerose) som oppstår tidligere i livet enn forventet. Utenom god behandling av sykdommen er riktig kosthold viktig for å redusere skader. Hos spesielt utsatte personer benyttes også kolesterolsenkende legemidler.

Kolesterol nivået, særlig det ugunstige LDL-kolesterol/lipoprotein i blodet er en selvstendig risikofaktor for aterosklerose. Høyt LDL-kolesterol er forårsaket av arvelig disposisjon, men også av inntak av mettet fett, transfett og kolesterol gjennom kosten. Reduksjon av høyt kolesterol kan derfor påvirkes ved endret kosthold. Medikamenter kan redusere produksjonen av kolesterol i leveren slik som forskjellige typer statiner eller de reduserer opptaket fra tarmen (ezetimib/Ezetrol).

Kost som reduserer kolesterol er havre, bygg og fullkornvarer som brun ris og grovt brød, nøtter og kjerner som valnøtter, mandler, linfrø, gresskarkjerner, rapsolje, olivenolje og andre planteoljer, grønnsaker, spesielt kål, og rotfrukter, belgvekster som bønner, erter, kikerter og linser, fet fisk som makrell, sild og økologisk laks, tilskudd av marine fettsyrer som tran eller algeoljer, avokado, soyaprodukter (ikke soyaolje) og margariner tilsatt plantesteroler fra Vita Hjertegod Faste og streng vegetarkost (Referanse Mat og Helse.net).

Faste. Forskning på friske personer tyder på at å faste har en effekt på immunsystemet, slik at betennelsesstoffer og celler (IL -2, IL-4, CD4+ lymfocytter) kan bli gunstig påvirket. Studier på revmatiske sykdommer viser at å faste over 7-10 dager kan bedre symptomer og den revmatiske betennelsen ved leddgikt (RA) (referanse: Sköldstam L, 1979). Imidlertid forsvinner denne effekten straks vanlige måltider gjeninnføres. Forsøk med faste og deretter inntak av streng vegetarisk diett har vist at noen får mindre aktiv sykdom over lengre tid, men det er svært få som i praksis klarer holde seg til et slikt strengt kosthold. For mange med revmatiske sykdommer er imidlertid regelmessig inntak av tilstrekkelig næringsrik kost viktig (se nedenfor), noe som ikke er forenelig med å faste. Å faste er således ikke å anbefale ved alvorlige revmatiske sykdommer som systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt-sykdommer eller tilsvarende der sykdommen forbruker mye energi eller opptak av næring fra tarmen kan være redusert.

Matvarer

Enkelte rapporterer at noen matvarer nesten umiddelbart har en ubehagelig effekt på den revmatiske sykdommen, uavhengig av diagnose. Slik virkning kan neppe forklares ut i fra påvirkning av sykdomsmekanismer og immunsystemet. Det er mer sannsynlig at matvarene inneholder stoffer som enten virker direkte på betennelsen eller setter fri tilsvarende stoffer fra kroppen.

Svinekjøtt, tomater, spinat og sitrusfrukter

Noen matvarer frigjør stoffer som forbigående påvirker blodårer, gir hevelse og økt varme. Slike stoffer er såkalte ”vasoaktive aminer” som inkluderer histamin og serotonin. Innholdet av histaminer er høyt i svinekjøtt, kjøttsaus, tomater og spinat. Dette er matvarer som personer med revmatisk sykdom (og andre) kan reagere på. Andre vasoaktive aminer (octopamin og fenylefrin) finnes i sitrusfrukter som appelsin, klementin og sitron (Referanse: Haugen M, 1999).

Kaffe og alkohol

Inntak av kaffe og alkohol kan frigjøre ”stresshormonene” adrenalin og/eller noradrenalin i kroppen (referanse: Prineas RJ, 1980). Alkohol kan i tillegg øke histaminnivået. Noen røde viner inneholder spesielt høye konsentrasjoner av histamin som utløser allergilignende symptomer. (Antihistaminer er medisiner mot allergi).

Kaffe inneholder imidlertid antioksidanter (se nedenfor) som kan være gunstige når de er en del av kostholdet. Ved metotreksat behandling som er mye brukt mot leddgikt, er kvalme en vanlig bivirkning. Kaffe kan lindre disse bivirkningene (referanse: Malaviya AN, 2017). I en studien var dosen koffein moderat. Det ble gitt 1-1,4 teskjeer frysetørret pulverkaffe på morgenen og ved middagstider metotreksat-dagen og en tilsvarende dose neste morgen (30-45mg koffein i hver dose). Andre mener større mengder kaffe må til for å oppnå virkning. Kaffe kan teoretisk også redusere effekten av Metotreksat, men en studie på leddgikt (Revmatoid artritt) bekreftet ikke dette i praksis (Referanse: Benito-Garcia E, 2006). Ved Sjøgrens syndrom og andre tilstander med munntørrhet, kan kaffe være ubehagelig på slimhinnene i munn og svelg. Alkohol kan bidrar økt tørrhet.

Omega-3, fiske- og planteoljer

Flerumettet fett fra fisk og planter kan i teorien redusere revmatisk betennelse (via lavere IL-1, IL-2, IL-6, TNF-α og IFN-ү). I praksis har tilskudd av omega-3 i kosten likevel ikke hatt sikker målbar effekt. Olivenolje i for eksempel middelhavsdiett inneholder også andre stoffer som kan redusere betennelse (via lymfocyttproliferasjon, «natural killer cells» aktivitet, proinflammatoriske cytokiner) (referanse; Paolino S, 2019). Muligens er forholdet mellom et lavt innhold av mettede fettsyrer og mye fler-umettet fett gunstig, men dette gjenstår å vise i praksis (Peterson S, 2018).

Tilsetningsstoffer

Matvarer tilsettes midler som emulgatorer, fortyknings-midler og stabilisatorer for å bevare konsistensen. Dyre-studier tyder på at tilsetningsstoffer kan påvirke tarmens bakterie-sammensetning (mikrobiota, vennligst se nedenfor), noe som kan være ugunstig. Karboksymetyl-cellulose (E466) og mono- og diglycerider av fettsyrer (E471) kan gi betennelse i tamen, og polysorbat (E433) kan medføre fedme i slike dyreforsøk. Om dette også gjelder for mennesker gjenstår å se. Ikke alle tilsetningsstoffer antas å være ugunstige. Lecitin (E322) kan tvert imot være gunstig for tarmen (referanse: Zinöcker MK, 2019). Mer om mikrobiotika her (Bindevevessykdommer.no)

Antioxidanter og vitaminer

Frie oksygenradikaler oppstår normalt i kroppen, men har muligens en ugunstig rolle i den revmatiske betennelsen og i den normale aldringsprosessen. Antioksidanter som Vitamin A, E, C, sink og selen kan i teorien redusere slike frie oksygenradikaler. Imidlertid kan personer med revmatiske sykdommer ha lave verdier av antioksidanter, slik en kan måle i forskningsstudier. Årsaken ser ikke ut til å være lavt inntak, men sannsynligvis blir antioksidantene forbrukt i betennelsesprosessen. Det kan derfor virke logisk å øke inntaket gjennom kostholdstilskudd som multivitaminer og mineraltilskudd, slik vi ser mye reklame for. Imidlertid har ikke studier vist en klar sammenheng mellom kostholdtilskudd og lavere sykdomsaktivitet, snarere tvert imot. Det har faktisk vært diskutert om økt dødelighet forekommer blant dem som inntar tilskudd med beta-karoten, vitamin A og vitamin E eller vitamin C (referanse: Bjelakovic G et al JAMA 2007). Nyere studier tyder imidlertid på at en vitaminrik kost (matvarer som inneholder mye vitaminer) ikke er skadelig for helsen (referanse: Paganini-Hill, A 2015). Dermed vil antioksidanter som inntas via matvarer som frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønnsaker (grønnkål topper listen) være sunne og muligens gunstige mot sykdomsutvikling. Spesielt er nyper, blåbær, krekling, tyttebær, valnøtter og solsikkefrø er rike på antioksidanter. Også kaffe inneholder antioksidanter.

Andre kosttilskudd

Definisjonen er på kostholdstilskudd er næringsmidler som er beregnet til å supplere et vanlig kosthold. Produktene skal være konsentrerte kilder av vitaminer og mineraler eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. de skal omsettes i ferdigpakket og dosert form og inntas i små, oppmålte mengder (Referanse: Forskrift om kosthold). Mange idrettsfolk bruker kostholdtilskudd for å bedre prestasjonene. Mange føler kosttilskuddene gjør dem kvikkere og sterkere. Et problem er at en del av kosttilskuddene som selges er «forurenset» med midler som omfattes av dopingreglene. En norsk undersøkelse viste at hele 21 av 93 (23%) undersøkte produkter inneholdt dopingmidler, legemidler eller ulovlige mengder koffein (referanse: Helle C, 2019). En må regne med at slike midler kan ha uheldige bivirkninger.

Sukker

Det er funnet holdepunkter for at sukkerholdige drikker, inklusiv fruktdrikker og juice kan forverre leddbetennelser. En årsak kan være at sukkeret via tarmen medfører dannelse av stoffer som tas opp i blodet og øker betennelsen (Referanse: DeChristopher, 2016).

Mikrobiota

Tarmen er hovedsete for en bakteriemengde som til sammen utgjør 0,3-3% av vekten til et voksent menneske (NIH, 2012; Sender R, 2016). Siden 1990-tallet har en blitt økende klar over at bakteriene kan ha både gunstig og ugunstig effekt på immunsystemet. Dyrestudier tyder på at fettfattig kost gir en bedre fordeling av de ulike tarmbakteriene enn fet mat, og at fordelingen av de ulike tarmbakterier kan være av betydning for utvikling av revmatisk sykdom.

DHEA & LDN

DHEA («de-hydro-epi-androsterone») er et hormon som produseres av binyrene. Lavt nivå er påvist ved revmatiske bindevevssykdommer. DHEA er testet ut ved SLE, Sjøgrens syndrom og fibromyalgi (referanse: Finckh A, 2005) i flere studier, men uten at en kan konkludere med at DHEA har behandlingsmessig effekt over tid. LDN (Lavdose Naltrekson) Mer info på egne sider.

Benskjørhet (osteoporose)

Ved kroniske revmatiske betennelser som ved bindevevssykdommer (SLE, Sjøgrens, systemisk sklerose, myositt, MCTD), vaskulitt (temporal arteritt, Takayasus, GPA/Wegener og flere), leddgikt (RA) og Bekhterevs sykdom foreligger økt risiko for utvikling av benskjørhet. Årsakene er at den revmatiske betennelsens påvirker skjelettet, reduserer fysisk aktivitet og påvirker næringsopptaket. Enkelte medikamenter (kortison, Prednisolon) er også sterkt medvirkende.

Forebygging av osteoporose. Benskjørhet er viktig å motvirke, særlig hvis Prednisolon eller andre kortison-medikamenter brukes. Måling av benskjørhet gjøres via ”bentetthet-” eller ”benmassemåling” og er enkelt og gjøre ved DEXA-scanner på røntgeninstitutter eller sykehuspoliklinikker. For å motvirke utvikling av benskjørhet bør en innta rikelig kalsium via melkeprodukter eller kosttilskudd. D-vitamin finnes i fet fisk, tran, margarin og i sollys. Kalk og D-vitamin tilskudd, for eksempel Calcigran Forte tyggetabletter er aktuelt ved regelmessig behandling med kortison (Prednisolon). Røking og mye alkohol er også ugunstig. Regelmessig fysisk aktivitet (turgåing, trening) styrker skjelettet (referanse: Drake MT, 2015)

Høyt blodtrykk og kosthold

Høyt blodtrykk forekommer ikke sjelden ved systemiske bindevevssykdommer og vaskulitter. Årsaken kan være nyreaffeksjon, medikamentbivirkning, overvekt eller tilfeldige sammentreff. Ubehandlet vil høyt blodtrykk medføre at hjertet må pumpe mot høyere motstand. En følge er hjertesvikt (kadial insuffisiens) på sikt. Blodtrykksmedikamenter (antihypertensiva) er effektive, men riktig kosthold og normal kroppsvekt er også viktig. En anbefaler at fett, salt og høykalori-kost unngås. Hurtigmat inneholder ofte mye salt og kalorier. Bruk heller magert kjøtt (kyllingfilet), krydder, mye frukt og grønnsaker og fiberrike matvarer. Mosjon og vektreduksjon reduserer blodtrykket, mens alkohol øker det.

Svangerskap og kosthold

For gravide med revmatiske bindevevssykdommer eller vaskulitter er det viktig at sykdommen er under god kontroll både når graviditetens begynner og under forløpet. God helse ellers også er viktig. Kostholdstilskudd kan ikke erstatte et regelmessig og sunt kosthold, men tilskudd av folsyre (0,4mg/dag) anbefales alle gravide (referanse: Helsedirektoratet, 2015). Alle medikamenter må vurderes på om de kan kontinueres ved en graviditet. Spesielt viktig at metotreksat og CellCept/mykofenolat avsluttes i god tid før graviditeten. De som har brukt folsyre som supplement ved metotreksat eller salazopyrin før svangerskap, fortsetter med samme folsyre-dose gjennom svangerskapet. Målinger av vitamin- og jernstatus bør gjøres via lege. Hvis det er tegn på mangler, er tilskudd av D-vitamin og jern aktuelt. Gravide bør redusere inntak av kaffe, sort tee, cola og andre koffeindrikker til maksimalt 1-2 kopper daglig. Mer her Helsedirektoratet i Norge, ernæring,

Vegetar- og vegankost

Riktig plantebasert kost og lavt inntak av rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 overvekt og kreftsykdom. Vegetarkost inneholder ikke kjøtt eller fisk. Vegetarianere som likevel inkluderer fisk kalles ofte pescetarianere. Vegetarkost inneholder vanligvis meieriprodukter og egg. Vegankost derimot inneholder bare platebaserte matvarer. Vegetar- og vegankost er ofte rikt på gunstige umettede fettsyrer, men mangler imidlertid noen næringsstoffer. Det er derfor viktig med god veiledning og oppfølging av lege eller annet helsepersonell. Jernmangelanemi er ikke vanligere enn ved annet kosthold, men mangel på vitamin B12  og vitamin D bør utelukkes. Jodmangel kan forekomme, men lar seg ikke måle i vanlige blodprøver. Over tid vil mange trenge tilskudd av vitaminer og mineraler (referanse: Fadnes LT, 2022); (Helsedirektoratet, 2022). Ved alvorlig systemisk revmatisk sykdom er det viktig å unngå for lav kroppsvekt med tap av muskelmasse og økt forekomst av benskjørhet/osteoporose. Ofte vil animalske proteiner som avviker fra vegetar- og vegankost eller tilpassede proteintilskudd da være nødvendig.

Legemidler og kosthold

Medikamenter kan påvirke opptak av næring (interaksjoner). Eksempler er at kolesterolsenkende tabletter (statiner), medikamenter mot fedme (Xenical) og syrenøytraliserende medisin som Link og Novaluzid kan medføre lavt opptak av fettløselige vitaminer (A-, D- E- og K-vitaminer). Vanndrivende medisin (for eksempel Burinex, Esidrex, Centyl) skiller også ut kalium og magnesium som bør måles i blodprøver og eventuell suppleres. Mer om legemiddelinteraksjoner her.

Religiøse og kulturelle hensyn til kosthold

Lenke her (Helsedirektoratet i Norge)

Kosthold, munn og tannhelse her (veileder)

Kosthold ved immundempende medikamenter

Ved bruk av metotreksat eller Salazopyrin (sulfasalazine) motvirkes normalt folsyreopptak fra tarmen. Tilskudd med Folsyretabletter anbefales derfor. Grønnsaker og frukt inneholder naturlig folsyre, men supplerende folsyre tabletter ( 1 mg daglig) anbefales også ved metotreksat. Metotreksat og andre sykdomsdempende medikamenter kan forårsake kvalme som bivirkning. Små og hyppige måltider kan hjelpe. Drikk mye og unngå mye fet, krydret mat og mye sukker. Kombinasjon av flere immundempende medikamenter (for eksempel Prednisolon, Metotreksat, MabThera, Remicade/Remsima/Inflectra) øker infeksjonsrisiko. Brukere bør derfor unngå matvarer som kan inneholde bakterier. Dette kan være rått kjøtt, rå fisk (sushi), råe egg, ikke pasteurisert ost, melk eller uvaskede grønnsaker.

Vaskulitt og kosthold

Det er ikke vist at kosthold eller kosttilskudd påvirker forløpet av vaskulitt-sykdommen. Imidlertid medfører revmatisk betennelse over tid økt risiko for aterosklerose (åreforkalkning) med økt risiko for hjerteinfarkt og slag på sikt. Dette er vist for Takayasus arteritt og Wegeners granulomatose/GPA. Forebyggende kost og livsstil bør tilstrebes. Maten bør omfatte fersk frukt, grønnsaker, korn, magre kjøttprodukter (kylling) og fisk. Lave blodverdier av vitaminer eller høye kolesterolverdier bør korrigeres ved kost, tilskudd og/eller kolesterolsenkende medikamenter. De som bruker prednisolon eller andre kortisonpreparater er utsatt for osteoporose (benskjørhet) og bør bruke kalk og D-vitamin tilskudd (Calcigran Forte tyggetabletter eller lignende). Uheldige livsstilsfaktorer som røking og høyt alkoholforbruk er ugunstig. Overvekt bør unngås ved regelmessig aktivitet og riktig kost.

Aterosklerose

Revmatisk betennelse ved blant annet leddgikt (RA) bidrar til økt risk for aterosklerose (åreforkalkning) (referanse: Dessein PH, 2015). I forløpet kan hjerteinfarkt og slag forekomme. Ved leddgikt er optimal medikamentell behandling viktig, men også risikofaktorer må reduseres som høyt kolesterol (via kosthold og medikamenter), røking, dårlig regulert diabetes (sukkersyke) og overvekt. Høyt inntak av fler-umettede fettsyrer via ”middelhavskost” reduserer risiko for aterosklerose. Behandling med biologiske medikamenter har antakelig gunstig effekt på aterosklerose ved leddgikt (referanse: Provan SA, 2015).

Mer om generelle kostholdsråd fra Helsedirektoratet finner du her

Kosthold ved de ulike revmatiske sykdommer er beskrevet under diagnosene:

Litteratur om revmatiske sykdommer

Denne siden har hatt 18 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden