🟢 Hva er spondyloartritt; kort forklart

Spondyloartritt (SpA) er en gruppe inflammatoriske (betennelsesaktige) revmatiske sykdommer som rammer ledd og ofte ryggsøylen. Sykdommen gir smerter, stivhet og redusert bevegelighet, og kan også påvirke hud, øyne og tarm.

ICD-10 koder:

• M45.0 Ankyloserende spondylitt
• M46.9 Uspesifisert spondyloartritt
• M02.9 Reaktiv artritt
• M07.x Psoriasisartritt
• M08.1 Entesittrelatert artritt
• M07.x + K50/K51 SpA ved inflammatorisk tarmsykdom

Definisjon

Spondyloartritt er en gruppe inflammatoriske revmatiske sykdommer som påvirker:

• Ledd (artritt)
• Ryggsøylen (spondylitt)

Vanlige tilleggstrekk er:

• Daktylitt (hovne fingre eller tær)
• Entesitt (betennelse i senefester)
• Uveitt (øyebetennelse)

En genetisk faktor, HLA-B27, forekommer hyppigere hos pasienter med spondyloartritt, spesielt ved enkelte undergrupper.

Undergrupper av spondyloartritt

• Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) – prototypen
• Psoriasisartritt
• Spondyloartritt ved inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom)
• Reaktiv artritt (etter infeksjon)
• Entesittrelatert artritt (hos barn)
• Udifferensiert spondyloartritt

Udifferensiert spondyloartritt brukes når sykdomsbildet tilsier SpA, men ikke passer inn i en spesifikk diagnose (Dougados M, 2011).

Begrepet spondyloartritt ble introdusert av Moll og medarbeidere i 1974 (Moll JM, 1974).

Forekomst

Forekomsten av spondyloartritt er estimert til 0,5–1,6 % i Europa. De vanligste formene er ankyloserende spondylitt og psoriasisartritt.

Forekomsten av ankyloserende spondylitt er høyest i nordlige områder, der HLA-B27 (disponerende genetisk faktor) er mest utbredt (opptil 1,6 % i arktiske strøk). Til sammenligning er forekomsten lavere i Sørøst-Asia (ca. 0,2 %).

En svensk befolkningsstudie fant en prevalens på 0,45 % (Haglund E, 2011; Stolwijk C, 2016).

🔵 Symptomer på spondyloartritt

Typiske symptomer

• Langvarige ryggsmerter (>3 måneder), ofte med debut før 40-årsalder
• Morgenstivhet (>30 minutter)
• Bedring ved aktivitet, ikke hvile
• Nattlige smerter og oppvåkning
• Vekslende smerter i seteregionen

Andre vanlige funn

• Leddbetennelse (ofte kne, ankel eller hofte)
• Hælsmerter (entesitt)
• Daktylitt (“pølsefingre” eller “pølsetær”)
• Psoriasis
• Inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt)
• Fremre uveitt

God effekt av NSAIDs (for eksempel ibuprofen eller diklofenak) kan støtte diagnosen.

Undersøkelser

Sykehistorie

Det vurderes:

• Ryggsmerter og stivhet
• Leddplager
• Symptomer fra øyene, hud- og tarm
• Familiehistorie

Klinisk undersøkelse

• Ledd og rygg
• Senefester (akillessene, plantarfascie)
• Hud og øyne

Blodprøver

• CRP og SR kan være forhøyet
• HLA-B27 forekommer hos en andel av pasientene (hyppighet varierer mellom undergrupper: 25–95 % vs. 8–16 % i befolkningen)

Bildediagnostikk

• MR, CT eller røntgen av iliosakralledd og rygg
• MR kan påvise tidlige betennelsesforandringer

⚠️ Viktig: MR med benmargsødem er uspesifikt og kan også forekomme hos friske, særlig ved høy fysisk belastning.

Diagnosen

Diagnosen stilles basert på en samlet vurdering av: Symptomer, kliniske funn, laboratorieprøver og bildediagnostikk

Viktige presiseringer: HLA-B27 alene er ikke diagnostisk. MR kan vise tidlige forandringer, men må tolkes med forsiktighet. Erosjoner (strukturelle leddforandringer) er mer spesifikke enn ødem.

Ved non-radiografisk spondyloartritt kan tolkning av MR være vanskelig, og ulike spesialister kan være uenige i opptil en tredjedel av tilfellene.

Kun en andel av pasienter med inflammatoriske ryggsmerter utvikler spondyloartritt (Wang R, 2018; de Winter J, 2018).

Tabell. Undergupper (Richlin CT, 2018)

Kjennetegn	Psoriasisartritt	Ankyloserende spondylitt	Reaktiv artritt	IBD-assosiert SpA
Debutalder	~36 år	~20 år	~30 år	~30 år
Mann/kvinne	1:1	3:1	3:1	2:1
Perifer artritt	Vanlig	Mindre vanlig	Vanlig	Varierende
Aksial (rygg) affeksjon	~50 %	~100 %	Sjeldnere	~30 %
Daktylitt	Vanlig	Sjelden	Uvanlig	Sjelden
HLA-B27	40–50 %	~90 %	~70 %	~30 %

---

Differensialdiagnoser

• Mekaniske ryggsmerter (prolaps, lumbago, spinal stenose)
• Fibromyalgi
• Diffus idiopatisk skjeletthyperostose (DISH)
• Kompresjonsbrudd (ofte ved osteoporose)
• Infeksjon i iliosakralledd
• Osteitis condensans ilii (røntgenforandringer i iliosakralledd f eks etter fødsler)
• Degenerative skiveforandringer («slitte» mellomvirvelskiver)

💊 Behandling av spondyloartritt

Behandlingsmål

• Redusere smerte og stivhet
• Bevare funksjon
• Forebygge strukturell skade

Basisbehandling

• Fysioterapi og regelmessig trening
• NSAIDs (for eksempel ibuprofen eller diklofenak)

Sykdomsdempende behandling

• Biologiske legemidler (f. eks. TNF-hemmere) ved behov
• Kan redusere symptomer og bremse sykdomsutvikling

Det finnes ingen kurativ behandling, men moderne terapi gir ofte god sykdomskontroll.

---

Retningslinjer, anbefalinger og litteratur

• EULAR/ASAS anbefalinger (Regel A, 2017) Behandling utenom biologiske legemidler
• EULAR/ASAS anbefalinger (Sepriano A, 2017) Behandling med biologiske legemidler
• EULAR: van der Heijde D, 2016 (Behandling)
• Norsk Revmatologisk forening/Legeforeningen (Aksial spondyloartritt)

ASAS-kriteriene er utviklet for tidlig klassifikasjon, men brukes med forsiktighet klinisk på grunn av risiko for overdiagnostikk.

---

Annen litteratur

• Sepriano A, 2020
• Duba AS, 2018
• Richlin CT, 2018 (psoriasisartritt)
• Ehrenfeld, 2012
• Dougados M, Lancet 2011
• Deodhar A, 2011 (Klassifikasjon og diagnose)
• Baraliakos X, 2015 (non-radiologisk SpA)
• Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)