Kosthold ved Revmatiske sykdommer 4.67/5 (18)

Share Button

eat-191886_640

Definisjon

Symptomer på systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt sykdommer og andre revmatiske sykdommer kan påvirkes av kosthold og ernæring. Blader, aviser internett og bøker diskuterer også om sykdommene og prognosen blir bedre gjennom tilpasset kosthold og mat, diett og livsstil og kommer ofte med nye rapporter og råd. Det er ikke lett å få rask oversikt over dette temaet. Hensikten med denne siden er å referere faglige råd som er basert på enten gode vitenskapelige arbeider eller råd fra legespesialister på området.

Kolesterol og mettet fett

Revmatiske sykdommer som leddgikt (Revmatoid arteritt), Systemisk lupus (SLE) og Takayasus arteritt har dessverre økt forekomst av åreforkalkninger (aterosklerose) over tid. Utenom god behandling av sykdommen er riktig kosthold viktig for å redusere skader.

  • Kolesterol nivået (særlig LDL-kolesterol/lipoprotein) i blodet er en selvstendig risikofaktor for aterosklerose
  • Høyt LDL-kolesterol er forårsaket av
  • Reduksjon av høyt kolesterol gjøres ved
    • Endret kosthold
    • Medikamenter som enten reduserer produksjonen av kolesterol i leveren (forskjellige typer statiner) eller reduserer opptaket fra tarmen (Ezetrol)
  • Kost som reduserer kolesterol (Referanse Mat og Helse.net)
    • Havre, bygg og fullkornvarer som brun ris, grovt brød o.l.
    • Nøtter og kjerner som valnøtter, mandler, linfrø, gresskarkjerner
    • Rapsolje, olivenolje og andre planteoljer
    • Grønnsaker, spesielt kål, og rotfrukter
    • Belgvekster som bønner, erter, kikerter og linser
    • Fet fisk som makrell, sild og økologisk laks
    • Tilskudd av marine fettsyrer som tran eller algeoljer
    • Avokado
    • Soyaprodukter (ikke soyaolje)
    • Margariner tilsatt plantesteroler fra Vita Hjertegod

Faste og streng vegetarkost

Forskning på friske personer tyder på at å faste har en effekt på immunsystemet slik at betennelsesstoffer og celler (IL -2, IL-4, CD4+ lymfocytter) blir gunstig påvirket. Studier med pasienter viser at å faste over 7-10 dager bedrer både symptomer og den revmatiske betennelsen ved leddgikt (RA) som har mange fellestrekk med systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt (referanse: Sköldstam L, 1979). Imidlertid forsvinner denne effekten straks vanlige måltider gjeninnføres. Forsøk med pasienter som faster og deretter innta streng vegetarisk diett har vist at noen får mindre aktiv sykdom over lengre tid, men det er svært få som i praksis klarer holde seg til et slikt strengt kosthold. For mange personer med revmatisk sykdom er regelmessig inntak av næringsrik kost viktig (se nedenfor), noe som ikke er forenelig med å faste. Å faste er således ikke generelt anbefalt ved alvorlig revmatisk sykdom, inklusiv systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt-sykdommer.

Matvarer

Enkelte matvarer rapporteres nesten umiddelbart å gi ubehagelig effekt på den revmatiske sykdommen. Mer enn en av tre pasienter med revmatiske sykdommer mener symptomene øker med inntaket av spesielle næringsstoffer. Det synes å være likt mellom de enkelte diagnosene. Slik virkning forklares ikke ut i fra påvirkning av immunsystemet. Det er mer sannsynlig at matvarene inneholder stoffer som enten virker direkte på betennelsen eller setter fri tilsvarende stoffer fra kroppen.

Svinekjøtt, tomater, spinat og sitrusfrukter

Noen matvarer frigjør stoffer som forbigående påvirker blodårer, gir hevelse og økt varme. Slike stoffer er såkalte ”vasoaktive aminer” som inkluderer histamin og serotonin. Innholdet av histaminer er høyt i svinekjøtt, kjøttsaus, tomater og spinat. Dette er matvarer som personer med revmatisk sykdom (og andre) kan reagere på. Andre vasoaktive aminer (octopamin og fenylefrin) finnes i sitrusfrukter som appelsin, klementin og sitron (Referanse: Haugen M, 1999).

Kaffe og alkohol

Inntak av kaffe og alkohol kan frigjøre ”stresshormonene” adrenalin og/eller noradrenalin i kroppen (referanse: Prineas RJ, 1980). Alkohol kan i tillegg øke histaminnivået. Noen røde viner inneholder spesielt høye konsentrasjoner av histamin som utløser allergilignende symptomer. (Antihistaminer er medisiner mot allergi).

Kaffe inneholder imidlertid antioksidanter (se nedenfor) som kan være gunstige når de er en del av kostholdet. Ved Metotreksat behandling og kvalme som bivirkning, kan kaffe lindre ubehag (referanse: Malaviya AN, 2017). Noen mener uvanlig store mengder kaffe må til for å oppnå virkning. I den nevnte studien var dosen koffein moderat. Det ble gitt 1-1,4 teskjeer frysetørret pulverkaffe på morgenen og ved middagstider metotreksat-dagen og en tilsvarende dose neste morgen (30-45mg koffein i hver dose).

Kaffe kan teoretisk redusere effekten av Metotreksat, men en studie på leddgikt (Revmatoid artritt) bekreftet ikke dette i praksis (Referanse: Benito-Garcia E, 2006)

Ved Sjøgrens syndrom og andre tilstander med munntørrhet, kan kaffe være ubehagelig på slimhinnene i munn og svelg. Alkohol kan bidrar økt tørrhet.

Omega-3, fiske- og planteoljer

Flerumettet fett fra fisk og planter kan i teorien redusere revmatisk betennelse (via lavere IL-1, IL-2, IL-6, TNF-α og IFN-ү). I praksis har tilskudd av omega-3 i kosten likevel ikke hatt sikker målbar effekt. Olivenolje i for eksempel middelhavsdiett inneholder også andre stoffer som kan redusere betennelse (via lymfocyttproliferasjon, “natural killer cells” aktivitet, proinflammatoriske cytokiner). Muligens er forholdet mellom et lavt innhold av mettede fettsyrer og mye fler-umettet fett gunstig, men dette gjenstår å vise i praksis.

Mikrobiota

Tarmen er hovedsete for en bakteriemengde som til sammen veier 1,4 kg hos et voksent menneske. Siden 1990-tallet har en blitt økende klar over at bakteriene kan ha både gunstig og ugunstig effekt på immunsystemet. Dyrestudier tyder på at fettfattig kost gir en gunstigere fordeling av de ulike tarmbakteriene enn fet mat, og at fordelingen av de ulike tarmbakterier kan være av betydning for utvikling av revmatisk sykdom. Mer om mikrobiotika her (Bindevevessykdommer.no)

Antioxidanter og vitaminer

Såkalte “frie oksygenradikaler” kan skade kroppen via immunsystemet. Antioksidanter som Vitamin A, E, C, sink og selen kan i teorien redusere frie oksygenradikaler. Imidlertid har personer med revmatiske sykdommer iblant lave verdier av antioksidanter (måles i forskningsstudier). Årsaken ser ikke ut til å være lavt inntak, men sannsynlig blir antioksidantene forbrukt i betennelsesprosessen. Det kan derfor virke logisk å øke inntaket gjennom kostholdstilskudd (for eksempel multivitaminer og mineraltilskudd), slik det reklameres mye for. Imidlertid har ikke studier vist en klar sammenheng mellom kostholdtilskudd og lavere sykdomsaktivitet, snarere tvert imot. Det har faktisk vært diskutert om økt dødelighet forekommer blant dem som inntar tilskudd med beta-karoten, vitamin A og vitamin E eller vitamin C (referanse: Bjelakovic G et al JAMA 2007). Nyere studier tyder imidlertid på at en vitaminrik kost (matvarer som inneholder mye vitaminer) ikke er skadelig for helsen (referanse: Paganini-Hill, A 2015). Antioksidanter som inntas via matvarer som frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønnsaker (grønnkål topper listen) antas å være sunne og muligens gunstige mot sykdomsutvikling. Nyper, blåbær, krekling, tyttebær, valnøtter og solsikkefrø er rike på antioksidanter. Også kaffe inneholder antioksidanter.

Andre kosttilskudd

Definisjonen er på kostholdstilskudd er næringsmidler som er beregnet til å supplere et vanlig kosthold. Produktene skal være konsentrerte kilder av vitaminer og mineraler eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. de skal omsettes i ferdigpakket og dosert form og inntas i små, oppmålte mengder (Referanse: Forskrift om kosthold). Mange idrettsfolk bruker kostholdtilskudd for å bedre prestasjonene. Mange føler kosttilskuddene gjør dem kvikkere og sterkere. Et problem er at en del av kosttilskuddene som selges er “forurenset” med midler som omfattes av dopingreglene. En norsk undersøkelse viste at hele 21 av 93 (23%) undersøkte produkter inneholdt dopingmidler, legemidler eller ulovlige mengder koffein (referanse: Helle C, 2019). En må regne med at slike midler kan ha uheldige bivirkninger.

Sukker

Det er funnet holdepunkter for at sukkerholdige drikker, inklusiv fruktdrikker og juice kan forverre leddbetennelser. En årsak kan være at sukkeret via tarmen medfører dannelse av stoffer som tas opp i blodet og øker betennelsen (Referanse: DeChristopher, 2016).

DHEA & LDN

DHEA (“de-hydro-epi-androsterone”) er et hormon som produseres av binyrene. Lavt nivå er påvist ved revmatiske bindevevssykdommer. DHEA er testet ut ved SLE, Sjøgrens syndrom og fibromyalgi (referanse: Finckh A, 2005) i flere studier, men uten at en kan konkludere med at DHEA har behandlingsmessig effekt over tid.

LDN (Lavdose Naltrekson) Mer info her

Benskjørhet (osteoporose)

Ved kroniske revmatiske betennelser som ved bindevevssykdommer (SLE, Sjøgrens, Systemisk sklerose, myositt, MCTD), vaskulitt (Temporal arteritt, Takayasus, Wegener/GPA og flere), leddgikt (RA) og Bekhterevs sykdom foreligger økt risiko for utvikling av benskjørhet. Årsakene er at den revmatiske betennelsens påvirker skjelettet, reduserer fysisk aktivitet og påvirker næringsopptaket. Enkelte medikamenter (kortison, Prednisolon) er også sterkt medvirkende.

Forebygging av osteoporose

Benskjørhet er viktig å motvirke, særlig hvis Prednisolon eller andre kortison-medikamenter brukes. Måling av benskjørhet gjøres via ”bentetthet-” eller ”benmassemåling” og er enkelt og gjøre på røntgeninstitutter eller sykehuspoliklinikker. For å motvirke utvikling av benskjørhet bør en innta rikelig kalsium via melkeprodukter eller kosttilskudd. D-vitamin finnes i fet fisk, tran, margarin og i sollys. Kalk og D-vitamin tilskudd, for eksempel Calcigran Forte tyggetabletter er aktuelt ved regelmessig behandling med kortison (Prednisolon). Røking og mye alkohol er også ugunstig. Regelmessig fysisk aktivitet (turgåing, trening) styrker skjelettet (referanse: Drake MT, 2015)

Høyt blodtrykk og kosthold

Høyt blodtrykk forekommer ikke sjelden ved systemiske bindevevssykdommer og vaskulitter. Årsaken kan være nyreaffeksjon, medikamentbivirkning, overvekt eller tilfeldige sammentreff. Ubehandlet vil høyt blodtrykk medføre at hjertet må pumpe mot høyere motstand. En følge er hjertesvikt (cadial insuffisiens) på sikt. Blodtrykksmedikamenter (antihypertensiva) er effektive, men riktig kosthold og normal kroppsvekt er også viktig. En anbefaler at fett, salt og høykalori-kost unngås. Hurtigmat inneholder ofte mye salt og kalorier. Bruk heller magert kjøtt (kyllingfilet), krydder, mye frukt og grønnsaker og fiberrike matvarer. Mosjon og vektreduksjon reduserer blodtrykket, mens alkohol øker det.

Svangerskap og kosthold

For gravide med revmatiske bindevevssykdommer eller vaskulitter er det viktig at sykdommen er under god kontroll både når graviditetens begynner og under forløpet. God helse ellers også er viktig. Kostholdstilskudd kan ikke erstatte et regelmessig og sunt kosthold, men tilskudd av folsyre (0,4mg/dag) anbefales alle gravide (referanse: Helsedirektoratet, 2015). Alle medikamenter må vurderes på om de kan kontinueres ved en graviditet. Spesielt viktig at Metotreksat avsluttes minst tre måneder i forkant av graviditeten. De som har brukt Folsyre som supplement ved Metotreksat eller Salazopyrin før planlagt svangerskap, fortsetter med samme Folsyre-dose. Målinger av vitamin- og jernstatus bør gjøres via lege. Hvis det er tegn på mangler, er tilskudd av D-vitamin og jern aktuelt. Gravide bør redusere inntak av kaffe, sort tee, cola og andre koffeindrikker til maksimalt 1-2 kopper daglig.

