Kilde:: Frank C. Müller (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)
🟢Definisjon
Dupuytrens sykdom kalles også Dupuytrens kontraktur eller «krokfinger» og skyldes fortykkelse og sammentrekning av bindevevet i håndflaten (palmaraponeurosen). Dette kan føre til at én eller flere fingre gradvis bøyes inn mot håndflaten og ikke lar seg strekke helt ut.
Tilstanden starter ofte som en liten, hard og vanligvis smertefri knute i håndflaten, oftest ved ringfingeren eller lillefingeren. Etter hvert kan det utvikles stramme bindevevsstrenger som trekker fingrene inn mot håndflaten.
Dupuytrens sykdom er en lokal bindevevstilstand i hånden og regnes ikke som en systemisk bindevevssykdom. Tilstanden er beslektet med Ledderhoses sykdom (fortykkelser under foten) og Garrods puter (knuter over fingerledd).
Forekomst
Dupuytrens sykdom er vanligere hos menn enn hos kvinner og opptrer hyppigst etter 50-årsalderen. Forekomsten øker med alderen, og tilstanden er særlig vanlig hos personer med nordeuropeisk bakgrunn.
Arvelighet spiller en viktig rolle. Flere genetiske risikovarianter er identifisert, og enkelte studier har vist en mulig sammenheng med genetiske faktorer, noen med mulig evolusjonær bakgrunn (Ågren R, 2023).
Diabetes mellitus er også assosiert med økt risiko for Dupuytrens sykdom.
Sykdomsårsaker
Årsaken til Dupuytrens sykdom er ikke fullt ut kjent, men både arvelighet og enkelte metabolske (stoffskifte-) faktorer ser ut til å bidra.
Ved sykdommen skjer proliferasjon av myofibroblaster og økt kollagen (type III i tidlige stadier, senere mer type I), samt remodellering av palmarfascien (i håndflaten). Dette fører til dannelse av knuter og stramme bindevevsstrenger som gradvis trekker fingrene inn mot håndflaten.
Symptomer
De første symptomene er ofte en hard kul eller knute i håndflaten. Mange merker etter hvert at én eller flere fingre gradvis bøyes og blir vanskeligere å strekke ut.
Ringfinger og lillefinger rammes hyppigst. Tilstanden er vanligvis lite smertefull, men kan gi redusert håndfunksjon og problemer med daglige aktiviteter, som å gripe rundt gjenstander, bruke hansker eller legge hånden flatt mot et bord.
🔵 Undersøkelser
Diagnosen Dupuytrens kontraktur stilles vanligvis basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse.
- Sykehistorie: Legen vil spørre om symptomer, utvikling over tid og risikofaktorer som alder, kjønn, familiehistorie og diabetes.
- Klinisk undersøkelse: Legen undersøker håndflaten for knuter, stramme bindevevsstrenger og nedsatt bevegelighet i fingrene. Den såkalte bordplatetesten brukes ofte for å vurdere kontrakturen. Pasienten forsøker å legge håndflaten helt flatt mot bordplaten. Dersom hånden ikke kan legges flatt ned på grunn av bøyd fingerstilling, regnes testen som positiv.
Blodprøver og bildediagnostikk er vanligvis ikke nødvendig. Ultralyd kan vise fortykkelse av bindevevet.
Lignende tilstander (differensialdiagnoser)
Andre tilstander som kan ligne på Dupuytrens kontraktur
| Tilstand | Typiske kjennetegn | Forskjeller fra Dupuytrens sykdom |
|---|---|---|
| Triggerfinger | Klikking eller låsning i fingeren ved bøying og strekking. Ømhet over bøyesenen. | Skyldes irritasjon i bøyesenen, ikke fortykkelse av bindevevet i håndflaten. Fingeren kan ofte «hoppe» ved bevegelse. |
| Diabetisk håndsyndrom (diabetisk cheiroartropati) | Stivhet og redusert bevegelighet i flere fingerledd hos personer med diabetes. | Gir vanligvis ikke knuter eller stramme bindevevsstrenger i håndflaten. Rammer ofte begge hender symmetrisk. |
| Ganglion | Væskefylt kul ved håndledd eller fingerledd. Kan variere i størrelse. | Er en cyste og gir vanligvis ikke bøyd fingerstilling eller kontrakturer. |
| Arrdannelse i håndflaten | Fortykket eller stramt arrvev etter skade eller kirurgi. | Har ofte tydelig sammenheng med tidligere skade eller operasjon. |
| Bløtdelssvulster i hånden | Kul eller hevelse i håndflaten eller fingrene. | Vanligvis uten typiske bindevevsstrenger eller gradvis kontraktur av fingrene. |
| Volkmanns iskemiske kontraktur | Permanent bøyd hånd/fingerstilling etter alvorlig skade eller sirkulasjonssvikt i underarmen. | Skyldes muskelskade etter redusert blodforsyning, ikke sykdom i håndflatens bindevev. Tilstanden er sjelden. |
💊Behandling
Ved milde symptomer kan observasjon være tilstrekkelig. Tøyningsøvelser kan forsøkes, men dokumentasjonen for effekt er begrenset.
⚠️ Ved økende kontraktur og redusert håndfunksjon kan behandling vurderes. Mange henvises dersom bordplatetesten er positiv, eller dersom kontrakturen overstiger omtrent (men ikke absolutte grenser):
- 30 grader i MCP-ledd
- 15–20 grader i PIP-ledd
(Hovius SER, 2018)
Aktuelle behandlinger inkluderer:
Nålefasciotomi (aponeurotomi med nål)
Det stramme bindevevet svekkes eller deles med en tynn nål.
Kirurgi (fasciektomi)
Fortykket bindevev fjernes kirurgisk av håndkirurg eller ortoped.
Kollagenaseinjeksjon
Kollagenase (collagenase clostridium histolyticum) er et enzym som bryter ned kollagen i det fortykkede bindevevet. Behandlingen brukes mindre enn tidligere i mange land, noe som har sammenheng med at det er trukket fra markedet i enkelte europeiske land pga. kommersielle/tilgangsårsaker, ikke nødvendigvis manglende effekt.
Prognose
Dupuytrens sykdom er ikke en farlig tilstand, men kan redusere håndfunksjonen betydelig hos enkelte.
Tilstanden utvikler seg ofte langsomt over flere år. Hos noen stopper utviklingen opp, mens andre får gradvis økende kontrakturer. Tilbakefall etter behandling er vanlig, særlig hos yngre personer og ved uttalt sykdom.
Litteratur
- Khaliq F, 2024
- Walthall J, 2022
- Henry M, 2014
- Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)