Eosinofil fasciitt 4.45/5 (11)

Share Button

Definisjon

Eosinofil fasciitt er en sjelden betennelsesaktig sykdom som uten kjent årsak angriper underhuden og fasciene som omgir musklene. Huden på legger og/eller underarmer ofte på begge sider blir varm, rødlig og øm. Etter hvert blir huden stram og en kan se inndragninger med ujevn overflate (appelsinskall-hud). Symptomene skilles fra systemisk sklerose (sklerodermi) og lignende tilstander. Eosinofil fasciitt ble beskrevet av amerikaneren Lawrence Shulman (1919-2009) i 1974 (Shulman LE, 1974). Enkelte tilfeller er assosiert med bakenforliggende blod/eller kreftsykdom.

Forekomst

Eosinofil fasciitt, de Masson A, 2013, Medicine (Baltimore). Open-i

Voksne kvinner angripes litt oftere enn menn. Gjennomsnittsalder ved debut er 47–57 år (Wright NA, 2016). Sykdommen forekommer sjelden blant barn (Grisanti MW, 1989). Eosinofil fasciitt defineres som en sjelden sykdom.

Symptomer

Eosinofil fasciitt begynner oftest ganske brått og kan merkes først etter fysisk anstrengelse. Nattesvette og lett feber kan forekomme, men ellers trenger allmenntilstanden ikke være særlig påvirket.

En merker hevelse, stivhet og ser noe rødhet over en eller flere muskler eller sener i armer eller ben. Hevelser omkring ankler (ødemer) forekommer når legger er angrepet. Smertefull stramming i angrepne hud-områder er vanlig. Hos 95% angripes begge ben eller begge armer symmetrisk (Wright NA, 2016).

Leddbetennelser (artritt) ses hos opptil 40 %, men er ikke så tydelige som ved leddgikt (revmatoid artritt) eller lignende leddsykdommer.

Muskelsmerter kan også være en del av sykdomsbildet.

Karpaltunnelsyndrom / canalis carpi syndrom med nummenhet og smerter i hender er ikke uvanlig og skyldes kompresjon av nervus medianus ved håndleddet.

Hud-symptomene er typiske. Økt varme, rødhet, hevelse og smerte i begge legger eller underarmer ses. Etter uker-måneder blir huden mindre hoven, men mer stram, hard og med inndragninger. Oftest er forandringene begrenset, men i enkelte tilfeller kan også ansikt, bryst og mageområde kan bli angrepet, slik at alle bevegelse begrenses betydelig. Til forskjell fra systemisk sklerose/sklerodermi angripes ikke hender og Raynauds fenomen («likfingre») er uvanlig. Indre organer angripes ikke.

Undersøkelser

MR ved Eosinofil fasciitt, Lee HS, Chang SJ, Allergy Asthma Immunol Res (2013). CC BY-NC 3.0

Sykehistorien kartlegger symptomer (se ovenfor).

Klinisk gjøres en generell status med vurdering av hud, ledd og indre. Hudforandringer som påvises kan være økt varme og rødhet, pseudocellulitt eller peau d’orange (appelsinhud). “Groove sign” er en fordypning/inndragning som følger veners forløp og særlig synlig når angrepet arm eller ben løftes opp. Årsaken er økt bindevev (fibrose) i underliggende vev (Fruchter R, 2017). Tegn til samtidig blodsykdom og/eller kreft-sykdom vurderes i hvert tilfelle.

Blodprøver. Økt blodsenkningsreaksjon (SR), CRP. Karakteristisk er økt antall eosinofile hvite blodlegemer som ses i mer enn 80% av tilfellene. Disse måles ved differensialtelling i vanlig blodprøve. Etter eventuell behandling med prednisolon eller annen kortison blir prøvene vanligvis raskt normale. Enkelte kan ha lett forhøyet CK ved samtidig muskelmanifestasjon. Ingen spesielle antistoff foreligger.

Bildediagnostikk. MR-undersøkelse av angrepet område forventes å vise tegn til betennelse i bindevevet omkring muskler (fasciitt) (referanse: Moulton SJ, 2005).

Vevsprøve (biopsi) viser eosinofili i vev. Biopsi blir tatt kirurgisk slik at alle hudlag og muskelfascien kommer med. Eosinofe hvite blodlegemer, lymfocytter og plasmaceller forventes ved vevsunderøskelsen. I blant ses også blodårebetennelse (vaskulitt) i fasciens små kar. Deponering av immunglobuliner kan av og til også påvises (referanse: Hironobu I, 2019).

Benmarg. Omtrent 10% med eosinofil fasciitt har samtidig en blodsykdom (ulike typer) som også omfatter ondartede tilfeller. Ved mistanke om blodsykdom er videre utredning med benmargsundersøkelse aktuelt.

Diagnosen

Diagnosen bygger på sykehistorie og undersøkelser (se ovenfor). Det er i den sammenheng også utarbeidet forslag til diagnostiske kriterier som kan brukes (referanse: Pinal-Fernandez I, 2014).

Lignende tilstander, differensialdiagnoser

Eosinofil fasciitt med inndragninger i huden (b). Systemisk sklerose med salt og pepper pigmentering (a). Ghosh S, 2013. CC BY NC SA 3.0

Borrelia. Kronisk borreliose med atrofisk dermatitt kan i blant ligne, men  er ensidig.

Dermatomyositt (referanse: Chirila R, 2021)

Eosinofili-myalgi syndrom. Eosinofil fasciitt må ikke forveksles med Eosinofili-Myalgi syndrom som skyldes inntak av L-tryptofan.

Fasciitt-pannikulitt syndrom. Erythem, ødem, indurasjon i ekstremiteter, artritt, myalgi, feber. Tidligere oppfattet å være en subgruppe av eosinofil fasciitt, men eosinofili mangler ofte, og tilstanden er hyppigere assosiert med malignitet (referanse: Nishikubo M, 2021). Vevsprøve (histologisk) viser infiltrasjon av betennelsesceller i fettvev (pannikulitt) og muskelfascier forenelig med septal og lobulær pannikulitt. Ødemet kan feiltolkes som dyp venetrombose (referanse: Morales M, 2006).

Graft versus Host sykdom (GVHD) (GVHD, avstøtnings-reaksjon). Oftest relatert til transplantasjon.

Hypereosinofilt syndrom mangler affeksjon av bevegelsesapparatet.

Lineær sklerodermi / morfea. Lineær sklerodermi er vanligst blant barn, men kan begynne i voksen alder. Hovedsakelig er en side av kroppen angrepet. Eosinofil fasciitt kan forveksles også med morfea som er en sklerodermi-lignende hudsykdom med stort klinisk spekter. Noen oppfatter eosinofil fasciitt som en ekstrem form for morfea (Mertens JS, 2017).

Myositt. Fasciitt ses også ved myositt, særlig i tidlig sykdomsfase. Eosinofil fasciitt kan koeksistere med polycytemia vera.

Nefrogen systemisk fibrose. Etter MR-kontrast ved nyresvikt

Sklerødem (Buschke). Vanligst ved diabetes. Overkropp oftest affisert

Systemisk sklerose. Viktigste differensialdiagnose er systemisk sklerose. Raynauds fenomen, fingre angripes.

Toksisk matolje syndrom. Forekom i Spania 1981 som følge av inntak av for gammel, skadet matolje.

Behandling

De fleste har god virkning av tidlig behandling, mens behandlingsstart senere enn seks måneder fra sykdomsdebut øker risikoen for dårligere effekt (referanse: Lebeaux D, 2012).

Kortikosteroider (Prednisolon). Høye doser for å hindre arr og vedvarende redusert bevegelighet kan være nødvendigh. Initial dosering 40-60mg/d er foreslått (referanse: Lakhanpal S, 1988), men lavere doser benyttes også. En forventer rask respons på betennelstegn og høyt antall eosinofile hvite blodlegemer, men klinisk ses langsom bedring. Gradvis nedtrapping og avslutning av behandlingen over 2-5 år er ikke uvanlig. Omtrent halvparten med eosinofil fasciitt trenger annen immundempende behandling i tillegg (vennligst se nedenfor).

DMARDS. De fleste vil ha behov for kombinasjon med steroidsparende medikasjon (DMARDs). Vanligste kombinasjon er med metotreksat som kan øke andelen med god behandlingseffekt (remisjonsraten) fra 30% til 64%. Andre DMARDs som mykofenolat (CellCept), ciclosporin (Sandimmun neoral), dapson og azathioprin (Imurel) har mindre forventet effekt (referanse: Wright NA, 2016).

Biologiske legemidler er utprøvende medikasjon, som ved IL-6 hemmeren tocilizumab, TNF-hemmere, rituksimab og immunglobuliner. Virkning er rapportert  i små studier eller rapporter, men det finnes ingen randomiserte, kontrollerte studier (RCT) (referanse: Mufti A, 2021).

Prognose

Gradvis bedring etter noen år. Mange blir nærmest helt symptomfrie på lengre sikt. Sykdommen påvirker neppe levealderen, utenom der alvorlig assosiert blodsykdom og/eller kreft påvises.

Litteratur


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden