Kosthold

Print Friendly, PDF & Email
Share Button

eat-191886_640

Ved systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt og andre revmatiske sykdommer diskuteres om sykdommene og prognosen kan bedres gjennom tilpasset diett og livsstil. Aviser, blader, internett og bøker kommer stadig med nye rapporter og råd. Det er ikke lett å få rask oversikt over dette temaet. Hensikten med denne informasjonen er å referere faglige råd som er basert på enten gode vitenskapelige arbeider eller råd fra legespesialister på området.

Mer om generelle kostholdsråd fra Helsedirektoratet finner du her.

Faste og streng vegetarkost

Forskning på friske personer tyder på at å faste har en effekt på immunsystemet slik at betennelsesstoffer og celler (IL -2, IL-4, CD4+ lymfocytter) blir gunstig påvirket. Studier med pasienter viser at å faste over 7-10 dager bedrer både symptomer og den revmatiske betennelsen ved leddgikt (RA) som har mange fellestrekk med systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt (ref:Sköldstam L, 1979). Imidlertid forsvinner denne effekten straks vanlige måltider gjeninnføres. Forsøk med pasienter som faster og deretter innta streng vegetarisk diett har vist at noen får mindre aktiv sykdom over lengre tid, men det er svært få som i praksis klarer holde seg til et slikt strengt kosthold. For mange personer med revmatisk sykdom er regelmessig inntak av næringsrik kost viktig (se nedenfor), noe som ikke er forenelig med å faste. Å faste er således ikke generelt anbefalt ved alvorlig revmatisk sykdom, inklusiv systemiske bindevessykdommer og vaskulittsykdommer.

Matvarer

Enkelte matvarer rapporteres nesten umiddelbart å gi ubehagelig effekt på den revmatiske sykdommen. Mer enn en av tre pasienter med revmatiske sykdommer mener symptomene øker med inntaket av spesielle næringsstoffer. Det synes å være likt mellom de enkelte diagnosene. Slik virkning forklares ikke ut i fra påvirkning av immunsystemet. Det er mer sannsynlig at matvarene inneholder stoffer som enten virker direkte på betennelsen eller frisetter tilsvarende stoffer fra kroppen.

Svinekjøtt, tomater, spinat og sitrusfrukter

Noen matvarer frigjør stoffer som forbigående påvirker blodårer, gir hevelse og økt varme. Slike stoffer er såkalte ”vasoaktive aminer” som inkluderer histamin og serotonin. Innholdet av histaminer er høyt i svinekjøtt, kjøttsaus, tomater og spinat. Dette er matvarer som personer med revmatisk sykdom (og andre) kan reagere på. Andre vasoaktive aminer (octopamin og fenylefrin) finnes i sitrusfrukter som appelsin, klementin og sitron (Ref:Haugen M, 1999).

Kaffe og alkohol

Inntak av kaffe og alkohol kan frigjøre ”stresshormonene” adrenalin og/eller noradrenalin i kroppen (ref: Prineas RJ, 1980). Alkohol kan i tillegg øke histaminnivået. Noen røde viner inneholder spesielt høye konsentrasjoner av histamin som utløser allergilignende symptomer. (Antihistaminer er medisiner mot allergi). Kaffe inneholder imidlertid mye antioksydanter (se nedenfor) som kan være gunstig når de er en del av kostholdet. Ved Sjøgrens syndrom og andre tilstander med munntørrhet, kan kaffe være ubehagelig på slimhinnene i munn og svelg. Alkohol kan bidrar økt tørrhet.

Omega-3, fiske- og planteoljer

Flerumettet fett fra fisk og planter kan i teorien redusere revmatisk betennelse (via lavere IL-1, IL-2, IL-6, TNF-α og IFN-ү). I praksis har tilskudd av omega-3 i kosten likevel ikke hatt sikker målbar effekt. Olivenolje i for eksempel middelhavskost inneholder også andre stoffer som kan redusere betennelse (via lymfocyttproliferasjon, “natural killer cell” aktivitet, proinflammatoriske cytokiner). Muligens er forholdet mellom et lavt innhold av mettede fettsyrer og mye fler-umettet fett gunstig, men dette gjenstår å vise i praksis.

