Sjekkpunkthemmere og revmatisk sykdom (irAE) Vennligst vurder denne siden (nederst på siden)

Print Friendly, PDF & Email
Share Button

Immunrelaterte revmatiske bivirkninger

Definisjon

Sjekkpunkthemmere (immunologic checkpoint inhibitors, ICI, kontrollpunkthemmere) brukes i behandling av kreft i økende grad. Nye medikamenter innen denne gruppen kommer til, indikasjonene utvides og flere kreftformer behandles. Bruken av sjekkpunkthemmere vil bli mer rutine i årene fremover.

Sjekkpunkthemmere virker via immunsystemet. Mulige bivirkninger er utvikling av alvorlig revmatisk sykdom (irAEs, immune-related adverse events) og andre autoimmune sykdommer. Revmatologens oppgave er å kartlegge bivirkninger og bidra til behandlingen i samarbeid mellom kreftlege (onkolog).

Det foreligger ennå (per 2018) få forskningsstudier, slik at forekomsten og konsekvensen av revmatiske bivirkninger av sjekkpunkthemmere ikke er godt kartlagt. Erfaring med behandling av bivirkninger forårsaket av sjekkpunkthemmere er fortsatt i startfasen.

Virkningsmekanisme

Sjekkpunkthemmeren nivolumab virker ved å hemme binding mellom T-celle og tumorcelle; Guo L, J cancer 2017, CC BY-NC 4.0

Immunsystemet vårt skal skille normale celler fra kreftceller som skal oppfattes som «fremmede» og uskadeliggjøres før de utvikler sykdom. «Sjekkpunkt» -molekyler hindrer immunsystemet i å angripe kroppens egne celler. Kreftceller bruker imidlertid sjekkpunktene til å beskytte seg mot angrep fra immunsystemet, slik at kreften utvikler seg. Medikamenter i form av sjekkpunkthemmere gjør kreftcellene tilgjengelige for vårt eget immunsystem slik at kreftceller ødelegges (via T-celle aktivering).

Noen sjekkpunkthemmere

CTLA-4 hemmer (CTLA-4 = Cytogenic T-lymphocyte-associated protein 4)

  • Ipilimumab (Yervoy)

PD-1 hemmere (PD-1 = Programmed cell death protein 1)

  • Pembrolizumab (Keytruda)
  • Nivolumab (Opdivo)

PD-L1 hemmere (Ligand-hemmere)

  • Atezolizumab (Tecentriq)
  • Avelumab (Bavenico)
  • Durvalumab (Imfinzi)

Kreft som kan (i noen tilfeller) behandles med sjekkpunkthemmere

Autoimmune bivirkninger av sjekkpunkthemmere

Når sjekkpunkthemmere åpner immunsystemet for å angripe kreftceller, oppstår risiko for at immunsystemet ved en feil også skader friske celler i ulike deler av kroppen. Dermed kan revmatiske smerter og betennelser oppstå (immune-related adverse events, IRAE).

Forekomsten er 5-10%. De fleste (80%) får symptomene i løpet av 2-3 måneder.

Andre mulige autoimmune bivirkninger er: psoriasis, annet utslett (med eller uten kløe), erytema nodosum (knuterosen), pemfigoid (blemmer), vitiligo (pigmenttap), thyreoiditt (stoffskiftesykdom), hypofysebetennelse, tykktarmbetennelse, hepatitt (leverbetennelse), pneumonitt (autoimmun lungebetennelse), perifer nevropati og Guillain-Barre syndrom

Forekomst av revmatiske bivrikninger av sjekkpunkthemmere

Data til nå tyder på at 5-10% får revmatiske symptomer og/eller sykdom relatert til denne kreftbehandlingen. Ledd- og muskelsmerter er vanligst. Artritt (leddbetennelser) oppstår hos 3-4%.

Oppbluss av kjent revmatisk sykdom

Dersom det foreligger en autoimmun revmatisk sykdom slik som revmatoid artritt, psoriasisartritt, systemiske bindevvesykdom eller vaskulitt, kan sykdommen blusse opp under kreftbehandling med sjekkpunkthemmere. En antar omtrent en av tre opplever dette.

Undersøkelser

  • Revmatologisk sykehistorie og kliniske undersøkelse av ledd, rygg, blodårer, muskler og muskelstyrke
  • Hud, slimhinner, thyroidea, spyttkjertler, arteria temporalis, nervesystem
  • Måling av tåre- og spyttproduksjon (Schirmers test, sialometri) ved tørrhetsplager
  • Blodprøver
    • SR (senkningsreaksjon) og CRP
    • Celletellinger (Hemoglobin, leukocytter, trombocytter)
    • Lever- og nyrefunksjonsprøver (ALAT, ASAT, g-Gt, LD, Kreatinin, GFR)
    • CK (kreatin kinase)
    • Troponin-T ved mistanke om myokarditt
    • Fritt T4, TSH
    • Prolaktin og andre hormoner ved mistanke om hypofysesvikt
    • ACPA (anti-CCP)
    • RF (revmafaktor)
    • ANA (antinukleære antistoff), eventuelt med ENA og undergrupper (SSA/Ro, DNA, med flere). Myositt-spesifikke antistoff ved myositt-mistanke
    • ANCA (anti-cytoplasmatisk antistoff). PR3 og MPO.
  • Urinprøve (erytrocytter, proteiner, eventuelt protein/kreatinin ratio og mikroskopi)
  • Avføringsprøve (FeCaltest) på calprotektin ved mistanke om tykktarmbetennelse (kolitt)
  • EKG og ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) ved mistanke om myokarditt

Behandling av revmatiske bivirkninger av sjekkpunkthemmere

Generelt er første prioritet at kreftsykdommen får optimal behandling.

  • Vanligvis er det ikke nødvendig å avslutte kreftbehandlingen med sjekkpunkthemmere
  • Ikke alle trenger medikamenter
    • Tilpasset fysioterapi kan være nyttig, eventuelt i kombinasjon med medikamenter
  • Noen anti-revmatiske legemidler kan være ugunstige
    • De kan hemme helbredelsen
    • De tåles ikke alltid sammen med kreftmedisinen eller
    • De kan ikke brukes på grunn av tidligere behandling, annen sykdom eller organskade
  • Samarbeid mellom kreftlege (onkolog) og revmatolog er viktig

Noen medikamenter som kan vurderes:

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden