Definisjon
Infeksjoner skyldes angrep fra bakterier, virus, sopp, parasitter, insekter (flått, fluer, lus med flere) eller prioner. Sykdom oppstår ved at slike mikroorganismer frigjør skadelige stoffer (toksiner eller destruktive enzymer). Noen personer er spesielt utsatt, slik som ved medfødt (primært) svekket immunsystem, andre sykdommer som reduserer motstandskraften (sekundær immunsvikt) eller ved bruk am immundempende legemidler som kortison, DMARDS og biologiske medikamenter mot revmatisk sykdom. Personer med kronisk revmatisk sykdom kan være mer utsatt for infeksjoner enn andre. Det gjelder også de “opportunistiske infeksjonene” som vanligvis ikke oppstår uten at immunsystemet er svekket på grunn av immundempende medikamenter eller sykdom.
Symptomer
Utmattelse, feber og/eller nye symptomer fra hud (rødhet, puss, væsking), luftveier (ører, bihuler, svelg, lunger), mage-tarm (magesmerter, diare) og urinveier (svie og hyppig vannlating) kan indikere infeksjon. Symptomene på infeksjon er imidlertid forskjellige mellom barn, de fleste voksne og eldre personer. Små barn kan vise blåfarget hud og lepper (cyanose), unormal rask pust og småprikket utslett (petekkier) (referanse: van den Bruel A, 2010). Feber over 40 grader hos barn er også suspekt. Blant eldre personer kan forløpe som blant immunsvekkede personer, slik at symptomene kan være påfallende ny utmattelse, nedsatt appetitt, blekhet, mental uklarhet og ny nattesvette, men lite feber. Tegn til infeksjon er derfor ikke alltid åpenbare i begynnelsen. Spesiell oppmerksomhet nødvendig for å påvise infeksjoner hos utsatte personer.
Undersøkelser
Sykehistorien gjenspeiler typiske symptomer (se ovenfor) og sym
Klinisk undersøkelse kan avdekke utgangspunkt for infeksjon slik som skader i huden, røde trommehinner i ører, rødhet eller puss i hals/svelg, slimlyder eller krepitasjoner ved auskultasjon av lunger og vurdering av ledd, rygg og nervesystem.
Laboratorieprøver viser ofte betennelsestegn med høy CRP og senkningsreaksjon (SR) i blodet. Antall hvite blodlegemer kan være tydelig forhøyet (neutrofile ved bakterieinfeksjon, lymfocytter ved virus og eosinofile ved parasitter). Dyrkning fra blod (blodkulturer) kan avdekke hvilken type infeksjon som foreligger dersom organismene sirkulerer i blodet (bakteriemi, sepsis). Urinprøver avdekker infeksjon ved økt antall hvite blodleger, spor av blod og bakterieprodukter (nitritt) når en sjekker med stiks.
Bildediagnostikk ved infeksjon i bihuler og lunger er nyttig.
Annet: Ved infeksjon i sentralnervesystemet, slik som meningitt, er spinalvæske-undersøkelser (etter lumbalpunksjon) viktig. Kronisk diare kan undersøkes ved avføringsprøver.
- Vennligst les om tropesykdommer i eget kapittel.
- Vennligst les om opportunistiske infeksjoner i eget kapittel
