Sist oppdatert: 14/03/18

Illustrasjon:James Heilman, MD - Own work, CC BY-SA 4.0

Spondyloartritt (Spondyloartropatier, SpA)

ICD-10 koder
- M45.0 (Ankyloserende SpA/Bekhterevs sykdom)
- M46.8 Non-radiografisk ikke artritt i IS-ledd, men radiologisk funn i ryggsøylen
- M46.9 Uspesifisert SpA, non-radiografisk
- M46.1 Isolert radiologisk artritt i IS-ledd uten annen SpA symptom
- M08.1 Entesitt relatert Spa (barn)
- M07.5 + K51,9 SpA ved ulcerøs kolitt
- M07.4 + K50.9 SpA ved Crohns sykdom
- M07.2 + L40.5 SpA ved psorsiasis
- M02.9 Reaktiv artritt

Definisjon

Spondylartritt er en gruppe revmatiske betennelsesaktige (inflammatoriske) sykdommer som angriper ledd og rygg. Enkelte relaterte komplikasjoner (øyne, ledd, senefester, hud, blodårer, tarm) kan i blant ligne på systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt.

Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) regnes som prototypen på spondylo-artritt. Aksial SpA i henhold til ASAS kriterier (se nedenfor) er ganske lik. Øvrige spondylartritter:
Psoriasisartritt
SpA-relatert til inflammatorisk tarmsykdommene UC eller CD
Reaktiv artritt (etter infeksjoner)
Entesitt relatert artritt (hos barn)
Udifferensiert spondylartritt
- Når det åpenbart foreligger SpA, men tilstanden ikke passer i de andre diagnosene

Klassifikasjonskriterier er laget for å kunne sammenligne ganske like pasientgrupper i forsknings- og kvalitets-studier. Kriteriene brukes i praksis ofte for å stille en diagnose, selv om de ikke er laget for det. Myndigheter i Norge (NAV/HELFO) krever ofte at klassifikasjonskriterier er oppfylt før ytelser (medikamenter på “blå resept”, trygd etc) gis.

Klassifikasjon av SpA etter ASAS kriteriene

(Referanse: Rudwaleit M, 2009)

1. Forutsetninger

Alder ved symptomdebut er under 45 år
Inflammatorisk ryggsmerte foreligger (se avsnittet «Symptomer» ovenfor)
SpA blir delt i to hovedgrupper:
- Radiologisk sacroiliitt (på MR, CT eller røntgenbilder) + ett SpA-funn (se nedenfor). Radiologisk SpA er i stort sett identisk med Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt)
- HLA-B27 + to SpA-funn (se nedenfor)

2.SpA-funn

Inflammatorisk ryggsmerte (vennligst se nedenfor)
Artritt
Entesitt (betente Achilles sene- eller plantar facie-fester i føtter)
Uveitt (fremre) (øyebetennelse)
Psoriasis
Crohns sykdom eller ulcerativ kolitt
God effect av NSAIDs (Volteran/diklofenak eller lignende)
Famile med SpA (første eller annen grads slekt)
HLA-B27
Forhøyet CRP (relater til revmatiske symptomer)

ASAS kriteriene har til hensikt å fange opp pasienter tidlig etter sykdomsdebut. Å diagnostisere tidlig medfører økt risiko for at noen får feilaktig diagnose.

Symptomer

Artritt i noen få store ledd (knær, ankler, hofter)

Inflammatorisk ryggsmerte som har vart minst 3 måneder

Symptomstart før 40 års alder
Bedring av fysisk aktivitet
Ikke lindring av hvile
Nattsmerter som lindres når en står opp og beveger seg

Medisnisk Undersøkelse

Klinisk undersøkelse

Artritt i store ledd
Redusert bevegelse i rygg
Betente akillessene/plantar-senefester

Blodprøver

Forhøyede betennelsesprøver (CRP, blodsenkningsreaksjon (SR))
HLA-B27 positiv (25-95%, mot 8-16% i befolkningen)

Radiologisk

MR, CT eller røntgen-undersøkelser
- Bildene viser tegn til betennelse i iliosakralledd (mellom bekken og ryggrad)
- Betennelsesforandringer i ryggraden

Diagnosen

Stilles på bakgrunn av symptomer og undersøkelsesfunn. Vevstypen HLA-B27 forekommer hos ca 8% i befolkningen i Sør-Norge og dobbelt så hyppig lengst nord i landet og er alene ikke kriterium for diagnosen.

Feilaktig diagnose (lignende tilstander, differensialdiagnoser)

Akutt eller kronisk mekanisk betinget ryggsmerte
Fibromyalgi
Diffus idiopatisk skjelett hyperostose (DISH)
Kompresjonsbrudd i ryggen
- Ofte ved benskjørhet
Infeksjon i iliosakralledd
- Ensidige forandringer
Osteitis condensans ilii
- Radiologiske forandringer uten revmatisk sykdom
Schorlske knuter / erosiv osteochondrose
- Mellomvirvelskive-forandringer
Ryggsmerter av andre årsaker er også beskrevet her (Bindevevssykdommer.no)

Behandling

Fysioterapi, egentrening og symptomlindrende medikamenter som NSAIDs (for eks Voltaren/diklofenak) er vanligst. Noen trenger sykdomsdempende tilleggsbehandling som også kan inkludere biologisk behandling med TNF-hemmere.