Systemisk lupus erythematosus hos barn (Juvenil systemisk lupus erythematosus, jSLE) 4.5/5 (6)

Share Button

🟱SLE hos barn og ungdom; kort forklart

Juvenil systemisk lupus erythematosus (jSLE) kalles ogsÄ juvenil lupus eller SLE hos barn og ungdom, er en sjelden og alvorlig autoimmun sykdom som kan pÄvirke flere organer samtidig. Sykdommen begynner fÞr 18-Ärsalderen og er en av de viktigste systemiske bindevevssykdommene hos barn og ungdom.

jSLE kan pÄvirke blant annet hud, ledd, blod, nyrer, hjerte, lunger og nervesystemet. Sykdommen kjennetegnes av en feilregulering av immunsystemet, dannelse av autoantistoffer og betennelse som kan fÞre til skade pÄ ulike organer.

jSLE ligner pÄ systemisk lupus erythematosus (SLE) hos voksne, men sykdommen hos barn og ungdom har ofte et mer aktivt sykdomsforlÞp og stÞrre risiko for alvorlig organpÄvirkning, sÊrlig lupusnefritt. Derfor er tidlig diagnose, regelmessig kontroll og behandling viktig (Groot N, 2017; Yusof MYM; BSR, 2026).

jSLE; typiske kjennetegn

Forekomst

jSLE er sjelden. Sykdommen forekommer svÊrt sjelden hos smÄ barn og er klart vanligere hos ungdom. Jenter rammes betydelig oftere enn gutter.

Forekomsten varierer mellom befolkningsgrupper og geografiske omrĂ„der. Publiserte studier har rapportert en insidens pĂ„ omtrent 0,3–0,9 nye tilfeller per 100 000 barn per Ă„r og en prevalens pĂ„ omtrent 2–26 per 100 000 barn. Forskjellene mellom studiene skyldes blant annet genetiske forhold, etnisk sammensetning og hvordan sykdommen registreres (Groot N, 2017).

SLE som begynner i barne- eller ungdomsalderen utgjĂžr en mindre andel av alle tilfeller av SLE. De fleste pasientene med SLE er voksne kvinner, men sykdommen kan forekomme i alle aldre.


SykdomsÄrsak

Den nÞyaktige Ärsaken til SLE er ikke kjent. Sykdommen oppstÄr sannsynligvis gjennom et samspill mellom genetiske faktorer, immunsystemet, hormoner og miljÞfaktorer.

Ved SLE blir immunsystemet feilregulert og kan danne autoantistoffer mot kroppens egne strukturer. Immunkomplekser og andre immunologiske mekanismer kan deretter utlĂžse betennelse og vevsskade.

Arvelige faktorer spiller en rolle, men SLE er vanligvis ikke en direkte arvelig sykdom. Barn av en person med SLE fÄr derfor ikke nÞdvendigvis sykdommen.

Sollys og ultrafiolett strÄling kan utlÞse eller forverre sykdomsaktivitet, sÊrlig hudsymptomer. Infeksjoner, enkelte legemidler og hormonelle faktorer kan ogsÄ pÄvirke sykdomsaktiviteten.

Sjeldne genetiske forandringer kan fĂžre til lupuslignende sykdom allerede i barnealderen. Dette gjelder blant annet enkelte forstyrrelser i komplementsystemet og medfĂždte feil i immunsystemets regulering (Lintner KL, 2016). Slike monogene sykdommer bĂžr sĂŠrlig vurderes ved svĂŠrt tidlig sykdomsdebut, uvanlig alvorlig sykdom eller sterk familieopphopning.

Neonatal lupus er en annen tilstand. Den skyldes vanligvis at antistoffer fra mor, sĂŠrlig anti-SSA/Ro og anti-SSB/La, overfĂžres til fosteret. Neonatal lupus er ikke det samme som jSLE.


