Definisjon
Septisk artritt, også kalt infeksiøs artritt, er en leddbetennelse (artritt) forårsaket av bakterier eller andre mikroorganismer. Når infeksjonen rammer ryggvirvler kalles den pyogen vertebral osteomyelitt, og infeksjon i mellomvirvelskiver kalles diskitt. Septisk artritt kan være ødeleggende for leddene, og derfor er tidlig diagnose og behandling svært viktig.
Forekomst
Antallet personer som har septisk artritt (prevalens) er beregnet til å være mellom 2 og10 per100 000 i Vest-Europa. Forekomsten varierer imidlertid betydelig avhengig av risikofaktorer (referanse: Mathews CJ, 2010). Personer med revmatiske sykdommer og kunstige ledd (proteseledd) har en høyere risiko (Mathews CJ, Lancet. 2010). Bakteriell artritt etter injeksjoner i ledd utført av erfarne leger er sjelden (referanse: Geirsson AJ; Hartmann H, 2000). Blant barn er forekomsten av septisk artritt høyest i alderen 2-3 år.
Sykdomsårsak
Det vanligste er at bakterier sprer seg via blodet fra en annen infeksjon og angriper ett (sjeldnere flere) ledd. I sjeldnere tilfeller kan bakterier trenge inn fra hud, sår eller stikk.
Risikofaktorer for septisk artritt (referanse: Horowitz DL, 2011)
- Alder over 80 år
- Artrose (slitasjegikt)
- Bakterier i sår og hud ved andre infeksjoner
- Diabetes mellitus (sukkersyke)
- HIV infeksjon
- Immundempende legemidler (kortison, biologiske legemidler, JAK-hemmere, andre DMARDs)
- Injeksjoner i ledd
- Intravenøst stoffmisbruk
- Kirurgiske inngrep
- Leversykdom, kronisk
- Proteseledd
- Revmatisk sykdom, kronisk som ved leddgikt, RA
- Seksualpartnere, vekslende (gonoré)
- Venekateter
Bakterier og andre mikroorganismer
Bakterier er årsaken til septisk artritt i ca. 80% av tilfellene. Den vanligste bakterien hos voksne i Europa er bakterien staphylococcus aureus (S. aureus). Blant barn i alderen 6-36 måneder er bakterien Kingella kingae den vanligste årsaken til infeksiøs artritt og osteomyelitt. Hos nyfødte sees gruppe B-streptokker, Stafylococcus aureus, Neisseria gonorrhoea og gramnegative bakterier. Stafylokokker har en spesiell evne til å infisere ledd. De kan danne en biofilm i det infiserte leddet, noe som gjør det vanskelig å behandle infeksjonen. Sjeldnere bakterier er streptokokker, gonore, borrelia (etter flåttbitt), tuberkulose (ofte lite smerter, men store ødeleggelse i leddet).
Symptomer
Allmenntilstanden påvirkes vanligvis, med symptomer som nattesvette, feber og frostrier. Ved nedsatt immunforsaver (høye doser kortison, andre immundempende legemidler eller høy alder) kan symptomene være mindre tydelige.
Vanligvis angripes ett ledd (monoartritt), og kne (>50%), hofte, ankel, skulder eller håndledd er mest utsatt, bortsett fra ryggsøylen (vertebral osteomyelitt, diskitt). Proteseledd kan også bli infisert.
Det infiserte leddet er preget av sterk smerte, slik at man ikke kan belaste det. Huden over leddet er varmere enn omgivelsene og noen ganger også rød. Hevelse kan være synlig eller følbar.
Undersøkelser
- Sykehistorien omfatter disponerende faktorer og typiske symptomer.
- Klinisk undersøkelse kan avdekke ett (sjeldnere flere) smertefullt, varm, hovet ledd med nedsatt bevegelighet. Legen vil også vurdere tegn til infeksjoner i andre organer og annen disponerende sykdom.
- Blodprøver: Viser ofte påfallende høy CRP (ofte >200 mg/L) og høy senkningsreaksjon (SR). Høyt antall hvite blodlegemer (leukocytter) med en overvekt av undergruppen neutrofile celler styrker mistanken om infeksjon.
- Urinprøve undersøkes for å utelukke urinveisinfeksjon som mulig utløsende årsak (urosepsis).
- Bildediagnostikk: MR-undersøkelser viser tegn til artritt og bruskskade kombinert, ofte med mer markert benmargsødem enn ved ikke-infeksiøs artritt. Røntgen eller CT kan vise raskt utviklende ødeleggelse av benvev ved leddet. I ryggen kan også suspekte skjelettskader påvises.
- Leddvæskeundersøkelse: Mikroskopi, dyrkning og andre spesialundersøkelser av leddvæske kan bekrefte diagnosen. Mistanke oppstår på grunn av sykehistorien og ved påvisning av høyt antall leukocytter i leddvæske (> 50 000), typisk med overvekt av nøytrofile. Leddvæsken er ofte blakket og lite viskøs (seig).
Diagnose
Diagnosen stilles basert på sykehistorien og undersøkelsene beskrevet ovenfor. Omtrent 50% har oppvekst av bakterier i blodet. Undersøkelse av leddvæske og blodprøver for å påvise bakterier er avgjørende og bør gjøres før antibiotika gis.
Lignende tilstander (differensialdiagnoser)
- Artritt av annen årsak
- Barneleddgikt, oligoartikulær form (barn med ett hovent, rødt ledd eller feber og leddsmerter)
- Kondrokalsinose/pyrofosfat-artritt
- Reaktiv artritt
- Urinsyregikt
Behandling
Behandlingen kan vare i 3-8 uker, eller enda lenger hvis ryggsøylen er angrepet. I tillegg kan det være nødvendig å skylle og drenere det berørte leddet flere ganger. Dette gjøres vanligvis på ortopedisk avdeling. Ved tuberkuløs artritt gjøres behandlingen vanligvis i samarbeid med spesialist i infeksjonsmedisin eller lungesykdommer. Barn med septisk artritt behandles av barnelege.
Prognose
Infeksiøs artritt kan føre til potensielt livstruende komplikasjoner i form av bakteriell skjelettinfeksjon (osteomyelitt) og spredning til andre organer via blodet. Uten antibiotika dør to av tre pasienter med infeksiøs artritt. Eldre personer og personer med svekket immunsystem er mest utsatt. Med anbefalt behandling er dødeligheten lav. Etter avsluttet antibiotikabehandling gjenvinner opptil 50% normal leddfunksjon etter infeksjon med S. aureus. Bedre resultater sees etter pneumokokkinfeksjon der 95% gjenvinner normal funksjon.
Retningslinjer / anbefalinger
EULAR 2016 (Combe B, Management early arthritis)
ACR 2017 (Ringhold S, 2017; JIA og tbc)
Internasjonalt 2014 (Inanone F, 2014)
Litteratur
- Ifeany I, 2022
- Gran et al. Tidsskriftet 1993; 113: 518-4
- Donnan L, 2015 (Septisk artritt hos barn)
- Hogan JI, 2017 (Tuberkuløs muskel-skjelett-affeksjon)
- Grans Kompendium i Revmatologi