Spondyloartritt, Spondyloartropatier, SpA 4.5/5 (8)

Sist oppdatert: 7/01/21
Share Button

Spondyloartritt (Spondyloartropatier, SpA)

Definisjon

Ryggsmerter blant annet i iliosakralledd er typiske ved spondyloartritt

Spondyloartritt er en gruppe revmatiske autoimmune (inflammatoriske) sykdommer som angriper ledd og rygg. Enkelte relaterte komplikasjoner (øyne, ledd, senefester, hud, blodårer, tarm) kan iblant ligne på systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt.

Klassifikasjons-kriterier (se nedenfor) skiller mellom “radiologisk” SpA og “non-radiologisk” SpA. Klassifikasjons-kriteriene er laget for å kunne sammenligne ganske like sykdomstilfeller i forsknings- og kvalitets-studier.

  • Disse kriteriene fører lett til over-diagnostisering og anbefales ikke brukt i praksis for å stille en diagnose, selv om de inneholder mange typiske trekk for sykdommene

Myndigheter i Norge (NAV/HELFO) krever ofte at klassifikasjonskriterier er oppfylt før ytelser (medikamenter på “blå resept”, trygd) gis. 

Forekomst

En regner med at 0,5-1% av befolkningen har spondyloartritt, hvorav Bekhterevs sykdom og psoriasisartritt utgjør de fleste tilfellene. Den delen av forekomsten som skyldes Bekhterevs er høyest lengst i nord (der den arvelige faktoren HLA-B27 er vanligst).

Klassifikasjon av SpA etter ASAS kriteriene

(referanse: Rudwaleit M, 2009)

1. Forutsetninger

  • Alder ved symptomdebut er under 45 år
  • Inflammatorisk ryggsmerte foreligger (se avsnittet «Symptomer» nedenfor)
  • SpA blir delt i to hovedgrupper:
    • Radiologisk sakroiliitt (på CT- eller røntgenbilder) + ett SpA-funn (se nedenfor). Radiologisk SpA er i stort sett identisk med Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt)
    • Non-radiologisk SpA: HLA-B27 (arvelig disposisjon, påvises i blod) eller inflammasjon (betennelse) i iliosacralledd ved MR- undersøkelse + minst to SpA-funn (se nedenfor)
      • Non-radiologisk SpA kan ha ulike forløp
        • En tidlig form for radiologisk SpA eller:
        • En mildere type med bedre prognose

2.SpA-funn

ASAS kriteriene hadde opprinnelig til hensikt å fange opp pasienter tidlig etter sykdomsdebut. Å diagnostisere tidlig medfører imidlertid økt risiko for at noen får feilaktig diagnose. En må spesialt være oppmerksom på følgende

  • Bare 30% med inflammatorisk ryggsmerte utvikler spondyloartritt (referanse: Wang R, 2018), i noen studier enda færre
  • Etter fysisk trening og blant en del andre som er friske viser MR bilder forandringer som kan mistolkes som betennelse (referanse: de Winter J, 2018)

Symptomer

Artritt i noen få store ledd (knær, ankler, hofter)

Artritt

Hovent og varmt kne forekommer ved spondyloartritt

Inflammatorisk ryggsmerte som har vart minst 3 måneder

  • Morgenstivhet i ryggen i minst 30 minutter
  • Bedring av fysisk aktivitet, ikke av å være i ro
  • Oppvåkning i andre halvdel av natten på grunn av smerter
  • Vekslende smerter i bekken (glutealt)

Andre symptomer

  • Hæl-smerte med tegn til betennelse (entesitt)
  • Leddbetennelse (artritt) i store ledd
  • Hovne fingre eller tær (daktylitt)
  • Øyebetennelse i form av akutt uveitt / iridocyklitt
  • God virkning av NSAIDs (Ibux, Voltaren og andre)

Medisinsk Undersøkelse

Klinisk undersøkelse

  • Artritt i store ledd
  • Redusert bevegelse i rygg
  • Betente akillessener, senefester eller plantar-fascier (entesitt)
  • Psoriasis
  • Tarmsykdom (Ulcerøs kolitt, Crohns sykdom)
  • Øyne med rødhet eller ujevne pupiller

Blodprøver

  • Forhøyede betennelsesprøver (CRP, blodsenkningsreaksjon (SR))
  • HLA-B27 positiv (25-95%, mot 8-16% i befolkningen)

Radiologisk

  • MR-, CT- eller røntgen-undersøkelser
    • Bildene viser tegn til betennelse i iliosakralledd (mellom bekken og ryggrad)
    • Betennelsesforandringer i ryggraden
    • MR-bilder kan lett feiltolkes (vennligst se nedenfor)

Diagnosen

Stilles på bakgrunn av symptomer og undersøkelsesfunn

  • Vevstypen HLA-B27 forekommer hos ca. 8% i befolkningen i Sør-Norge og dobbelt så hyppig lengst nord i Norge og er alene ikke kriterium for diagnosen
  • MR-undersøkelse av iliosakralledd kan vise forandringer tidligere enn CT- og røntgenundersøkelse
    • “Usurer” i leddene er betennelsesforandringer i brusk og bensubstans som vanligvis består
    • MR forandringer som viser “ødem” er et usikkert funn som kan gå tilbake og ikke nødvendigvis er forårsaket av revmatisk betennelse
    • Når ulike spesialister tolker de samme MR-bildene av iliosakralledd ved “non-radiografisk SpA”, er de uenige / kommer til ulik konklusjon i omtrent ett av tre tilfeller

Feilaktig diagnose (lignende tilstander, differensialdiagnoser)

Behandling

Fysioterapi, egentrening og symptomlindrende medikamenter som NSAIDs (for eks Voltaren/diklofenak) er basis

  • NSAID reduserer smerte og bedrer fysisk bevegelighet. Det er omdiskutert om også sykdomsutviklingen (på radiologiske bilder) også reduseres
  • Noen trenger sykdomsdempende tilleggsbehandling som også kan inkludere biologisk behandling med TNF-hemmere
    • TNF-hemmere reduserer symptomer og bedrer bevegelighet. Det er holdepunkter for at også sykdomsutviklingen (på radiologisk bilder) bremses

Retningslinjer og anbefalinger

 EULAR: van der Heijde D, 2016 (Behandling)

Norsk Revmatologisk forening/Legeforeningen (Aksial spondyloartritt)

Litteratur

Bekhterevs sykdom

Psoriasisartritt

Revmatiske manifestasjoner ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom

Reaktiv artritt

Denne siden har hatt 13 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden