🟢Sammendrag om kost ved revmatiske sykdommer
Et sunt og tilpasset kosthold kan være en viktig del av behandlingen ved revmatiske sykdommer. Det finnes ikke én bestemt «revmadiett» som passer for alle eller som kan behandle selve sykdommen, men gode kostvaner kan bidra til å forebygge underernæring, bevare muskelmasse og benhelse, redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og gjøre det lettere å håndtere symptomer og bivirkninger av behandling.
For de fleste anbefales et variert kosthold i tråd med generelle kostråd, gjerne inspirert av middelhavskosten, med mye grønnsaker, frukt og bær, fullkorn, belgfrukter, fisk, nøtter og planteoljer. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på ernæringssvikt, ufrivillig vekttap, lav muskelmasse, benskjørhet, høyt blodtrykk og økt risiko for åreforkalkning. Enkelte kan også ha behov for tilpasninger i kostholdet ved kvalme, munntørrhet, mage-tarm-plager, graviditet eller bruk av legemidler som påvirker næringsinntak og benhelse.
Noen opplever at enkelte matvarer forverrer symptomer, men dette varierer fra person til person, og det finnes ikke sikker dokumentasjon for at alle med revmatisk sykdom bør unngå bestemte matvarer. Kostrådene bør derfor tilpasses sykdom, symptomer, ernæringsstatus og behandling.
Hva betyr kosthold ved revmatisk sykdom?
Et godt sammensatt kosthold kan spille en viktig rolle for helsen hvis du har en kronisk revmatisk sykdom, som for eksempel revmatoid artritt (leddgikt), systemisk bindevevssykdom eller vaskulitt. Riktig kosthold kan bidra til å redusere symptombelastning og følgetilstander og dermed bedre livskvaliteten.
Det finnes mye informasjon om kosthold og revmatiske sykdommer i ulike medier, og rådene spriker ofte. Målet med denne siden er å gi en oversikt over kostråd som bygger på faglige vurderinger, forskning og klinisk erfaring. Samtidig er det viktig å være klar over at dokumentasjonen varierer. Noen råd er godt underbygget, mens andre bygger på svakere forskning eller på erfaringer som ikke gjelder alle.
Kort oppsummert
For de fleste med revmatisk sykdom er dette de viktigste kostrådene:
- Spis regelmessig og variert, gjerne i tråd med generelle kostråd og middelhavsinspirert kosthold.
- Prioriter grønnsaker, frukt og bær, fullkorn, belgfrukter, fisk, nøtter og umettet fett.
- Begrens sukkerholdig drikke, mye ultraprosessert mat og et høyt inntak av mettet fett.
- Unngå underernæring, ufrivillig vekttap og tap av muskelmasse.
- Sørg for nok kalsium og vitamin D, særlig ved langvarig bruk av prednisolon eller annen risiko for benskjørhet.
- Følg opp blodtrykk, kolesterol, blodsukker, vekt og fysisk aktivitet, særlig ved sykdommer med økt risiko for åreforkalkning (aterosklerose).
- Be om hjelp hvis du går ned i vekt, spiser lite, har mye kvalme, mageplager, tygge- eller svelgevansker, eller bruker medisiner som påvirker ernæringsstatus.
Kostråd som gjelder for de fleste
Et variert kosthold – gjerne inspirert av middelhavskosten
Et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, belgfrukter, fullkorn, fisk, nøtter og planteoljer anbefales ved revmatiske sykdommer. Mange vil ha nytte av et kosthold inspirert av middelhavskosten, fordi denne kosttypen er gunstig både for generell helse og for risikoen for hjerte- og karsykdom.
Et slikt kosthold innebærer blant annet:
- Rikelig med grønnsaker, frukt og bær
- Grove kornprodukter og fullkorn
- Belgfrukter som bønner, linser og kikerter
- Fisk, gjerne fet fisk flere ganger i uken
- Nøtter, frø og planteoljer som olivenolje og rapsolje
- Mindre rødt kjøtt og mindre bearbeidede kjøttprodukter
- Moderat bruk av meieriprodukter, tilpasset behov og toleranse
Det finnes ikke sikker dokumentasjon for at ett bestemt kosthold kan stoppe sykdomsaktiviteten ved revmatisk sykdom, men et sunt kosthold kan bidra til å støtte kroppen, redusere risiko for følgesykdommer og gi bedre ernæringsstatus.
Begrens sukkerholdig drikke og mye ultraprosessert mat
Et høyt inntak av sukkerholdige drikker, inkludert brus, saft, energidrikker og store mengder juice eller andre søte drikker, kan være uheldig. Noen studier tyder på at slike drikker kan være forbundet med økt betennelse og høyere risiko for leddplager eller leddbetennelse, men dette betyr ikke at sukker alene forklarer sykdomsaktivitet hos alle (DeChristopher, 2016).
Likevel er det gode grunner til å begrense sukkerholdig drikke:
- Det kan bidra til overvekt
- Det kan gi ugunstig påvirkning på blodsukker og fettstoffer i blodet
- Det kan erstatte mer næringsrike matvarer og drikker
Et høyt inntak av ultraprosessert mat kan også gjøre det vanskeligere å få i seg nok næringsstoffer og kan bidra til ugunstig energiinntak, vektøkning og dårligere kostkvalitet.
Hold vekten så stabil og hensiktsmessig som mulig
Både overvekt og undervekt kan være utfordrende ved revmatiske sykdommer.
Overvekt kan øke belastningen på leddene, bidra til høyt blodtrykk, ugunstige blodfettverdier og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Ved enkelte revmatiske sykdommer kan også fettvev bidra til økt betennelsesaktivitet.
Undervekt og ufrivillig vekttap kan være minst like alvorlig. Ved systemiske revmatiske sykdommer, aktiv betennelse, mage-tarm-affeksjon eller langvarig sykdom kan kroppen bruke mer energi enn normalt, samtidig som matlysten blir dårligere. Da er det viktig å oppdage ernæringssvikt tidlig og sette inn tiltak.
Ernæringssvikt ved revmatiske sykdommer
Mange revmatiske sykdommer kjennetegnes av kronisk betennelse i ledd, muskler, mage-tarmkanal, lunger, nyrer og annet bindevev. Slik betennelse kan øke kroppens energiforbruk. Samtidig kan smerter, fatigue, kvalme, munntørrhet, svelgvansker, mageplager og bivirkninger av medisiner føre til at du spiser mindre enn du trenger. Over tid kan dette føre til vekttap, muskeltap og underernæring. Mangel på vitaminer og sporstoffer kan også oppstå (Motta F, 2020).
Tegn på at ernæringen kan være for dårlig
Det er særlig grunn til å være oppmerksom dersom du:
- Går ufrivillig ned i vekt
- Spiser lite over tid
- Mister muskelstyrke eller muskelmasse
- Er mye kvalm eller har dårlig appetitt
- Har vedvarende diaré, magesmerter eller tegn til dårlig opptak av næring
- Har tygge- eller svelgevansker
- Har langvarig aktiv sykdom med mye betennelse
Ernæringsstatus vurderes blant annet ut fra sykehistorie, klinisk undersøkelse, vektutvikling, høyde og vekt, BMI (body mass index) og eventuelt blodprøver. Det finnes også verktøy for ernæringskartlegging, som for eksempel MUST.
BMI – nyttig, men ikke nok alene
BMI (body mass index) beregnes som vekt i kilo delt på høyde i meter opphøyd i annen.
- Undervekt: BMI under 18,5 kg/m²
- Normalvekt: BMI 18,5–24,9 kg/m²
BMI kan være nyttig, men sier ikke alt. Det er også viktig å vurdere muskelmasse, funksjon, vektutvikling og om matinntaket dekker behovet ditt.
⚠️Når bør du be om hjelp?
Ta kontakt med lege eller klinisk ernæringsfysiolog hvis du:
- Går ufrivillig ned i vekt
- Spiser svært lite over tid
- Mister muskelstyrke eller blir merkbart svakere
- Har vedvarende kvalme, diaré eller magesmerter
- Har problemer med å tygge eller svelge
- Er usikker på om du får i deg nok næring ved aktiv sykdom eller behandling
Ernæringssvikt kan som regel bedres når grunnsykdommen behandles best mulig og næringsinntaket økes på en skånsom og målrettet måte.
Faste
Det finnes studier som tyder på at faste kan påvirke immunsystemet og betennelsesmarkører. Enkelte eldre studier ved revmatoid artritt har vist at 7–10 dagers faste kan gi midlertidig bedring av symptomer og betennelse (Sköldstam L, 1979). Effekten ser imidlertid ut til å forsvinne når vanlig kosthold gjenopptas.
Noen studier har også undersøkt faste etterfulgt av streng vegetarisk diett, og enkelte har rapportert redusert sykdomsaktivitet over tid. I praksis er det likevel få som klarer å gjennomføre og opprettholde slike opplegg.
For mange med revmatiske sykdommer er det viktigere å sikre nok energi, protein og næringsstoffer enn å begrense matinntaket. Dette gjelder særlig ved systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt, mage-tarm-affeksjon, lav kroppsvekt eller sykdom som gir høyt energiforbruk. Faste anbefales derfor ikke som et generelt tiltak ved alvorlige revmatiske sykdommer, og bør ikke prøves uten å drøfte det med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
Matvarer som enkelte kan reagere på
Noen personer med revmatiske sykdommer opplever at enkelte matvarer ser ut til å forverre smerter, mageplager, varmefølelse, hevelse eller andre symptomer. Slike reaksjoner varierer fra person til person, og det finnes ikke sikker dokumentasjon for at alle med revmatisk sykdom bør unngå bestemte matvarer.
Hvis du mistenker at mat påvirker symptomene dine, kan det være nyttig å føre en enkel kost- og symptomdagbok i 2–4 uker. Det kan også være lurt å diskutere dette med helsepersonell før du kutter ut mange matvarer, slik at du ikke får et unødig restriktivt kosthold.
Svinekjøtt, tomater, spinat og sitrusfrukter
Det er beskrevet at enkelte matvarer kan inneholde eller frigjøre såkalte vasoaktive aminer, som histamin og serotonin, som kan påvirke blodårer og gi økt varme, hevelse eller ubehag hos noen. Svinekjøtt, enkelte kjøttsauser, tomater og spinat kan ha relativt høyt histamininnhold, og sitrusfrukter kan inneholde andre vasoaktive aminer som hos enkelte kan gi reaksjoner (Haugen M, 1999).
Dette betyr ikke at slike matvarer er skadelige for alle med revmatisk sykdom. Dersom du opplever tydelig sammenheng mellom bestemte matvarer og symptomer, kan det være aktuelt å prøve individuelle tilpasninger i en avgrenset periode, helst med veiledning.
Kaffe og alkohol
Kaffe og alkohol kan hos noen påvirke symptomer og velvære. Alkohol kan øke histaminnivået og utløse allergilignende symptomer hos disponerte personer. Noen typer rødvin inneholder relativt mye histamin (Prineas RJ, 1980).
Kaffe inneholder samtidig antioksidanter og kan inngå i et balansert kosthold. Hos personer som bruker metotreksat og blir kvalme av behandlingen, kan kaffe eller koffein bidra til å lindre kvalmen (Malaviya AN, 2017). I en studie ble moderate doser koffein gitt i form av pulverkaffe rundt metotreksat-dosen. Det er likevel ikke sikkert at dette virker for alle.
Det er teoretisk foreslått at kaffe kan redusere effekten av metotreksat, men dette er ikke bekreftet i studier ved revmatoid artritt (Benito-Garcia E, 2006).
Ved Sjøgrens syndrom og andre tilstander med munntørrhet kan kaffe svi på slimhinnene i munn og svelg. Alkohol kan også bidra til økt tørrhet. Hvis du har slike plager, kan det være lurt å redusere inntaket eller velge mildere alternativer.
Fett, fisk og planteoljer
Omega-3 og fisk
Fet fisk er en viktig del av et sunt kosthold og bidrar med omega-3-fettsyrer, vitamin D, jod og protein. Omega-3 fra fisk og plantekilder har teoretisk betennelsesdempende egenskaper og kan påvirke ulike signalstoffer i immunsystemet. Studier av omega-3-tilskudd ved revmatiske sykdommer har likevel vist varierende resultater, og effekten på sykdomsaktivitet er usikker.
Selv om tilskudd ikke har vist en sikker og stor effekt på selve sykdommen, er det fortsatt fornuftig å følge generelle råd om å spise fisk regelmessig, både av hensyn til ernæring og hjerte-kar-helse.
Olivenolje og andre planteoljer
Olivenolje og andre planteoljer er rike på umettede fettsyrer og er sentrale i middelhavskosten. Det er mulig at et kosthold med mindre mettet fett og mer umettet fett er gunstig ved revmatiske sykdommer, blant annet fordi det kan påvirke hjerte-kar-risiko og betennelsesmiljøet i kroppen. Olivenolje inneholder også andre stoffer som kan ha biologiske effekter (Paolino S, 2019; Peterson S, 2018).
I praksis er det likevel mest hensiktsmessig å tenke helhetlig: velg oftere fisk, nøtter, frø og planteoljer i stedet for store mengder smør, fete kjøttprodukter og andre kilder til mye mettet fett.
Tilsetningsstoffer og mikrobiota
Mange ferdigprodukter inneholder tilsetningsstoffer som emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer. Dyrestudier tyder på at enkelte tilsetningsstoffer kan påvirke tarmfloraen (mikrobiotaen) på en ugunstig måte. Det gjelder blant annet enkelte emulgatorer som karboksymetylcellulose (E466), polysorbat (E433) og mono- og diglyserider av fettsyrer (E471). I dyreforsøk har noen slike stoffer vært knyttet til fedme og ugunstige forandringer i tarmfloraen. Det er imidlertid usikkert hvor godt disse funnene kan overføres til mennesker (Zinöcker MK, 2019).
Det er derfor for tidlig å konkludere med at bestemte tilsetningsstoffer forverrer revmatiske sykdommer hos mennesker. Samtidig kan det være fornuftig å begrense et svært høyt inntak av sterkt bearbeidede matvarer og heller velge mer råvarer og enklere matvarer når det er mulig.
Hva er mikrobiota?
Tarmen huser store mengder bakterier som samlet kalles mikrobiota. Denne bakteriefloraen ser ut til å påvirke immunsystemet, og det forskes mye på hvordan kosthold og tarmflora kan henge sammen med revmatiske sykdommer. Dyrestudier antyder at kosthold med mindre ugunstig fett og mer fiberrik plantekost kan gi en gunstigere sammensetning av tarmbakterier. Hos mennesker er kunnskapen fortsatt under utvikling, og det finnes foreløpig ikke grunnlag for bastante kostråd kun basert på mikrobiotaforskning (Sender R, 2016).
Antioksidanter, vitaminer og kosttilskudd
Antioksidanter
Frie oksygenradikaler dannes naturlig i kroppen og kan spille en rolle både i betennelsesprosesser og aldring. Antioksidanter som vitamin A, C og E, samt sink og selen, kan i teorien bidra til å nøytralisere slike stoffer.
Personer med revmatiske sykdommer kan ha lave nivåer av enkelte antioksidanter, men dette skyldes trolig oftere økt forbruk i betennelsesprosessen enn at kosten nødvendigvis er for dårlig.
Det er ikke dokumentert at høydose antioksidanttilskudd bedrer revmatisk sykdom, og enkelte studier har antydet at store doser av noen antioksidanter kan være skadelige (Bjelakovic G, 2007). Derfor anbefales ikke slike tilskudd rutinemessig.
Derimot er antioksidanter som inngår naturlig i mat, en del av et sunt kosthold. Grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og kaffe kan bidra til et godt inntak. Nyper, blåbær, krekling, tyttebær, valnøtter og solsikkefrø er eksempler på matvarer som er rike på antioksidanter (Paganini-Hill, A 2015).
Andre kosttilskudd
Kosttilskudd er produkter som skal supplere et vanlig kosthold. De kan inneholde vitaminer, mineraler eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt og selges i ferdig dosert form (Forskrift om kosttilskudd).
Noen kosttilskudd kan være nyttige dersom du har dokumentert mangel, et ensidig kosthold, vegansk kosthold, osteoporoserisiko eller spesielle behov i forbindelse med sykdom og behandling. Samtidig er det viktig å være klar over at kosttilskudd ikke erstatter et godt kosthold, og at enkelte produkter kan ha bivirkninger eller inneholde uønskede stoffer.
En norsk undersøkelse viste at en del kosttilskudd på markedet inneholdt dopingmidler, legemidler eller ulovlige mengder koffein (Helle C, 2019). Dette er særlig relevant for produkter som markedsføres mot trening, prestasjon og energi.
Bruk derfor kosttilskudd med omtanke, og drøft det med lege eller klinisk ernæringsfysiolog hvis du er usikker på om du trenger dem.
Vegetarisk og vegansk kost
Et plantebasert kosthold med lite rødt kjøtt og lite bearbeidede kjøttprodukter kan være gunstig for risikoen for hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, overvekt og enkelte kreftformer.
Forskjellen på vegetarisk, pescetarisk og vegansk kost
- Vegetarkost inneholder ikke kjøtt eller fisk, men kan inkludere melk og/eller egg, avhengig av type vegetarkost.
- Pescetarisk kost er i hovedsak plantebasert kost kombinert med fisk, og ofte egg og meieriprodukter.
- Vegankost består kun av plantebaserte matvarer og inneholder ikke animalske produkter som kjøtt, fisk, melk eller egg.
Kan dette fungere ved revmatisk sykdom?
Vegetarisk og vegansk kost kan være fullt forenlig med god helse, også ved revmatiske sykdommer, men kostholdet må være godt planlagt. Det er særlig viktig å sikre nok energi, protein, vitamin B12, vitamin D, jod, kalsium og eventuelt jern. Over tid kan noen ha behov for kosttilskudd (Fadnes LT, 2022; Helsedirektoratet, 2021).
Ved alvorlig systemisk revmatisk sykdom, lav kroppsvekt, tap av muskelmasse, osteoporoserisiko eller dårlig appetitt er det ekstra viktig å unngå for lavt energi- og proteininntak. I slike situasjoner kan det være nødvendig med tett ernæringsoppfølging og eventuelt proteintilskudd eller andre tilpasninger.
DHEA og LDN
DHEA (dehydroepiandrosteron) er et hormon som produseres i binyrene. Lave nivåer er beskrevet ved enkelte revmatiske bindevevssykdommer, og DHEA er undersøkt i studier ved blant annet SLE, Sjøgrens syndrom og fibromyalgi. Så langt har man ikke kunnet konkludere med at DHEA har sikker langvarig behandlingsmessig effekt (Yuen HK, 2014; Porola P, 2011; Finckh A, 2005).
LDN (lavdose naltrekson) brukes av og til som tilleggsbehandling ved enkelte revmatiske tilstander. Dette er imidlertid ikke et kosttiltak, og informasjon om LDN hører mer naturlig hjemme på egne temasider om behandling.
Hjerte- og karrisiko ved revmatisk sykdom
Ved flere revmatiske sykdommer, særlig revmatoid artritt, systemisk lupus (SLE) og enkelte vaskulitter, er risikoen for åreforkalkning (aterosklerose), hjerteinfarkt og hjerneslag økt. Betennelse over tid ser ut til å bidra til denne risikoen, i tillegg til vanlige risikofaktorer som høyt blodtrykk, ugunstige blodfettverdier, røyking, diabetes og overvekt (Dessein PH, 2015).
