Innhold
- 1 Spondyloartritt (Spondyloartropatier, SpA)
- 2 Definisjon
- 3 Forekomst
- 4 Klassifikasjon av SpA etter ASAS kriteriene
- 5 Symptomer
- 6 Andre symptomer
- 7 Medisinsk Undersøkelse
- 8 Diagnosen
- 9 Feilaktig diagnose (lignende tilstander, differensialdiagnoser)
- 10 Behandling
- 11 Retningslinjer og anbefalinger
- 12 Litteratur
- 13 Bekhterevs sykdom
- 14 Psoriasisartritt
- 15 Revmatiske manifestasjoner ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom
- 16 Reaktiv artritt
Spondyloartritt (Spondyloartropatier, SpA)
-
ICD-10 koder
- M45.0 (Ankyloserende SpA/Bekhterevs sykdom)
- M46.8 Non-radiografisk ikke artritt i IS-ledd, men radiologisk funn i ryggsøylen
- M46.9 Uspesifisert SpA, non-radiografisk
- M46.1 Isolert radiologisk artritt i IS-ledd uten annen SpA symptom
- M08.1 Entesitt relatert Spa (barn)
- M07.5 + K51,9 SpA ved ulcerøs kolitt
- M07.4 + K50.9 SpA ved Crohns sykdom
- M07.2 + L40.5 SpA ved psoriasis
- M02.9 Reaktiv artritt
Definisjon
Spondyloartritt er en gruppe revmatiske autoimmune (inflammatoriske) sykdommer som angriper ledd og rygg. Enkelte relaterte komplikasjoner (øyne, ledd, senefester, hud, blodårer, tarm) kan iblant ligne på systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt.
- Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom)
- Regnes som prototypen på spondyloartritt. Aksial SpA i henhold til ASAS kriterier (se nedenfor) er ganske lik.
- Psoriasisartritt
- SpA-relatert til inflammatorisk tarmsykdommene UC eller CD
- Reaktiv artritt (etter infeksjoner)
- Entesitt relatert artritt (hos barn)
- Udifferensiert spondyloartritt
- Når sykehistorie og undersøkelser viser at det åpenbart foreligger SpA, men tilstanden ikke passer inn i de andre diagnosene
Klassifikasjons-kriterier (se nedenfor) skiller mellom «radiologisk» SpA og «non-radiologisk» SpA. Klassifikasjons-kriteriene er laget for å kunne sammenligne ganske like sykdomstilfeller i forsknings- og kvalitets-studier.
- Disse kriteriene fører lett til over-diagnostisering og anbefales ikke brukt i praksis for å stille en diagnose, selv om de inneholder mange typiske trekk for sykdommene
Myndigheter i Norge (NAV/HELFO) krever ofte at klassifikasjonskriterier er oppfylt før ytelser (medikamenter på «blå resept», trygd) gis.
Forekomst
En regner med at 0,5-1% av befolkningen har spondyloartritt, hvorav Bekhterevs sykdom og psoriasisartritt utgjør de fleste tilfellene. Den delen av forekomsten som skyldes Bekhterevs er høyest lengst i nord (der den arvelige faktoren HLA-B27 er vanligst).
Klassifikasjon av SpA etter ASAS kriteriene
(referanse: Rudwaleit M, 2009)
1. Forutsetninger
- Alder ved symptomdebut er under 45 år
- Inflammatorisk ryggsmerte foreligger (se avsnittet «Symptomer» nedenfor)
- SpA blir delt i to hovedgrupper:
- Radiologisk sakroiliitt (på CT- eller røntgenbilder) + ett SpA-funn (se nedenfor). Radiologisk SpA er i stort sett identisk med Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt)
- Non-radiologisk SpA: HLA-B27 (arvelig disposisjon, påvises i blod) eller inflammasjon (betennelse) i iliosacralledd ved MR- undersøkelse + minst to SpA-funn (se nedenfor)
- Non-radiologisk SpA kan ha ulike forløp
- En tidlig form for radiologisk SpA eller:
- En mildere type med bedre prognose
- Referanse: Baraliakos X, 2015
- Non-radiologisk SpA kan ha ulike forløp
2.SpA-funn
- Inflammatorisk ryggsmerte (vennligst se nedenfor)
- Artritt
- Entesitt (betente Akilles sene- eller plantar fascie-fester i føtter)
- Uveitt (fremre) (øyebetennelse)
- Psoriasis
- Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt
- God effekt av NSAIDs (Volteran/diklofenak eller lignende)
- Familie med SpA (første eller annen grads slekt)
- HLA-B27
- Forhøyet CRP (relater til revmatiske symptomer)