Symptomer

jSLE kan gi svĂŠrt forskjellige symptomer. Noen barn har hovedsakelig hud- og leddplager, mens andre utvikler betennelse i indre organer. Vanlige symptomer og tegn er:

  • Feber
  • Tretthet (slitenhet/fatigue) og redusert energi
  • Utslett, blant annet sommerfuglutslett i ansiktet
  • Økt fĂžlsomhet for sollys
  • HĂ„ravfall
  • Munn- eller nesesĂ„r
  • Leddplager (leddsmerte og leddhevelser)
  • Muskelverk eller muskelsvakhet
  • Hovne lymfeknuter
  • Raynauds fenomen forekommer, men er ikke like sentralt som ved systemisk sklerose.
  • Hevelser i ben eller rundt Ăžynene
  • Hodepine eller andre nevrologiske symptomer
  • Brystsmerter ved betennelse i hjerteposen eller lungehinnen
  • Tungpust
  • Magesmerter, kvalme eller andre mage-tarmplager
  • Redusert appetitt og vekttap
Juvenil SLE
SLE med utslett hos to barn (A-C og D-F) Dep Dermatology, National Defense Medical Center, Taipei, Taiwan. CC BY NC 3.0

Nyrebetennelse (lupusnefritt) er en sÊrlig viktig komplikasjon ved jSLE. Den kan i begynnelsen gi fÄ eller ingen symptomer. Protein eller blod i urinen og hÞyt blodtrykk kan vÊre tegn pÄ nyrepÄvirkning.

Nevropsykiatrisk lupus kan blant annet gi hodepine, kramper, psykose, kognitive problemer eller andre forandringer i nervesystemet. Slike manifestasjoner er mindre vanlige enn hud-, ledd- og nyreaffeksjon, men kan vĂŠre alvorlige.

Hudforandringer

Hudforandringer er vanlige ved jSLE. Det klassiske sommerfuglutslettet sitter over kinnene og neseryggen og sparer vanligvis foldene rundt nesen. Andre hudforandringer kan vÊre utslett som forverres av sollys, discoide utslett, vaskulittforandringer, hÄravfall og sÄr i munn eller nese.

Ledd og muskler

Leddsmerter og leddbetennelse er vanlig. Flere ledd kan vĂŠre rammet samtidig, og plagene kan flytte seg mellom ulike ledd. Muskelverk kan forekomme, mens uttalt muskelsvakhet eller tydelig forhĂžyet CK bĂžr fĂžre til vurdering av om det foreligger en samtidig inflammatorisk myopati (myositt).

Nyreaffeksjon; lupusnefritt

Lupusnefritt er en av de viktigste komplikasjonene ved jSLE. Omtrent halvparten eller mer av barn og ungdom med SLE kan utvikle nyreaffeksjon i lÞpet av sykdomsforlÞpet (Groot N, 2017). Tegn kan vÊre protein i urinen, blod i urinen, skummende urin, hevelser rundt Þyne eller ankler, hÞyt blodtrykk og redusert nyrefunksjon. Det er viktig Ä undersÞke urinen regelmessig ogsÄ nÄr barnet ikke har symptomer, fordi lupusnefritt kan vÊre stille i starten.

Blodforandringer

SLE kan pÄvirke blodcellene og fÞre til blant annet blodmangel, lave hvite blodceller eller lave blodplater. Blodmangel (anemi) kan skyldes flere mekanismer. Hos enkelte skyldes den Þkt nedbrytning av rÞde blodceller (autoimmun hemolytisk anemi), mens andre Ärsaker ogsÄ mÄ vurderes.

Hjerte og lunger

SLE kan gi betennelse i hjerteposen (perikarditt) eller lungehinnen (pleuritt). Mer alvorlig hjerte- eller lungeaffeksjon er mindre vanlig, men kan forekomme. Ved tungpust, brystsmerter eller redusert fysisk kapasitet mÄ annen lungesykdom, infeksjon og blodpropp ogsÄ vurderes.

đŸ””UndersĂžkelser

Diagnosen jSLE stilles pÄ grunnlag av en samlet vurdering av sykehistorie, kliniske funn, blodprÞver og undersÞkelser av organfunksjon.

Sykehistorien: Legen spÞr blant annet om familiehistorie med autoimmune sykdommer, feber og tretthet, utslett og solfÞlsomhet, hÄravfall og munnsÄr, leddsmerter eller hevelser, Raynauds fenomen, hodepine eller andre nevrologiske symptomer, hevelser og endringer i urinen, brystsmerter eller tungpust, vekttap og redusert appetitt og tidligere infeksjoner og legemiddelbruk.

Klinisk undersÞkelse: Legen undersÞker blant annet hud, munn og hÄr, ledd, muskler, lymfeknuter, blodtrykk og tegn pÄ pÄvirkning av hjerte, lunger og nyrer. Hevelse rundt Þyne eller ankler kan vÊre tegn pÄ nyresykdom. HÞyt blodtrykk er sÊrlig viktig Ä oppdage fordi det kan vÊre et tegn pÄ lupusnefritt. Nevrologisk undersÞkelse gjÞres ved symptomer som hodepine, kramper, psykiske eller kognitive forandringer.

BlodprĂžver

BlodprÞver kan vise tegn pÄ betennelse, blodmangel eller andre forandringer i blodcellene. ANA (antinukleÊre antistoffer) er positiv hos nesten alle barn med jSLE. ANA er imidlertid ikke spesifikk for SLE og kan ogsÄ vÊre positiv ved andre autoimmune sykdommer og hos friske personer.

Viktige antistoffer er anti-dsDNA, anti-Sm, anti-SSA/Ro, anti-SSB/La, antifosfolipidantistoffer og eventuelt anti-ribosomal P og andre antistoffer etter klinisk vurdering. Anti-dsDNA og komplementfaktorene C3 og C4 brukes blant annet til Ă„ fĂžlge sykdomsaktivitet. Lavt komplement og Ăžkende anti-dsDNA kan vĂŠre forbundet med Ăžkt risiko for sykdomsaktivitet, sĂŠrlig ved lupusnefritt.

Andre blodprĂžver omfatter blant annet blodstatus, kreatinin/eGFR, leverprĂžver, CRP og SR. Ved mistanke om hemolytisk anemi kan blant annet retikulocytter, bilirubin, LD, haptoglobin og direkte antiglobulintest (Coombs-test) undersĂžkes.

UrinprĂžve

UrinundersÞkelse er en helt sentral del av oppfÞlgingen av jSLE. Urin stix, urinsediment og mÄling av protein i urin brukes for Ä oppdage lupusnefritt. Proteinmengden kan blant annet vurderes som protein/kreatinin-ratio i urin. Nyrefunksjon og blodtrykk bÞr kontrolleres regelmessig.

Bildediagnostikk

Bildediagnostikk avhenger av hvilke symptomer og organer som er pÄvirket.

  • Ultralyd eller ekkokardiografi kan brukes ved mistanke om vĂŠske rundt hjertet eller annen hjertepĂ„virkning.
  • Ved mistanke om lungesykdom kan rĂžntgen, CT eller andre undersĂžkelser brukes etter klinisk vurdering.
  • MR av hjernen er aktuell ved mistanke om nevropsykiatrisk lupus eller andre alvorlige nevrologiske symptomer. Ved kramper kan EEG vĂŠre aktuelt.
  • CT med strĂ„ling bĂžr hos barn brukes nĂ„r det er en klar medisinsk indikasjon, og undersĂžkelsen tilpasses barnets alder.

VevsprĂžve (biopsi)

Nyrebiopsi kan vĂŠre nĂždvendig ved mistanke om betydelig lupusnefritt. Biopsien viser hvilken type lupusnefritt som foreligger og er viktig for valg av behandling.

Hudbiopsi kan vĂŠre nyttig ved uklare hudforandringer.


Diagnosen

Diagnosen jSLE stilles ikke pÄ grunnlag av én enkelt blodprÞve. Det kreves en samlet vurdering av symptomer, kliniske funn og laboratorieundersÞkelser. Andre sykdommer som kan gi lignende symptomer mÄ utelukkes.

Klassifikasjonskriterier

De nyeste kriteriene (per 2026) for SLE er 2019 EULAR/ACR-klassifikasjonskriteriene. Positiv ANA minst én gang er et obligatorisk inngangskriterium. Deretter gis poeng for ulike kliniske og immunologiske funn, og en samlet skÄr pÄ minst 10 poeng klassifiserer pasienten som SLE (Aringer M, 2019).

Kriteriene er utviklet for klassifikasjon og forskning, og er ikke et absolutt diagnostisk verktĂžy. De er likevel nyttige i klinisk praksis. Studier hos barn og ungdom har vist at 2019 EULAR/ACR-kriteriene har god sensitivitet og kan brukes ved klassifikasjon av jSLE. Sensitiviteten kan vĂŠre lavere tidlig i sykdomsforlĂžpet, fordi enkelte karakteristiske manifestasjoner utvikler seg over tid (Aljaberi N, 2021; Levinsky Y, 2021).

Diagnosen skal derfor fortsatt stilles av lege med erfaring i sykdommen og baseres pÄ hele det kliniske bildet.


Lignende sykdommer (differensialdiagnoser)

Flere sykdommer kan gi feber, utslett, leddsmerter, blodforandringer eller pÄvirkning av indre organer og derfor ligne pÄ jSLE.

TilstandHva kan skille den fra jSLE?
Infeksjoner Virus- og bakterieinfeksjoner kan gi feber, utslett, leddplager, cytopenier og redusert allmenntilstand. InfeksjonsprÞver, mikrobiologiske undersÞkelser og sykdomsforlÞpet er viktige. Infeksjon mÄ ogsÄ vurderes ved forverring hos et barn som allerede har SLE.
Juvenil idiopatisk artritt (JIA)Domineres vanligvis av vedvarende leddbetennelse. ANA kan vÊre positiv, sÊrlig ved oligoartikulÊr JIA, men kombinasjonen av SLE-typiske autoantistoffer, cytopenier, hudforandringer, proteinuri/hematuri eller annen organpÄvirkning taler mer for jSLE.
Juvenil dermatomyositt (JDM)Symmetrisk proksimal muskelsvakhet, forhĂžyede muskelenzymer og karakteristiske hudforandringer som Gottrons papler og heliotropt utslett taler for JDM. Overlapp mellom JDM og SLE kan forekomme.
Blandet bindevevssykdom (MCTD)Kombinasjon av Raynauds fenomen, hovne fingre/hender, leddbetennelse, myositt og sklerodermilignende trekk. Anti-U1-RNP er karakteristisk. MCTD kan overlappe betydelig med jSLE.
Systemisk sklerose (jSSc)Raynauds fenomen, puffy fingers/sclerodaktyli, hudfortykkelse og typiske neglefoldskapillaroskopiske forandringer taler for SSc.
Sjögrens sykdomUttalt tÞrrhet i Þyne og munn, spyttkjertelhevelse og anti-SSA/Ro og/eller anti-SSB/La kan tale for Sjögrens sykdom. Hos barn er sykdommen sjelden og kan ha et atypisk uttrykk.
Systemisk vaskulittFeber, utslett, forhÞyede inflammasjonsmarkÞrer og organpÄvirkning kan ligne jSLE. Karakteristisk vaskulittmÞnster, angiografi/biopsi og fravÊr av typiske SLE-funn kan bidra til Ä skille sykdommene.
Autoinflammatoriske sykdommer (febersyndromer)Gjentatte eller periodiske episoder med feber og inflammasjon, ofte uten SLE-typiske autoantistoffer. Monogene sykdommer bĂžr sĂŠrlig vurderes ved svĂŠrt tidlig debut, sterke familieanamnese eller uvanlig sykdomsbilde.
Aicardi-GoutiÚres syndrom og andre interferonopatier Kan gi lupuslignende hudforandringer, nevrologiske symptomer og systemisk inflammasjon. SvÊrt tidlig debut, nevrologisk sykdom og genetisk Ärsak kan gi holdepunkter.
Antifosfolipidsyndrom (APS)BĂžr fĂžrst og fremst betraktes som en assosiert tilstand. Gjentatte blodpropper, svangerskapskomplikasjoner og/eller trombocytopeni sammen med vedvarende antifosfolipidantistoffer taler for APS. APS kan forekomme alene eller sammen med SLE.
Hemofagocytisk lymfohistiocytose (HLH)/makrofagaktiveringssyndrom (MAS)HÞy og vedvarende feber, cytopenier, svÊrt hÞy ferritin, leverpÄvirkning, koagulopati og hypertriglyseridemi kan gi mistanke. MAS kan ogsÄ opptre som en alvorlig komplikasjon ved SLE.
Maligne sykdommer (kreft) Leukemi og lymfom kan gi feber, vekttap, lymfeknutesvulst, cytopenier, skjelett-/leddsmerter og redusert allmenntilstand. Blodutstryk, benmargsundersĂžkelse og eventuelt biopsi kan vĂŠre nĂždvendig.
Andre genetiske immunsykdommer BĂžr sĂŠrlig vurderes ved sykdomsdebut i svĂŠrt ung alder, uvanlig alvorlig sykdom, atypiske manifestasjoner eller sterk familieopphopning.