God behandling av grunnsykdommen er viktig, men det er også avgjørende å følge opp livsstilsfaktorer og kosthold. Et kosthold som ligner middelhavskosten, med mye plantebasert mat, fisk og umettet fett, ser ut til å være gunstig for hjerte-kar-helsen. Ved revmatoid artritt kan også effektiv medisinsk behandling, inkludert biologiske legemidler, ha gunstig effekt på risikoen for aterosklerose (Provan SA, 2015).
Kolesterol og mettet fett
Kronisk revmatisk betennelse over flere år, som ved revmatoid artritt, systemisk lupus og enkelte vaskulitter, kan øke risikoen for åreforkalkning. I tillegg kan kolesterolnivå, særlig nivået av LDL-kolesterol, ha stor betydning.
Høyt LDL-kolesterol kan skyldes både arv og kosthold. Et kosthold med mye mettet fett, transfett og energitett ultraprosessert mat kan bidra til ugunstige blodfettverdier. Kostholdsendringer kan derfor være en viktig del av behandlingen, og noen vil i tillegg trenge kolesterolsenkende medisiner som statiner eller ezetimib.
Matvarer som kan bidra til gunstigere kolesterolnivå
Et kolesterolvennlig kosthold innebærer ofte mer av:
- Havre, bygg og grove fullkornsprodukter
- Belgfrukter som bønner, erter, linser og kikerter
- Grønnsaker, frukt og bær
- Nøtter og frø, for eksempel valnøtter, mandler og linfrø
- Planteoljer som olivenolje og rapsolje
- Fisk, gjerne fet fisk
- Soyaprodukter
- Avokado
Samtidig er det lurt å begrense store mengder fete kjøttprodukter, bearbeidet kjøtt, smør, harde margariner og annen mat med mye mettet fett.
Noen med særlig høyt LDL-kolesterol kan ha nytte av produkter med plantesteroler, men dette er ikke et generelt råd til alle og bør vurderes individuelt.
Benskjørhet (osteoporose)
Personer med kroniske revmatiske betennelsessykdommer, som systemisk lupus, Sjøgrens syndrom, systemisk sklerose, myositt, MCTD, vaskulitt, revmatoid artritt og ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom), kan ha økt risiko for benskjørhet. Årsakene er sammensatte:
- Selve betennelsen kan påvirke skjelettet
- Sykdommen kan redusere fysisk aktivitet og dermed benmassen
- Næringsopptaket kan være påvirket
- Enkelte legemidler, særlig prednisolon og andre kortisonpreparater, kan øke risikoen for beinskjørhet
Hvordan forebygge benskjørhet
Det er viktig å forebygge benskjørhet, særlig hvis du bruker prednisolon over tid eller har andre risikofaktorer. Behovet for bentetthetsmåling (DEXA) vurderes av lege.
Tiltak som ofte er viktige:
- Sørg for nok kalsium gjennom mat eller eventuelt tilskudd
- Sørg for tilstrekkelig vitamin D
- Vær fysisk aktiv, gjerne med vektbærende aktivitet og styrketrening tilpasset funksjonsnivå
- Unngå røyking
- Begrens høyt alkoholinntak
Kalsium finnes blant annet i meieriprodukter og enkelte berikede produkter. Vitamin D finnes i fet fisk, tran og enkelte berikede matvarer, og dannes også i huden ved sollys. Ved langvarig bruk av prednisolon eller annen høy risiko for benskjørhet bør behovet for kalsium- og vitamin D-tilskudd vurderes individuelt av lege (Drake MT, 2015).
Høyt blodtrykk og kosthold
Høyt blodtrykk er ikke uvanlig ved systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt. Årsaken kan være påvirkning på nyrene, bivirkninger av medisiner, overvekt eller forhold som ikke er direkte knyttet til den revmatiske sykdommen. Ubehandlet høyt blodtrykk øker belastningen på hjertet og blodårene og kan over tid bidra til hjertesvikt og annen hjerte-kar-sykdom.