Mer her Helsedirektoratet i Norge, ernæring

Legemidler og kosthold

Medikamenter kan påvirke opptak av næring (interaksjoner). Eksempler er at kolesterolsenkende tabletter (statiner), medikamenter mot fedme (Xenical) og syrenøytraliserende medisin som Link og Novaluzid kan medføre lavt opptak av fettløselige vitaminer (A-, D- E- og K-vitaminer). Vanndrivende medisin (for eksempel Burinex, Esidrex, Centyl) skiller også ut kalium og magnesium som bør måles i blodprøver og eventuell suppleres. Mer om legemiddelinteraksjoner her.

Religiøse og kulturelle hensyn til kosthold

Lenke her (Helsedirektoratet i Norge)

Kosthold ved de ulike revmatiske sykdommer er beskrevet under diagnosene:

Kosthold, munn og tannhelse her (veileder)

Medikamentene

Noen bruker sykdomsdempende medikament behandling med Metotreksat eller Salazopyrin (sulfasalazine) som motvirker normalt folsyreopptak fra tarmen. Tilskudd med Folsyretabletter anbefales derfor. Grønnsaker og frukt inneholder naturlig folsyre.

Kombinasjon av flere immundempende medikamenter (for eksempel Prednisolon, Metotreksat, MabThera, Remicade/Remsima/Inflectra) øker infeksjonsrisiko. Unngå matvarer som kan inneholde bakterier. Dette kan være rått kjøtt, rå fisk (sushi), rå egg, ikke pasteurisert ost, melk eller uvaskede grønnsaker.

Vaskulitt og kosthold

Det er ikke vist at kosthold eller kosttilskudd påvirker forløpet av sykdommen. Imidlertid medfører revmatisk betennelse over tid økt risiko for aterosklerose (åreforkalkning) med økt risiko for hjerteinfarkt og slag på sikt. Dette er vist for Takayasus arteritt og Wegeners granulomatose/GPA. Forebyggende kost og livsstil bør tilstrebes. Maten bør omfatte fersk frukt, grønnsaker, korn, magre kjøttprodukter (kylling) og fisk. Lave blodverdier av vitaminer eller høye kolesterolverdier bør korrigeres ved kost, tilskudd og/eller kolesterolsenkende medikamenter. Dem som bruker Prednisolon eller andre kortisonpreparater er utsatt for osteoporose (benskjørhet) og bør bruke kalk og D-vitamin tilskudd (Calcigran Forte tyggetabletter). Uheldige livsstilsfaktorer som røking og høyt alkoholforbruk er ugunstig. Overvekt bør unngås ved regelmessig aktivitet og riktig kost.

Sykdomsmodifiserende behandling med Metotreksat reduserer opptak av folsyre som bør suppleres i form av Folsyre 1mg/dag tabletter. I tillegg inneholder grønnsaker og frukt naturlig folsyre. Metotreksat og andre sykdomsdempende medikamenter kan forårsake kvalme som bivirkning. Små og hyppige måltider kan hjelpe. Drikk mye og unngå mye fet, krydret mat og mye sukker.

Aterosklerose

Revmatisk betennelse ved blant annet leddgikt (RA) bidrar til økt risk for aterosklerose (åreforkalkning) (referanse: Dessein PH, 2015). I forløpet kan hjerteinfarkt og slag forekomme. Ved leddgikt er optimal medikamentell behandling viktig, men også risikofaktorer må reduseres som høyt kolesterol (via kosthold og medikamenter), røking, dårlig regulert sukkersyke (diabetes) og overvekt. Høyt inntak av fler-umettede fettsyrer via ”middelhavskost” reduserer risiko for aterosklerose. Behandling med biologiske medikamenter har antakelig gunstig effekt på aterosklerose ved leddgikt (referanse: Provan SA, 2015).

Risiko for infeksjoner

Kombinasjon av flere immundempende medikamenter (for eksempel Prednisolon, Metotreksat, MabThera, Remicade/Remsima/Inflectra) øker infeksjonsrisiko. Unngå matvarer som kan inneholde bakterier. Dette kan være rått kjøtt, rå fisk (sushi), rå egg, ikke pasteurisert ost, melk eller uvaskede grønnsaker.

Mer om revmatiske sykdommer

Denne siden har hatt 25 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden