Definisjon av autoimmun sykdom og autoimmunitet
Autoimmune sykdommer kjennetegnes ved at kroppens eget immunsystem er for aktivt og ved en feil angriper kroppen selv (autoimmunitet). Autoimmune sykdommer angriper ca. 5% av verdens befolkning og omtrent 80% er kvinner.
I den autoimmune prosessen dannes revmatisk betennelse (inflammasjon) som skilles fra infeksjon ved at det ikke er bakterier, virus, parasitter, sopp eller andre mikrober til stede. I noen tilfeller viser blodprøver tegn på betennelse med forhøyet CRP (C-reaktivt protein) og høy SR (senkningsreaksjon). Ved mange autoimmune sykdommer reagerer immunsystemet med å danne spesielle proteiner, såkalte antistoff.
Forskjellige autoimmune sykdommer
Det finnes mange forskjellige autoimmune sykdommer. Disse skilles ved at immunsystemet angriper karakteristiske organer som også gjenspeiler de typiske symptomene for hver enkelt sykdom. Forskjellige antistoff bidrar også til å skille de autoimmune sykdommene. Blant de vanligste autoimmune revmatiske bindevevssykdommer er:
Blant autoimmune vaskulitter er:
- Behcets sykdom
- Eosinofil granulomatøs polyangiitt (EGPA) / Churg-Strauss vaskulitt
- Granulomatøs polyangiitt (GPA) / Wegeners granulomatose
- Henoch-Schönlein purpura / IGA-vaskulitt
- Polyarteritis nodosa (PAN)
- Takayasus arteritt
- Temporalis arteritt
Autoimmune leddsykdommer (artritt-sykdommer) omfatter:
- Barneleddgikt
- Bekhterevs sykdom (Ankyloserende spondylitt)
- Psoriasisleddgikt
- Reaktiv artritt
- Revmatoid artritt (leddgikt)
Andre autoimmune sykdommer er: Autoimmun hepatitt (leverbetennelse), Crohns sykdom, Cøliaki, Myasteni, Multippel sklerose (MS), Psoriasis, Tyreoiditt (skjoldbruskkjertelbetennelse), Ulcerøs kolitt og vitiligo (hvit hud).
Behandling av autoimmun sykdom
Noen av de autoimmune sykdommene behandles ved at det overaktive immunsystemet dempes med medikamenter som kortison (Prednisolon), milde cellegifter (Metotreksat, cyklofosfamid med flere) og biologiske legemidler. Dermed skånes de angrepne organene fra alvorlig skade.
Prognose
De autoimmune sykdommer skiller seg også i alvorlighetsgrad. Noen er ufarlige og skal ikke behandles, mens i andre tilfeller er behandlingen livsnødvendig. Oftest gjør fastlegen de grunnleggende undersøkelsene og henviser til spesialist om nødvendig. De ulike autoimmune sykdommene fordeles blant spesialister, avhengig av hvilke organer som er mest angrepet.
Litteratur
- Zimmermann KA, 2018 (Immune system, Lifescience)
- Murphy, Travers & Wa/port. Janeway’s Immunobiology. Garland Science.