Stivhet og revmatisme i muskler, rygg og ledd øker med alder 4.67/5 (3)

Print Friendly, PDF & Email
Share Button

Foto: Vikne E, (CC-BY-SA 2.0)

Vi blir stivere med alderen

Med økende alder oppleves at ledd, muskler og sener blir stivere og svakere. Kroppsholdningen kan endres, og en beveger seg mindre smidig. Symptomene kan være en normal aldringsprosess som skyldes gradvis endringer i flere deler av kroppen samtidig. De skilles fra revmatisk sykdom og andre tilstander som må utelukkes.

Hvorfor kroppen forandres med årene

Aldring foregår på cellenivå i millioner av celler i hele kroppen og medfører endringer i muskler, sener, og skjelett som er beskrevet nedenfor.

Forekomst av aldersbetingede forandringer (stivhet)

Stivhet og svakere muskler merkes ofte fra 50-års alder, men begynner i det små allerede mange år tidligere. Normal aldring skilles fra smertetilstander som kan stamme fra tidligere skader og sykdom i nakke, rygg, muskler, ledd, sener eller nerver. I en del tilfeller påvises ingen spesiell årsak til smerter. Blant personer i alderen 50-59 år har en av tre kroniske smerter som påvirker livskvaliteten.

Ryggraden forandrer seg med alderen (lavere korppshøyde)

Ryggraden består av 33 ryggvirvler. Disse holdes fra hverandre av mellomvirvelskiver og består av en støtdempende, gele-lignende masse som er omgitt av en kapsel.

  • Med alderen mister hver mellomvirvelskivene væske og skrumper litt. Hver enkelt skive blir dermed litt lavere og mindre bevegelig.
  • Også ryggvirvlene selv blir litt lavere når de mister kalk med årene, særlig i den fremre delen og vanligst blant kvinner. Resultatet er at kroppshøyden blir mindre, ryggraden noe stivere.
  • Den litt fremoverbøyde, normale krumningen i brystvirvelsøylen øker, og kroppsholdningen kan bli foroverbøyd.
  • Med alderen dannes kalk i form av nebb (osteofytter) eller tapper mellom virvlene. De kan oppstå i områder med irritasjoner, gnisninger og små betennelser eller uten åpenbar. Hensikten med disse forkalkningene er nok å stabilisere irriterte områder, men resultatet er en mindre bevegelig rygg.

Virvlene er bundet sammen også av sideledd (fasettledd). Disse er som andre ledd dekket av brusk. Med årene skades brusken og erstattes med ujevne forkalkninger. Det oppstår artrose som medfører stivhet og kan være smertefullt ved belastning og bevegelse. Aldersforandringer i ryggen medfører dermed redusert kroppshøyde, stivhet og holdningsforandringer.

Stivhet i ledd og sener

Skjelettet er rammen som kroppen støtter seg på. Leddene utgjør forbindelser mellom skjelettets deler.

Leddenes overflate er dekket av et mykt og fleksibelt lag brusk. Leddvæsken er seig og glatt, ikke ulik olje.

  • Med alderen eller etter en skade vil leddbrusken delvis forsvinne og bli erstattet av kalk og en hard, ujevn leddflate. Det oppstår artrose («slitasjegikt») som plager 10-20% fra 60 års alder og påvises hos omtrent 50% av alle 65 åringer. Også leddvæsken mister en del av sin virkning. Hofte og kneledd som betyr mye for bevegelsene når vi forflytter oss, er blant de vanligste angrepne ledd. Myke bevegelser blir til stivhet og ubesværet gange og løping blir smertefullt. En tendens til bøyde knær og hofter påvirker holdningen. Fingrenes ytterste ledd (DIP-ledd), tommelfingrenes innerst ledd (CMC-1 ledd, nesten ved håndleddet) og stortåens største ledd (MTP-1) er også blant ledd som rammes av artrose. Håndfunksjon og gangen påvirkes.
  • Selv de mange små ledd inne i foten (fotroten) og senene forandrer seg. Fotbuen blir flatere, noe som medfører stivere gange, dårligere balanse og litt lavere kroppshøyde.
  • Særlig kvinner mister mye av kalkinnholdet i skjelettet med alderen og det oppstår benskjørhet (osteoporose). Dette merkes ikke før svakheten medfører et benbrudd. Hvis flere av virvlene i ryggraden rammes, vil overkroppen forkortes merkbart. Ofte tilkommer også en lutende holdning fordi virvelens fremre del faller mest sammen.
  • I sener og slimposer kan det lagres kalk, ofte i skuldre. Denne kan utløse sterke smerter og bidra til redusert bevegelse. Ledd og sener forandres dermed med årene slik at bevegelsesutslagene våre blir mindre og delvis smertefulle.

Aldersforandringer i musklene

Muskelstyrke sørger for at vi beveger oss og sørger for styrke. Selv om trening hjelper, vil kroppen gradvis erstatte muskelvev med fettvev og kollagen som er hardere bindevev.

  • En tendens slik tilbakegang av muskelmasse (muskelatrofi) påvises fra 50 års alder. Muskelmassen avtar med 1,5% årlig mellom 50 og 60 år, deretter med 3 % årlig. Forandringene er lettest synlige på hender. Tilbakegang av de mange små musklene der gjør at hender ofte er slanke og senete hos eldre mennesker.
  • Raskt reagerende muskelfibre (muskelfiber type I) erstattes gradvis med de tregere fiber II. Det er også velkjent at opptrening tar mye lengre tid med økende alder.

Nervesystemet

Musklene mottar fortløpende signaler fra nervesystemet. Dette består av nerver til armer, ben og sentralnervesystemet i hjerne og rygg som også omfatter balanseorganet. Dermed opprettholdes balanse og koordinasjon. Også nervesystemet svekkes med alderen, slik at musklene ikke mottar signaler som før. Stivhet, skjelvinger, rykninger eller redusert muskelkraft kan oppstå uten at en spesiell sykdom foreligger. Nervesystemet må ta sin del for at smidige og raske reaksjoner påvirkes av alder.

Øyet og synet påvirker balansen

Behov for lesebriller er et velkjent fenomen fra 40-50 års alder og skyldes at linsene blir stivere med alderen. Grå stær (katarakt) og netthinne (retina) forandringer påvirker synet vårt i henholdsvis motlys (blending) og skumring (nattsyn). Til sammen gjør redusert syn at gangen blir mer søkende og forsiktig.

Forebygging og behandling av aldersbetingede symptomer

Forskning på celler og gener vil føre til muligheter for å stanse aldringsprosessen, men praktiske resultater ligger ennå langt i fremtiden. Reduksjon av aldringsprosessene er likevel fullt mulig for alle. Du kan motvirke at kroppen krymper, musklene svekkes og leddene blir smertefulle.

Fysisk aktivitet

Mange blir mer bekvemme og reduserer fysisk aktivitet med alderen, noe som er svært uheldig. Regelmessige øvelser og tøyninger for bevegelighet motvirker stivhet. Fysisk bevegelighet og trening øker næringstilførsel til leddbrusken, kan motvirke bruskskader og artrose. En sterk muskulatur stabiliserer leddene og bedrer gangfunksjonen. Faktisk er bevisst aktivitet og trening viktigere jo eldre en blir. Enhver kan bidra til å opprettholde en god kroppsholdning ved aktivitet, øvelser og trening av muskelstyrke i rygg, mage, skuldre og ben. To punkter er da spesielt viktig:

  • Start aktivitet og trening tilpasset det fysiske nivået du er på. Jo høyere alder, desto lengre tid trengs for å bygge seg opp
  • Trivsel er avgjørende for å fortsette over tid. Noen trener i sosiale fellesskap og grupper, mens andre nyter stillheten underveis i naturen eller har et fokusert treningsprogram

Proteiner, vitaminer og mineraler

  • Mange eldre spiser for lite eller for mye søtsaker som inneholder mye sukker (karbohydrater) og lite eller ingen proteiner som er viktige byggesteiner i muskler.
  • Bevisst inntak av kjøtt, melkeprodukter, fisk er derfor viktig.
  • For å unngå mangel på D-vitaminer er fisk, tran og sol viktig. Andre vitaminer og mineraler får man gjennom et vanlig kosthold.
  • Dersom mistanke om mangeltilstander, kan blodprøver avdekke om det er behov for tilskudd.

Sykdommer som medfører ledd og muskelplager

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden