Aldring og aldersrelaterte revmatiske symptomer
Å bli eldre (aldring) er en naturlig prosess som fører til mange fysiske endringer. Vi blir stivere, beveger oss mindre smidig og kroppsholdningen endrer seg. Disse symptomene kan skyldes normal aldring som påvirker flere deler av kroppen samtidig, og må skilles fra revmatisk sykdom. Med økende alder kan man oppleve revmatiske plager som stivhet, smerter og svakhet i ledd, muskler og sener, uten at det nødvendigvis er tegn på sykdom (Referanse: Dawson A, 2016).
Hva er «eldre«?
Definisjonen av «eldre» varier, men ofte regnes personer over 65 år som eldre. Noen deler inn eldre i undergrupper som «yngre gamle» (60-74 år), «gamle» (75-85 år) og «eldst» (over 85 år). Definisjonen avhenger imidlertid av befolkning man ser på og forventet levealder spiller en viktig rolle. I noen deler av Afrika, der forventet levealder er lav, regnes personer over 55 år som eldre.
Aldringsprosessen
Aldring skjer på cellenivå i millioner av celler i hele kroppen og fører til endringer i muskler, sener, og skjelett. Andre tegn på aldring inkluderer redusert hørsel og syn, langsommere hjerterytme, høyere blodtrykk og mindre mental fleksibilitet. Stivhet og svakere muskler merkes ofte fra 50-års alder, men begynner i det små flere år tidligere.
Normal aldring skilles fra smertetilstander som kan stamme fra tidligere skader og sykdom i nakke, rygg, muskler, ledd, sener eller nerver. I en del tilfeller påvises ingen spesiell årsak til smerter. Blant personer i alderen 50-59 år har en av tre mer eller mindre kroniske smerter som påvirker livskvaliteten.
Ryggraden
Ryggraden består vanligvis av 33 virvler som holdes fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse skivene består av en støtdempende, gele-lignende masse som er omgitt av en kapsel. Med alderen mister mellomvirvelskive væske og skrumper litt, noe som gjør at ryggraden blir litt lavere og mindre bevegelig. Ryggvirvlene mister også kalk, spesielt i den fremre delen, noe som er vanligst hos kvinner. Dette fører til redusert kroppshøyde, økt stivhet i ryggen og en mer fremoverbøyd holdning.
Det dannes også kalkavleiringer i form av nebbformede osteofytter mellom virvlene. Disse kan oppstå i områder med irritasjoner, slitasje og små betennelser eller uten åpenbar årsak. Osteofyttene bidrar til å stabilisere ryggraden, men gjør den også mindre bevegelig.
Sideleddene (fasettledd) mellom ryggvirvlene er dekket av brusk som kan bli skadet og erstattet med ujevne forkalkninger over tid. Dette kalles artrose og kan føre til stivhet og smerter ved belastning og bevegelse. Aldersforandringer i ryggen medfører dermed redusert kroppshøyde, stivhet og holdningsforandringer.
Ledd og leddbrusk
Leddene er forbindelser mellom skjelettets ulike deler, og leddflatene er dekket av brusk. Med alderen eller etter skader kan leddbrusken bli tynnere og erstattes av kalk og en hard, ujevn overflate. Dette kalles artrose («slitasjegikt») og rammer mange eldre. En tendens til bøyde knær og hofter påvirker kroppsholdningen. Fingrenes ytterste ledd (DIP-ledd), tommelfingrenes innerst ledd (CMC-1 ledd, nesten ved håndleddet) og stortåens største ledd (MTP-1) er også blant ledd som rammes av artrose. Leddvæsken som smører leddene og gir næring til brusken blir også mindre effektiv.
Føtter, skjelett og sener
Selv de små leddene i foten og senene forandrer seg med alderen. Fotbuen blir flatere, noe som kan føre til en stivere gange, dårligere balanse og litt redusert høyde.
Kvinner mister spesielt mye kalk fra skjelettet, noe som kan føre til benskjørhet (osteoporose). Benskjørhet merkes ikke før det oppstår et brudd. Hvis flere av virvlene i ryggraden rammes, vil overkroppen forkortes merkbart (kompresjonsfrakturer). Ofte tilkommer en lutende holdning, fordi virvelens fremre del faller mest sammen.
Kalkavleiringer kan også forekomme i sener og slimposer, ofte i skuldrene. Dette kan gi sterke smerter og redusert bevegelighet.
Muskulatur
Musklene sørger for bevegelse og styrke. Selv om trening hjelper, vil kroppen gradvis erstatte muskelvev med fettvev og kollagen (et hardere bindevev) når vi blir eldre. En tendens slik tilbakegang av muskelmasse (muskelatrofi) påvises fra 50 års alder. Muskelmassen begynner å avta fra 50-årsalderen (1,5% årlig mellom 50 og 60 år, deretter med ca. 3 % hvert år). Forandringene er lettest synlige på hender. Tilbakegang av de mange små musklene gjør at hender ofte er slanke og senete hos eldre mennesker. spesielt de raskt reagerende muskelfibrene (muskelfibre type II) blir erstattet med en tregere type (muskelfiber type I). Det er også velkjent at opptrening tar mye lengre tid med økende alder.
Nervesystemet
Nervesystemet sender signaler til musklene for å kontrollere bevegelse, balanse og koordinasjon. Med alderen svekkes nervesystemet, og musklene mottar ikke signaler like effektivt som før. Dette kan føre til stivhet, skjelvinger, rykninger eller redusert muskelkraft, selv uten noen underliggende sykdom.
Øyet og syn
Synet påvirker også balansen. Behov for lesebriller er vanlig fra 40-50-årsalderen på grunn av stivere linser. Grå stær (katarakt) og netthinne (retina) -forandringer kan påvirke synet i henholdsvis motlys (blending) og skumring (nattsyn). Redusert syn kan gjøre at man går mer forsiktig og søkende.
Forebygging og behandling
Selv om forskning på celler og gener kan gi muligheter til å bremse aldringsprosessen i fremtiden, finnes det allerede i dag måter å motvirke aldersrelaterte endringer på.
Fysisk aktivitet
Regelmessig aktivitet og tøyninger er viktig for å motvirke stivhet og opprettholde bevegelighet. Fysisk aktivitet øker også blodsirkulasjonen og næringstilførselen til leddbrusken, noe som kan forebygge artrose. Sterke muskler stabiliserer leddene og forbedrer gangfunksjonen. Faktisk blir bevisst aktivitet og trening viktigere jo eldre en er. Enhver kan bidra til å opprettholde en god kroppsholdning ved aktivitet, øvelser og trening av muskelstyrke i rygg, mage, skuldre og ben. To punkter er da spesielt viktig:
- Start aktiviteten og treningen tilpasset det fysiske nivået du er på. Jo høyere alder, desto lengre tid trengs for å bygge seg opp
- Trivsel er avgjørende for å fortsette over tid. Noen trener i sosiale fellesskap og grupper, mens andre nyter stillheten underveis i naturen eller har et fokusert treningsprogram. Velg det som passer deg best.
Kosthold
Mange eldre spiser for lite eller får i seg for mye sukker (karbohydrater) og for lite proteiner. Det er viktig å spise nok kjøtt, melkeprodukter og fisk. Fet fisk, tran og sollys er gode kilder til D-vitaminer. Hvis du mistenker at du har mangel på vitaminer eller mineraler, kan legen din ta blodprøver og anbefale tilskudd ved behov.
Sykdommer som gi ledd- og muskelsmerter hos eldre:
- Artrose («slitasjegikt»)
- Fibromyalgi (kroniske smerter i «hele» kroppen)
- Osteoporose (benskjørhet)
- Polynevropati (nummenhet) (Vaskulitt.no)
- Polymyalgia revmatika (raskt innsettende muskelsmerter og betennelse) (Vaskulitt.no)
- Temporalis arteritt (nye tinningsmerter, slitenhet), ofte samtidig med polymyalgia revmatika
Revmatisk sykdom hos eldre
Eldre mennesker har økt risiko for andre sykdommer som kan komplisere revmatisk sykdom, som hjerte- og karsykdommer, diabetes, nyresvikt, kreft og infeksjoner. Flere samtidige sykdommer kan kreve bruk av flere medisiner, som kan påvirke behandlingen av den revmatiske sykdommen. Aldersrelaterte endringer i kroppen kan også påvirke hvordan immunsystemet reagerer på behandling og hvor raskt medisiner brytes ned. Derfor er det viktig med spesiell oppmerksomhet ved behandling og oppfølging av eldre med revmatisk sykdom.
Litteratur
- Chippa V, 2023
- Lahaye C, 2018
- Makris UE, 2017
- Dawson A, 2016
- Palmer K, 2015
- Phillip JM, 2015 (Aldring på cellenivå)
- Leveille SG, 2004