💊 Behandling

MÄlet med behandlingen er Ä kontrollere sykdomsaktiviteten, forhindre oppbluss og beskytte organene mot varig skade.

Behandlingen skal tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad og hvilke organer som er pÄvirket. Moderne behandling bygger i Þkende grad pÄ prinsippet «treat to target», der mÄlet er remisjon eller sÄ lav sykdomsaktivitet som mulig samtidig som langtidsbruk av kortikosteroider begrenses (Groot N, 2017; Fanouriakis A, 2024; Yusof MYM; BSR, 2026).

Hydroksyklorokin

Hydroksyklorokin (Plaquenil): anbefales som grunnbehandling for de fleste med SLE dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner. Legemidlet kan redusere sykdomsaktivitet og risikoen for oppbluss og brukes ofte over lang tid. Dosen tilpasses kroppsvekt og risiko for bivirkninger. Regelmessig kontroll av Ăžynene er nĂždvendig ved langtidsbehandling.

Kortikosteroider

Prednisolon og andre kortikosteroider brukes ved aktiv sykdom og er sÊrlig viktige ved alvorlig organpÄvirkning. MÄlet er imidlertid Ä bruke lavest mulig dose i kortest mulig tid. Langvarig behandling med kortikosteroider kan blant annet fÞre til vekstpÄvirkning, overvekt, hÞyt blodtrykk, benskjÞrhet, infeksjoner og andre bivirkninger. Ved alvorlig sykdom kan intravenÞs metylprednisolon i hÞye doser brukes i korte perioder.

Immundempende behandling (csDMARDs)

Flere immundempende legemidler kan brukes som steroidbesparende behandling:

  • Mykofenolat (CellCept) brukes sĂŠrlig ved lupusnefritt og ved enkelte andre organmanifestasjoner.
  • Azathioprin (Imurel) kan brukes som vedlikeholdsbehandling og i enkelte situasjoner der mykofenolat ikke egner seg.
  • Metotreksat kan vĂŠre aktuelt sĂŠrlig ved ledd- og hudsykdom.
  • Cyklofosfamid brukes ved alvorlig organtruende sykdom, blant annet enkelte former for alvorlig lupusnefritt eller nevropsykiatrisk lupus.

Valg av behandling avhenger av hvilke organer som er rammet, sykdommens alvorlighetsgrad og barnets alder.

Biologisk behandling (bDMARDs)

Belimumab (Benlysta) er en biologisk behandling som kan brukes hos enkelte barn og ungdom med aktiv SLE. Legemidlet hemmer BAFF/BLyS, et signalprotein som er viktig for B-cellenes overlevelse. Belimumab er sÊrlig aktuelt ved vedvarende hÞy sykdomsaktivitet til tross for standardbehandling. Den nye britiske BSR-retningslinjen anbefaler belimumab som tillegg hos autoantistoffpositive pasienter fra 5-Ärsalderen med hÞy sykdomsaktivitet til tross for standardbehandling (Yusof MYM; BSR, 2026).

Rituksimab kan vurderes ved alvorlig eller behandlingsrefraktĂŠr sykdom, blant annet ved enkelte alvorlige blodmanifestasjoner eller nevropsykiatrisk sykdom.

Anifrolumab er en annen biologisk behandling som er etablert ved SLE hos voksne. Bruk hos barn er fortsatt mer begrenset, og behandlingen bĂžr vurderes ved spesialistsentre.

Lupusnefritt

Hos barn forekommer lupusnefritt hos omtrent 50–60 %, og nyreaffeksjonen er en av de viktigste determinantene for langtidsprognosen. Behandling av lupusnefritt avhenger av hvilken type nyrebetennelse som foreligger. Nyrebiopsi brukes ofte for Ă„ bestemme behandlingen. Ved proliferativ lupusnefritt (klasse III eller IV) brukes vanligvis kortikosteroider kombinert med mykofenolat eller intravenĂžst cyklofosfamid. Mykofenolat eller azatioprin brukes deretter som vedlikeholdsbehandling (Groot N, 2017).

Nyere anbefalinger for SLE legger i Þkende grad vekt pÄ kombinasjonsbehandling ved alvorlig lupusnefritt. Hos voksne anbefaler 2024 ACR-retningslinjen for eksempel sÄkalt trippelbehandling ved aktiv klasse III/IV-nefritt, med glukokortikoider kombinert med mykofenolat og enten belimumab eller en kalsineurinhemmer, eller lavdose cyklofosfamid og belimumab. Hos barn mÄ behandlingen tilpasses alder, godkjenninger og pediatrisk erfaring (Sammaritano LR, 2025).

Nevropsykiatrisk lupus

Ved alvorlig nevropsykiatrisk sykdom brukes ofte hĂžydose kortikosteroider kombinert med immundempende behandling, for eksempel cyklofosfamid. Rituksimab kan vurderes ved alvorlig eller behandlingsrefraktĂŠr sykdom.

Behandlingen mÄ tilpasses hvilken type nevrologisk eller psykiatrisk manifestasjon som foreligger. Ved blodpropp eller andre antifosfolipidrelaterte komplikasjoner kan antikoagulasjon vÊre nÞdvendig.

Antifosfolipidsyndrom

Noen barn med SLE har antifosfolipidantistoffer. Dersom barnet har hatt blodpropp, kan det foreligge samtidig antifosfolipidsyndrom (APS). Behandlingen avhenger av om barnet har hatt blodpropp, hvilken type blodpropp det dreier seg om, og om antifosfolipidantistoffene er vedvarende positive.

NSAIDs

Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), som ibuprofen eller naproksen, kan brukes kortvarig ved enkelte ledd- og muskelsmerter. De mÄ brukes med forsiktighet dersom barnet har nyrepÄvirkning, magesÄr eller andre risikofaktorer.

Kosthold og livsstil

Et sunt og variert kosthold er viktig for barn med jSLE. Det finnes ikke en egen «lupusdiett» som kan kurere sykdommen. Ved langvarig kortikosteroidbehandling er det sÊrlig viktig med tilstrekkelig kalsium og vitamin D, fysisk aktivitet og tiltak som fremmer god beinhelse.

Barn med SLE bÞr beskyttes mot mye ultrafiolett strÄling fordi sollys kan utlÞse eller forverre sykdomsaktivitet. Solbeskyttelse, klÊr og solkrem med hÞy solfaktor er viktig.

RÞyking og passiv rÞyking bÞr unngÄs.

Vaksinasjoner bĂžr vurderes individuelt ut fra sykdomsaktivitet og immundempende behandling. Ikke-levende vaksiner er vanligvis viktige for Ă„ redusere infeksjonsrisiko.


OppfĂžlging

jSLE krever regelmessig oppfÞlging, ogsÄ nÄr barnet fÞler seg friskt. Kontrollene omfatter vanligvis vurdering av sykdomsaktivitet, blodtrykk, blodstatus, nyrefunksjon, urinprÞver og proteinutskillelse, komplement C3/C4, Anti-dsDNA, legemiddelbivirkninger, vekst og pubertetsutvikling, beinhelse, infeksjonsrisiko og psykisk helse og skolefungering.

Det er viktig Ä oppdage organpÄvirkning tidlig. Nyreaffeksjon kan for eksempel vÊre nesten symptomfri og derfor oppdages fÞrst gjennom urinprÞver eller blodprÞver.


Prognose

Juvenil SLE er en alvorlig sykdom, men prognosen har blitt betydelig bedre med tidligere diagnose, bedre behandling og systematisk oppfÞlging. Samtidig har barn og ungdom med SLE ofte mer aktiv sykdom og stÞrre risiko for alvorlig organpÄvirkning enn personer som fÄr SLE i voksen alder. Lupusnefritt er sÊrlig viktig fordi nyreskade kan fÄ betydning for helsen resten av livet.

Langvarig sykdomsaktivitet og bruk av kortikosteroider kan bidra til organskade. Derfor er mÄlet Ä oppnÄ remisjon eller lav sykdomsaktivitet og samtidig redusere steroidbruken.

Prognosen varierer betydelig fra person til person og avhenger blant annet av nyreaffeksjon, nevropsykiatrisk sykdom, blodkarsykdom, sykdomsaktivitet og hvor godt behandlingen kontrollerer sykdommen.


đŸ§‘â€đŸ€â€đŸ§‘Ă… leve med juvenil lupus

De fleste barn og ungdom med jSLE kan delta i skole, fritidsaktiviteter og sosialt liv nÄr sykdommen er godt kontrollert.

Tretthet kan likevel vÊre et betydelig problem, ogsÄ nÄr blodprÞver og andre undersÞkelser viser liten sykdomsaktivitet. God balanse mellom aktivitet og hvile er derfor viktig.

Det er ogsÄ viktig Ä ta hensyn til psykisk helse, skolefravÊr og hvordan sykdommen pÄvirker sosialt liv og ungdommens selvstendighet.

Godt samarbeid mellom barnet/ungdommen, familien, barnelege/barne-revmatolog, fastlege og eventuelt andre spesialister er viktig.

Retningslinjer og anbefalinger

Behandlingen av jSLE bygger pÄ pediatriske anbefalinger og pÄ nyere retningslinjer for SLE som i Þkende grad inkluderer barn og ungdom.

De europeiske SHARE-anbefalingene for jSLE gir fortsatt et viktig pediatrisk grunnlag for diagnostikk, oppfĂžlging og behandling (Groot N, 2017).

For lupusnefritt hos barn er egne SHARE-anbefalinger publisert og omfatter blant annet valg av induksjons- og vedlikeholdsbehandling (Groot N, 2017).

EULARs oppdaterte anbefalinger for SLE fra 2023 legger stÞrre vekt pÄ hydroksyklorokin, tidlig steroidbesparende behandling, biologiske legemidler og kombinasjonsbehandling ved lupusnefritt (Fanouriakis A, 2024).

Den nye British Society for Rheumatology-guidelinen fra 2026 omfatter uttrykkelig barn, ungdom og voksne med SLE og er derfor en sÊrlig aktuell kilde for dagens behandlingsstrategier. Den anbefaler blant annet hydroksyklorokin som grunnbehandling, minst mulig langvarig kortikosteroidbruk og bruk av biologisk behandling hos utvalgte pasienter. Belimumab anbefales som tillegg hos autoantistoffpositive pasienter fra 5-Ärsalderen med hÞy sykdomsaktivitet til tross for standardbehandling (Yusof MYM; BSR, 2026).


Sentrale referanser

  • Groot N, de Graeff N, Avcin T, et al. 2017. European evidence-based recommendations for diagnosis and treatment of childhood-onset systemic lupus erythematosus: the SHARE initiative. Annals of the Rheumatic Diseases. 76:1788–1796.
  • Groot N, de Graeff N, Marks SD, et al. 2017. European evidence-based recommendations for the diagnosis and treatment of childhood-onset lupus nephritis: the SHARE initiative. Annals of the Rheumatic Diseases. 76:1965–1973.
  • Aringer M, Costenbader K, Daikh D, et al. 2019. 2019 European League Against Rheumatism/American College of Rheumatology classification criteria for systemic lupus erythematosus. Arthritis & Rheumatology. 71:1400–1412.
  • Levinsky Y, et al. 2021. Performance of 2019 EULAR/ACR classification criteria for systemic lupus erythematosus in a paediatric population – a multicentre study. Rheumatology.
  • Aljaberi N, Nguyen K, Strahle C, et al. 2021. Performance of the New 2019 EULAR/ACR Classification Criteria for Systemic Lupus Erythematosus in Children and Young Adults. Arthritis Care & Research. 73:580–585.
  • Fanouriakis A, Kostopoulou M, Andersen J, et al. 2024. EULAR recommendations for the management of systemic lupus erythematosus: 2023 update. Annals of the Rheumatic Diseases. 83:15–29.
  • Sammaritano LR, et al. 2025. 2024 American College of Rheumatology Guideline for the Screening, Treatment, and Management of Lupus Nephritis. Arthritis Care & Research / Arthritis & Rheumatology.
  • British Society for Rheumatology. 2026. The 2026 British Society for Rheumatology guideline for the management of children, young people and adults with systemic lupus erythematosus. Rheumatology.

Denne siden har hatt 1 besĂžk i dag

Vennligst vurder denne siden