Blodtrykksmedisiner er ofte nødvendige, men kosthold og livsstil spiller også en viktig rolle.
Kostråd ved høyt blodtrykk
- Begrens saltinntaket. Hurtigmat, ferdigmat, snacks og mange halvfabrikata inneholder mye salt.
- Velg et kosthold rikt på grønnsaker, frukt, fullkorn og belgfrukter.
- Velg fisk og andre magre proteinkilder oftere enn fete kjøttprodukter.
- Vær fysisk aktiv regelmessig.
- Reduser vekten dersom du har overvekt og legen anbefaler vektnedgang.
- Begrens alkohol.
Et kosthold som ligner DASH-kost eller middelhavskost vil ofte være gunstig både for blodtrykk og generell hjerte-kar-risiko.
Svangerskap og kosthold
Ved graviditet hos personer med revmatisk bindevevssykdom eller vaskulitt er det viktig at sykdommen er godt kontrollert både før og under svangerskapet. God ernæringsstatus og et sunt kosthold er også viktig.
Kostråd ved graviditet
- Spis sunt, variert og regelmessig.
- Følg vanlige råd for gravide når det gjelder mattrygghet og næringsstoffer.
- Ta folsyretilskudd i tråd med nasjonale anbefalinger. Alle gravide anbefales 0,4 mg folsyre daglig frem til svangerskapsuke 12 (Helsenorge, lest 2026).
- Få vurdert jernstatus, vitaminstatus og eventuelle behov for tilskudd.
- Snakk med lege om medisinene du bruker. Metotreksat og mykofenolat (CellCept) må avsluttes i god tid før graviditet.
- Begrens koffein i tråd med vanlige anbefalinger for gravide.
Kosttilskudd kan ikke erstatte et sunt og variert kosthold, men noen vil ha behov for folsyre, jern, vitamin D eller andre tilskudd.
Legemidler og kosthold
Legemidler kan påvirke appetitt, kvalme, munntørrhet, magefunksjon og næringsstatus. Noen medisiner kan også påvirke benhelse, væskebalanse eller opptak av enkelte næringsstoffer.
Metotreksat og folsyre
Metotreksat og sulfasalazin (Salazopyrin) kan påvirke folatstatus. Derfor anbefales ofte folsyretilskudd ved metotreksatbehandling. Dosering avtales med lege, og bør ikke startes eller endres på egen hånd. I tillegg er det fornuftig å spise mat som bidrar med folat, som grønne grønnsaker, belgfrukter og frukt.
Kvalme og nedsatt appetitt
Immundempende medisiner kan gi kvalme, redusert appetitt og ubehag fra mage og tarm. Det kan da hjelpe å:
- Spise små og hyppige måltider
- Drikke godt gjennom dagen
- Velge mild mat hvis du er kvalm
- Unngå veldig fet, sterkt krydret eller svært sukkerrik mat hvis dette forverrer plagene
Noen opplever også lindring av kaffe ved metotreksatrelatert kvalme, men dette er individuelt.
Prednisolon og benhelse, vekt og blodsukker
Prednisolon og andre kortisonpreparater kan øke risikoen for benskjørhet, påvirke blodsukkeret og føre til økt appetitt og vektøkning. Ved langvarig behandling er det derfor viktig å følge opp kosthold, fysisk aktivitet, benhelse og eventuelt behov for kalsium- og vitamin D-tilskudd.
Vanndrivende medisiner
Vanndrivende medisiner kan påvirke væske- og mineralbalansen og i noen tilfeller føre til tap av kalium eller magnesium. Dette følges vanligvis opp med blodprøver og individuell vurdering hos lege.
Mathygiene ved immundempende behandling
Ved bruk av flere immundempende legemidler kan risikoen for infeksjoner være økt. Det er derfor viktig å være nøye med mathygiene. Det innebærer blant annet å:
- Sørge for god håndhygiene
- Oppbevare og varmebehandle mat riktig
- Være forsiktig med rått kjøtt, rå egg og upasteuriserte meieriprodukter
- Kaste mat som lukter eller ser dårlig ut
Vaskulitt og kosthold
Det er ikke vist at kosthold eller kosttilskudd direkte kan behandle vaskulitt. Likevel er kosthold og livsstil viktige fordi langvarig betennelse, kortisonbruk og andre risikofaktorer kan øke risikoen for åreforkalkning, høyt blodtrykk, benskjørhet og andre komplikasjoner. Dette er særlig relevant ved sykdommer som Takayasus arteritt og GPA (tidligere Wegeners granulomatose).
Viktige kosthensyn ved vaskulitt
Et forebyggende kosthold og en sunn livsstil er viktig for å redusere risikoen for komplikasjoner. Maten bør i hovedsak være i tråd med generelle kostråd, og gjerne inneholde grønnsaker, frukt og bær, fullkornprodukter, fisk, belgfrukter, nøtter og planteoljer og magre proteinkilder og begrensede mengder rødt og bearbeidet kjøtt.
I tillegg er det viktig å følge opp blodprøver og ernæringsstatus. Lave nivåer av vitaminer eller mineraler og ugunstige kolesterolverdier bør korrigeres ved hjelp av kosthold, eventuelle tilskudd og/eller medisiner når det er nødvendig.
Personer som bruker prednisolon eller andre kortisonpreparater bør også vurderes med tanke på forebygging av benskjørhet.
Andre hensyn
Munn- og tannhelse
Et sunt kosthold er også viktig for god munn- og tannhelse. Dette gjelder særlig hvis du har munntørrhet, som ved Sjøgrens syndrom eller ved bruk av enkelte medisiner. Munntørrhet kan øke risikoen for hull i tennene, soppinfeksjoner og sårhet i munnslimhinnen. Da kan det være nyttig å få råd om både kosthold, drikke, spyttstimulerende tiltak og tannoppfølging.
Religiøse og kulturelle hensyn
Kostråd må alltid tilpasses den enkelte. Religiøse, kulturelle og personlige preferanser er viktige å ta hensyn til. Målet er ikke et «perfekt» kosthold, men et kosthold som er næringsrikt, gjennomførbart og forenlig med sykdom, behandling og hverdagsliv.
🚩Når bør du be om hjelp med kostholdet?
Be om hjelp fra lege, klinisk ernæringsfysiolog eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du:
- Går ned i vekt uten å ønske det
- Har lav vekt eller mister muskelmasse
- Har vedvarende dårlig appetitt
- Har mye kvalme, diaré eller andre mage-tarm-plager
- Har problemer med å tygge eller svelge
- Bruker prednisolon over tid
- Har osteoporose eller høy risiko for benskjørhet
- Er gravid eller planlegger graviditet
- Ønsker å følge vegetarisk eller vegansk kost og samtidig har flere risikofaktorer for ernæringssvikt
- Er usikker på om kosttilskudd eller spesialkost er trygt for deg
Litteratur og videre lesning
Kosthold ved de ulike revmatiske sykdommene er nærmere omtalt under de enkelte diagnosene, blant annet:
- Artrose
- Bekhterevs sykdom
- Fibromyalgi
- Myositt
- Revmatoid artritt (leddgikt)
- Sjøgrens syndrom
- Systemisk lupus (SLE)
- Systemisk sklerose
- Urinsyregikt
Referanser
- Fadnes LT, 2022
- Schönenberger KA, 2021
- Motta F, 2020
- Paolino S, 2019
- Zinöcker MK, 2019
- Helle C, 2019
- Peterson S, 2018
- Malaviya AN, 2017
- DeChristopher, 2016
- Sender R, 2016
- Paganini-Hill, A 2015
- Drake MT, 2015
- Provan SA, 2015
- Dessein PH, 2015
- Yuen HK, 2014
- Porola P, 2011
- Bjelakovic G, 2007
- Benito-Garcia E, 2006
- Finckh A, 2005
- Haugen M, 1999
- Prineas RJ, 1980
- Sköldstam L, 1979
- Bindevevsykdommer.no
- Vaskulitt.no
- Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)