ASAS kriteriene hadde opprinnelig til hensikt å fange opp pasienter tidlig etter sykdomsdebut. Å diagnostisere tidlig medfører imidlertid økt risiko for at noen får feilaktig diagnose. En må spesialt være oppmerksom på følgende
- Bare 30% med inflammatorisk ryggsmerte utvikler spondyloartritt (referanse: Wang R, 2018), i noen studier enda færre
- Etter fysisk trening og blant en del andre som er friske viser MR bilder forandringer som kan mistolkes som betennelse (referanse: de Winter J, 2018)
Symptomer
Artritt i noen få store ledd (knær, ankler, hofter)
Inflammatorisk ryggsmerte som har vart minst 3 måneder
- Morgenstivhet i ryggen i minst 30 minutter
- Bedring av fysisk aktivitet, ikke av å være i ro
- Oppvåkning i andre halvdel av natten på grunn av smerter
- Vekslende smerter i bekken (glutealt)
Andre symptomer
- Hæl-smerte med tegn til betennelse (entesitt)
- Leddbetennelse (artritt) i store ledd
- Hovne fingre eller tær (daktylitt)
- Øyebetennelse i form av akutt uveitt / iridocyklitt
- God virkning av NSAIDs (Ibux, Voltaren og andre)
Medisinsk Undersøkelse
Klinisk undersøkelse
- Artritt i store ledd
- Redusert bevegelse i rygg
- Betente akillessener, senefester eller plantar-fascier (entesitt)
- Psoriasis
- Tarmsykdom (Ulcerøs kolitt, Crohns sykdom)
- Øyne med rødhet eller ujevne pupiller
Blodprøver
- Forhøyede betennelsesprøver (CRP, blodsenkningsreaksjon (SR))
- HLA-B27 positiv (25-95%, mot 8-16% i befolkningen)
Radiologisk
- MR-, CT- eller røntgen-undersøkelser
- Bildene viser tegn til betennelse i iliosakralledd (mellom bekken og ryggrad)
- Betennelsesforandringer i ryggraden
- MR-bilder kan lett feiltolkes (vennligst se nedenfor)
Diagnosen
Stilles på bakgrunn av symptomer og undersøkelsesfunn
- Vevstypen HLA-B27 forekommer hos ca. 8% i befolkningen i Sør-Norge og dobbelt så hyppig lengst nord i Norge og er alene ikke kriterium for diagnosen
- MR-undersøkelse av iliosakralledd kan vise forandringer tidligere enn CT- og røntgenundersøkelse
- «Usurer» i leddene er betennelsesforandringer i brusk og bensubstans som vanligvis består
- MR forandringer som viser «ødem» er et usikkert funn som kan gå tilbake og ikke nødvendigvis er forårsaket av revmatisk betennelse
- Når ulike spesialister tolker de samme MR-bildene av iliosakralledd ved «non-radiografisk SpA», er de uenige / kommer til ulik konklusjon i omtrent ett av tre tilfeller
Feilaktig diagnose (lignende tilstander, differensialdiagnoser)
- Akutt eller kronisk mekanisk betinget ryggsmerte
- Fibromyalgi
- Diffus idiopatisk skjelett hyperostose (DISH)
- Kompresjonsbrudd i ryggen
- Ofte ved benskjørhet
- Infeksjon i iliosakralledd
- Ensidige forandringer
- Osteitis condensans ilii
- Radiologiske forandringer uten revmatisk sykdom
- Schmorlske knuter / Erosiv osteochondrose
- Mellomvirvelskive-forandringer
- Ryggsmerter av andre årsaker er også beskrevet her (Bindevevssykdommer.no)
Behandling
Fysioterapi, egentrening og symptomlindrende medikamenter som NSAIDs (for eks Voltaren/diklofenak) er basis
- NSAID reduserer smerte og bedrer fysisk bevegelighet. Det er omdiskutert om også sykdomsutviklingen (på radiologiske bilder) også reduseres
- Noen trenger sykdomsdempende tilleggsbehandling som også kan inkludere biologisk behandling med TNF-hemmere
- TNF-hemmere reduserer symptomer og bedrer bevegelighet. Det er holdepunkter for at også sykdomsutviklingen (på radiologisk bilder) bremses
Retningslinjer og anbefalinger
EULAR: van der Heijde D, 2016 (Behandling)
Norsk Revmatologisk forening/Legeforeningen (Aksial spondyloartritt)
Litteratur
- NICE guideline No 65
- Behandling utenom biologiske legemidler (EULAR/ASAS anbefalinger Regel A, 2017)
- Behandling med biologiske legemidler (EULAR/ASAS anbefalinger Sepriano A, 2017)
- Dougados M, Lancet 2011
- Guidelines, kriterier og diverse lenker her (EMEUNET)
- Deodhar A, 2011 (Klassifikasjon og diagnose)
- Baraliakos X, 2015 (non-radiologisk SpA)
- Grans Kompendium i Revmatologi