Mikrobiota

Tarmen er hovedsete for en bakteriemengde som til sammen veier 1,4 kg hos et voksent menneske. Siden 1990-tallet har en blitt økende klar over at bakteriene kan ha både gunstig og ugunstig effet på immunsystemet. Dyrestudier tyder på at fettfattig kost gir en gunstigere fordeling av de ulike tarmbakteriene enn fet mat, og at fordelingen av de ulike tarmbakterier kan være av betydning for utvikling av revmatisk sykdom. Mer om mikrobiotika her (Bindevevessykdommer.no)

Antioxidanter og vitaminer

Såkalte “frie oksygenradikaler” er uheldige og gir skade via immunsystemet. Antioksydanter som Vitamin A, E, C, sink og selen kan i teorien redusere frie oksygenradikaler. Lave verdier av frie oksygenradikaler forekommer ofte blant personer med revmatiske sykdommer. Årsaken ser ikke ut til å være lavt inntak, men mer sannsynlig blir antioksydantene forbrukt av betennelsesprosessen. Det kan derfor virke logisk å øke inntaket gjennom kostholdstilskudd (for eksempel multivitaminer og mineraler), slik det reklameres mye for. Imidlertid har ikke studier vist en klar sammenheng mellom kostholdtilskudd og lavere sykdomsaktivitet, snarere tvert imot. Det har faktisk vært diskutert om økt dødelighet forekommer blant dem som inntar tilskudd med beta-karoten, vitamin A og vitamin E eller vitamin C (Bjelakovic G et al JAMA 2007). Nyere studier tyder imidlertid på at et vitamin kost (matvarer som inneholder mye vitaminer) ikke er skadelig for helsen (ref: Paganini-Hill, A 2015). Antioksydanter som inntas via matvarer som frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønnsaker (grønnkål topper listen) antas å være sunde og muligens gunstig mot sykdomsutvikling. Nyper, blåbær, krekling, tyttebær, valnøtter og solsikkefrø er rike på antioksydanter. Også kaffe inneholder mye antioksydanter.

DHEA & LDN

DHEA (dehydroepiandrosterone) er et hormon som produseres av binyrene. Lavt nivå er påvist ved revmatiske bindevevssykdommer. DHEA er testet ut ved SLE, Sjøgrens syndrom og fibromyalgi (ref: Finckh A, 2005) i flere studier, men uten at en kan konkludere med at DHEA har behandlingsmessig effekt over tid.

LDN (Lavdose Naltrexon) Mer info her

Benskjørhet (osteoporose)

Ved kroniske revmatiske betennelser som ved bindevevssykdommer (SLE, Sjøgrens, Systemisk sklerose, myositt, MCTD), vaskulitt (Temporal arteritt, Takayasus, Wegener/GPA og flere), leddgikt (RA) og Bekhterevs sykdom foreligger økt risiko for utvikling av benskjørhet. Årsakene er at den revmatiske betennelsens påvirker skjelettet, reduserer fysisk aktivitet og påvirker næringsopptaket. Enkelte medikamenter (kortison, Prednisolon) er også sterkt medvirkende.

Benskjørhet er viktig å motvirke, særlig hvis Prednsiolon eller andre kortison-medikamenter brukes. Måling av benskjørhet gjøres via ”bentetthet-” eller ”benmassemåling” og er enkelt og gjøre på røntgeninstitutter eller sykehuspoliklinikker.

For å motvirke utvikling av benskjørhet bør en innta rikelig kalcium via melkeprodukter eller kosttilskudd. D-vitamin finnes i fet fisk, tran, margarin og i sollys. Kalk og D-vitamin tilskudd, for eksempel Calcigran Forte tyggetabletter er aktuelt ved regelmessig behandling med kortison (Prednisolon). Røking og mye alkohol er også ugunstig. Regelmessig fysisk aktivitet (turgåing, trening) styrker skjelettet (Ref: Drake MT, 2015)

Høyt blodtrykk og kosthold

Høyt blodtrykk forekommer ikke sjelden ved systemiske bindevevssykdommer og vaskulitter. Årsaken kan være nyreaffeksjon, medikamentbivirkning, overvekt eller tilfeldige sammentreff. Ubehandlet vil høyt blodtrykk medføre at hjertet må pumpe mot høyere motstand. En følge er hjertesvikt (cadial insuffisiens) på sikt. Blodtrykksmedikamenter (antihypertensiva) er effektive, men riktig kosthold og normal kroppsvekt er også viktig. En anbefaler at fett, salt og høykalori-kost unngås. Hurtigmat inneholder ofte mye salt og kalorier. Bruk heller magert kjøtt (kyllingfilet), krydder, mye frukt og grønnsaker og fiberrike matvarer. Mosjon og vektreduksjon reduserer blodtrykket, mens alkohol øker det.

Svangerskap og kosthold

For gravide med revmatiske bindevevssykdommer eller vaskulitter er det viktig at sykdommen er under god kontroll både når graviditetens begynner og under forløpet. God helse ellers også er viktig. Kostholdstilskudd kan ikke erstatte et regelmessig og sunt kosthold, men tilskudd av folsyre (0,4mg/dag) anbefales alle gravide (Ref: Helsedirektoratet, 2015). Alle medikamenter må vurderes på om de kan kontinueres ved en graviditet. Spesielt viktig at Methotrexate avsluttes minst tre måneder i forkant av graviditeten. De som har brukt Folsyre som supplement ved Methotrexate eller Salazopyrin før planlagt svangerskap, fortsetter med samme Folsyre-dose. Målinger av vitamin- og jernstatus bør gjøres via lege. Hvis det er tegn på mangler, er tilskudd av D-vitamin og jern aktuelt. Gravide bør redusere inntak av kaffe, sort tee, cola og andre koffeindrikker til maksimalt 1-2 kopper daglig.

Mer her Helsedirektoratet i Norge, ernæring

Legemidler og kosthold

Medikamenter kan påvirke opptak av næring (interaksjoner). Eksempler er at kolesterolsenkende tabletter (statiner), medikamenter mot fedme (Xenical) og syrenøytraliserende medisin som Link og Novaluzid kan medføre lavt opptak av fettløselige vitaminer (A-, D- E- og K-vitaminer). Vanndrivende medisin (f eks Burinex, Esidrex, Centyl) skiller også ut kalium og magnesium som bør måles i blodprøver og eventuell suppleres. Mer om legemiddelinteraksjoner her.

Religiøse og kulturelle kostholdshensyn

Lenke her (Helsedirektoratet i Norge)

Lupus (SLE) og kosthold

Ingen spesiell diett er vist å påvirke sykdomsutviklingen. Kronisk sykdomsaktivitet og økt risiko for aterosklerose (åreforkalkning) over tid kan likevel tilsi oppmerksomhet. Kostholdet bør omfatte fersk frukt, grønnsaker, korn, magre kjøttprodukter (kylling) og fisk. Lave blodverdier av vitaminer eller høye kolesterolverdier bør korrigeres ved kost eller tilskudd. Ved bruk av Prednisolon eller andre kortisonpreparater er en utsatt for osteoporose (benskjørhet). Kalcium og D-vitamin tilskudd, for eksempel Calcigran Forte tyggetabletter er da viktig forebygging. Røking og høyt alkoholforbruk er ugunstig. Overvekt bør unngås ved regelmessig aktivitet og riktig kost.

Kombinasjon av flere immundempende medikamenter (for eksempel Prednisolon, Methotrexate, MabThera, Remicade/Remsima) øker infeksjonsrisikoen. En bør derfor unngå matvarer som kan inneholde bakterier. Dette kan være rått kjøtt (tartar), rå fisk (sushi), rå egg, ikke pasteurisert ost eller melk og uvaskede grønnsaker.

Sjøgrens sykdom, kosthold og livsstil

Sjøgrens syndrom påvirkes neppe av spesiell diett ,men en bør være oppmerksom på at kaffe kan være ubehagelig på slimhinnene i munn og svelg. Og alkohol kan bidrar økt tørrhet.

Symptomene med tørrhet i munn og svelg tilsier behov for drikke til hvert måltid, at maten tygges omhyggelig, og at maten ikke er for sterkt krydret. Tørre og harde matvarer bør bløtgjøres for eksempel i sauser, dressing eller i melk. Munntørrhet bidrar sterkt til risiko for karies i tenner og tannkjøttskader. Sukker og sukkerholdige drikker øker kariesrisiko. Juice og noen frukt og grønnsaker kan også inneholde ugunstig mye syre. Rikelig drikke (vann) er viktig for væskebalansen. Noen med Sjøgrens syndrom har også melkeintoleranse eller cøliaki (smerter og luftplager fra tarmen, løs avføring) og skal da unngå henholdsvis melk og glutenholdig mat (ref: Liden M, 2007).

Mange med Sjøgrens syndrom lider også av utmattelse (fatigue). Store, fettrike måltider kan forverre symptomene. Små og hyppige måltider gir jevnere blodsukker og færre tretthetsanfall. Regelmessig fysisk aktivitet (gange, sykling, svømming, yoga, tai chi) og 7-8 timer søvn hver natt kan tilstrebes.

Normalt spytt nøytraliserer delvis magesyren. Ved Sjøgrens sykdom mangler mye av spyttet, og plager med magesyre kan øke. Sterkt krydret mat bør unngås. Hvis næringsopptaket fra tarmen er redusert (løs, illeluktende avføring og vekttap), kan det være at bukspyttkjertelen (pankreas) fungerer dårlig. Det bør da undersøkes hos lege. Inntak av pankreas enzymer og tilpasset diett (rådføre ernæringsfysiolog) kan rette problemet.

Kosthold, munn og tannhelse her (veileder)

Systemisk sklerose (sklerodermi), mat , måltider

En skerodermi-diett finnes ikke. Likevel riktig kosthold ved systemisk sklerose er viktig siden sykdommen i nesten alle tilfeller angriper spiserør og mage-tarmsystemet. Vanligst er syreoppstøt fra magesekken. Noe av magesyren kan komme over i lungene der det gradvis oppstår lungeskade uten spesielle symptomer til å begynne med. Utenom syredempende medikamenter (Somac, Nexium), er kosthold og spisevaner av betydning. Små, hyppige måltider reduserer syreoppstøt. Ikke spis siste 2-3 timer før sengetid. Unngå matvarer som øker syresymptomene (sitrusfrukter, kaffe, løk, hvitløk) eller øker gassmengden i magen (rå bønner, brokkoli, rå løk). Ligg med overkroppen litt høyere.

Ved systemisk sklerose har spiserøret (øsofagus) redusert funksjon hos de fleste. For å unngå at mat setter seg fast, er det viktig å tygge maten godt, unngå store matbiter og drikke til måltidene. Spis langsomt. Råd om tilpasset kost her (Det norske Helsedirektoratet, Kostholdboken, se side 189).

Noen personer med systemisk sklerose har også store tarmproblemer som medfører redusert næringsopptak. Typiske symptomer er endret avføringsmønster (løs, illeluktende, hyppig), vekttap, utmattelse og lavt proteinnivå (albumin) i blodet. Ofte mangler også jern, vitaminer og andre sporstoffer. Tilførsel av proteinrike energidrikker og små, men hyppige måltider (hver 2. time ved underernæring, ellers hver 3-4 time), inntak av vitamin og mineraler anbefales. Måltidene kan gjerne bestå av frukt, yoghurt, fet fisk, peanøttsmør, pasta, egg og kylling. Unngå mye sukker. Regelmessig legekontroll med blodprøver for å måle albumin, jern, folsyre, B12, andre vitaminer, salter og sporstoffer anbefales. Mer om energi og næringsstoffer her (Norske Helsedirektoratet)

Tørrhet i munn og svelg kan følge med sykdommen. Råd om munn og tannhelse finnes her (veileder)

Myositt og kosthold

Ikke alle har problemer som tilsier endret kosthold og spesiell myositt-diett finnes ikke. Dersom spisrøret (øsofagus) har redusert muskelfunksjon, kan svelging være et problem. Noen svelger også ”feil” og får mat eller drikke i ”vrangstrupen”, det vil si i luftrør ned mot lungene. Tygg maten godt og lenge. Drikk til måltidene. Harde matvarer kan bløtes opp i saus eller melk.

Ved bruk av kortisonholdige medikamenter som Prednisolon, er det risiko for osteoporose (benskjørhet). En bør bruke kalsium og D-vitamin tilskudd, for eksempel Calcigran Forte tyggetabletter. Uheldige livsstilsfaktorer som røking og høyt alkoholforbruk forverrer risiko for benskjørhet og brudd. Overvekt kan følge av høye Prednisolon-doser, men stor kroppstyngde er uheldig for muskler, ledd og den totale fysisk funksjonen. Kosthold bør ha lavt kaloriinntak (frukt, grønnsaker, salater, kylling) kombinert med tilpasset fysisk aktivitet.

Noen bruker sykdomsmodifiserende medikament behandling med Methotrexate eller Salazopyrin (sulfasalazine) som motvirker normalt folsyreopptak fra tarmen. Tilskudd med Folsyretabletter anbefales derfor. Grønnsaker og frukt ineholder naturlig folsyre.

Kombinasjon av flere immundempende medikamenter (for eksempel Prednisolon, Methotrexate, MabThera, Remicade/Remsima/Inflectra) øker infeksjonsrisiko. Unngå matvarer som kan inneholde bakterier. Dette kan være rått kjøtt, rå fisk (sushi), rå egg, ikke paseurisert ost, melk eller uvaskede grønnsaker.

MCTD og kosthold

Sykdommen forløper individuelt forskjellig. Kosthold er ikke vist å påvirke forløpet. De fleste med vanlig kosthold har ikke behov for spesielle kostholdstiltak. Enkelte har imidlertid plager som ved myositt og bør følge rådene beskrevet ovenfor. Andre med MCTD har symptomer på systemisk sklerose – eller SLE- lignende plager som tilsier tilsvarende tiltak (se over).

Vaskulitt og kosthold

Det er ikke vist at kosthold eller kosttilskudd påvirker forløpet av sykdommen. Imidlertid medfører revmatisk betennelse over tid økt risiko for aterosklerose (åreforkalkning) med økt risiko for hjerteinfarkt og slag på sikt. Dette er vist for Takayasus arteritt og Wegeners granulomatose/GPA. Forebyggende kost og livsstil bør tilstrebes. Maten bør omfatte fersk frukt, grønnsaker, korn, magre kjøttprodukter (kylling) og fisk. Lave blodverdier av vitaminer eller høye kolesterolverdier bør korrigeres ved kost, tilskudd og/eller kolesterolsenkende medikamenter. Dem som bruker Prednisolon eller andre kortisonpreparater er utsatt for osteoporose (benskjørhet) og bør bruke kalk og D-vitamin tilskudd (Calcigran Forte tyggetabletter). Uheldige livsstilsfaktorer som røking og høyt alkoholforbruk er ugunstig. Overvekt bør unngås ved regelmessig aktivitet og riktig kost.

Sykdomsmodifiserende behandling med Methotrexate reduserer opptak av folsyre som bør suppleres i form av Folsyre 1mg/dag tabletter. I tillegg inneholder grønnsaker og frukt naturlig folsyre. Methotrexate og andre sykdomsdempende medikamenter kan forårsake kvalme som bivirkning. Små og hyppige måltider kan hjelpe. Drikk mye og unngå mye fet, krydret mat og mye sukker.

Kombinasjon av flere immundempende medikamenter (for eksempel Prednisolon, Methotrexate, MabThera, Remicade/Remsima/Inflectra) øker infeksjonsrisiko. Unngå matvarer som kan inneholde bakterier. Dette kan være rått kjøtt, rå fisk (sushi), rå egg, ikke paseurisert ost, melk eller uvaskede grønnsaker.

Leddgikt (RA) og kosthold

Leddgikt (RA) har vanligvis bedre medisinsk prognose/leveutsikter nå enn før dagens medikamenter var tilgjengelige. Likevel kan sykdommen medføre redusert helsetilstand. Symptomer er vekttap og utmattelse. Blodprøver kan vise lav protein (albumin), mangel på jern, vitaminer og andre sporstoffer. Proteinrike energirike drikker, små, men hyppige måltider (hver 2. time ved underernæring, ellers hver 3-4 time), og inntak av vitamin og mineraler anbefales. Måltidene kan gjerne bestå av frukt, yoghurt, fet fisk, peanøttsmør, pasta, egg og kylling. Unngå mye sukker. Regelmessig legekontroll med blodprøver for å måle albumin, jern, folsyre, B12, andre vitaminer, salter og sporstoffer anbefales. Tiltak mot benskjørhet blir anbefalt (se overfor).

Leddgikt (RA) bidrar til økt risk for aterosklerose (åreforkalkning) (ref: Dessein PH, 2015). I forløpet kan hjerteinfarkt og slag forekomme. Ved leddgikt er optimal medikamentell behandling viktig, men også risikofaktorer må reduseres som høyt kolesterol (via kosthold og medikamenter), røking, dårlig regulert sukkersyke (diabetes) og overvekt. Høyt inntak av fler-umettede fettsyrer via ”middelhavskost” reduserer risiko for aterosklerose. Behandling med biologiske medikamenter har antakelig gunstig effekt på aterosklerose ved leddgikt (Ref: Provan SA, 2015).

En kombinasjon av flere immundempende medikamenter (for eksempel Prednisolon, Methotrexate, MabThera, Remicade/Remsima/Inflectra) øker infeksjonsrisikoen. Unngå matvarer som kan inneholde bakterier. Dette kan være rått kjøtt, rå fisk (sushi), rå egg, ikke pasteurisert ost, melk eller uvaskede grønnsaker.

En faglig, omfattende kunnskapsoppsummering her (Haugen M et al, 1999)

Bekhterevs sykdom / ankyloserende spondylitt og kosthold

Bekhterevs sykdom regnes ikke blant de klassiske systemiske bindevevssykdommene eller vaskulittene, men kostholdsråd er etterspurt.

Ingen diett er vist å påvirke betennelsesprosessen, men riktig kosthold kan likevel være nyttig. Til tross for forkalkningene i ryggen, har man økt risk for benskjørhet (osteoporose). Et tilstrekkelig inntak av kalsium og D-vitamin gjennom kosten har forebyggende virkning. Melk og melkeprodukter er dessuten viktige kalsiumkilder. Fet fisk og tran inneholder mye D-vitamin og øker opptaket av kalsium. Hvis en ikke inntar nok melkeprodukter, bør kosttilskudd vurderes (for eksempel Calcigran Forte).

Systematiske undersøkelser har vist små betennelsesforandringer i tarmen hos de fleste med Bekhterevs sykdom. Imidlertid er det få (ca 6%) som utvikler kronisk tarmsykdommer som ulcerøs kolitt, Crohns sykdom. Symptomer på slik kronisk tarmbetennelse er vedvarende smerter i mage og tarm (mageknip), løs avføring som kan inneholde blod, vekttap og slapphet. Blodprøver kan vise tegn på økt betennelse (Blodsenkning (SR) og CRP er økt). Nærmere legeundersøkelser er da nødvendige. Effektive medikamenter hjelper mange, men også kostholdet betyr noe. Veiledning av ernæringsfysiolog anbefales.

Urinsyregikt og kosthold

Akutt leddbetennelse ved urinsyregikt skyldes høyt nivå av urinsyre i blod og vev.  Urinsyren kan danne krystaller som igjen utløser en kraftig betennelsesreaksjon i ledd (for eksempel podagra i stortå). En del matvarer øker urinsyrenivået og dermed risiko for giktanfall. Dette gjelder spesielt kjøtt, sjømat og alkohol (særlig øl, vin er mindre problematisk). Også fruktose i fuktjuice, epler og appelsiner kan øke urinsyrenivået. Kosthold med mye grønnsaker og fruktosefattig frukt er bra. Kaffe reduserer risiko for urinsyreanfall. Fedme er ugunstig, og vektreduksjon anbefales. Det finnes flere effektive medikamenter som reduserer risiko for urinsyregiktanfall.

Artrose og kosthold

Artrose (slitasjegikt) kjennetegnes ved ”forkalkninger” i ledd. Likevel er det ikke økt kalsium i blod eller andre organer. Inntak av kalsium (mot benskjørhet) forverrer ikke artrose. Leddsmerter og sykdomsutvikling er ikke vist å respondere på diett eller kostholdstilskudd. Overvekt forverrer symptomer fra vektbærende ledd som hofter og knær ved artrose. Kosthold for vektreduksjon som lavere kaloriinntak, mer fiber (frukt, grønnsaker, kornprodukter) og magert kjøtt (kylling) anbefales sammen med fysisk aktivitet. Mer om energi, kosthold og overvekt her (Notrske Helsedirektoratet).

Fibromyalgi og kosthold

Ingen diett er vist å påvirke smertene eller sykdomsforløpet. Likevel  kostholdsomlegging kan være nyttig for mange som sliter med magesymptomer eller søvnvansker. Omtrent 40% har symptomer på ”irritabel tarm” (luftsmerter, vekslende flytende og hard avføring, normal tarm ved undersøkelser). Rå løk, brokkoli, bønner og brokkoli er gode næringskilder, men kan bidra til ugunstig gass i mage og tarm. Lett kokte grønnsaker kan foretrekkes. Noen har i tillegg laktoseintoleranse og opplever tarmplager (løs, hyppig avføring, mageknip, oppblåsthet) av melkeprodukter. Dersom en unngår melkeprodukter bør kalsium tas via tyggetabletter (for eksempel Calcigran Forte).

Guten-sensitivitet er ganske vanlig i befolkningen og symptomene overlapper med fibromyalgi. Forsøk med glutenfri kost kan gjøres i et begrenset tidsrom (ref: Rossi A, 2015)

Redusert søvn og påvirket søvnkvalitet er vanlig. Kaffe, tee og sjokolade kan forsterke søvnproblemer, særlig ved inntak på kveldstid. Alkohol er ugunstig for søvnkvaliteten. Generelt er det viktig å finne et kosthold som fungerer godt for den enkelte.

Smerter medfører ofte redusert fysisk aktivitet. Noen får vektøkning. Det oppstår lett et misforhold mellom næringsinntak og fysisk aktivitet. Kosten bør bestå av mye fler-umettet fett via fisk, grønnsaker, frukt og kornprodukter. Hvis mistanke om mangel på vitaminer, jern og salter, bør en legeundersøkelse gjøres og aktuelle prøver gjennomføres.

Palm