Dupuytrens kontraktur 4.73/5 (15)

Share Button
Dupuytrens kontraktur
Dupuytrens kontraktur (krokfinger). Illustrasjon: Frank C. Müller (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)

Definisjon

Dupuytrens kontraktur skyldes at hardt bindevev (fibrose) trekker seg sammen over sener i deler av håndflaten. Tilstanden kalles også palmar fibromatose eller «krokfinger» på folkemunne. En smertefri, knutet fortykkelse like under huden over bøyesenen til ringfinger eller lillefinger er typisk. Etter hvert fortykkes bindevevet og trekker seg sammen slik at fingrene blir krokete. Dupuytrens kontraktur er begrenset til en eller begge hender (lokalisert) og ikke en systemisk bindevevssykdom. Tilstanden er beslektet med tilsvarende fortykkelser under fotsålen, i form av den mye sjeldnere Ledderhose sykdom og Garrods puter over fingerledd (PIP-ledd).

Forekomst av Dupuytrens kontraktur

Dupuytrens kontraktur er noe vanligere blant menn enn kvinner, men forekommer hos begge kjønn. De fleste er over 50-års alder. Blant menn over 65 års alder kan Dupuytrens kontraktur forekomme hos hele 30% av befolkningen. Tilstander er vanligere blant nord-europeere enn i mange andre deler av verden. Diabetes mellitus disponerer også.  

Sykdomsårsak

En vet ikke hvorfor noen får tilstanden, men tilsvarende i nærmeste familie og diabetes mellitus øker forekomsten. Når sykdommen først har begynt, dannes for mye gradvis bindevev over sener i håndflaten. En har vist at bindevevet (palmar fascien) normalt består av kollagen type I, men ved Dupuytrens kontraktur utvikles kollagen type III som er tykkere.

Symptomer på Dupuytrens kontraktur

Dupuytrens kontraktur begynner som en hard, ikke smertefull knute i håndflaten, oftest innenfor ringfingeren (finger 4). Fortykkelsen er forbundet med huden og gjenkjennes best når fingrene strekkes Den strekker seg etter hvert utover mot fingrene. Samtidig reduseres fingrenes strekkeevne. Ringfinger (finger 4) og lillefinger (finger 5) angripes vanligst.

Dupuytrens kontraktur
Dupuytrens kontraktur med 90 grader kontraktur i lillefinger. Howard JC, Varallo VM, Ross DC, Roth JH, Faber KJ, Alman B, Gan BS – BMC Musculoskelet Disord (2003). Open-i

Undersøkelser ved Dupuytrens kontraktur

Sykehistorien er oftest uten spesielle kjennetegn, utenom at skandinavere, menn over 50 års alder og personer med diabetes er mest utsatt. 

Klinisk kjennes smertefri litt knutet fortykkelse over bøyesener til ringfinger (finger 4), ev også lillefinger (finger 5). Ved «bordplatetesten» presses håndflaten mot bordplaten og samtid forsøker en å strekke fingrene opp fra bordet. Angrepet finger lar seg ikke strekke eller kan hindre at håndflaten kan presses helt ned. 

Blod- og urinprøver forventes å være normale. 

Bildediagnostikk er vanligvis ikke nødvendig får diagnosen, men ved ultralydundersøkelse vil en kunne påvise fortykket bindevev. 

Diagnose

Sykehistorien og en klinisk undersøkelse er vanligvis tilstrekkelig

Lignende tilstander, differensialdiagnose ved Dupuytrens kontrakutur

Ved diabetes mellitus: Diabetisk cheiroartropati (leddstivhet) / diabetisk hånd. Volkmanns iskemiske kontraktur oppstår etter skade på armen. Revmatisk betennelse langs bøyesener (stenoserende fleksortenosynovitt, ganglion-cyste, og bløtdelstumorer kan også medføre fortykkelser i håndflater. 

Behandling av Dupuytrens kontraktur

Ved små forandringer velger en ofte å observere om tilstanden øker eller er stabil, noe allmennlegen/fastlegen kan være behjelpelig med. Det er mulig tøyninger kan hjelpe i tidlig sykdomsfase med å opprettholde strekkeevnen. Mange blir henvise for behandling dersom bordplatetesten er positiv, kontrakturer i MCP-ledd har nådd 30 grader eller PIP-ledd 15-20 grader.

Behandlingsindikasjonen vurderes av håndkirurg eller ortoped. Behandling kan omfatte såkalt aponeurotomi med nål, injeksjon med kollagenase og/eller kirurgisk reseksjon / fascietomi (referanse: Hovius SER, 2018). Operasjon velges ofte dersom det mangler 30-40 grader eller mer på full strekk i grunnledd (MCP) eller over 20 grader i mellomledd (PIP).

Prognose

Dupuytrens kontraktur skader ikke indre organer og påvirker ikke livslengden. Tilstanden er ikke smertefull, men håndfunksjonen reduseres gradvis hos mange. Symptomene går sjelden tilbake av seg selv, men i omtrent 50% av tilfellene stanser utviklingen. Dersom en eller flere fingre er sterkt angrepet, kan «krokfingre» hemme blant annet av og påkledning. Etter eventuell behandling er det ikke uvanlig med tilbakefall, men ikke nødvendigvis med like store forandringer.

Litteratur


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden