🟢 Hva er spondyloartritt; kort forklart
Spondyloartritt (SpA) er en gruppe inflammatoriske revmatiske sykdommer. Betennelsen kan ramme rygg og bekkenledd, andre ledd og senefester. Sykdommen kan også være forbundet med psoriasis, øyebetennelse (uveitt) og inflammatorisk tarmsykdom som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt (Dougados M, 2011; Ramiro S, 2022).
En viktig undergruppe er aksial spondyloartritt (axSpA). Her er plagene hovedsakelig knyttet til ryggsøylen og/eller iliosakralleddene som ligger mellom korsbenet og bekkenet. Hos noen utvikles tydelige forandringer på røntgen over tid. Denne formen kalles radiografisk aksial spondyloartritt og har tidligere ofte vært kalt ankyloserende spondylitt eller Bekhterevs sykdom. Hos andre er det ikke typiskerøntgenforandringer, og sykdommen betegnes ikke-radiografisk aksial spondyloartritt. Dette regnes i dag som deler av samme sykdomsspekter (Ramiro S, 2022).
📌 Kort fortklart
| Tema | Kort forklart |
|---|---|
| Hva er spondyloartritt? | En gruppe inflammatoriske revmatiske sykdommer |
| Vanlige områder som angripes | Rygg, bekkenledd, ledd og senefester |
| Typisk ryggsymptom | Inflammatorisk ryggsmerte |
| Andre symptomer | Hælsmerter, hovne ledd, pølsefingre/-tær, psoriasis og øyebetennelse |
| Genetikk | HLA-B27 er forbundet med sykdommen, særlig ved aksial SpA |
| Diagnose | Bygger på symptomer, kliniske funn, blodprøver og eventuelt MR/røntgen |
| Behandling | Trening/fysioterapi og medisiner; ved aktiv sykdom kan biologiske eller målrettede legemidler brukes |
| Forløp | Varierer betydelig fra person til person |
Hva er spondyloartritt?
Spondyloartritt er ikke én bestemt sykdom, men en gruppe sykdommer med flere felles kjennetegn.
Betennelsen kan blant annet ramme:
- Rygg og bekkenledd
- Ledd, for eksempel knær, ankler og hofter
- Senefester (enteser), særlig ved hælen
- Fingre og tær, som kan bli hovne i hele lengden (daktylitt)
Spondyloartritt kan også gi symptomer utenfor muskel- og skjelettsystemet:
- Hud: Psoriasis
- Øynde: Fremre uveitt, en betennelse i øyet
- Tarm: Inflammatorisk tarmsykdom, som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt (Ramiro S, 2022).
Den genetiske markøren HLA-B27 forekommer hyppigere hos personer med særlig aksial spondyloartritt. HLA-B27 er imidlertid ikke det samme som å ha sykdommen. Mange HLA-B27-positive personer er friske, og noen personer med spondyloartritt er HLA-B27-negative.
Undergrupper av spondyloartritt
Spondyloartritt deles ofte inn etter hvilket sykdomsbilde som dominerer:
- Aksial spondyloartritt (axSpA)
- Radiografisk aksial SpA (ankyloserende spondylitt, Bekhterevs sykdom)
- Ikke-radiografisk aksial SpA
- Psoriasisartritt
- Spondyloartritt forbundet med inflammatorisk tarmsykdom
- Reaktiv artritt
- Perifer spondyloartritt
- Entesittrelatert artritt hos barn (en form for barneleddgikt)
Det er betydelig overlapp mellom undergruppene. En person med psoriasisartritt kan for eksempel også få betennelse i ryggen eller bekkenleddene.
Begrepet spondyloartritt ble introdusert av Moll og medarbeidere i 1974 (Moll JM, 1974).
Forekomst
Spondyloartritt forekommer over hele verden, men forekomsten varierer betydelig mellom ulike befolkningsgrupper. Forskjellene henger blant annet sammen med forekomsten av HLA-B27 og genetiske forskjeller mellom befolkninger.
En systematisk oversikt fant at forekomsten av spondyloartritt varierer betydelig mellom ulike regioner, fra omtrent 0,2 % i enkelte deler av Sørøst-Asia til rundt 1,6 % i enkelte arktiske befolkninger. En svensk befolkningsstudie fant en prevalens på 0,45 % (Haglund E, 2011; Stolwijk C, 2016).
🔵 Symptomer på spondyloartritt
Inflammatorisk ryggsmerte
Inflammatorisk ryggsmerte er et viktig kjennetegn ved aksial spondyloartritt. Imidlertid er inflammatorisk ryggsmerte ikke er en egen diagnose. Mange mennesker kan ha slike symptomer uten å ha spondyloartritt.
I en befolkningsstudie av personer med nyoppstått inflammatorisk ryggsmerte var sannsynligheten for senere spondyloartritt omtrent 30 % etter 10 år. Samtidig gikk ryggsmertene over hos mange (Wang R, 2018).
Typiske kjennetegn
Inflammatorisk ryggsmerte har ofte:
- Debut før 40-45 års alder
- Gradvis eller snikende start
- Varighet i minst 3 måneder når man vurderer kroniske ryggsmerter
- Morgenstivhet
- Bedring ved fysisk aktivitet
- Liten eller ingen bedring ved hvile
- Smerter om natten, ofte med oppvåkning i andre halvdel av natten
- Vekslende smerter i høyre og venstre seteregion. (Sieper J, 2009; Rudwaleit M, 2009).
Dette kan sammenfattes slik:
| Inflammatorisk ryggsmerte | Vanligere mekaniske ryggsmerter |
|---|---|
| Starter ofte i ung voksen alder (før 40 år) | Kan begynne i alle aldre |
| Kommer ofte gradvis | Kan komme akutt eller gradvis |
| Morgenstivhet er vanlig | Morgenstivhet er ofte kortvarig |
| Bedres ofte ved aktivitet | Kan forverres ved belastning |
| Blir ofte ikke bedre av hvile | Hvile kan ofte lindre |
| Kan gi smerter om natten | Nattsmerter er mindre typisk |
| Kan gi vekslende setesmerter | Vekslende setesmerter er mindre typisk |
ASAS-kriteriene for inflammatorisk ryggsmerte bygger på fem kjennetegn: debut før 40 år, gradvis debut, bedring ved aktivitet, manglende bedring ved hvile og nattsmerter som bedres når man står opp. Fire av fem kjennetegn identifiserer inflammatorisk ryggsmerte relativt godt i den aktuelle studiepopulasjonen, men kriteriene stiller ikke diagnosen spondyloartritt (Sieper J, 2009).
Symptomene brukes først og fremst til å identifisere personer som bør vurderes nærmere. Diagnosen stilles etter en samlet vurdering av sykehistorie, undersøkelse, blodprøver og eventuelle bildediagnostiske undersøkelser (Poddubnyy D, 2018).
Andre symptomer
Spondyloartritt kan også gi:
Ledd: Betennelse i ledd (artritt) kan blant annet ramme knær, ankler, hofter og føtter.
Entesitt er betennelse der en sene eller et leddbånd fester seg til knokkelen. Vanlige steder er akillessenen, undersiden av hælen og andre senefester rundt knær, hofter og bekken.
Daktylitt betyr at en hel finger eller tå blir hoven. Det kalles ofte «pølsefingre» eller «pølsetær».
Hud: Psoriasis forekommer hos en del personer med spondyloartritt, særlig ved psoriasisartritt.
Øyne: Fremre uveitt kan gi rødt og smertefullt øye, lysskyhet, tåreflod og redusert syn. Akutte slike symptomer bør vurderes raskt av lege eller øyelege.
Tarm: Spondyloartritt kan forekomme sammen med Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt (Ramiro S, 2022).
🔵Undersøkelser
Sykehistorie: Legen spør blant annet om familiehistorie med spondyloartritt eller psoriasis, hvor lenge rygg- og leddsmertene har vart, alder da plagene startet, morgenstivhet, om aktivitet eller hvile påvirker smertene, nattsmerter, hælsmerter, hovne ledd, psoriasis, øyebetennelse og tarmsymptomer.
Klinisk undersøkelse: Legen undersøker blant annet øyne ved relevante symptomer, bevegelighet i rygg og bekken, ledd, senefester og hud.
Blodprøver: CRP og SR kan vise tegn til betennelse, men er normale hos en del personer med spondyloartritt. Normale betennelsesprøver utelukker derfor ikke sykdommen. HLA-B27 kan være nyttig i utredningen, men HLA-B27 alene kan verken stille eller utelukke diagnosen spondyloartritt. Betydningen av HLA-B27 varierer mellom ulike sykdomsformer og befolkningsgrupper.
Bildediagnostikk:
- MR av iliosakralledd og eventuelt rygg kan vise tidlige tegn på betennelse før det oppstår tydelige forandringer på røntgen.
⚠️MR-funn kan imidlertid ikke tolkes isolert. Benmargsødem kan ha flere årsaker og kan også forekomme hos personer uten spondyloartritt, blant annet ved degenerative forandringer, etter fysisk belastning og etter graviditet. MR må derfor vurderes sammen med symptomer, kliniske funn og andre undersøkelser (Poddubnyy D, 2018; Ramiro S, 2022).
