Spondylartritt

Print Friendly, PDF & Email
Share Button

ankylosingspondylitis

By James Heilman, MD - Own work, CC BY-SA 4.0

Spondylartritt (Spondyloartropatier, SpA)

Definisjon

Spondylartritt er en gruppe revmatiske betennelsesaktige (inflammatoriske) sykdommer som angriper ledd og rygg. Enkelte relaterte komplikasjoner (øyne, ledd, senefester, hud, blodårer, tarm) kan i blant ligne på systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt.

Klassifikasjonskriterier er laget for å kunne sammenligne ganske like pasientgrupper i forsknings- og kvalitets-studier. Kriteriene brukes i praksis ofte for å stille en diagnose, selv om de ikke er laget for det. Myndigheter i Norge (NAV/HELFO) krever ofte at klassifikasjonskriterier er oppfylt før ytelser (medikamenter på “blå resept”, trygd etc) gis. 

Klassifikasjon av SpA etter ASAS kriteriene

(Referanse: Rudwaleit M, 2009)

1. Forutsetninger

  • Alder ved symptomdebut er under 45 år
  • Inflammatorisk ryggsmerte foreligger (se avsnittet «Symptomer» ovenfor)
  • SpA blir delt i to hovedgrupper:

2.SpA-funn

ASAS kriteriene har til hensikt å fange opp pasienter tidlig etter sykdomsdebut. Å diagnostisere tidlig medfører økt risiko for at noen får feilaktig diagnose.

Symptomer

Artritt i noen få store ledd (knær, ankler, hofter)

Inflammatorisk ryggsmerte som har vart minst 3 måneder

  • Symptomstart før 40 års alder
  • Bedring av fysisk aktivitet
  • Ikke lindring av hvile
  • Nattsmerter som lindres når en står opp og beveger seg

Medisnisk Undersøkelse

Klinisk undersøkelse

  • Artritt i store ledd
  • Redusert bevegelse i rygg
  • Betente akillessene/plantar-senefester

Blodprøver

  • Forhøyede betennelsesprøver (CRP, blodsenkningsreaksjon (SR))
  • HLA-B27 positiv (25-95%, mot 8-16% i befolkningen)

Radiologisk

  • MR, CT eller røntgen-undersøkelser
    • Bildene viser tegn til betennelse i iliosakralledd (mellom bekken og ryggrad)
    • Betennelsesforandringer i ryggraden

Diagnosen

Stilles på bakgrunn av symptomer og undersøkelsesfunn. Vevstypen HLA-B27 forekommer hos ca 8% i befolkningen i Sør-Norge og dobbelt så hyppig lengst nord i landet og er alene ikke kriterium for diagnosen.

Feilaktig diagnose (lignende tilstander, differensialdiagnoser)

Behandling

Fysioterapi, egentrening og symptomlindrende medikamenter som NSAIDs (for eks Voltaren/diklofenak) er vanligst. Noen trenger sykdomsdempende tilleggsbehandling som også kan inkludere biologisk behandling med TNF-hemmere.

Litteratur

Bekhterevs sykdom

Psoriasisartritt

Revmatiske manifestasjoner ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom

Litteratur

Palm