Definisjon

Septisk artritt / infeksiøs artritt er leddbetennelse (artritt) som er forårsaket av bakterier eller andre mikroorganismer. Infeksjon i ryggvirvler betegnes pyogen vertebral osteomyelitt og infeksjon i mellomvirvelskiver som diskitt. Septisk artritt er med ødeleggende sammenlignet med andre former for artritt, og derfor er tidlig diagnose og behandling spesielt viktig.

Forekomst

Antallet som har septisk artritt (prevalens) er beregnet til 2-10/100.000 i Vest-Europa, men betydelig avhengig av risikofaktorer (referanse: Mathews CJ, 2010). Forekomsten er betydelig høyere blant revmatikere som har protese-ledd (Mathews CJ, Lancet. 2010). Bakteriell artritt etter intraartikulær steroidinjeksjon utført av erfarne leger har en lav infeksjons-frekvens (septisk / infeksiøs artritt) på 0,037%-0,01 % (Geirsson AJ; Hartmann H, 2000). Blant barn er forekomsten høyest ved 2-3 års alder.

Sykdomsårsak

Det vanligste ved septisk artritt er at bakterier sprer seg via blodet fra en annen infeksjon og vandrer fra blodet inn i ett (sjeldnere flere) ledd. Sjeldnere trenger bakterier inn fra hud, sår eller stikk.

Risikofaktorer for septisk artritt

Alder over 80 år
Artrose
Bakterier i sår og hud ved andre infeksjoner
Diabetes mellitus (sukkersyke)
HIV infeksjon
Immundempende legemidler (kortison, biologiske legemidler, andre DMARDs)
Injeksjoner i ledd
Intravenøst stoffmisbruk
Kirurgiske inngrep
Leversykdom, kronisk
Protese-ledd
Revmatisk sykdom, kronisk som ved leddgikt, RA der risikoen 4-15 doblet
Seksualpartnere, vekslende (gonokokker)
Venekateter

(referanse: Horowitz DL, 2011)

Bakterier og andre mikroorganismer

Bakterier er årsaken til septisk artritt i ca. 80% av tilfellene. Vanligste årsak hos voksne i Europa er bakterien stafylokokkus aureus (S. aureus). Blant barn i 6-36 måneders alder er bakterien Kingella kingae den vanligste årsak til infeksiøs artritt og osteomyelitt. Hos nyfødte ses gruppe B streptokker, stafylococcus aureus, neisseria gonorrhea og gram-negative bakterier. Stafylokokker har en egen evne til å infisere ledd. De kan danne en biofilm i det infiserte leddet, noe som gjør det vanskelig å kvitte seg med infeksjonen. Sjeldnere bakterier er streptokokker, gonore, borrelia (etter bitt av flått), tuberkulose (ofte lite smerter, men store ødeleggelse i leddet).

Symptomer

Allmenntilstanden påvirkes vanligvis, slik at nattesvette, feber og frostrier er typisk. Ved nedsatt immunsystem (høye doser kortison, andre immundempende legemidler eller høy alder) kan symptomene være mindre tydelige.

Ett ledd angripes vanlig (monoartritt) og kne (>50%), hofte, ankel, skulder eller håndledd er mest utsatt utenom ryggsøylen (vertebral osteomyelitt, diskitt). Også protese-ledd kan bli infiserte.

Det infiserte leddet kjennetegnes ved sterk smerte, slik at en ikke kan belaste. Huden over leddet er varmere enn omgivelsene og noen ganger også rød. Hevelse kan ses eller kjennes.

Undersøkelser

Sykehistorien omfatter disponerende faktorer og typiske symptomer (se ovenfor).

Klinisk undersøkelse avdekker ett (sjeldnere flere) smertefullt, varm, hovet ledd med nedsatt bevegelighet og påvirket allmenntilstand. En vurderer tegn til infeksjoner i andre organer som kan være utgangspunkt og annen disponerende sykdom.

Blodprøver viser påfallende høy CRP (ofte >200 mg/L) og høy senkningsreaksjon (SR). Høyt antall hvite blodlegemer (leukocytter) med undergruppen neutrofile celler styrker mistanken.

Urinprøve undersøkes for å utelukke urinveisinfeksjon som mulig utløsende årsak (urosepsis).

Bildediagnostikk. MR-undersøkelser viser tegn til artritt og bruskskade kombinert med mer markert benmargsødem enn ved non-infeksiøs artritt. Røntgen eller CT – bilder kan vise påfallende raskt utviklende ødeleggelse av benvev ved leddet. I ryggen påvises også suspekte skjelettskader.

Leddvæskeundersøkelse under mikroskop, ved dyrkning og andre spesialunderøksler . Mistanke får man på grunn av sykehistorien og ved påvisning av høyt antall leukocytter i leddvæske (> 50 000), typisk med overvekt av neutrofile. Leddvæsken er ofte blakket og lite viskøs.

Diagnose

Diagnosen bygger på sykehistorien og undersøkelsene som beskrevet ovenfor. Omtrent 50% har oppvekst av bakterier i blodet. Leddvæske og blodprøver til påvisning av bakterier er essensielt og bør tilstrebes før antibiotika gis.

Feilaktig diagnose, Lignende tilstander, Differensialdiagnoser

Artritt av annen årsak
Barneleddgikt, oligoartikulær form (barn med ett hovent, rødt ledd eller feber og leddsmerter)
Kondrokalsinose/pyrofosfat-artritt
Reaktiv artritt
Urinsyregikt

Behandling

Antibiotika som gis intravenøst er oftest nødvendig. Det kan være nødvendig med behandling over 3-8 uker, enda lenger dersom virvelsøylen er angrepet. I tillegg kan det vært at det angrepne leddet må skylles og dreneres gjentatte ganger. Dette gjøres vanligvis i avdeling for ortopedi. Ved tuberkuløs artritt gjøre behandlingen vanligvis i samarbeid med spesialist i infeksjonsmedisin eller lungesykdommer. Barn med septisk artritt behandles av barnelege.

Prognose

Infeksiøs artritt kan medføre potensielt livstruende komplikasjoner i for av bakteriell skjelettinfeksjon (osteomyelitt) og spredning til andre organer via blodet. Uten antibiotika dør to av tre pasienter med infeksiøs artritt. Eldre personer og personer med svekket immunsystem av andre grunner er mest utsatt. Med anbefalt behandling er dødeligheten lav. Etter avsluttet antibiotisk behandling gjenvinner opp til 50% sin leddfunksjon etter infeksjon med s. aureus. Bedre resultater ses etter pneumokokk-infeksjon der 95% gjenvinner funksjonen.