- Røntgen kan vise strukturelle forandringer som utvikles over tid.
- CT kan i enkelte situasjoner brukes som supplement, men på grunn av stråling brukes CT mer selektivt.
Hvordan stilles diagnosen?
Det finnes ingen enkelt blodprøve eller røntgenundersøkelse som alene kan stille diagnosen. Diagnosen bygger på en samlet vurdering av:
- Symptomer og sykdomshistorie
- Klinisk undersøkelse
- Blodprøver, blant annet CRP og eventuelt HLA-B27
- MR eller røntgen når dette er aktuelt
- Andre tegn på spondyloartritt, som psoriasis, uveitt, inflammatorisk tarmsykdom, entesitt eller daktylitt.
ASAS-klassifikasjonskriteriene er utviklet først og fremst for forskning og for å klassifisere pasientgrupper. De kan støtte den kliniske vurderingen, men bør ikke brukes som en enkel sjekkliste for å stille diagnose hos enkeltpersoner, fordi dette kan føre til overdiagnostikk (Rudwaleit M, 2009; de Hooge M, 2017).
HLA-B27 alene er ikke diagnostisk. Det samme gjelder MR-funn. En MR med betennelsesforandringer må vurderes i sammenheng med det øvrige sykdomsbildet.
Undergruppene – kort sammenlignet
| Aksial SpA | Psoriasis-artriTt | Reaktiv artritt | IBD-assosiert SpA | |
|---|---|---|---|---|
| Rygg/bekken | Vanlig | Kan forekomme | Kan forekomme | Kan forekomme |
| Perifer artritt | Kan forekomme | Vanlig | Vanlig | Vanlig |
| Entesitt | Vanlig | Vanlig | Kan forekomme | Kan forekomme |
| Daktylitt | Mindre vanlig | Typisk | Kan forekomme | Kan forekomme |
| Psoriasis | Nei | Typisk | Nei | Nei |
| Uveitt | Kan forekomme | Kan forekomme | Kan forekomme | Kan forekomme |
| IBD | Kan forekomme | Kan forekomme | Nei | Typisk assosiasjon |
Dette er en forenklet oversikt. Det er betydelig overlapp mellom sykdomsformene (Richlin CT, 2018).
ICD-10 diagnosekoder
ICD-10-koding av spondyloartritt varierer med sykdomstype. Eksempler er:
- M45 – ankyloserende spondylartritt/radiografisk aksial SpA
- M46.1 – sakroiliitt, ikke klassifisert annet sted
- M46.8 – annen spesifisert inflammatorisk lidelse i ryggsøylen, blant annet ikke-radiografisk aksial SpA
- M46.9 – annen uspesifisert inflammatorisk lidelse i ryggsøylen
- M08.1 – juvenil spondyloartritt
- M07.2 + L40.5 – psoriasisartritt
- M07.4 + K50.1 – spondyloartritt ved Crohns sykdom
- M07.5 + K50.1 – spondyloartritt ved ulcerøs kolitt
- M02.8 – reaktiv artritt med aksial affeksjon.
Lignende tilstander (differensialdiagnoser)
Andre sykdommer kan gi symptomer som ligner spondyloartritt, blant annet:
- Mekaniske ryggsmerter (prolaps, lumbago, spinal stenose)
- Degenerative forandringer i ryggsøylen
- Fibromyalgi
- Diffus idiopatisk skjeletthyperostose (DISH)
- Kompresjonsbrudd (ofte ved osteoporose)
- Infeksjon i iliosakralledd eller rygg
- Osteitis condensans ilii (røntgenforandringer i iliosakralledd f eks etter fødsler)
⚠️Når bør du kontakte lege?
Du bør vurdere å kontakte lege dersom du har:
- Ryggsmerter som varer mer enn 3 måneder og startet før 40-årsalderen
- Tydelig morgenstivhet
- Ryggsmerter som bedres ved aktivitet, men ikke ved hvile
- Gjentatte nattsmerter
- Vekslende smerter i seteregionen
- Uforklarlige hovne ledd
- Vedvarende hælsmerter
- Pølsefingre eller pølsetær
- Psoriasis sammen med ledd- eller ryggplager
- Gjentatte episoder med uveitt (en form for øyebetennelse)
- Inflammatorisk tarmsykdom sammen med rygg- eller leddplager
- Nær familie med spondyloartritt.
Ved akutt rødt, smertefullt og lyssky øye bør man vurderes raskt av lege/øyelege, fordi det kan være fremre uveitt.
Ved feber, betydelig sykdomsfølelse eller nye nevrologiske symptomer sammen med sterke ryggsmerter bør man også søke rask medisinsk vurdering.
💊 Behandling av spondyloartritt
Behandlingen tilpasses hvilken type spondyloartritt man har, hvor aktiv sykdommen er og hvilke organer som er påvirket.
Behandlingsmål er å redusere smerte og stivhet, kontrollere betennelsen, bevare bevegelighet og funksjon, opprettholde livskvalitet, forebygge komplikasjoner og strukturelle skader.
Trening og fysioterapi
Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig del av behandlingen. Fysioterapi kan bidra til å opprettholde bevegelighet i rygg og ledd, muskelstyrke, fysisk funksjon og god kroppsholdning.
ASAS-EULAR anbefaler opplæring, regelmessig trening og fysioterapi som en sentral del av behandlingen (Ramiro S, 2022).
NSAIDs
NSAIDs, for eksempel ibuprofen eller naproksen, er vanligvis førstevalg ved smerter og stivhet ved aksial spondyloartritt, dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner (Ramiro S, 2022). God effekt av NSAIDs kan være et typisk trekk ved aksial spondyloartritt, men responsen er ikke spesifikk nok til å stille diagnosen. Også personer med andre typer ryggsmerter kan få god effekt av NSAIDs (Braun J, 2024).
Biologiske og målrettede legemidler
Ved fortsatt høy sykdomsaktivitet til tross for ikke-medikamentelle tiltak og NSAIDs kan revmatolog vurdere biologiske legemidler som TNF-hemmere, IL-17-hemmere eller eller målrettede legemidler.som JAK-hemmere.
Valget påvirkes blant annet av psoriasis, tilbakevendende uveitt eller inflammatorisk tarmsykdom. Ved samtidig aktiv inflammatorisk tarmsykdom eller tilbakevendende uveitt foretrekkes vanligvis enkelte TNF-hemmere, mens IL-17-hemmere kan være særlig aktuelle ved betydelig psoriasis.
ASAS-EULAR anbefaler særlig TNF-hemmere og IL-17-hemmere som sentrale biologiske alternativer, mens JAK-hemmere også inngår i behandlingsmulighetene. Ved valg av JAK-hemmer må sikkerhet og individuelle risikofaktorer vurderes nøye (Ramiro S, 2022).
Andre legemidler
Ved perifer leddbetennelse kan sykdomsmodifiserende legemidler som sulfasalazin vurderes. Slike legemidler har derimot liten eller ingen effekt på ren aksial sykdom.
Langvarig behandling med systemiske kortikosteroider (f. eks. prednisolon) anbefales ikke ved aksial sykdom. Lokale kortisoninjeksjoner kan i enkelte tilfeller brukes ved betennelse i et bestemt ledd eller senefeste (Ramiro S, 2022).
Prognose
Spondyloartritt er en kronisk sykdom, men forløpet varierer betydelig.
Noen har hovedsakelig perioder med smerter og stivhet, mens andre får mer vedvarende betennelse og strukturelle forandringer. Tidlig diagnostikk og riktig behandling kan bidra til bedre symptomkontroll og funksjon.
Ved aksial spondyloartritt utvikler noen etter hvert tydelige røntgenforandringer, mens andre ikke gjør det.
Referanser
- Dougados M, Baeten D. Spondyloarthritis. Lancet. 2011;377:2127–2137.
- Moll JM, Haslock I, Macrae IF, Wright V. Associations between ankylosing spondylitis, psoriatic arthritis, Reiter’s disease, and Behçet’s syndrome. Medicine (Baltimore). 1974;53:343–364.
- Stolwijk C, van Onna M, Boonen A, van Tubergen A. Global prevalence of spondyloarthritis: a systematic review and meta-regression analysis. Arthritis Care Res. 2016;68:1320–1331.
- Wang R, Crowson CS, Wright K, Ward MM. Clinical evolution in patients with new-onset inflammatory back pain: a population-based cohort study. Arthritis Rheumatol. 2018;70:1049–1055.
- Sieper J, van der Heijde D, Landewe R, et al. New criteria for inflammatory back pain in patients with chronic back pain: a real patient exercise by experts from the Assessment of SpondyloArthritis international Society (ASAS). Ann Rheum Dis. 2009;68:784–788.
- Poddubnyy D, Callhoff J, Spiller I, et al. Diagnostic accuracy of inflammatory back pain for axial spondyloarthritis in rheumatological care. RMD Open. 2018;4:e000825.
- Ramiro S, Nikiphorou E, Sepriano A, et al. ASAS-EULAR recommendations for the management of axial spondyloarthritis: 2022 update. Ann Rheum Dis. 2023;82:19–34.
- Norsk Revmatologisk Forening. Aksial spondyloartritt. Nasjonal veileder i revmatologi. Oppdatert 21.01.2025.
Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)